Aspectos do design e da ergonomia informacional para editoração : uma análise dos infográficos da revista Galileu

Orientadora: Joana Gusmão LemosMonografia(Graduação) - Universidade Federal do Paraná,Setor de Ciências Sociais Aplicadas, Curso de Gestão da InformaçãoResumo: O presente estudo tem como objetivo geral analisar os aspectos ergonômicos informacionais nos infográficos presentes na seção "Elementar" das edições de 2015 de umas das mais importantes revistas de divulgação científica do Brasil, a revista Galileu. A Infografia contribui para a Gestão da Informação por ser um recurso informacional que pela sua capacidade de condensação das informações, agrega valor, e torna a informação mais compreensível e acessível para os usuários. O problema de pesquisa delimita-se a partir da seguinte questão: a revista utiliza recursos ergonômicos informacionais em seus infográficos e, especificamente, quais aspectos da Ergonomia da Informação estão sendo utilizados nos infográficos presentes em sua seção "Elementar"? Para responder ao problema, as análises contaram com aporte teórico de estudos da Infografia, Design e Ergonomia da Informação. Utilizou-se de procedimentos metodológicos de pesquisa exploratória descritiva e instrumentos de pesquisa como análise heurística, pesquisa bibliográfica e documental inseridos no método de pesquisa de estudo de caso. A escolha do objeto de estudo se deu pela importância da revista em seu segmento e seu expressivo uso de infográficos em suas edições. Como resultado comprovou-se que os infográficos contidos na seção "Elementar" do ano de 2015 da revista Galileu utilizam aspectos da Ergonomia da Informação. Concluiu-se portanto, que o uso de infográficos para a representação das informações deve ser feito de maneira adequada e por meio de um cuidado com os aspectos ergonômicos informacionais, a fim de contribuir para a compreensão do leito

Evoked potentials in the Atlantic cod following putatively innocuous and putatively noxious electrical stimulation: a minimally invasive approach

Aspects of peripheral and central nociception have previously been studied through recording of somatosensory evoked potentials (SEPs) to putative noxious stimuli in specific brain regions in a few freshwater fish species. In the present study, we describe a novel, minimally invasive method for recording SEPs from the central nervous system of the Atlantic cod (Gadus morhua). Cutaneous electric stimulation of the tail in 15 fish elicited SEPs at all stimulus intensities (2, 5, 10 and 20 mA) with quantitative properties corresponding to stimulus intensity. In contrast to previous fish studies, the methodological approach used in Atlantic cod in the current study uncovered a number of additional responses that could originate from multiple brain regions. Several of these responses were specific to stimulation at the highest stimulus intensities, possibly representing qualitative differences in central processing between somatosensory and nociceptive stimuli

Physiological and Behavioural Responses to Noxious Stimuli in the Atlantic Cod (Gadus morhua)

In the present study, our aim was to compare physiological and behavioural responses to different noxious stimuli to those of a standardized innocuous stimulus, to possibly identify aversive responses indicative of injury detection in a commercially important marine teleost fish, the Atlantic cod. Individual fish were administered with a noxious stimulus to the lip under short-term general anaesthesia (MS-222). The noxious treatments included injection of 0.1% or 2% acetic acid, 0.005% or 0.1% capsaicin, or piercing the lip with a commercial fishing hook. Counts of opercular beat rate (OBR) at 10, 30, 60, 90 and 120 min and observations of behaviour at 30 and 90 min post-treatment were compared with pre-treatment values and with control fish injected with physiological saline, an innocuous stimulus. Circulatory levels of physiological stress indicators were determined in all fish at 120 minutes post-treatment. All treatments evoked temporarily increased OBR that returned to pre-treatment levels at 60 minutes (saline, 0.005% capsaicin, hook), 90 minutes (0.1% acetic acid, 0.1% capsaicin), or 120 minutes (2% acetic acid), but with no significant differences from the control group at any time point. Fish treated with 0.1% and 2% acetic acid and 0.1% capsaicin displayed increased hovering close to the bottom of the aquaria and fish given 2% acetic acid and 0.1% capsaicin also displayed a reduced use of shelter. The only effect seen in hooked fish was brief episodes of lateral head shaking which were not seen pre-treatment or in the other groups, possibly reflecting a resiliency to tissue damage in the mouth area related to the tough nature of the Atlantic cod diet. There were no differences between groups in circulatory stress indicators two hours after treatment. This study provides novel data on behavioural indicators that could be used to assess potentially aversive events in Atlantic cod

