Åtgärder för vitalisering av träd

Bakgrunden till detta arbete är att jag uppmärksammat att torget i Ljungbyhed har ett behov av renovering. Detta eftersom det idag i princip endast består av en dåligt asfalterad parkeringsyta och är inte ett nämnvärt tilltalande torg för övrigt att vistas på. På platsen och som inramning finns träd som med sin grönmassa och kvaliteter är väl värda att behålla. Dessvärre så är de omgivna av asfalt ända in på stammarna och med dagens kunskap vet man att träd i hårdgjorda miljöer på sikt blir försvagade. En bedömning om trädens bevarandevärde måste till stånd samt bör man utreda hur en ombyggnation av torget bäst bör utföras med hänsyn till eventuella kvarvarande träd. Syftet med mitt examensarbete är att utifrån ett helhetsperspektiv vad gäller upplevelse, estetik och funktion för Ljungbyheds torg utarbeta en plan för vitalisering och utveckling av det trädbestånd som finns på torget idag. Utifrån detta som kärnpunkt har viktiga frågor berörts och behandlats: * Vilken status har torget idag vad gäller estetik, funktion och upplevelsevärden? * Vilka metoder finns för vitalisering av träd i stadsmiljö? * Vad kan man göra för att träden på Ljungbyheds torg skall få en bättre livsmiljö För att få svar på mina frågor genomförde jag: * Observationer över torgets användning och trädens status. * En litteraturstudie där trädens betydelse och värde undersökts, samt hur trädens tillväxt och vitalitet fungerar gentemot bra och mindre bra markförhållanden. Ståndortförbättrande åtgärder för träd i hårdgjorda ytor, såsom substratbyte med hjälp av vakuumschaktning är en annan undersökning jag gjort, liksom att undersöka hur man kan få utökat rotutrymme trots att man måste belasta ytorna nära träden. Jag ville också studera alternativa ytskikt som finns att använda sig av i istället för hårdgjorda, täta beläggningar runt träd. * Intervjuer med personer med anknytning till Ljungbyhed, drift och underhåll av torget, samt med personer som innehar en bred kunskap inom grönytesektorn. * En filmning av VA-ledningarna kom till stånd efter misstankar om eventuella rotinträngningar, varefter jag utförde en utvärdering resultaten. Det blir allt svårare för nya träd att ha tillräckliga levnadsutrymmen, och därigenom ge de förutsättningar för en bra och lång utveckling på grund av dagens markanvändning, bland annat genom hårdgjorda ytor och ledningsdragningar. Finns inte möjlighet till den för träden livsnödvändiga luft-, vatten-, närings och utrymmestillgången, kommer de med sannolikhet söka sig till ledningar eller att göra åverkan på beläggningar, vilket medför stora kostnader. Därför kan det vara ekonomiskt och rimligt att värna om, samt att försöka ståndortsförbättra för gamla träd. Det jag kommit fram till med detta arbete är att man dels på grund av historiska aspekter, och dels för betydelsen som trädplanteringar i allmänhet har, borde försöka behålla träden om möjlighet finns. Detta görs lämpligen med hjälp av vakuumschaktning för att vara så skonsam mot rotsystemen som möjligt. Samt att man bör skapa en växtbädd som möjliggör gasutbytet. På ett sådant sätt har man bättre möjligheter att få fler hållbara gröna miljöer, vilket är av ett stort värde för människan

