30,781 research outputs found

    Tillit Sydney Teddlie Papers, 1885-1987

    Get PDF
    Finding aid for the Tillit Sidney Teddlie Papers, 1885-1987

    Studying collaboration and annotation as factors in achieving trust in electronic documents

    Get PDF
    This report presents two master student graduation studies on trust and collaboration when searching for information on the Internet. The studies were done as part of the SLIM project with Swedish Law and Informatics Research Institute, Faculty of Law, Stockholm University, financed by The Bank of Sweden Tercentenary Foundation (Stiftelsen Riksbankens Jubileumsfond)

    Adaptive human-robot interaction in sensorimotor task instruction: From human to robot dance tutors

    No full text
    Den generella tilliten har i Sverige lÀnge varit stabil och anses ur ett internationellt perspektiv vara unik. Syftet med denna studie Àr att studera om det finns ett samband mellan generell tillit och xenofobi. PÄ grund av den minskade toleransen till frÀmlingar under de senaste Ären, studeras Àven hur generell den svenska tilliten egentligen Àr, eller om den generella tilliten Àr beroende av gruppspecifik tillit. Studien grundar sig pÄ Robert Putnams teori om socialt kapital samt tidigare forskning som visat pÄ sambandet mellan generell tillit och xenofobi. Studien anvÀnder sig av data frÄn World Value Survey och behandlar svensk data frÄn 2011. Studiens frÄgestÀllningar har besvarats genom en logistisk regressionsanalys. Resultaten visade ett positivt samband mellan lÄg in-gruppstillit och xenofobi samt ett positivt samband mellan lÄg ut-gruppstillit och xenofobi. Slutsatsen blev att det fanns ett samband mellan generell tillit och xenofobi. Detta samband kunde Àven till viss del förklaras av gruppspecifik tillit, dÀr sÀrskilt tillit till individer frÄn andra kulturella sfÀrer Àn den egna var av betydelse

    Diseño de investigación de arquitectura tecnológica para minería de datos de operación y mantenimiento de maquinaria en planta de aprovisionamiento de grano

    Get PDF
    Propone diseñar e implementar un sistema para una planta de aprovisionamiento de granos, que permita el flujo de datos y los convierta, a través de técnicas de minería de datos, en conocimiento interesante y KPIs de mantenimiento presentados en reportes web automatizados