Intrasaccular injection of aminoglycosides: a novel method for temporary damaging fish inner ear hair cells

Fish models are increasingly being used for hearing research investigations. Aminoglycoside antibiotics that are used for damaging the inner ear hair cells can have systemic side effects leading to death of study animals. This study aimed to compare two methods: i) systemic (intravenous) and ii) local (intrasaccular) gentamicin administration for induction of inner ear hair cell damage in the Atlantic cod, Gadus morhua (L.). Hair cell damage was assessed using scanning electron microscopy; hair cell density, prevalence of immature hair cells and kinocilia length were measured. Gentamicin-treated fish were compared with control and sham fish. Intravenous gentamicin led to dose-dependent mortality caused by nephrotoxicity. The only visible effect after treatment was more immature hair cells and shorter kinocilia, the effect on hair cell density was equivocal. Following intrasaccular gentamicin treatment, fish mortality was negligible, and hair cells were damaged regardless of dose. Here, we observed decreased hair cell density, high prevalence of immature hair cells, and significantly shortened kinocilia. Conclusion: intrasaccular injection is preferable to intravenous injection of gentamicin for the study of ototoxicity in the Atlantic cod

Damage and functional recovery of the Atlantic cod (Gadus morhua) inner ear hair cells following local injection of gentamicin

This study addresses the ultrastructural and functional damage and subsequent recovery of the inner ear in the Atlantic cod following intrasaccular gentamicin injection. Inner ear damage was assessed using SEM and measurements of AEP following 250-Hz pure-tone stimuli. Data from gentamicin-treated fish were compared with control (no injection) and sham (injection of saline) fish. Control fish had normal response thresholds associated with welldeveloped hair cell bundles in their macula sacculi. Sham fish had higher response thresholds compared with control fish during the first week post-intervention, but response thresholds were subsequently normal. Treated fish displayed significant inner ear damage associated with an increased average AEP threshold on the third day following treatment. Thereafter, inner ear tissue displayed signs of progressive regeneration until it was comparable to controls from the 14th day. Response thresholds were similar to those of control fish from the 17th day following treatment. These observations suggest that the macula sacculi of Atlantic cod can regenerate towards a near-complete functional and ultrastructural recovery within 17-21 days following ototoxic gentamicin treatment

Slakting av oppdrettslaks på båt, direkte fra oppdrettsmerd

Hovedmålet med prosjektet var å teste avliving og bløgging på båt, direkte fra oppdrettsmerd, i nær full industriell skala og danne grunnlag for omlegging av all slakting ved Marine Harvest, region sør. Del 1 av dette prosjektet ble gjennomført i februar 2007 på brønnbåten ”B/B Tauranga”. Hovedmålet var å evaluere bruk av mammutpumpe, bedøving, bløgging, avliving og transport av oppdrettslaks direkte i brønnbåt som alternativ til brønnbåttransport av levende laks og landbasert slakting. Direkteslakting (engelsk: Dead-haul) er viktigst i perioder med høy temperatur (tidvis stor dødelighet) eller ved sykdomsutbrudd (reduserer smittefare). Forsøkene har gitt positive resultat og oppdragsgiver (Marine Harvest) ønsker nå å skalere aktiviteten slik at den omfatter hele region sør. Del 2 (september-desember 2007) ble gjennomført på ringnotfartøyet ”M/K Sørfold”, dels ved lokalitetene i Ryfylke i Rogaland, dels ved Marine Harvest sitt anlegg på Hærøy i Nordland. I alt har om lag 2000 tonn laks blitt slaktet om bord og de totale erfaringer er svært positive. Marine Harvest ønsker å legge om all sin slakting i Sør-Norge til denne metoden. Hovedkonklusjonene så langt er: • Skånsom trenging og pumping, samt god bedøvelse påfulgt av bløgging og kjøling gir svært lang pre rigor tid og en fisk med bedre kvalitet (velferdsmessig og kvantitativt) og minst like lang holdbarhet (QIM, kimtall). • Atferdsbasert slakting (slagmaskin fra Seafood Innovation Ltd.) er effektiv og sikrer god velferd forutsatt at laksen ikke trenges hardt, at pumping eller håving er skånsom, at det ikke er for stor spredning i størrelse og at utstyret blir brukt av øvet personell. • Elektrisk bedøvelse reduserer pre rigor tiden med 40 til 50 % og kan derfor ikke brukes når transporten er lang. Atferdsbasert slakting blir nå skalert i et nytt prosjekt hvor målet er uttak av 250 tonn, bedøvd, bløgget og RSW-kjølt laks i løpet av fire timer.Slakting av oppdrettslaks på båt, direkte fra oppdrettsmerdpublishedVersio

