“There was such a big difference after I got the electronic wheelchair” - Nature, recreation and accessibility: Experiences and perceptions of wheelchair users in Iceland

The health and well-being benefits of outdoor recreation have been extensively researched, and there is a growing awareness of its importance within our society. In Icelandic, the term útivist is most commonly used for diverse activities outside, and the outdoor recreation culture is continually expanding. While participation in outdoor recreation is increasing in Iceland, scholarly literature on the topic, particularly concerning people with disabilities, remains sparse. Research shows that individuals with mobility impairments face multiple barriers to outdoor recreation and underscores the need for improved accessibility. This thesis contributes to the ongoing discussion focusing on the experiences of wheelchair users in outdoor activities in Icelandic nature. Through five qualitative interviews, the study explores participants’ perceptions of accessibility to outdoor recreation and their connection to nature. The findings generated through reflexive thematic analysis reveal that the participants engage in various outdoor activities where accessibility is a central factor enabling participation. The empowering role of mobility aids, the need for independence, and social understanding were also identified as key elements shaping outdoor experiences and influencing the inclusiveness of opportunities provided by Icelandic society. Participants described grounding with nature through sensory and emotional experiences as complementary to the whole experience of being outside. Overall, the participants found that participating in outdoor recreation enhanced their quality of life. The findings of this thesis provide helpful information that furthers the understanding of the experiences of wheelchair users outdoors, what factors influence their access, and how they connect with nature, emphasizing the need for continued attention to accessibility in both policy and practice, so that everyone can enjoy outdoor recreation. Keywords: Outdoor recreation, Accessibility, Human-Nature connection, Wheelchair users, Iceland

Evaluating Multithreading in Classic C++, C++17, C++20 and C++23: Execution Policies, Compiler Efficiency, and Migration with Copilot

This thesis evaluates the evolution and effectiveness of multithreading in the C++ pro- gramming language, specifically focusing on execution policies introduced in C++17, C++20, and C++23, compiler efficiency, and the role of AI-assisted coding through Git- Hub Copilot. The study compares traditional manual threading techniques against mod- ern parallel execution policies, analyzing their impact on the design, performance, and scalability of parallel algorithms. Through extensive performance benchmarking using profiling tools such as gprof, Linux perf, and Valgrind Massif, significant improvements in runtime and memory management are demonstrated when leveraging newer C++ stand- ards and execution policies. Compiler comparisons between GCC and Clang further reveal substantial differences in optimization capabilities, directly influencing multithreaded ap- plication performance. Additionally, the thesis assesses the readability, maintainability, and correctness of multithreaded code generated by GitHub Copilot, finding it largely ef- fective, though highlighting areas needing improvement in documentation and synchron- ization clarity. These insights collectively guide software developers in choosing efficient multithreading strategies, optimizing application performance, and facilitating smoother transitions to contemporary C++ standards

Historieunderviserens kompetanseutvikling

Målet med profesjonsutvikling for historieundervisere er å bidra til å utdanne det vi vil kalle en «ideallektor» (Sonne & Wiklund Norli, 2023, s. 10-25). Med dette menes en lektor med kompetanser relatert til progresjon innenfor ulike områder. For det første tar vi utgangspunkt i lektorens undervisningspraksis. For det andre lektorens kompetanse til å forske og drive med utvikling og innovasjon relatert til egen praksis. For det tredje anser vi lektorens bruk av IKT i undervisningen som et viktig utviklingsområde. Sist, men ikke minst, anser vi for det fjerde at en lektor i historie bør kunne forstår sin rolle som aktør i en politisk kontekst. Med dette mener vi evnen til å forholde seg til policy-implementering og policy-utvikling relatert til profesjonen som lektor (Sonne & Wiklund Norli, 2024, s. 10-16).publishedVersio

Bruk av quiz som læringsaktivitet for å øke studentgjennomstrømning: Et fagutviklingsprosjekt