Livskvalitet til personer med demens på sykehjem

Bakgrunn: Strand et al. (2021) påpeker at 80% av sykehjemsbeboere har en form for demenssykdom. Samtidig har sykehuset i innlandet kommet frem til at personer med demens har lav livskvalitet (Sykehuset Innlandet HF, 2020). Ifølge regjeringens demensplan for 2025, skal det være satsing på å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å utforske hvordan sykepleier kan tilrettelegge for økt livskvalitet hos personer med demens som bor på sykehjem. Metode: Etter Fribergs analysemodell har vi analysert 3 kvalitative artikler og en kvantitativ artikkel. Videre ble artiklene analysert og utarbeidet etter en integrativ litteraturoversikt, hvor funnene ble sortert og satt i nye kategorier (Friberg, 2017). Resultat: Etter analysering av våre fire utvalgte studier, har vi kommet frem til to hovedkategorier, som er livskvalitet og personsentrert omsorg. I studiene har personer med demens opplevd økt livsglede, velvære og mindre tegn på rastløshet og negative symptomer, i sammenheng med personsentrert omsorg. De har fått skreddersydde aktiviteter som å gå tur i skog, eller møte med hund. Og vi har sett at livskvalitet vil oppleves individuelt og at sykepleier vil ha en viktig funksjon. Konklusjon: Sykepleier behøver god tid i møte med personer med demens. Funn fra studiene viser at personer med demens får økt livskvalitet dersom de får tilrettelagt omsorg og aktivitetstilbud. Aktiviteter som gir økt livskvalitet vil variere, men det vil være essensielt at sykepleier undersøker og er nysgjerrig på personens tidligere liv, slik at en kan forstå hvem personen er bak demens diagnosen. Nøkkelord: Demens, personsentrert omsorg, sykehjem, livskvalitet, velvære, aktivitet og hundeassisterte møter

Livskvalitet til personer med demens på sykehjem

Bakgrunn: Strand et al. (2021) påpeker at 80% av sykehjemsbeboere har en form for demenssykdom. Samtidig har sykehuset i innlandet kommet frem til at personer med demens har lav livskvalitet (Sykehuset Innlandet HF, 2020). Ifølge regjeringens demensplan for 2025, skal det være satsing på å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å utforske hvordan sykepleier kan tilrettelegge for økt livskvalitet hos personer med demens som bor på sykehjem. Metode: Etter Fribergs analysemodell har vi analysert 3 kvalitative artikler og en kvantitativ artikkel. Videre ble artiklene analysert og utarbeidet etter en integrativ litteraturoversikt, hvor funnene ble sortert og satt i nye kategorier (Friberg, 2017). Resultat: Etter analysering av våre fire utvalgte studier, har vi kommet frem til to hovedkategorier, som er livskvalitet og personsentrert omsorg. I studiene har personer med demens opplevd økt livsglede, velvære og mindre tegn på rastløshet og negative symptomer, i sammenheng med personsentrert omsorg. De har fått skreddersydde aktiviteter som å gå tur i skog, eller møte med hund. Og vi har sett at livskvalitet vil oppleves individuelt og at sykepleier vil ha en viktig funksjon. Konklusjon: Sykepleier behøver god tid i møte med personer med demens. Funn fra studiene viser at personer med demens får økt livskvalitet dersom de får tilrettelagt omsorg og aktivitetstilbud. Aktiviteter som gir økt livskvalitet vil variere, men det vil være essensielt at sykepleier undersøker og er nysgjerrig på personens tidligere liv, slik at en kan forstå hvem personen er bak demens diagnosen. Nøkkelord: Demens, personsentrert omsorg, sykehjem, livskvalitet, velvære, aktivitet og hundeassisterte møter

Wind and Fisheries: Desktop Study on the Coexistence Between Offshore Wind and Fisheries in Sothern North Sea II