Rapport/Report 6/2015 – English summary

-Hovedmålet for prosjektet «Pumping og håndtering av smolt» var å redusere skader og øke velferden hos smolt som blir pumpet og håndtert samt å forhindre at det oppstår senskader som følge av røff behandling tidligere i livet. I prosjektet er det gjennomført flere forsøk under kontrollerte forhold og vi har besøkt tre kommersielle settefiskanlegg og tatt prøver av fisk under utsett, sortering og vaksinering. Av kontrollerte forsøk undersøke vi om det er mulig å kvantifisere festegraden av skjell til smolt med hjelp av «TA-HD texture analyser». Det ble konkludert med at skjellene på smolt er for små og løse til å feste til. Metoden er mer egnet på stor laks. Videre undersøkte vi hvordan kort (1t) versus lang (3t) trengetid påvirket ulike stressindikatorer og hvor lang restitusjonstiden ble. Forsøket viste at 3t trenging øker og forlenger varigheten av stress. Forsøket viste også at trenging i seg selv fører til skjelltap. I to langtidsforsøk, der fisken ble gjentatt trengt/pumpet i ferskvannsfasen og ført over til sjøvann, enten i kontrollerte kar (STRESSPUMP 1) eller i merd (STRESSPUMP 2), ble det vist at håndtering (trenging og pumping) stresser fisken på kort og lang sikt. Håndteringen reduserer vekst og fiskens evne til hypo-osmotisk regulering. Fisken presterer dårligere etter sjøsetting, vist ved lavere vekt, økt dødelighet og redusert skinnhelse. Resultatene tyder likevel på at en viss håndtering gjør fisken i stand til å tilpasse seg behandlingen den får i forbindelse med overgangen til sjø. SP 2 viste at gjentatt sedering øker dødeligheten etter overgang til sjø. I MANIPUMP ble det vist at skjelltap økte med økede pumpehastighet (0,9<1,4<2,3 m/s), mens høyde ikke hadde noen effekt. Resultatene fra prosjektet tyder på at trenging er den håndteringsfaktoren som stresser fisken mest, mens trenging og pumping i tillegg fører til skjelltap og skinnproblematikk som kan påvirke fisken etter sjøutsett. Besøk hos tre kommersielle aktører viste at den håndtering fisken fikk her ikke resulterte i alvorlige skader eller stress.In the project «Pumping and handling of smolt” the aim was to reduce injuries and increase welfare in smolt exposed to handling, and to prevent long term injuries caused by rough handling during early life stages. We conducted several controlled experiments and visited three commercial smolt farms where processes of sorting, vaccination and transfer to sea were studied. The controlled experiments showed that 1) It is difficult to quantify the attachment of scales to smolt because the scales are too small and loosely attached for the tested methodology. 2) Stress responses last longer and are in some occasions stronger when the fish are crowded for three hours compared to one hour. Single events of crowding also increase scale loss. 3) Long term experiments showed that crowding/pumping stress the fish, decrease the growth and impair osmoregulation while in fresh water and after sea transfer the mortality increase and end weight and skin health are impaired. Some handling, though, seems to adapt the fish to the transfer stress. Repeated sedation may increase mortality. 4) Pumping speed increase scale loss (0,9<1,4<2,3 m/s). In conclusion it appears that crowding is the handling that stress fish the most and also cause scale loss, and crowding and pumping additionally increase skin problems. Handling in commercial farms resulted in minimal injuries and stres

