Overweight and obesity among 12-year-old children in Vestfold county, Norway: Prevalence and associated lifestyle-, socioeconomic-, hereditary-, and health factors

Abstract: Background: The prevalence of overweight and obesity in children is increasing rapidly worldwide, and this poses as a major health concern. Identifying potential risk factors to which preventive strategies can be implemented is of importance. The objective of this study was to determine the prevalence of overweight/obesity in 12-year-old children in Vestfold county, Norway, and to map associated lifestyle-, socioeconomic-, hereditary- and health factors. Methods: This was conducted as a cross-sectional study. Questionnaires were sent to all 12-year-olds (n=3298) in Vestfold county in 2003/2004. The respond rate was 59%. Cut-off values from The International Obesity Task Force were used to group the children as overweight or obese based on their self-reported height and weight. Logistic regression analysis were performed to examine for associations. Results: The prevalence of overweight+obesity/obesity in our study was 16,5%/2,8% for boys and 12,1%/1,6% for girls. Parental overweight/obesity, parents receiving governmental financial aid, school absence due to illness >2 weeks/year, and a birth weight >3790g, were positively correlated with overweight/obesity in the adjusted analysis. Being a girl, high level of vigorous to moderate physical activity, household income 600 000 NOK, were negatively associated with overweight/obesity. In the adjusted, stratified analysis of the boys, maternal overweight/obesity, parents receiving governmental financial aid, and school absence due to illness >2 weeks/year, were positively correlated with overweight/obesity. Household income <300 000 NOK, and high level of vigorous to moderate physical activity, were negatively correlated with overweight/obesity. In the adjusted analysis of the girls, only parental overweight/obesity, birth weight <3330g, and alcohol experimentation, turned out to be significantly and positively correlated with overweight/obesity. Conclusion: Our study gives an indication of 12-year-old overweight/obese girls being at higher risk for engaging in health-risk behaviors such as drinking alcohol, than their normal weight peers. The study also indicates that overweight/obese 12-year old boys are more prone to absenteeism than their normal weight peers. This should grant more awareness regarding these issues from parents and other people working with, and meeting these children, and it should grant more studies on the subject. Furthermore, our study indicates that several factors affect boys and girls differently in regards to the development of overweight/obesity. Perhaps future preventive strategies should be tailored separately for boys and girls

Can we quickly and thoroughly assess pain with the PACSLAC-II? : a convergent validity study in long-term care residents suffering from dementia.

Abstract : A previous study found that the modified version of the Pain Assessment Checklist for Seniors with Limited Ability to Communicate (PACSLAC-II) is a valid tool to assess pain in elderly individuals suffering from dementia and who are unable to communicate verbally. The primary objective of this study was to confirm the convergent validity of the PACSLAC-II using direct evaluation of long-term care residents in real-life situations, using two other well-validated pain assessment scales (i.e., PACSLAC and Pain Assessment in Advanced Dementia [PAINAD]). A secondary objective was to document and compare the time required to complete and score each assessment scale. During two potentially painful procedures (i.e., transfer/mobilization), 46 long-term care residents (mean age = 83 ± 10 years) suffering from dementia were observed by three independent evaluators, each using one of the assessment scales (randomly assigned). Correlational analyses and analysis of variance were used to evaluate the association between each scale and to compare scoring time. The PACSLAC (r = 0.61) and the PAINAD (r = 0.65) were both moderately associated with the PACSLAC-II (all p values < .001). The PAINAD's average scoring time (63 ± 19 seconds) was lower than the PACSLAC-II's (96 ± 2 seconds), which was lower than the PACSLAC's (135 ± 53 seconds) (all p values < .001). These results suggest that the PACSLAC-II is a valid tool for assessing pain in individuals with dementia. The time required to complete and score the PACSLAC-II was reasonable, supporting its usefulness in clinical settings

Dementia, depression and delirium in the very old : prevalences and associated factors