The Norwegian Government has launched a major initiative to promote offshore wind power , in which bottom-fixed wind power will be developed in the Southern North Sea II (SN II) area. There is a low level of fishing activities in this area with varying catch sizes over the years. The activities consist nearly exclusively of bottom trawling of sandeel. The fishing industry has raised concerns about the development of offshore wind farms (OWFs), including risks for collision and hindrance for fishing vessels, negative impacts on fish stocks, and other ecosystem-wide effects. This report has conducted a data study and compiled existing literature on these topics to, based on best available science, assess how OWF development could affect fisheries in SN II, the possibilities for facilitating coexistence for these two industries, and potential synergies. While the development of OWFs in SN II has the potential to bring both positive and negative effects on the fisheries as well as the marine life in the area, the findings suggest that coexistence between the two industries is possible. Potential impacts, including noise, magnetic fields, turbidity, artificial reef and FAD effects, and no-fishing zones, have not been shown to adversely affect populations of commercially important fish at OWF developments in the North Sea. With the ongoing technology shift to larger turbines, the space between each turbine is increasing, which may reduce collision risk. Seafloor cables can also be sufficiently buried to reduce the risk of damage by demersal trawls. Furthermore, most types of passive fishing gear (except for drifting nets) and practices are less problematic to use in an OWF. Should, though, the construction of OWFs in SN II cause restrictions on the fishery activities in the area, it is likely to cause increased fishing in other areas, often referred to in the scientific literature as the displacement effect, indicating that the economic loss will be smaller than the estimated catch values. Notable knowledge gaps are regarding positive and negative long term cumulative impacts and regional effects, impact on primary production and carbon assimilation from changed upper ocean mixing and impact from floating wind farms (not relevant in SN II). We emphasise the importance of early and ongoing input from relevant stakeholders to address concerns and find optimal mitigation measures for minimising the OWF footprint in SN II during the different phases of OWF development.Wind and Fisheries: Desktop Study on the Coexistence Between Offshore Wind and Fisheries in Sothern North Sea IIpublishedVersio

Pleasure and meaningful discourse: an overview of research issues

The concept of pleasure has emerged as a multi-faceted social and cultural phenomenon in studies of media audiences since the 1980s. In these studies different forms of pleasure have been identified as explaining audience activity and commitment. In the diverse studies pleasure has emerged as a multi-faceted social and cultural concept that needs to be contextualized carefully. Genre and genre variations, class, gender, (sub-)cultural identity and generation all seem to be instrumental in determining the kind and variety of pleasures experienced in the act of viewing. This body of research has undoubtedly contributed to a better understanding of the complexity of audience activities, but it is exactly the diversity of the concept that is puzzling and poses a challenge to its further use. If pleasure is maintained as a key concept in audience analysis that holds much explanatory power, it needs a stronger theoretical foundation. The article maps the ways in which the concept of pleasure has been used by cultural theorists, who have paved the way for its application in reception analysis, and it goes on to explore the ways in which the concept has been used in empirical studies. Central to our discussion is the division between the ‘public knowledge’ and the ‘popular culture’ projects in reception analysis which, we argue, have major implications for the way in which pleasure has come to be understood as divorced from politics, power and ideology. Finally, we suggest ways of bridging the gap between these two projects in an effort to link pleasure to the concepts of hegemony and ideology

Informal support to first-parents after childbirth: a qualitative study in low-income suburbs of Dar es Salaam, Tanzania

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>In Tanzania, and many sub-Saharan African countries, postpartum health programs have received less attention compared to other maternity care programs and therefore new parents rely on informal support. Knowledge on how informal support is understood by its stakeholders to be able to improve the health in families after childbirth is required. This study aimed to explore discourses on health related informal support to first-time parents after childbirth in low-income suburbs of Dar es Salaam, Tanzania.</p> <p>Methods</p> <p>Thirteen focus group discussions with first-time parents and female and male informal supporters were analysed by discourse analysis.</p> <p>Results</p> <p>The dominant discourse was that after childbirth a first time mother needed and should be provided with support for care of the infant, herself and the household work by the maternal or paternal mother or other close and extended family members. In their absence, neighbours and friends were described as reconstructing informal support. Informal support was provided conditionally, where poor socio-economic status and non-adherence to social norms risked poor support. Support to new fathers was constructed as less prominent, provided mainly by older men and focused on economy and sexual matters. The discourse conveyed stereotypic gender roles with women described as family caretakers and men as final decision-makers and financial providers. The informal supporters regulated the first-time parents' contacts with other sources of support.</p> <p>Conclusions</p> <p>Strong and authoritative informal support networks appear to persist. However, poverty and non-adherence to social norms was understood as resulting in less support. Family health in this context would be improved by capitalising on existing informal support networks while discouraging norms promoting harmful practices and attending to the poorest. Upholding stereotypic notions of femininity and masculinity implies great burden of care for the women and delimited male involvement. Men's involvement in reproductive and child health programmes has the potential for improving family health after childbirth. The discourses conveyed contradicting messages that may be a source of worry and confusion for the new parents. Recognition, respect and raising awareness for different social actors' competencies and limitations can potentially create a health-promoting environment among families after childbirth.</p

