How the Civil Rights Movement is Taught in Norwegian Lower Secondary School

This paper explores how the topic of the Civil Rights Movement is taught in Norwegian lower secondary schools in the English subject. The study aimed to investigate how teachers plan, teach, and assess the topic and how they utilize teaching methods and tools. The English and core curricula were also central in this paper, as they govern what teachers must teach their students. Semi-structured interviews with three English teachers and two textbooks were conducted to gather data for the project. The results showed that all three teachers used current events and news to teach the topic. They planned their lessons with colleagues and assessed the students’ oral skills after working on the topic. Furthermore, all teachers used parts of the textbook to teach the topic. The focus of the teaching seemed to be more on the content and not on language. The study’s small sample size makes it hard to generalize from the findings

Digitalisering i NAV : Et kritisk diskursanalytisk perspektiv på hvordan digitaliseringsbegrepet er benyttet i tildelingsbrevene gitt NAV av Arbeids- og sosialdepartementet

Regjeringen satte digitalisering av offentlig virksomhet på dagsorden med Stortingsmeldingen, Eit informasjonssamfunn for alle, i 2006 (St.meld.nr. 17 (2005-2006)). Digitalisering ble med dette satt i sentrum for hvordan offentlig forvaltning skulle utvikle gode og effektive tjenester og arbeidsprosesser. Dette er senere forsterket og gitt større omfang gjennom Digitaliseringsrundskriv og meldingen «Digital agenda for Norge» (Meld.st.nr.27 (2015-2016)). Jeg ble interessert i hvordan tildelingsbrevene fra Arbeids- og sosialdepartementet til Arbeids- og velferdsdirektoratet tok opp i seg den sentrale IKT-politikken. Tildelingsbrevene utarbeides årlig av departementet og de gir retning for NAV. I brevene fremkommer de krav og forventninger departementet har til Arbeids- og velferdsdirektoratet, sammen med de økonomiske rammene etaten blir gitt. Jeg har undersøkt hvorvidt tildelingsbrevene tar opp i seg fokuset på å digitalisere offentlig virksomhet slik den generelle IKT-politikken legger opp til. Jeg har knyttet undersøkelsen opp mot tre ulike styringsparadigmer som kan identifiseres innenfor offentlig sektor. Disse er tradisjonell administrasjon i form av en byråkratisk styringsform, New Public Management og Digital Era Governance. I undersøkelsen har jeg benyttet kritisk diskursanalyse slik Norman Fairclough presenterer teorien og metoden. Analysen gjennomføres med utgangspunkt i Faircloughs sin tre-dimensjonelle modell hvor jeg har vurdert de valg av ord departementet har benyttet i første del av analysen. I den neste delen av analysen knyttet til diskursiv praksis har jeg identifisert den digitale diskursorden. Innenfor denne diskursorden er det identifisert fem ulike diskurser, bruker-, tilgjengelighets-, effektiviserings-, fornyings-, og omstillingsdiskursen. Disse trekker jeg med meg over i siste del av analysen hvor jeg vurderer hvordan de ulike styringsparadigmene knyttes sammen med diskursene og den ikke-diskursive praksis. Min undersøkelse viser at tildelingsbrevene i liten grad benytter begrepet digitalisering, og at departementet i mindre grad fulgt opp den overordnende IKT-politikken gjennom sin begrepsbruk

Clinical Profile of Neonates Admitted with Sepsis to Neonatal Intensive Care Unit of Jimma Medical Center, A Tertiary Hospital in Ethiopia

BACKGROUND፡ Globally, over 3 million newborn die each year, one million of these attributed to infections. The objective of this study was to determine the etiologies and clinical characteristics of sepsis in neonates admitted to intensive care unit of a tertiary hospital in Ethiopia.METHODS: A longitudinal hospital based cohort study was conducted from April 1 to October 31, 2018 at the neonatal intensive care unit of Jimma Medical Center, southwest Ethiopia. Diagnosis of sepsis was established using the World Health Organization’s case definition. Structured questionnaires and case specific recording formats were used to capture the relevant data. Venous blood and cerebrospinal fluid from neonates suspected to have sepsis were collected.RESULTS: Out of 304 neonates enrolled in the study, 195 (64.1%) had clinical evidence for sepsis, majority (84.1%;164/195) of them having early onset neonatal sepsis. The three most frequent presenting signs and symptoms were fast breathing (64.6%; 122/195), fever (48.1%; 91/195) and altered feeding (39.0%; 76/195). Etiologic agents were detected from the blood culture of 61.2% (115/195) neonates. Bacterial pathogens contributed for 94.8% (109/115); the rest being fungal etiologies. Coagulase negative staphylococci (25.7%; 28/109), Staphylococcus aureus (22.1%; 24/109) and Klebsiella species (16.5%; 18/109) were the most commonly isolated bacteria.CONCLUSION: Majority of the neonates had early onset neonatal sepsis. The major etiologies isolated in our study markedly deviate from the usual organisms causing neonatal sepsis. Multicentre study and continuous surveillance are essential to tackle the current challenge to reduce neonatal mortality due to sepsis in Ethiopia