Emotional suffering in old age is largely caused by a variety of psychiatric disorders which are often, however, undertreated and underrecognized. This leads to reduced quality of life and functional status and increased morbidity and mortality. Dementia, delirium and depression are common disorders in the very old, and are similar in several ways. All have multiple causes and are diagnosed by means of symptomatic criteria, are challenging to diagnose and difficult to differentiate from each other in the very old. They often coexist in the same individual, and may have common risk factors. The overall aim of this thesis was to add to our knowledge about threats to successful aging, by investigating the prevalences of dementia, depression and delirium, and factors associated with these three disorders. Further aims were to measure change over time in the prevalence of dementia and depression, respectively, and to investigate the risk factors for incident depression. This thesis uses the population-based Umeå85+/GErontological Regional DAtabase (GERDA) material. In 2000-2002, every other 85-year-old, all 90-year-olds and all people ≥95 years living in six municipalities in Västerbotten, Sweden were invited to participate, and in 2005-2007 the process was repeated, with the additional inclusion of the corresponding populations of two municipalities in Österbotten, Finland. A third data collection was carried out in 2010-2012. Trained assessors carried out assessments in the form of structured interviews during one or more home visits, recorded current medication and reviewed medical records obtained from general practitioners and hospitals. In 2000-2002 the prevalence of dementia was 17% among 85-year-olds, 24% among 90-year-olds and 46% among those aged ≥95 years. In 2005-2007 dementia prevalence reached 28% among 85-year-olds, 40% among 90-yearolds and 45% among those aged ≥95 years. The prevalence of dementia in the total sample was 27% in 2000-2002 and 37% in 2005-2007 (p=0.001). In 2000-2002 the prevalence of depressive disorders was 24% among 85-yearolds, 34% among 90-year-olds and 31% among those aged ≥95 years. In 2005-2007 the prevalence of depressive disorders was 33% among 85-year-olds, 39% among 90-year-olds and 38% among those aged ≥95 years. The prevalence of depressive disorders in the total sample was 29% in 2000-2002 and 37% in 2005-2007 (p=0.025). Among participants not depressed at baseline, 26% had developed depression after five years. Factors independently associated with new cases of depression at follow-up were hypertension, a history of stroke and a higher score on the 15-item Geriatric Depression Scale at baseline. The thirtyday prevalence of delirium in 2005-2007 was 17% among 85-year-olds, 21% among 90-year-olds and 39% among participants aged ≥95 years. Delirium prevalence among individuals with dementia was higher than among those without dementia (52% vs. 5%, p&lt;.001). Factors independently associated with delirium superimposed on dementia in a multivariate logistic regression model were depression, heart failure, living in an institution and prescribed antipsychotics. There was a high prevalence of dementia, depression and delirium in the papers comprising this thesis, and 55% had at least one of the three disorders. The prevalence of dementia and depression also increased between 2000-2002 and 2005-2007, after controlling for age and sex. Dementia and depression were important associated factors for delirium and half of those with dementia were depressed. The increasing age-specific prevalence of depression seems to be associated with the increasing age-specific prevalence of dementia. The papers presented are among the first to report a significantly increasing age-specific prevalence of dementia and depression among very old people. More knowledge about associated factors and risk factors concerning these disorders may be helpful for carers and decision-makers, as well as providing reference values for studies in other regions. Further efforts are needed in both care and research to better prevent, screen for, diagnose and treat dementia, depression and delirium, especially considering the growing number of very old people.Umeå85+/GERD

Konseptutvikling av sitteløsning i bil, for barn med funksjonshemming

Dette er masteroppgaven til Emilie Saure Hagen og Silje Mathillas Røsvik, utført våren 2012 ved Institutt for Produktdesign ved NTNU. Innholdet dokumenterer konseptutviklingen av en sitteløsning i bil for barn med funksjonshemming. Oppgaven har vært utført i tett samarbeid med Krabat AS, utvikler og produsent av tekniske hjelpemidler for barn og unge. Det overordnete målet med oppgaven har vært å "forenkle hverdagen til foreldrene og forbedre kjøreopplevelsen til barnet". Førende verdier for prosjektet har vært komfort, trygghet, funksjonalitet, opplevelse, fleksibilitet og identitet.Sitteløsningen er utviklet for barn med spesielle behov som er under 150 cm og befinner seg i en vektklasse mellom 22 og 36 kg. En viktig betingelse har vært at sitteløsningen skal utgjøre en flyttbar enhet egnet for bruk i vanlige familiebiler.Med utgangspunkt i en brukersentrert produktutviklingsprosess, har kartlegging av behov fra ulike interessenter vært avgjørende for valg underveis i konseptutviklingsprosessen. Kontakt med brukere har blitt etablert gjennom besøk hos barn i barnehage og på skole, møte med foreldre, samtaler med omsorgspersoner, rådføring med helsepersonell, jevnlig kontakt med NAV hjelpemiddelsentral og dialog med foreldre gjennom nettforum. Dette har resultert i verdifull innsikt til stor hjelp i både analyse-, idégenererings- og evalueringsfaser av prosjektet. Samarbeidsbedriften ønsket å sitte igjen med et bredt spekter av idéer som utgangpunkt for videre produktutvikling. Dette motiverte til en inngående og bred idégeneringsfase med vekslende bruk av ulike verktøy som moodboards, grove skisser, snøprototyping og enkle fysiske skissemodeller til utprøving. Gjennom metodisk idéstrukturering, ble det besluttet å utvikle tre konseptretninger som innbefattet et representativt utvalg av bakenforliggende idéspekter. Visualiseringsverktøyet gikk i dette stadiet over fra skisseteknikk for hånd til 3Dmodellering på data. Det ble lagt vekt på å utvikle tre konseptretninger som dekket bredden av idéer i så stor grad som mulig. Etter en inngående evalueringsfase ble det besluttet å velge én av konseptretningene som hovedgrunnlag for videre utvikling og detaljering. Sluttkonseptet presenterer en løsning som skiller seg ut sammenlignet med eksisterende produkter på markedet. Konseptløsningen optimaliserer behov som fleksibilitet, plassbesparelse, letthet samt inkludering av barnet i bilens sosiale miljø. Med de førende verdier som grunnlag, er det forventet at sluttresultatet vil legge til rette for en positiv brukeropplevelse både på ideologisk, psykisk, sosialt og fysisk plan