Pumping og håndtering av smolt

Hovedmålet for prosjektet «Pumping og håndtering av smolt» var å redusere skader og øke velferden hos smolt som blir pumpet og håndtert samt å forhindre at det oppstår senskader som følge av røff behandling tidligere i livet. I prosjektet er det gjennomført flere forsøk under kontrollerte forhold og vi har besøkt tre kommersielle settefiskanlegg og tatt prøver av fisk under utsett, sortering og vaksinering. Av kontrollerte forsøk undersøke vi om det er mulig å kvantifisere festegraden av skjell til smolt med hjelp av «TA-HD texture analyser». Det ble konkludert med at skjellene på smolt er for små og løse til å feste til. Metoden er mer egnet på stor laks. Videre undersøkte vi hvordan kort (1t) versus lang (3t) trengetid påvirket ulike stressindikatorer og hvor lang restitusjonstiden ble. Forsøket viste at 3t trenging øker og forlenger varigheten av stress. Forsøket viste også at trenging i seg selv fører til skjelltap. I to langtidsforsøk, der fisken ble gjentatt trengt/pumpet i ferskvannsfasen og ført over til sjøvann, enten i kontrollerte kar (STRESSPUMP 1) eller i merd (STRESSPUMP 2), ble det vist at håndtering (trenging og pumping) stresser fisken på kort og lang sikt. Håndteringen reduserer vekst og fiskens evne til hypo-osmotisk regulering. Fisken presterer dårligere etter sjøsetting, vist ved lavere vekt, økt dødelighet og redusert skinnhelse. Resultatene tyder likevel på at en viss håndtering gjør fisken i stand til å tilpasse seg behandlingen den får i forbindelse med overgangen til sjø. SP 2 viste at gjentatt sedering øker dødeligheten etter overgang til sjø. I MANIPUMP ble det vist at skjelltap økte med økede pumpehastighet (0,9<1,4<2,3 m/s), mens høyde ikke hadde noen effekt. Resultatene fra prosjektet tyder på at trenging er den håndteringsfaktoren som stresser fisken mest, mens trenging og pumping i tillegg fører til skjelltap og skinnproblematikk som kan påvirke fisken etter sjøutsett. Besøk hos tre kommersielle aktører viste at den håndtering fisken fikk her ikke resulterte i alvorlige skader eller stress

Rapport/Report 6/2015 – English summary

-Hovedmålet for prosjektet «Pumping og håndtering av smolt» var å redusere skader og øke velferden hos smolt som blir pumpet og håndtert samt å forhindre at det oppstår senskader som følge av røff behandling tidligere i livet. I prosjektet er det gjennomført flere forsøk under kontrollerte forhold og vi har besøkt tre kommersielle settefiskanlegg og tatt prøver av fisk under utsett, sortering og vaksinering. Av kontrollerte forsøk undersøke vi om det er mulig å kvantifisere festegraden av skjell til smolt med hjelp av «TA-HD texture analyser». Det ble konkludert med at skjellene på smolt er for små og løse til å feste til. Metoden er mer egnet på stor laks. Videre undersøkte vi hvordan kort (1t) versus lang (3t) trengetid påvirket ulike stressindikatorer og hvor lang restitusjonstiden ble. Forsøket viste at 3t trenging øker og forlenger varigheten av stress. Forsøket viste også at trenging i seg selv fører til skjelltap. I to langtidsforsøk, der fisken ble gjentatt trengt/pumpet i ferskvannsfasen og ført over til sjøvann, enten i kontrollerte kar (STRESSPUMP 1) eller i merd (STRESSPUMP 2), ble det vist at håndtering (trenging og pumping) stresser fisken på kort og lang sikt. Håndteringen reduserer vekst og fiskens evne til hypo-osmotisk regulering. Fisken presterer dårligere etter sjøsetting, vist ved lavere vekt, økt dødelighet og redusert skinnhelse. Resultatene tyder likevel på at en viss håndtering gjør fisken i stand til å tilpasse seg behandlingen den får i forbindelse med overgangen til sjø. SP 2 viste at gjentatt sedering øker dødeligheten etter overgang til sjø. I MANIPUMP ble det vist at skjelltap økte med økede pumpehastighet (0,9<1,4<2,3 m/s), mens høyde ikke hadde noen effekt. Resultatene fra prosjektet tyder på at trenging er den håndteringsfaktoren som stresser fisken mest, mens trenging og pumping i tillegg fører til skjelltap og skinnproblematikk som kan påvirke fisken etter sjøutsett. Besøk hos tre kommersielle aktører viste at den håndtering fisken fikk her ikke resulterte i alvorlige skader eller stress.In the project «Pumping and handling of smolt” the aim was to reduce injuries and increase welfare in smolt exposed to handling, and to prevent long term injuries caused by rough handling during early life stages. We conducted several controlled experiments and visited three commercial smolt farms where processes of sorting, vaccination and transfer to sea were studied. The controlled experiments showed that 1) It is difficult to quantify the attachment of scales to smolt because the scales are too small and loosely attached for the tested methodology. 2) Stress responses last longer and are in some occasions stronger when the fish are crowded for three hours compared to one hour. Single events of crowding also increase scale loss. 3) Long term experiments showed that crowding/pumping stress the fish, decrease the growth and impair osmoregulation while in fresh water and after sea transfer the mortality increase and end weight and skin health are impaired. Some handling, though, seems to adapt the fish to the transfer stress. Repeated sedation may increase mortality. 4) Pumping speed increase scale loss (0,9<1,4<2,3 m/s). In conclusion it appears that crowding is the handling that stress fish the most and also cause scale loss, and crowding and pumping additionally increase skin problems. Handling in commercial farms resulted in minimal injuries and stres