Prosjektet «Gjennomstrømning» er knyttet til meritteringsordningen på USN, hvor prosjektlederen må være merittert underviser og prosjektet skal være et faglig, pedagogisk utviklingsarbeid som kan bidra inn i arbeidet med å øke gjennomstrømning og studenttrivsel ved USN. Som merittert underviser fikk Hilde Solli (prosjektleder) innvilget tidsressurs til prosjekt sammen med Marte Lilløy Aabø, Gry Merete Bjerkelund, Ingunn Lia og Inger Åse Reierson (prosjektmedarbeidere). Disse personene utgjorde emnegruppen i metodefagene ved Bachelor sykepleie, campus Porsgrunn. Målet for prosjektet var å bidra til å øke gjennomstrømningen av studenter på praktisk eksamen i simuleringsbasert læring i Metoder og intervensjoner 1 i bachelor sykepleie, campus Porsgrunn våren 2025. Prosjektgruppen besluttet å utvikle en læringsaktivitet som skulle være frivillig motivert. Det ble utviklet og gjennomført quizer til forberedelse for metodeemnet og til ferdigheter som ble gjennomgått på simuleringssenteret i forkant av praktisk eksamen vår 2025. Quizene ble gjort tilgjengelige for studentene i Canvas (digital plattform) og programmet genererte statistikker på gjennomføringen av hver quiz. De forskjellige quizene ble besvart av 58-83% av studentmassen på kullet. De fleste studentene brukte dem i forberedelsen til ferdighetsøvelsen på simuleringssenteret. Ved bruk av nettskjema ble bruk av quizer som læringsaktivitet evaluert godt av studentene. De syntes dette var en morsom og lærerik måte å tilegne seg kunnskap på. Ved sammenligning av strykprosenten fra 2024, hadde metodeemnet en nedgang i stryk på 5%. Dette er et positivt tall, som indikerer at læringsaktiviteten bør gjentas neste studieår, og i tillegg utvikles videre for emnet Metoder og intervensjoner 2. Imidlertid kan det ikke trekkes den slutningen at quizene i seg selv som eneste læringsaktivitet har gitt så stor nedgang i strykprosenten. Det kan være flere faktorer som har spilt inn for nedgang i strykprosenten, og det oppfordres til videre å kartlegge betydningen en slik læringsaktivitet mer eksplisitt kan ha for strykprosenten.publishedVersio

Pedagogers møte med elever med utfordrende atferd

Formålet med denne studien er å undersøke lærere og veilederes erfaringer, arbeidsmåter og holdninger i møte med barn med utfordrende atferd. Studien er en del av forskningsprosjektet PraksIS- På søken etter de gode praksisene i spesialpedagogikk, ved USN som retter søkelys på hva de som daglig er i kontakt med barn og unge med ulike behov erfarer at fungerer av spesialpedagogisk praksis i sin hverdag. Studien forfølger denne tråden og ønsker å få frem eksempler på hvordan lærere lykkes med å møte elever med utfordrende atferd slik at de får det bedre og at den uønskede atferden minker, eller at tiltak virker forebyggende. Studien undersøker i tillegg hva som kan være utfordringer i dette arbeidet. På bakgrunn av dette undersøker studien følgende problemstilling; Hvilke tiltak og tilpasninger erfarer lærere og veiledere at er virkningsfulle knyttet til utfordrende atferd i barneskolen, og hva opplever de som krevende i dette arbeidet? Metoden som er benyttet er kvalitativt intervju med semistrukturert oppbygging og tematisk analyse er brukt som analyseverktøy. Analysens funn viser at lærerne erfarer å gjøre mange virkningsfulle tiltak og studien belyser tiltak innenfor organisering av skolehverdagen, relasjonsbygging og gjennom inkluderende læringsmiljøer. Noen av utfordringene som blir løftet frem av informantene i dette arbeidet omhandler vanskelige følelser, stress, mangel på støtte, ressurser og tid og opplevelse av at systemet rundt ikke fungerer. Funnene drøftes ytterligere på bakgrunn av teori og forskning på feltet