Interventions to improve adherence to inhaled steroids for asthma.

BACKGROUND: Despite its proven efficacy in improving symptoms and reducing exacerbations, many patients with asthma are not fully adherent to their steroid inhaler. Suboptimal adherence leads to poorer clinical outcomes and increased health service utilisation, and has been identified as a contributing factor to a third of asthma deaths in the UK. Reasons for non-adherence vary, and a variety of interventions have been proposed to help people improve treatment adherence. OBJECTIVES: To assess the efficacy and safety of interventions intended to improve adherence to inhaled corticosteroids among people with asthma. SEARCH METHODS: We identified trials from the Cochrane Airways Trials Register, which contains studies identified through multiple electronic searches and handsearches of other sources. We also searched trial registries and reference lists of primary studies. We conducted the most recent searches on 18 November 2016. SELECTION CRITERIA: We included parallel and cluster randomised controlled trials of any duration conducted in any setting. We included studies reported as full-text articles, those published as abstracts only and unpublished data. We included trials of adults and children with asthma and a current prescription for an inhaled corticosteroid (ICS) (as monotherapy or in combination with a long-acting beta2-agonist (LABA)). Eligible trials compared an intervention primarily aimed at improving adherence to ICS versus usual care or an alternative intervention. DATA COLLECTION AND ANALYSIS: Two review authors screened the searches, extracted study characteristics and outcome data from included studies and assessed risk of bias. Primary outcomes were adherence to ICS, exacerbations requiring at least oral corticosteroids and asthma control. We graded results and presented evidence in 'Summary of findings' tables for each comparison.We analysed dichotomous data as odds ratios, and continuous data as mean differences or standardised mean differences, all using a random-effects model. We described skewed data narratively. We made no a priori assumptions about how trials would be categorised but conducted meta-analyses only if treatments, participants and the underlying clinical question were similar enough for pooling to make sense. MAIN RESULTS: We included 39 parallel randomised controlled trials (RCTs) involving adults and children with asthma, 28 of which (n = 16,303) contributed data to at least one meta-analysis. Follow-up ranged from two months to two years (median six months), and trials were conducted mainly in high-income countries. Most studies reported some measure of adherence to ICS and a variety of other outcomes such as quality of life and asthma control. Studies generally were at low or unclear risk of selection bias and at high risk of biases associated with blinding. We considered around half the studies to be at high risk for attrition bias and selective outcome reporting.We classified studies into four comparisons: adherence education versus control (20 studies); electronic trackers or reminders versus control (11 studies); simplified drug regimens versus usual drug regimens (four studies); and school-based directly observed therapy (three studies). Two studies are described separately.All pooled results for adherence education, electronic trackers or reminders and simplified regimens showed better adherence than controls. Analyses limited to studies using objective measures revealed that adherence education showed a benefit of 20 percentage points over control (95% confidence interval (CI) 7.52 to 32.74; five studies; low-quality evidence); electronic trackers or reminders led to better adherence of 19 percentage points (95% CI 14.47 to 25.26; six studies; moderate-quality evidence); and simplified regimens led to better adherence of 4 percentage points (95% CI 1.88 to 6.16; three studies; moderate-quality evidence). Our confidence in the evidence was reduced by risk of bias and inconsistency.Improvements in adherence were not consistently translated into observable benefit for clinical outcomes in our pooled analyses. None of the intervention types showed clear benefit for our primary clinical outcomes - exacerbations requiring an oral corticosteroid (OCS) (evidence of very low to low quality) and asthma control (evidence of low to moderate quality); nor for our secondary outcomes - unscheduled visits (evidence of very low to moderate quality) and quality of life (evidence of low to moderate quality). However, some individual studies reported observed benefits for OCS and use of healthcare services. Most school or work absence data were skewed and were difficult to interpret (evidence of low quality, when graded), and most studies did not specifically measure or report adverse events.Studies investigating the possible benefit of administering ICS at school did not measure adherence, exacerbations requiring OCS, asthma control or adverse events. One study showed fewer unscheduled visits, and another found no differences; data could not be combined. AUTHORS' CONCLUSIONS: Pooled results suggest that a variety of interventions can improve adherence. The clinical relevance of this improvement, highlighted by uncertain and inconsistent impact on clinical outcomes such as quality of life and asthma control, is less clear. We have low to moderate confidence in these findings owing to concerns about risk of bias and inconsistency. Future studies would benefit from predefining an evidence-based 'cut-off' for acceptable adherence and using objective adherence measures and validated tools and questionnaires. When possible, covert monitoring and some form of blinding or active control may help disentangle effects of the intervention from effects of inclusion in an adherence trial