Forebygging av fall gir glade tall!

Forebygging av fall i sykehus er et viktig og vanskelig tema. Vi har i vår praksis observert at det finnes få systematiske tilnærminger til fallforebygging i østlandske universitetssykehus, og at dette er et tema som opptar både pleiere og leger. Vi har derfor valgt å ta kontakt med Aker universitetssykehus akuttgeriatrisk avdelig samt Ullevål universitetssykehus geriatisk avdeling, for å få deres syn på hva som utgjør god fallprofylakse i en geriatisk pasientpopulasjon. Tall fra Aker US viser at de hadde 174 fall i 2009, hvorav 59 % av disse fallene resulterte i fysiske skader. Den mest alvorlige komplikasjonen av det slikt fall er lårhalsbrudd, noe som fører til betydelig øket mortalitet og mobiditet i denne pasientgruppen. I litteraturen beskrives risikofaktorer for fall som blant annet tidligere fall, svakhet i underekstremitetene, alder, kvinnelig kjønn, kognitiv svikt, balanseproblemer, medisinbruk og da spesielt medisiner som påvirker sentralnervesystemet, artritt, tidligere slag, ortostatisk hypotensjon, svimmelhet og anemi. Derfor er det natulig at et fallforebyggende program bør ta sikte på å minimere noen av disse risikofaktorene, samt legge til rette for et miljø som i størst mulig grad hjelper pasientene til å holde seg på bena (se vedlegg 1 – fiskebensdiagram). Dokumentasjonen for enkeltiltak er spirikende og mangelfull, men større studier har vist effekt av brede tilnærminger. For å tilpasse våre tiltak til lokale forhold har vi innhentet informasjon fra Marte Mellingsæter på UUS,som har vært svært behjelpelig med de praktiske aspektene rundt driften av en geriatrisk avdeling og hvilke utfordringer de har på denne avdelingen. Derfor føler vi det naturlig at Geriatrisk avdeling på UUS fungerer som vår modellavdeling. Våre tiltak baserer seg på en multiintervensjonell tilnærming til forebygging av fall hvorav risikostratifisering er det første tiltaket. Vi har utformet et risikovurderingsskjema ad modum TNH STRATIFY (se tekst for forklaring), som skal fylles ut for alle nye pasienter som ankommer avdelingen. Deretter skal pasienter som defineres som ”høyrisikopasienter” merkes med røde klistremerker på/nær pasienten og på kurve. Pasientansvarlig lege skal gjennomgå pasientens medikamentliste ved første previsitt, og seponere medikamenter som er uhensiktsmessige i forhold til fall der det er mulig. Pasienten skal tilbys ganghjelpemidler fra UUS hvis de vanligvis har dette, og vi vil sørge for at pasientrommet er sikret så langt dette lar seg gjøre. Til sist vil vi gå til innkjøp av et lager med anti-sklisokker til bruk om natten, da turen til toalettet som natten viser seg å være et faremoment for fall. Modellen vår egner seg ikke for trinnvis innføring (à la bundleinnføring), derfor er det viktig at avdelingen har en syklisk tilnærming til prosjektet ad modum PDSA. Deltagere vil være sykepleiere og leger ved avdelingen, med ledelse av avdelingsoverlegen og – sykepleier. Vi har satt av 3 møter for å involvere de forskjellige avdelingsgruppene, og satser på hyppige evalueringsmøter for å få snarlig kartlagt problemer som måtte oppstå underveis. Etter gjennomgang av litteraturen og personlig tilnærming til strategiske østlandssykehus, mener vi at det er mye å hente på å innføre et systematisk fallforebyggingsprosjekt ved avdelinger med en overveiende geriatrisk populasjon. Tiltaket er lite ressurskrevende og det vil være mye å spare på forhindre kun ét lårhalsbrudd. Som tittelen antyder – Forebygging av fall gir glade tall