    LokalsamhÀllets tillit i förÀndring

    Get PDF
    Denna kanditatuppsats inom landsbygdsutveckling syftar till att undersöka hur tilliten till kommunen inom ett lokalsamhĂ€lle har förĂ€ndrats till följd av byskolans nedlĂ€ggning. Det insamlade materialet frĂ„n intervjuer med lokalinvĂ„nare analyseras med hjĂ€lp av en teoretisk utgĂ„ngspunkt ur Rothsteins (2003, 1998) teori kring tillit till den offentliga sektorns institutioner, och TrĂ€gĂ„rdhs et al (2013) teori om variationer i lokalsamhĂ€llestillit för att dĂ€rmed bĂ€ttre förstĂ„ de resultat som framkommer. DĂ€rmed anvĂ€nds formuleringen ”tillit till kommunen” under uppsatsen för att visa pĂ„ anvĂ€ndning av Rothsteins (2003, 1998) mer övergripande teorier om staten och tillit och TrĂ€gĂ„rdhs et al (2013) teorier om tillit pĂ„ en mer lokal nivĂ„, dĂ€rav min koppling till kommunen. Det har gjorts fyra intervjuer med olika lokalinvĂ„nare i byn FolkĂ€rna dĂ€r mellanstadiet Lunds skola lades ner 2021. Under intervjuerna berördes frĂ„gor kring skolans betydelse för platsen, vilket samtliga informanter uttryckte starka kĂ€nslor kring. Det yttrade att skolan hade en stor betydelse för byns gemenskap, i och med anordning av aktiviteter, rörelse i byn, nĂ€tverksskapande mellan förĂ€ldrar/barn/lĂ€rare/familjer. Informanterna yttrade Ă€ven hur skolan spelade roll för barnens platsidentitet och kĂ€nsla av att höra hemma och ha en koppling till byn. Byskolans betydelse och platsidentitet Ă€r Ă€mnen som berörs i syfte att lĂ€gga grund till det huvudsakliga fokuset för uppsatsen, nĂ€mligen den förĂ€ndrade relationen till kommunen i och med skolnedlĂ€ggningen och processen kring besluttagandet. NedlĂ€ggningen av Lunds skola har varit ett mycket omtalat och omskrivet Ă€mne i FolkĂ€rna, Ă€ven i Avesta kommun i stort. I och med en skolreform i Avesta kommun 2020 stĂ€lldes mĂ„nga av kommunens byskolor inför nedlĂ€ggningshot, varav Lunds skola kom att bli den enda att lĂ€gga ner. Intervjuerna med informanterna visade att processen genom skolnedlĂ€ggningen skedde har pĂ„verkat deras förtroende till kommunen till det negativa, tilliten har alltsĂ„ försĂ€mrats. Varför det kom att resultera i det undersöks genom Rothstein (2003) teori om tilliten till det offentliga, pĂ„ vilka grunder vi kĂ€nner tillit och av vilka anledningar denne tillit skulle kunna försĂ€mrats. Detta kompletteras Ă€ven med TrĂ€dgĂ„rdhs (2013) teori om lokalsamhĂ€lletillit och pĂ„ vilka grunder tilliten i ett lokalsamhĂ€lle existerar, och hur den kan variera beroende pĂ„ lokalitet. Detta för att öka förstĂ„elsen om tillitens betydelse i olika beslutsprocesser, som inom exempelvis landsbygdsutveckling. Slutligen knyts resonemangen ihop med en beskrivning av en önskan frĂ„n informanternas sida om delaktighetsprocesser, bland annat medborgardialoger, under beslutsprocessen kring nedlĂ€ggningen av Lunds skola. Detta för att avsluta uppsatsen med exempel pĂ„ tillvĂ€gagĂ„ngssĂ€tt som hade kunnat förbĂ€ttra erfarenheterna hos informanterna som var engagerade i beslutsprocessen och pĂ„ sĂ„ sĂ€tt eventuellt bidragit med att tilliten till kommunen inte minskat lika mycket eller inte alls.This bachelor's thesis in rural development aims to investigate how trust in the municipality within a local community has changed over time as a result of the closure of the village school. The collected material is analyzed using a theoretical approach based on Rothstein's (2003, 1998) theory on trust in public sector institutions, and TrĂ€gĂ„rdh's et al (2013) theory on variations in local community trust to explain the results. Thus, the term "trust in the municipality" is used throughout the thesis to indicate the application of Rothstein's (2003, 1998) more overarching theories about the state and trust, as well as TrĂ€gĂ„rdh et als (2013) theories about trust on a more local level, hence my connection to the municipality. Four interviews were conducted with various local residents in the village of FolkĂ€rna, where Lund’s middle school was closed in 2021. During the interviews, questions were raised about the school's significance to the area, which all informants expressed strong feelings about. They stated that the school had great significance for the village's community, organizing activities, creating movement in the village, fostering networking between parents/children/teachers/families, and so on. The informants also mentioned how the school played a role in the children's place identity and sense of belonging, and connection to the village. The significance of the village school and place identity are subjects touched upon as a foundation for the main focus of the thesis, namely the changed relationship with the municipality due to the school closure and the process surrounding that decision. The closure of Lund's school has been a highly discussed and written-about topic in FolkĂ€rna, as well as in the larger Avesta municipality. Due to a school reform in Avesta municipality in 2020, many of the municipality's village schools were threatened with closure, of which Lund's school was the only one to actually close. The interviews with the informants revealed that the process by which the school closure occurred has negatively affected their trust in the municipality; in other words, trust has deteriorated. The reasons for this result are examined through Rothstein's (2003) theory on trust in the public sector, the foundations of this trust, and the reasons why it might have deteriorated. This is complemented by TrĂ€gĂ„rdh's (2013) theory on local community trust, the foundations of trust in a local community, and how it can vary depending on locality. This aims to increase the understanding of importance of trust in various decision-making processes such as in rural development for example. Finally, the arguments are tied together with a description of the informants’ desire for participation processes, including citizen dialogues, during the decision-making process regarding the closure of Lund School. This aims to conclude the thesis with examples of approaches that could have improved the experiences of the informants who were involved in the decision-making process and thereby potentially contributed to a lesser or no decrease in trust in the municipality

    En god dag pÄ jobben: evaluering av prosjektet "Trygghet og tillit"

    Get PDF
    Politiets tillit i befolkningen varierer noe i ulike grupper – og ungdom med minoritetsbakgrunn er av dem som har lavest tillit til politiet. Denne utfordringen Ăžnsket man Ă„ gjĂžre noe med, og i 2008 iverksatte POD prosjektet «Trygghet og tillit». Denne rapporten omhandler evaluering av hovedprosjektet som bestĂ„r av 18 gjennomfĂžrte tiltak i fire politidistrikter og et sĂŠrorgan. Tiltakene er valgt ut og gjennomfĂžrt lokalt og varierer i innhold, omfang, metode og plassering i organisasjonen. Alle tiltakene har en felles mĂ„lsetting: Å Ăžke tilliten mellom politi og ungdom med minoritetsbakgrunn. I prosjektet har man ikke vĂŠrt opptatt av at de enkelte tiltakene nĂždvendigvis skal viderefĂžres i eget distrikt, eventuelt overfĂžres til andre. Men de arbeidsmetodene som er utviklet i lĂžpet av prosjektperioden er det stor enighet om at fortjener Ă„ leve videre i etaten etter at prosjektet er avsluttet

