Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Retningslinjen omfatter anbefalinger om identifisering og behandling av underernærte samt pasienter i ernæringsmessig risiko i sykehus, sykehjem og hjemmebaserte tjenester

Risk profiles and one-year outcomes of patients with newly diagnosed atrial fibrillation in India: Insights from the GARFIELD-AF Registry.

BACKGROUND: The Global Anticoagulant Registry in the FIELD-Atrial Fibrillation (GARFIELD-AF) is an ongoing prospective noninterventional registry, which is providing important information on the baseline characteristics, treatment patterns, and 1-year outcomes in patients with newly diagnosed non-valvular atrial fibrillation (NVAF). This report describes data from Indian patients recruited in this registry. METHODS AND RESULTS: A total of 52,014 patients with newly diagnosed AF were enrolled globally; of these, 1388 patients were recruited from 26 sites within India (2012-2016). In India, the mean age was 65.8 years at diagnosis of NVAF. Hypertension was the most prevalent risk factor for AF, present in 68.5% of patients from India and in 76.3% of patients globally (P < 0.001). Diabetes and coronary artery disease (CAD) were prevalent in 36.2% and 28.1% of patients as compared with global prevalence of 22.2% and 21.6%, respectively (P < 0.001 for both). Antiplatelet therapy was the most common antithrombotic treatment in India. With increasing stroke risk, however, patients were more likely to receive oral anticoagulant therapy [mainly vitamin K antagonist (VKA)], but average international normalized ratio (INR) was lower among Indian patients [median INR value 1.6 (interquartile range {IQR}: 1.3-2.3) versus 2.3 (IQR 1.8-2.8) (P < 0.001)]. Compared with other countries, patients from India had markedly higher rates of all-cause mortality [7.68 per 100 person-years (95% confidence interval 6.32-9.35) vs 4.34 (4.16-4.53), P < 0.0001], while rates of stroke/systemic embolism and major bleeding were lower after 1 year of follow-up. CONCLUSION: Compared to previously published registries from India, the GARFIELD-AF registry describes clinical profiles and outcomes in Indian patients with AF of a different etiology. The registry data show that compared to the rest of the world, Indian AF patients are younger in age and have more diabetes and CAD. Patients with a higher stroke risk are more likely to receive anticoagulation therapy with VKA but are underdosed compared with the global average in the GARFIELD-AF. CLINICAL TRIAL REGISTRATION-URL: http://www.clinicaltrials.gov. Unique identifier: NCT01090362

Forebygging først. Fra Grønn resept til en helsefremmende og forebyggende helsetjeneste? En dokumentstudie.

Problemstilling. Formålet er å vurdere hvordan målet om å styrke det forebyggende arbeidet i den kommunale helsetjenesten er foreslått konkretisert i tiltak, prioritet og ivaretatt. Bakgrunn. Sykdomsbildet er endret med en økning i ikke-smittsomme sykdommer som i hovedsak skyldes tobakk, ugunstig kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. Disse sykdommene kan i stor grad forebygges ved tidlig intervensjon og hjelp til endring av levevaner. Endring i helseadferd er krevende for mange og helsetjenestens kan spille en viktig rolle for å motivere og hjelpe pasient og brukere i endringsprosessen. Metode. Studien analyserer tre sentrale stortingsmeldinger (2002-14): Folkehelsemeldingen, Samhandlingsreformen og Primærhelsemeldingen. Meldingene sammenliknes langs to dimensjoner: i) utfordrings- og målbildet, og ii) foreslåtte tiltak. Videre vurderes det hvilke tiltak som er iverksatt (økonomiske, juridiske og organisatoriske) og hvilken effekt disse har hatt, målt ved å se på utviklingen i antall ganger grønn resept er benyttet, utvikling i antall frisklivssentraler og hvilke tiltak i evalueringer som er gjort knyttet til de tre stortingsmeldingene som relevante for forebygging/tidlig intervensjon, hva de har målt og hva resultatet har vært. Resultater. Resultatene viser at alle de tre meldingene vektlegger forebygging i helsetjenesten og at denne innsatsen må styrkes. Virkemidler som benyttes for å styrke det forebyggende arbeidet er i hovedsak økonomiske, organisatoriske og juridiske. Med unntak av økonomiske virkemidler, i form av øremerkede tilskudd til friskliv,- lærings- og mestringstilbud, er det få av virkemidlene som har bidratt til å styrke forebygging i helsetjenesten. Til tross for stor vektlegging og et mål om å styrke forebyggingsinnsatsen i helsetjenesten, har det fått relativ liten oppmerksomhet når det kommer praktisk handling. Mange kommuner har etablert frisklivs,- lærings- og mestringstilbud, men det er fortsatt en sårbar tjeneste med lite ressurser mange steder. Diskusjon. Virkemidlene som har vært iverksatt har til dels ikke truffet (grønn resept, frie midler til kommunen), virkemidlene har ikke vært sterke/tydelige nok (lovverk,forskrifter) og med unntak av etablering av primærhelseteam er det få signaler om hvordan og med hvilke virkemidler forebyggende innsats i helsetjenesten skal styrkes. Konklusjon. Det har vært en viss styrking av det forebyggende arbeidet i den kommunale helsetjenesten i denne perioden, men det er fortsatt et stort ubenyttet potensiale til mer forebygging og tidlig intervensjon. Utbygging av friskliv,- lærings- og mestringstilbud bør økes, et tydeligere lovverk, styrket kompetanse, tydeligere faglige retningslinjer og økonomiske insentiver bør vektlegges i det videre arbeidet for at forebygging i helsetjenesten blir et prioritert satsingsområde i landets kommuner

Comparison of international normalized ratio audit parameters in patients enrolled in GARFIELD-AF and treated with vitamin K antagonists

Vitamin K antagonist (VKA) therapy for stroke prevention in atrial fibrillation (AF) requires monitoring of the international normalized ratio (INR). We evaluated the agreement between two INR audit parameters, frequency in range (FIR) and proportion of time in the therapeutic range (TTR), using data from a global population of patients with newly diagnosed non-valvular AF, the Global Anticoagulant Registry in the FIELD\u2013Atrial Fibrillation (GARFIELD-AF). Among 17\ua0168 patients with 1-year follow-up data available at the time of the analysis, 8445 received VKA therapy (\ub1antiplatelet therapy) at enrolment, and of these patients, 5066 with 653 INR readings and for whom both FIR and TTR could be calculated were included in the analysis. In total, 70\ua0905 INRs were analysed. At the patient level, TTR showed higher values than FIR (mean, 56\ub70% vs 49\ub78%; median, 59\ub77% vs 50\ub70%). Although patient-level FIR and TTR values were highly correlated (Pearson correlation coefficient [95% confidence interval; CI], 0\ub7860 [0\ub7852\u20130\ub7867]), estimates from individuals showed widespread disagreement and variability (Lin's concordance coefficient [95% CI], 0\ub7829 [0\ub7821\u20130\ub7837]). The difference between FIR and TTR explained 17\ub74% of the total variability of measurements. These results suggest that FIR and TTR are not equivalent and cannot be used interchangeably