Criteria-based audit on management of eclampsia patients at a tertiary hospital in Dar es Salaam, Tanzania

\ud Criteria-based audits have been used to improve clinical management in developed countries, but have only recently been introduced in the developing world. This study discusses the introduction of a criteria-based audit in a tertiary hospital in an African setting, assesses the quality of care among eclampsia patients and discusses possible interventions in order to improve the quality of care. We conducted a criteria based audit of 389 eclampsia patients admitted to Muhimbili National Hospital (MNH), Dar es Salaam Tanzania between April 14, 2006 and December 31, 2006. Cases were assessed using evidence-based criteria for appropriate care. Antepartum, intrapartum and postpartum eclampsia constituted 47%, 41% and 12% of the eclampsia cases respectively. Antepartum eclampsia was mostly (73%) preterm whereas the majority (71%) of postpartum eclampsia cases ware at term. The case fatality rate for eclampsia was 7.7%. Medical histories were incomplete, the majority (75%) of management plans were not reviewed by specialists in obstetrics, specialist doctors live far from the hospital and do not spend nights in hospital even when they are on duty, monitoring of patients on magnesium sulphate was inadequate, and important biochemical tests were not routinely done. Two thirds of the patient scheduled for caesarean section did not undergo surgery within agreed time. Potential areas for further improvement in quality of emergency care for eclampsia relate to standardizing management guidelines, greater involvement of specialists in the management of eclampsia and continued medical education on current management of eclampsia for junior staff.\u

Eclampsia, maternal deaths, and hypertensive diseases of pregnancy and long term maternal health risk

Det er viktig å kartlegge og gjennomgå alvorlige hendelser i forbindelse med svangerskap og fødsel. I dette arbeidet er det satt fokus på to dramatiske komplikasjoner; kvinner som har svangerskapsforgiftning (preeklampsi) og får kramer (eklampsi) og kvinner som dør i forbindelse med svangerskap og fødsel. I samarbeid med kolleger i Norge, Danmark og Sverige gjennomførte vi en registrering av eklampsi tilfellene i Skandinavia i en to års periode (1998-2000), og fant en forekomst på 1/2000 fødsel. En gjennomgang av pasient journalene viste at 87% hadde symptomer som sterk panne hodepine og kvalme i forkant av anfallet. En del av kvinnene ble intervjuet om langtidseffekter og 51% rapporterte fortsatt plager 11 måneder etter anfallet. Flere studier har vist en sammenheng mellom høyt blodtrykk i svangerskapet eller preeklampsi og økt risiko for å utvikling av hjerte- og karlidelser senere i livet. Med utgangspunkt i Tromsøs kvinnelige befolkning i Tromsø-undersøkelsen (Tromsø IV) ønsket vi å undersøke dette. Studien viste at kvinnene som hadde hatt høyt blodtrykk i svangerskapet eller preeklampsi, oftere hadde en familiær belastning av hjerte- og karlidelser og flere utviklet hypertensjon enn kvinner uten disse komplikasjonene i svangerskapet. Kvinner som hadde hatt preeklampsi hadde også oftere forandringer i halskarene (plaque og fortykket intima-media i arteria carotis) som også er et utrykk for økt risiko for fremtidig slag og hjerte-og karsykdom. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til antall mødredødsfall i Norge. I perioden 1976-1995 døde 1 kvinne / 20.000 levende fødte barn i Norge av komplikasjoner direkte relatert til svangerskapet eller fødselen. En gjennomgang av forløpet forut for disse dødsfallene og de bakenforliggende årsaker og komplikasjoner i svangerskapet viste at hele 43% ikke ble behandlet etter anerkjente behandlingsmetoder og retningslinjer. Mange av kvinnene som fødte var forløst med keisersnitt (71%)

Norsk fagbevegelses solidaritetsarbeid i Zimbabwe, 1976-98

Da norsk fagbevegelses engasjement i Zimbabwe ble etablert på slutten av 1970-tallet, var det et direkte resultat av kampen mot apartheid. Sør-Rhodesia var på dette tidspunktet styrt av en hvit mindretallsregjering sterkt influert av det sørafrikanske apartheidregimet. De første solidaritetsbevilgningene ble derfor gitt med hensikt å støtte de svartes frigjøringskamp. Fagbevegelsens anti-apartheidarbeid var likevel ikke ensbetydende med støtte til enhver gruppe. Politiske og ideologiske vurderinger skulle nemlig få betydning for hvilke aktører som mottok solidaritetsbevilgninger. I Sør-Rhodesia besluttet norsk fagbevegelse å prioritere frigjøringsgruppen Patriotic Front (PF) fremfor biskop Abel Muzorewa og hans African National Council (ANC). Selv om fagbevegelsen offisielt ønsket å forholde seg nøytral, skyldtes avviket at biskop Muzorewa og settlerregimet innledet regjeringssamarbeid. For norsk fagbevegelse var det også av betydning at Robert Gabriel Mugabe, leder for frigjøringsgruppen Zimbabwe African National Union (ZANU) og en sentral figur i Patriotic Front, ble ansett som den internasjonale sosialismens mann. Etter frigjøringen i 1980 anså norsk fagbevegelse bistand til Zimbabwe som den beste måten å styrke demokratiske krefter i det sørlige Afrika. Det innebar støtte til utviklingen av solide og demokratiske fagbevegelser. Som følge av denne målsettingen kom norsk fagbevegelse til å støtte sentralorganisasjonen Zimbabwe Congress of Trade Unions (ZCTU), samt forbundene Zimbabwe Amalgamated Railwaymen’s Union (ZARU), Associated Mineworkers Union of Zimbabwe (AMWZ) og Zimbabwe Leather Shoe and Allied Worker’s Union (ZLSAWU) både med enkeltbevilgninger og gjennom faglig prosjektsamarbeid