Påvirkningsfaktorer for unges uføretilbøyelighet : en multinomisk logistisk regresjonsanalyse av sysselsatte i alderen 18 til 44 år, og deres overgang fra arbeid til uførepensjon i perioden 2005 til 2010

Formålet med denne utredningen har vært å avdekke de viktigste faktorene som påvirker sannsynligheten for at unge personer blir uføre. I tillegg sees det på om overgang til uførepensjon og arbeidsledighet er substitutter. Datamaterialet bygger på et 20 prosents utvalg av FD-trygd, i kombinasjon med variabler fra Kommunedatabasen. Metoden som benyttes tar utgangspunkt i individer som var sysselsatt i 2005, og deretter måles deres arbeidsmarkedsstatus fem år etter. Dette analyseres ved å benytte en multinomisk logistisk regresjonsmodell. Studiens hovedfunn kan oppsummeres som følger: i) Lav utdanning fører til høyere uføresannsynlighet, ii) lav lønn øker sannsynligheten for overgang til uføretrygd, iii) høy kommunal uføreandel fører til høyere uføresannsynlighet, og iv) uførepensjon og arbeidsledighet kan ut fra denne analysen ikke påvises å være substitutter. Resultatene er robuste både med tanke på modellspesifikasjon, definisjon av uføre og for ulike aldersgrupper

Children of the Festival

Children of the FestivalSammendrag engelsk (abstract). This is an academic report about the documentary Children of the Festival. The report research the question What separates the journalistic documentary from the art documentary? in an analysis of our documentary through applicable theory from the beginning of the film to which it stand today. It’s proven problematic to define the documentary as a genre. We’ve had to discuss how to categorize our own production of The Children of the Festival. To reach a conclusion we’ve had to look into the film’s origin, the evolution of the documentary which separates from fiction, with the television’s debut and influence of the genre – and discuss how new technology affects the authentic actuality film depicting realit

Identification of 12 new susceptibility loci for different histotypes of epithelial ovarian cancer.

To identify common alleles associated with different histotypes of epithelial ovarian cancer (EOC), we pooled data from multiple genome-wide genotyping projects totaling 25,509 EOC cases and 40,941 controls. We identified nine new susceptibility loci for different EOC histotypes: six for serous EOC histotypes (3q28, 4q32.3, 8q21.11, 10q24.33, 18q11.2 and 22q12.1), two for mucinous EOC (3q22.3 and 9q31.1) and one for endometrioid EOC (5q12.3). We then performed meta-analysis on the results for high-grade serous ovarian cancer with the results from analysis of 31,448 BRCA1 and BRCA2 mutation carriers, including 3,887 mutation carriers with EOC. This identified three additional susceptibility loci at 2q13, 8q24.1 and 12q24.31. Integrated analyses of genes and regulatory biofeatures at each locus predicted candidate susceptibility genes, including OBFC1, a new candidate susceptibility gene for low-grade and borderline serous EOC

Credit ratings in the Norwegian investment grade corporate bond market : a qualitative exploration

The Norwegian bond market is relatively well-functioning despite a low prevalence of credit ratings. In order to define the creditworthiness of issuers, other sources of information have developed. The Norwegian Fund and Asset Management Association (Verdipapirfondenes forening, VFF) has developed an industry standard for fixed income funds to which all members must adhere. The industry standard has previously accepted shadow ratings and information from Nordic Bond Pricing to define the investment universe for fixed income funds. However, a specification of the industry standard was announced in June 2020. The specification states that VFF Money Market Funds and Fixed Income Funds can only hold a maximum share of 10 percent of unrated industrial and utility bonds from July 2022. Hence, there is an increased focus on credit ratings in the Norwegian bond market. Using qualitative data, we analyze the impact of credit ratings on relevant bond market players. We explore the prevailing perception of credit ratings and the potential outcome of the VFF industry standard specification. The study is restricted to the investment grade corporate segment of the Norwegian bond market, as the specification primarily applies to this market segment. Our findings suggest that issuers benefit from a credit rating in terms of potential lower credit spreads, improved corporate governance, and better access to funding. However, issuers are subject to direct and indirect costs when obtaining a rating. For investors, credit ratings have an informational value and may also impact their investment universes. Credit rating agencies benefit from a growing business when issuers obtain ratings. Moreover, credit rating agencies’ analyses of issuers’ creditworthiness reduce asymmetric information between issuers and investors. This increases market transparency and may lead to more efficient investment decisions. Additionally, ratings can attract more investors, which eventually can increase market liquidity. Keywords – Credit ratings, Norwegian bond market, VFFnhhma

Stoler vi mer på menneskers intuisjon dersom de beskriver seg selv som intuitive?