    Tillit til politiet etter 22. juli

    Get PDF
    TillitsmĂ„linger har vist at tilliten til norsk politi er hĂžy sammenliknet med de fleste andre land, og viser ogsĂ„ stabilitet over tid. Imidlertid er enkelte hendelser sĂ„ gjennomgripende og angĂ„r sĂ„ mange mennesker at det er rimelig Ă„ anta at det kan pĂ„virke tillitsdimensjonen. Terrorangrepene sommeren 2011 er slike hendelser. Denne studien Ăžnsker Ă„ undersĂžke om publikums syn pĂ„ politiet har endret seg etter terrorangrepene, hvordan befolkningen oppfatter politiets handlinger og vurderinger knyttet til terroren, og i hvilken grad oppfatningen av politiets handlinger pĂ„virker den generelle tilliten til politiet. Det er gjennomfĂžrt telefonintervjuer med et representativt utvalg av befolkningen pĂ„ tre ulike tidspunkter etter terrorangrepene (august 2011, november 2011 og mars 2012). Resultatene viser at kort tid etter terrorangrepene var oppslutningen om politiet Ăžkende. Det gjaldt bĂ„de den generelle tilliten, og synet pĂ„ politiets innsats og dĂžmmekraft knyttet til hendelsene 22.juli. Det viste seg for Ăžvrig at denne effekten var midlertidig, og at publikums syn pĂ„ politiet ved mĂ„ling i mars 2012 er mer pĂ„ linje med tidligere Ă„r, selv om det fortsatt er noe mer positivt enn fĂžr angrepet. I tillegg til politiet var det mange, bĂ„de enkeltpersoner og institusjoner, som deltok under og etter terrorangrepene i Oslo og pĂ„ UtĂžya. NĂ„r vi sammenlikner befolkningens oppfatning av politiets innsats opp mot oppfattelsen av andre som deltok, fant vi at de lokale frivillige fikk den hĂžyeste gjennomsnittsskĂ„ren av de gruppene/institusjonene som er inkludert i studien. Videre fikk sykehusene, ambulansetjeneste, kongehus og hjelpeorganisasjonene (RĂžde Kors og Norsk Folkehjelp) hĂžy positiv skĂ„re i undersĂžkelsen. Flertallet av de spurte hadde et positivt inntrykk av politiets hĂ„ndtering av hendelsene 22.juli, men sammenliknet med andre grupper og institusjoner, var det politiet som skĂ„ret lavest i vĂ„r undersĂžkelse. Engelsk sammendrag: The level of trust in the Norwegian police is high compared to most countries and the stability over time suggests that trust is a steady trait of society that doesn’t change abruptly. However some events are of such magnitude and affects so many people that it is natural to assume that they might have an impact on trust. The terror attack in Norway on July 22nd, 2011, is an event that could potentially influence attitudes toward the police. This study examines whether citizensÂŽ general views of the police have changed after the terror attacks, how Norwegians perceive the police actions and judgments during the terror attacks, and to what extent the perceptions of police performance on July 22nd are related to general trust in the police. Three waves of telephone surveys have been presented to representative samples of the Norwegian population (August 2011, November 2011, and March 2012). The results show that just after the July 22nd attacks, the police was viewed in a very positive manner. This applies to the general trust level, as well as more specific views of police actions and judgments during the terror incidents. However, it appears that this initial effect was temporary, and that the public’s view of the police in March 2012 was more in line with previous years, although still more positive than before the incidents. In addition to the police, a wide array participants, both institutions and individuals, were involved in the operations following the terror attacks in Oslo and UtĂžya. When comparing the perception of police performance to the perception of how other participants performed we found that local volunteers received the highest mean score of the parties included in the study. Further, hospitals, paramedics, the royal family and relief organisations (Red Cross, Norwegian People’s Aid) received highly positive ratings by the respondents in the study. A majority of respondents also had a positive impression of how the police handled the events on July 22nd. However, in comparison to other individuals and institutions that were rated, the police were rated lowest in our survey

    Betydningen av kommunikasjon, tillit og rettferdighet under endringsprosesser

    Get PDF
    Denne studien hadde som mÄl Ä finne ut om ulike former for kommunikasjon, veiledning/tillit og opplevd rettferdighet av endringsprosesser henger sammen med eller har en effekt pÄ motstanden mot endring i organisasjoner. Datamaterialet kommer fra ansatte i en norsk kommune. PÄ bakgrunn av teori som Leader-Member Exchange teorien (LMX) og empiri fra andre studier ble en stianalyse med mulige sammenhenger satt opp. Sammenhenger som korrelerte signifikant ble testet for mediator og moderator effekter. Resultatene viste at opplevd rettferdighet av endring var den eneste av de testede variabler som hadde en betydelig sammenheng med motstand mot endring og bidro til Ä forklare variansen i denne. Denne variabelen viste ogsÄ tendenser til Ä ha en suppressor effekt for sammenhengen mellom kommunikasjons kvantitet, informativ kommunikasjonstilfredshet og motstand mot endring
    • 

    corecore