Livskvalitet til personer med demens på sykehjem

Bakgrunn: Strand et al. (2021) påpeker at 80% av sykehjemsbeboere har en form for demenssykdom. Samtidig har sykehuset i innlandet kommet frem til at personer med demens har lav livskvalitet (Sykehuset Innlandet HF, 2020). Ifølge regjeringens demensplan for 2025, skal det være satsing på å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å utforske hvordan sykepleier kan tilrettelegge for økt livskvalitet hos personer med demens som bor på sykehjem. Metode: Etter Fribergs analysemodell har vi analysert 3 kvalitative artikler og en kvantitativ artikkel. Videre ble artiklene analysert og utarbeidet etter en integrativ litteraturoversikt, hvor funnene ble sortert og satt i nye kategorier (Friberg, 2017). Resultat: Etter analysering av våre fire utvalgte studier, har vi kommet frem til to hovedkategorier, som er livskvalitet og personsentrert omsorg. I studiene har personer med demens opplevd økt livsglede, velvære og mindre tegn på rastløshet og negative symptomer, i sammenheng med personsentrert omsorg. De har fått skreddersydde aktiviteter som å gå tur i skog, eller møte med hund. Og vi har sett at livskvalitet vil oppleves individuelt og at sykepleier vil ha en viktig funksjon. Konklusjon: Sykepleier behøver god tid i møte med personer med demens. Funn fra studiene viser at personer med demens får økt livskvalitet dersom de får tilrettelagt omsorg og aktivitetstilbud. Aktiviteter som gir økt livskvalitet vil variere, men det vil være essensielt at sykepleier undersøker og er nysgjerrig på personens tidligere liv, slik at en kan forstå hvem personen er bak demens diagnosen. Nøkkelord: Demens, personsentrert omsorg, sykehjem, livskvalitet, velvære, aktivitet og hundeassisterte møter

Livskvalitet til personer med demens på sykehjem

Bakgrunn: Strand et al. (2021) påpeker at 80% av sykehjemsbeboere har en form for demenssykdom. Samtidig har sykehuset i innlandet kommet frem til at personer med demens har lav livskvalitet (Sykehuset Innlandet HF, 2020). Ifølge regjeringens demensplan for 2025, skal det være satsing på å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å utforske hvordan sykepleier kan tilrettelegge for økt livskvalitet hos personer med demens som bor på sykehjem. Metode: Etter Fribergs analysemodell har vi analysert 3 kvalitative artikler og en kvantitativ artikkel. Videre ble artiklene analysert og utarbeidet etter en integrativ litteraturoversikt, hvor funnene ble sortert og satt i nye kategorier (Friberg, 2017). Resultat: Etter analysering av våre fire utvalgte studier, har vi kommet frem til to hovedkategorier, som er livskvalitet og personsentrert omsorg. I studiene har personer med demens opplevd økt livsglede, velvære og mindre tegn på rastløshet og negative symptomer, i sammenheng med personsentrert omsorg. De har fått skreddersydde aktiviteter som å gå tur i skog, eller møte med hund. Og vi har sett at livskvalitet vil oppleves individuelt og at sykepleier vil ha en viktig funksjon. Konklusjon: Sykepleier behøver god tid i møte med personer med demens. Funn fra studiene viser at personer med demens får økt livskvalitet dersom de får tilrettelagt omsorg og aktivitetstilbud. Aktiviteter som gir økt livskvalitet vil variere, men det vil være essensielt at sykepleier undersøker og er nysgjerrig på personens tidligere liv, slik at en kan forstå hvem personen er bak demens diagnosen. Nøkkelord: Demens, personsentrert omsorg, sykehjem, livskvalitet, velvære, aktivitet og hundeassisterte møter

Tilpasset helseinformasjon og pasientopplæring for personer med innvandrer eller minoritetsetnisk bakgrunn: en oversikt over systematiske oversikter

publishedVersio