Hensikten med oppgaven er å undersøke om vi stoler på andre menneskers intuisjon dersom de beskriver seg selv som intuitive. Gjennom en historisk tidslinje, tar eksisterende teori om intuisjon for seg både intuisjon som et fenomen, ledelsesforskning på intuisjon og hvordan det fungerer i praksis. Teorien belyser også hvordan kjønn og intuisjon henger sammen, og om det er finnes noen forklarende forskjeller her. Basert på teorien ble det utviklet to hypoteser, der mellomgruppeforskjeller ble testet i resultatet. Oppgaven er forankret i kvantitativ metode, og det har blitt utført et eksperiment med 133 voksne deltakere i arbeid. I eksperimentet ble det undersøkt hvilket medikament deltakerne ville valgt sett ut ifra to uavhengige variabler som var randomisert i en vignett. Deltakernes holdninger rundt egne intuitive og rasjonelle evner og preferanser ble målt for å teste sammenhengen mellom tillit og intuisjon, samt om kjønn ville ha en påvirkning. Resultatet viste at legens beskrivelse av seg selv som intuitiv ikke har en påvirkning på respondentenes valg av medikament. Betingelsen kjønn har i henhold til resultatet heller ingen effekt på valget. Det foreligger derimot en sterk korrelasjon mellom intuitive evner og intuitiv preferanse, samt rasjonelle evner og rasjonell preferanse. Dette funnet støttes av eksisterende teori om emnet. Konklusjonen belyser viktigheten av lederes bruk av intuisjon i kombinasjon med rasjonalitet i beslutningstaking og hvordan dette kan påvirke organisatoriske faktorer som effektivitet og resultat. Et viktig poeng er at ledere må anerkjenne hvordan andre ser på hans eller hennes intuisjon for at intuisjon skal være et nyttig verktøy. Det er også sentralt at fokuset flyttes fra individ og kjønn over på oppgaven som foreligger

En undersøkelse av kvaliteten på europeisk bærekraftsrapportering i tre sektorer

Bedrifter er under et økende press om å bli bærekraftig. Gjennom direktiv 2014/95/EU pålegges store foretak i EU å offentliggjøre ikke-finansiell informasjon. Reguleringen skal bidra til økt åpenhet blant selskapene. Kvaliteten på informasjon er imidlertid varierende. Global Reporting Initiative (GRI) har utviklet et rammeverk som selskaper kan rette sin bærekraftsrapportering etter. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke kvaliteten på bærekraftsrapporteringen til store europeiske foretak. For å kunne si noe om kvaliteten undersøkes selskapenes bærekraftsrapporter og årsrapport opp mot GRI- rammeverket. Ved hjelp av et numerisk poengsystem basert på de tre emnepesifikke standardene i GRI undersøkes rapportene til 30 største europeiske selskapene innenfor olje- og gass-, IKT- og klessektoren. I tillegg undersøkes selskapenes rapportering for tegn på grønnvasking ved hjelp av et numerisk poengsystem basert på åtte overordnede kriterier. Legitimitetsteorien og stakeholder-teorien er sentrale for å forklare hvorfor kvaliteten på selskapenes bærekraftsrapportering er varierende. Selskapene har et økende press på seg fra ulike interessenter til å legitimere sin virksomhet. Resultatene fra denne undersøkelse viser at kvaliteten på informasjon som publiseres er varierende mellom sektorene. Olje- og gass-sektoren scorer vesentlig høyere innenfor de tre emnespesfikke standardene enn IKT- og klessektoren. I henhold til kriteriene som stilles i GRI viser olje- og gass-sektoren enn større åpenhet i deres arbeid med bærekraft. Imidlertid krever GRI standardene svært detaljert informasjon, og ingen selskapene som undersøkes oppnår en måloppnåelse på høyere enn 57%. Videre viser undersøkelsen en moderat korrelasjon mellom GRI-score og grønnvasking-score, men dette resultatet er ikke nok til å forsterker resultat fra GRI analysen