Folkehelse og livsmestring i norskfaget

I Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), er folkehelse og livsmestring ett av tre tverrfaglige temaer som skolen skal legge til rette for læring innen. Dette masterprosjektet undersøker hvordan en kan arbeide med det tverrfaglige temaet i norskfaget, gjennom erfaringsbaserte innganger til skjønnlitteraturen. I denne sammenhengen ble et undervisningsopplegg utformet, for å undersøke hvordan bildeboken Dagen (2021) kan brukes i erfaringsbasert inngang til folkehelse og livsmestring. Dette er prosjektets problemstilling. En tredjeklasse og en lærer ble rekruttert, som undervisningsopplegget ble testet ut hos. Semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med både lærer og elever, i tillegg til observasjon av undervisningen og dokumentering av elevarbeidet. Gjennom en abduktiv tematisk analyse, gav empirien følgende resultater: Læreren anerkjente verdien av arbeidsformen, men uttrykte at hen ikke så arbeidsformen som realistisk. Blant annet som følge av ressurser og tid. Fra elevene som deltok i intervjuet kan en forstå at arbeidsformen ble tatt godt imot, men valg av en annen bok kunne løftet opplevelsen for en av aktivitetene. En kan også forstå at både læreren og elevene anvendte erfaringene sine i arbeidet med det tverrfaglige temaet. Denne forståelsen er knyttet til det teoretiske rammeverket. Her løftes skjønnlitteraturen, i samspill med erfaringsbaserte innganger, som et potensiale for å ruste opp elever i møte med livets ulike sider. Sentrale teoretikere som trekkes frem er Martha Nussbaum, Louise Rosenblatt, Wolfgang Iser og Hans-Georg Gadamer. Ønsket med prosjektet er å bidra til å fremme og utvikle norskfagets litteraturdidaktiske vitenskapelige fagfelt

Maritime Workforce Transition: Competence and Training Needs in Maritime Electrification and Zero-Emission Transition

Denne oppgaven undersøker hvordan elektrifisering i maritim sektor påvirker kompetansebehov og opplæring blant arbeidstakere og interessenter. Gjennom kvalitative intervjuer med norske havner og en fergeoperatør avdekkes hvilke utfordringer og barrierer som finnes ved overgangen til elektriske fartøy. Studien viser et økende behov for digital og teknisk kompetanse, samtidig som mangelen på standardiserte opplæringsprogrammer og klare internasjonale regler skaper usikkerhet. Oppgaven foreslår bedre samarbeid om utdanning, tydeligere kommunikasjonsstrategier og internasjonal standardisering for å sikre en rettferdig og effektiv overgang

Standpunktvurdering i kroppsøving på videregående skole - En kvalitativ studie av seks kroppsøvingslæreres erfaringer med sentrale arbeidsprosesser og utfordringer knyttet til standpunktvurdering etter LK20