Dølakultur som delkultur. Kontinuitet og endring hos ei østnorsk innvandrerbefolkning i Indre Troms

Hovedproblemstilling i dette prosjektet er å se på kontinuitet og endring av kulturell egenart hos dølbefolkninga i Indre Troms (etterkommere av østnorske innvandrere og nybyggere). Disse dølene har fram til i dag beholdt sitt kulturelle særpreg gjennom mer eller mindre aktivt og bevisst kulturformidlingsarbeid, og de innehar en positiv selvidentifikasjon som kan oppfattes som prototypen på ”norskhet”; den (øst)norske bondekulturen. Oppgaven beskriver og analyserer ulike aspekter ved dølakulturen som slektskap, endogami, språk/dialekt, religion, økonomisk og økologisk tilpasning osv. I tillegg til antropologisk teori og metode, benyttes både en historisk og sosiolingvistisk tilnærmingsmåte for å forklare vedlikehold av kultur og identitet samt de endringsprosessene som har funnet sted. Viktige hovedtema er: dølakultur som bondekultur, haugianismen som religiøst og ideologisk uttrykk, dialekt som identitetsmarkør, etterkrigsgenerasjonens handtering av nye opportunitetssituasjoner, endringer i forhold til jakt, fangst og fiske og reifisering av kultur og tradisjon spesielt uttrykt gjennom jubileumsfeiringer, slektstreff og andre markeringer. I tillegg kommer et komparativt perspektiv der dølene blir sammenliknet og kontrastert til andre nordnorske befolkningskategorier som nordlendinger, samer og kvener

"Hvordan kan overføringsmøte mellom barnehage og skole tilrettelegge for at flere barn får utbytte av det ordinære opplærlingstilbudet?" En kvalitativ tilnærming gjennom fokusgruppeintervju

Gjennom mitt arbeid som støttepedagog i kommunen har jeg i samarbeid med Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) vært med på å overføre barn fra barnehagen og inn i skolen. For veldig mange barn går dette skifte, fra å være barnehagebarn til å bli elev, veldig bra. Men for noen av barna er det å starte på skolen vanskelig. Da er det vi voksne, som gjennom tett samarbeid og kommunikasjon, skal bidra med å overføre barnet trygt fra en kjent arena til en ukjent, fra en institusjon til en annen. Jeg var da nysgjerrig på hvordan overføringsmøte kunne bidra positivt i denne sammenhengen. Barn som i barnehagen har hatt spesialpedagogisk hjelp vil ikke nødvendigvis få dette i skolen. Hva gjør vi da for å tilrettelegge denne overgangen best mulig? Hvordan kan overføringsmøte bidra slik at flere barn får utbytte av den ordinære undervisningen? For å få svar på dette har jeg gjort et kvalitativt studie med fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode. Ettersom jeg ønsket å høre hvordan de involverte partene opplevde dette, valgte jeg aktørperspektivet. Utvalget besto av fokusgrupper fra henholdsvis PPT, barnehage og skole. Foreldregruppen besto av to foreldre. Disse fire gruppene ble valgt på bakgrunn av at det ofte er de vi treffer i overføringsmøte mellom barnehage og skole. Det har gjennom forskning og teori kommet frem hvordan barns behov for trygghet og gjenkjenning i overganger spiller en viktig rolle. For å kunne ivareta dette på en måte som trygger barna, er institusjonenes evne til samarbeid og kommunikasjon med alle involverte parter vesentlig