Å forstå er ikke det samme som å godta

Abstract

Tema for denne masterhandlingen er historisk empati og spillefilm i historieundervisning. Gjennom metoder som brevskriving, filosofiske samtaler og intervju undersøkes det hvordan elevene tolker de historiske karakterene i filmen. Problemstillingen som belyses er: Hvordan kan historisk empati skapes ved bruk av spillefilm i undervisning av videregåendeelever i 2025? Bakgrunnen for oppgaven er basert hovedsakelig på lærerplanen i historie, og den rollen historisk empati har i klasserommet i 2025. I tillegg er modellen til Jason L. Endacott og Sarah Brooks som representerer dannelsen av historisk empati sentral i oppgaven. Tidligere forskning viser at bruk av spillefilm i undervisning ikke er nytt, men at mediets potensial ofte ikke utnyttes fullt ut. I dette feltet er det også stor uenighet om effektiviteten av film i undervisningssammenheng. Forskningen har etterlyst bedre og mer aktivt bruk av spillefilm i dannelsen av historisk empati. Det er derfor interessant og se på hvordan vi i dag kan bruke film som en rik læringsmetode i dannelsen av historisk empati. Studien er foretatt gjennom et undervisningsopplegg bestående av film, filosofiske samtaler, håndskrevne brev og dybdeintervjuer med en klasse på 30 elever i tredje videregående. Da undervisningsmetoden er kjernen i undersøkelsen har oppgaven to metodiske nivåer der undersøkelsesmetoden er integrert inn i undervisningsmetoden. Valg av metode er gjort for å fange elevenes tolkninger av filmen og karakterenes handlinger. Siden de ulike metodene krever ulike ferdigheter og tilnærminger til de historiske aktørene, fikk elevene mulighet til å utforske flere perspektiver av fortiden. Resultatene viser at spillefilm kan være et virkningsfullt verktøy for å utvikle historisk empati. Modellen til Endacott og Brooks kom tydelig til uttrykk i praksis, da elevene utviklet både kognitiv perspektivtaking og affektiv tilknytning til karakterene, der filmen gav gode muligheter for innlevelse av de historiske karakterenes liv. De filosofiske samtalene åpnet for flere perspektiver, dype refleksjoner og utfordring av egne forforståelser, mens brevskrivingen gav rom for å uttrykke karakterenes følelser og valg på en personlig måte. Undervisningsmetodene skapte flere innganger til historien og menneskene i den. Et viktig funn var at elevene lærte å skille mellom å forstå og å godta historiske handlinger. Samtidig avdekket studien svakheter som tidsbruk og sjansen for feilinformasjon ved filmens dramatiseringer eller språklige virkemidler. I dette området var det viktig med tett oppfølging av lærer. Likevel viser funnene at gjennomtenkt bruk av film og veiledet refleksjon kan styrke både den kognitive og emosjonelle dimensjonen i elevenes møte med historien, og dermed skape historisk empati