Dette er en mastergradsavhandling i kroppsøving-, idretts- og friluftslivsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Tema for oppgaven omhandler vurdering i kroppsøvingsfaget og fokuserer på hvordan lærere i videregående skole beskriver sentrale prosesser og utfordringer som er til stede i arbeidet med standpunktvurdering, etter innføringen av LK20. Metoden som har vært benyttet for å innhente ny empiri, har vært kvalitative intervjuer med seks kroppsøvingslærere. Studien er forankret i Goodlads (1979) læreplanteori. Kontekst og teorigrunnlaget i studien bygger på sentrale styringsdokumenter, som Opplæringsforskrifta, læreplanen i kroppsøving, samt tilhørende støtteskriv. Det er også benyttet tidligere forskning på feltet. Studiens problemstilling er: Hvordan beskriver og forstår seks kroppsøvingslærere på videregående skole sentrale prosesser i arbeidet med standpunktvurdering, og hvordan forholder de seg til eventuelle utfordringer i dette arbeidet? I forbindelse med empirien jeg satt igjen med etter intervjuene, var det syv hovedfunn som utkrystalliserte seg. Det første funnet viste at informantene søkte etter klarhet, objektivitet og helhet i en læreplan preget av «diffuse» kompetansemål. Det andre funnet pekte på at informantene hadde ulike erfaringer med arbeid i, og kvalitet på, tolkningsfellesskap rundt vurderingsarbeid. Flertallet av informantene trakk frem at de arbeidet i fellesskap på den enkelte skole med å bryte ned kompetansemålene i LK20 for å utarbeide lokale læringsmål og vurderingskriterier. Informantene beskrev også at ledelsen på skolene inntok ulike roller i det lokale tolkningsfellesskapet, enten som aktive bidragsytere eller fasilitatorer. Videre hadde informantene ulike erfaringer med tolkningsfellesskap på tvers av skoler, hvor noen ikke hadde deltatt, mens andre hadde varierende erfaringer med hvor konstruktivt søkelyset hadde vært på vurdering som tema. Det tredje funnet pekte på at informantene utførte underveisvurdering delvis ulikt og hadde ulike erfaringer med vurderingsformen, men alle forstod den som en del av arbeidsprosessen mot standpunktvurderingen. Empirien viste at informantene ga sine elever en organisert tilbakemelding og fremovermelding hvert halvår, men informantene opplevde at elevene anvendte disse tilbakemeldingene på en konstruktiv måte i ulik grad. Muntlige tilbakemeldinger i timene ble sett på som en sentral prosess blant flertallet, men rammefaktorer som tid og mange elever ble sett på som utfordrende. Egenvurdering ble også ansett som en viktig prosess i informantenes underveisvurdering, men ble praktisert ulikt. Et fjerde funn viser at informantene tolket, benyttet og vektla elevens fysisk-motoriske ferdigheter på ulike måter. Empirien viste til at det var delte meninger blant mine informanter knyttet til den nye intensjonen i kroppsøvingsfaget, hvor det skal være mindre fokus på idrettsaktiviteter enn tidligere (Utdanningsdirektoratet, 2019). Tre av informantene tolket den nye intensjonen i retning av et større fokus på alternative aktiviteter, og mer lektilnærming. To av informantene tolket intensjonen i retning av at kroppsøving nå skulle være et fag for et bredere spekter av elever, enn tidligere. Flere av informantene så fremdeles på fysisk-motoriske ferdigheter som en sentral del av hva som vurderes i faget for å oppnå høy måloppnåelse. Fysisk-motoriske ferdigheter sees også på som en del av kompetansebegrepet blant flere av mine informanter, og kom ofte til syne gjennom «å erfare» eller «kunnskap». Flertallet av informantene pekte på at de til en viss grad eller i liten grad, forventet at elevene ville få noen progresjon i faget, i forhold til fysisk-motoriske ferdigheter. Noe av årsaken til at informantene ikke forventet at elevene ville få noe særlig progresjon i denne sammenhengen, var på grunn av rammefaktorer som timeantallet til faget, samt elevenes ulike erfaringsgrunnlag med tanke på bevegelse. Et femte funn pekte på at informantene hadde ulike tilnærmingsmåter til å vurdere fagkompetanse som kan benyttes til orden og oppførsel. Flertallet av informantene trakk inn orden og oppførsel som en del av elevenes vurdering i faget, samtidig som flere var bevisste på at der eksisterer en egen karakter for orden og oppførsel. Et sjette funn viser at informantene hadde ulike forståelser av begrepet elevens forutsetninger, men så på begrepet som en del av vurderingsgrunnlaget. I denne sammenheng utkrystalliserte det seg ett resultat, hvor fem av seks informanter hevdet at forutsetninger var en del av elevenes vurderingsgrunnlag. Det siste funnet i studien viser at informantene hevdet at innsats var en sentral del av elevenes vurderingsgrunnlag, men det var vanskelig å måle. Nøkkelord: kroppsøving, vurdering, læreplaner, styringsdokumenter, innsats, forutsetninger, kompetanse, fysisk-motoriske ferdigheter, underveisvurdering, tolkningsfellesskap

Å forstå er ikke det samme som å godta

Tema for denne masterhandlingen er historisk empati og spillefilm i historieundervisning. Gjennom metoder som brevskriving, filosofiske samtaler og intervju undersøkes det hvordan elevene tolker de historiske karakterene i filmen. Problemstillingen som belyses er: Hvordan kan historisk empati skapes ved bruk av spillefilm i undervisning av videregåendeelever i 2025? Bakgrunnen for oppgaven er basert hovedsakelig på lærerplanen i historie, og den rollen historisk empati har i klasserommet i 2025. I tillegg er modellen til Jason L. Endacott og Sarah Brooks som representerer dannelsen av historisk empati sentral i oppgaven. Tidligere forskning viser at bruk av spillefilm i undervisning ikke er nytt, men at mediets potensial ofte ikke utnyttes fullt ut. I dette feltet er det også stor uenighet om effektiviteten av film i undervisningssammenheng. Forskningen har etterlyst bedre og mer aktivt bruk av spillefilm i dannelsen av historisk empati. Det er derfor interessant og se på hvordan vi i dag kan bruke film som en rik læringsmetode i dannelsen av historisk empati. Studien er foretatt gjennom et undervisningsopplegg bestående av film, filosofiske samtaler, håndskrevne brev og dybdeintervjuer med en klasse på 30 elever i tredje videregående. Da undervisningsmetoden er kjernen i undersøkelsen har oppgaven to metodiske nivåer der undersøkelsesmetoden er integrert inn i undervisningsmetoden. Valg av metode er gjort for å fange elevenes tolkninger av filmen og karakterenes handlinger. Siden de ulike metodene krever ulike ferdigheter og tilnærminger til de historiske aktørene, fikk elevene mulighet til å utforske flere perspektiver av fortiden. Resultatene viser at spillefilm kan være et virkningsfullt verktøy for å utvikle historisk empati. Modellen til Endacott og Brooks kom tydelig til uttrykk i praksis, da elevene utviklet både kognitiv perspektivtaking og affektiv tilknytning til karakterene, der filmen gav gode muligheter for innlevelse av de historiske karakterenes liv. De filosofiske samtalene åpnet for flere perspektiver, dype refleksjoner og utfordring av egne forforståelser, mens brevskrivingen gav rom for å uttrykke karakterenes følelser og valg på en personlig måte. Undervisningsmetodene skapte flere innganger til historien og menneskene i den. Et viktig funn var at elevene lærte å skille mellom å forstå og å godta historiske handlinger. Samtidig avdekket studien svakheter som tidsbruk og sjansen for feilinformasjon ved filmens dramatiseringer eller språklige virkemidler. I dette området var det viktig med tett oppfølging av lærer. Likevel viser funnene at gjennomtenkt bruk av film og veiledet refleksjon kan styrke både den kognitive og emosjonelle dimensjonen i elevenes møte med historien, og dermed skape historisk empati

Fra tre til badstue

I denne mastergradsavhandlingen har jeg undersøkt hvilke verdier og muligheter for danning og læring som ligger i praktiske læringsprosesser. Bakgrunn for valg av forskningsområde var at jeg ønsket å utforske hvordan man kunne tilnærme seg danningsoppdraget i skolen gjennom praktisk arbeid. Jeg ønsket å se på hvordan man kunne utnytte treverk som materiale for å utvikle en forståelse for bærekraft i praksis. I september 2024 publiserte kunnskapsministeren NOU-en med ambisjonen om «En mer praktisk skole» (Kunnskapsdepartementet 2024). Denne støttet opp om formålet til prosjektet mitt. Som case for å undersøke dette har jeg bygd en badstue sammen med min far, som er tømrer. Vi startet med treet i skogen, og har gått igjennom hele prosessen fra å skaffe og bearbeide materialer, til å sette opp hele bygget. Prosjektet har jeg kalt Fra tre til badstue, og problemstillingen er formulert slik: Hvilke verdier kan en kunst og håndverkslærer erfare ved å bygge en badstue i tre sammen med en håndverker som kan ha overføringsverdi til skolen? Vitenskapsfilosofisk kan dette prosjektet knyttes til Hume sitt subjektivistiske verdisyn, og til Deweys pedagogiske strategi: Learning by doing. Hele oppgaven har forankring i Fagfornyelsen, spesielt med fokus på Overordnet del og danningsoppdraget til skolen. Videre har jeg benyttet aktuell litteratur om praktisk arbeid i skolen, jeg har sett på kunst- og håndverksfaget historisk og jeg har brukt skjønnlitteratur for å belyse trær og treverk sin posisjon i den norske kulturen. Jeg har brukt en autoetnografisk metode, hvor jeg har satt meg selv i en læringssituasjon, som elev/svenn, mens min far var lærer/mester. Det er mine erfaringer av hele prosessen som danner datagrunnlaget, og for å samle inn erfaringer har jeg tatt i bruk hele sanseapparatet. Dokumentasjonen underveis har foregått gjennom loggskriving, foto og film, og dataene presenterer de ulike verdiene jeg har erfart gjennom det praktiske arbeidet som har overføringsverdi til skolen. Noen av verdiene jeg erfarte som diskuteres videre, er samarbeid, planlegging, autonomi, aktiv deltagelse, bærekraft, materialkunnskap, å være ute, kroppslig læring, pragmatisme, HMS og tverrfaglighet