Pilotanlegg tidevannskraft Kvalsundet – Statusbeskrivelse og mulige konsekvenser for naturmiljøet

Systad, G.H., Aas-Hansen, Ø., Bustnes, J.O., Bjørn, P.A. 2005. Pilotanlegg tidevannskraft Kvalsundet – Statusbeskrivelse og mulige konsekvenser for naturmiljøet. - NINA Rapport 112. NINA i Tromsø og Fiskeriforskning har utført en forundersøkelse av mulige miljøkonsekvenser i Kvalsundet for Statkraft Energi AS i forbindelse med planlagt pilotversjon av en ny type tidevannskraftverk. Arbeidet er også en beskrivelse av miljøsituasjonen før tiltaket igangsettes, med betydning for eventuelle etterundersøkelser. Følgende temaer behandles i rapporten: Fuglelivets bruk av området: Kvalsundet er et viktig område for overvintrende sjøfugl, og spesielt . Mulige effekter på sjøfugl omfatter beslaglegging av habitat (havdykkender) og risiko for kollisjoner med turbinbladene (flere arter og grupper sjøfugl). Anlegget kan også virke tiltrekkende som sitteplass for storskarv. Fiskeressurser og forholdet til kommersielt fiske: Tiltaket har trolig ingen effekt på kommersielt fiske. Effekter på fiskeressursene kan omfatte kollisjonsrisiko, tiltrekning eller skremmeeffekt på grunn av lyd (støy). Tiltrekningseffekten omfatter både tiltrekning pga. lyd, men også tiltaket som skjulested og levemiljø. For temaet støy er det utført en litteraturgjennomgang i forhold til mulige effekter. Informasjon om bunnflora/-fauna: Effekter på dette temaet regnes som minimale, men kan omfatte endrede strøm- og turbulensforhold. Tiltaket kan hindre predasjon av organismene på bunnen. Mulige forekomster, eventuelle trekk av sjøpattedyr: Nise og steinkobbe er de mest aktuelle artene. Mulige effekter omfatter påvirkning av støy og kollisjonsrisiko. Landpattedyr som muligens utnytter området rundt tidevannsmøllen (særlig gjelder dette oter): Effektene på oter tilsvarer de for sjøpattedyr. Effekten på andre arter regnes som ubetydelige. Friluftsaktiviteter: Området brukes aktivt av fritidsfiskere og fritidsdykkere. Tiltaket begrenser aktiviteten til fritidsdykkerne. Fritidsfiskere fra land berøres ikke av tiltaket, men det begrenser fritidsfiske fra båt noe.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels