Tillit Sydney Teddlie Papers, 1885-1987

Finding aid for the Tillit Sidney Teddlie Papers, 1885-1987

Studying collaboration and annotation as factors in achieving trust in electronic documents

This report presents two master student graduation studies on trust and collaboration when searching for information on the Internet. The studies were done as part of the SLIM project with Swedish Law and Informatics Research Institute, Faculty of Law, Stockholm University, financed by The Bank of Sweden Tercentenary Foundation (Stiftelsen Riksbankens Jubileumsfond)

Adaptive human-robot interaction in sensorimotor task instruction: From human to robot dance tutors

Den generella tilliten har i Sverige länge varit stabil och anses ur ett internationellt perspektiv vara unik. Syftet med denna studie är att studera om det finns ett samband mellan generell tillit och xenofobi. På grund av den minskade toleransen till främlingar under de senaste åren, studeras även hur generell den svenska tilliten egentligen är, eller om den generella tilliten är beroende av gruppspecifik tillit. Studien grundar sig på Robert Putnams teori om socialt kapital samt tidigare forskning som visat på sambandet mellan generell tillit och xenofobi. Studien använder sig av data från World Value Survey och behandlar svensk data från 2011. Studiens frågeställningar har besvarats genom en logistisk regressionsanalys. Resultaten visade ett positivt samband mellan låg in-gruppstillit och xenofobi samt ett positivt samband mellan låg ut-gruppstillit och xenofobi. Slutsatsen blev att det fanns ett samband mellan generell tillit och xenofobi. Detta samband kunde även till viss del förklaras av gruppspecifik tillit, där särskilt tillit till individer från andra kulturella sfärer än den egna var av betydelse

Diseño de investigación de arquitectura tecnológica para minería de datos de operación y mantenimiento de maquinaria en planta de aprovisionamiento de grano

Propone diseñar e implementar un sistema para una planta de aprovisionamiento de granos, que permita el flujo de datos y los convierta, a través de técnicas de minería de datos, en conocimiento interesante y KPIs de mantenimiento presentados en reportes web automatizados

Lokalsamhällets tillit i förändring

Denna kanditatuppsats inom landsbygdsutveckling syftar till att undersöka hur tilliten till kommunen inom ett lokalsamhälle har förändrats till följd av byskolans nedläggning. Det insamlade materialet från intervjuer med lokalinvånare analyseras med hjälp av en teoretisk utgångspunkt ur Rothsteins (2003, 1998) teori kring tillit till den offentliga sektorns institutioner, och Trägårdhs et al (2013) teori om variationer i lokalsamhällestillit för att därmed bättre förstå de resultat som framkommer. Därmed används formuleringen ”tillit till kommunen” under uppsatsen för att visa på användning av Rothsteins (2003, 1998) mer övergripande teorier om staten och tillit och Trägårdhs et al (2013) teorier om tillit på en mer lokal nivå, därav min koppling till kommunen. Det har gjorts fyra intervjuer med olika lokalinvånare i byn Folkärna där mellanstadiet Lunds skola lades ner 2021. Under intervjuerna berördes frågor kring skolans betydelse för platsen, vilket samtliga informanter uttryckte starka känslor kring. Det yttrade att skolan hade en stor betydelse för byns gemenskap, i och med anordning av aktiviteter, rörelse i byn, nätverksskapande mellan föräldrar/barn/lärare/familjer. Informanterna yttrade även hur skolan spelade roll för barnens platsidentitet och känsla av att höra hemma och ha en koppling till byn. Byskolans betydelse och platsidentitet är ämnen som berörs i syfte att lägga grund till det huvudsakliga fokuset för uppsatsen, nämligen den förändrade relationen till kommunen i och med skolnedläggningen och processen kring besluttagandet. Nedläggningen av Lunds skola har varit ett mycket omtalat och omskrivet ämne i Folkärna, även i Avesta kommun i stort. I och med en skolreform i Avesta kommun 2020 ställdes många av kommunens byskolor inför nedläggningshot, varav Lunds skola kom att bli den enda att lägga ner. Intervjuerna med informanterna visade att processen genom skolnedläggningen skedde har påverkat deras förtroende till kommunen till det negativa, tilliten har alltså försämrats. Varför det kom att resultera i det undersöks genom Rothstein (2003) teori om tilliten till det offentliga, på vilka grunder vi känner tillit och av vilka anledningar denne tillit skulle kunna försämrats. Detta kompletteras även med Trädgårdhs (2013) teori om lokalsamhälletillit och på vilka grunder tilliten i ett lokalsamhälle existerar, och hur den kan variera beroende på lokalitet. Detta för att öka förståelsen om tillitens betydelse i olika beslutsprocesser, som inom exempelvis landsbygdsutveckling. Slutligen knyts resonemangen ihop med en beskrivning av en önskan från informanternas sida om delaktighetsprocesser, bland annat medborgardialoger, under beslutsprocessen kring nedläggningen av Lunds skola. Detta för att avsluta uppsatsen med exempel på tillvägagångssätt som hade kunnat förbättra erfarenheterna hos informanterna som var engagerade i beslutsprocessen och på så sätt eventuellt bidragit med att tilliten till kommunen inte minskat lika mycket eller inte alls.This bachelor's thesis in rural development aims to investigate how trust in the municipality within a local community has changed over time as a result of the closure of the village school. The collected material is analyzed using a theoretical approach based on Rothstein's (2003, 1998) theory on trust in public sector institutions, and Trägårdh's et al (2013) theory on variations in local community trust to explain the results. Thus, the term "trust in the municipality" is used throughout the thesis to indicate the application of Rothstein's (2003, 1998) more overarching theories about the state and trust, as well as Trägårdh et als (2013) theories about trust on a more local level, hence my connection to the municipality. Four interviews were conducted with various local residents in the village of Folkärna, where Lund’s middle school was closed in 2021. During the interviews, questions were raised about the school's significance to the area, which all informants expressed strong feelings about. They stated that the school had great significance for the village's community, organizing activities, creating movement in the village, fostering networking between parents/children/teachers/families, and so on. The informants also mentioned how the school played a role in the children's place identity and sense of belonging, and connection to the village. The significance of the village school and place identity are subjects touched upon as a foundation for the main focus of the thesis, namely the changed relationship with the municipality due to the school closure and the process surrounding that decision. The closure of Lund's school has been a highly discussed and written-about topic in Folkärna, as well as in the larger Avesta municipality. Due to a school reform in Avesta municipality in 2020, many of the municipality's village schools were threatened with closure, of which Lund's school was the only one to actually close. The interviews with the informants revealed that the process by which the school closure occurred has negatively affected their trust in the municipality; in other words, trust has deteriorated. The reasons for this result are examined through Rothstein's (2003) theory on trust in the public sector, the foundations of this trust, and the reasons why it might have deteriorated. This is complemented by Trägårdh's (2013) theory on local community trust, the foundations of trust in a local community, and how it can vary depending on locality. This aims to increase the understanding of importance of trust in various decision-making processes such as in rural development for example. Finally, the arguments are tied together with a description of the informants’ desire for participation processes, including citizen dialogues, during the decision-making process regarding the closure of Lund School. This aims to conclude the thesis with examples of approaches that could have improved the experiences of the informants who were involved in the decision-making process and thereby potentially contributed to a lesser or no decrease in trust in the municipality

En god dag på jobben: evaluering av prosjektet "Trygghet og tillit"

Politiets tillit i befolkningen varierer noe i ulike grupper – og ungdom med minoritetsbakgrunn er av dem som har lavest tillit til politiet. Denne utfordringen ønsket man å gjøre noe med, og i 2008 iverksatte POD prosjektet «Trygghet og tillit». Denne rapporten omhandler evaluering av hovedprosjektet som består av 18 gjennomførte tiltak i fire politidistrikter og et særorgan. Tiltakene er valgt ut og gjennomført lokalt og varierer i innhold, omfang, metode og plassering i organisasjonen. Alle tiltakene har en felles målsetting: Å øke tilliten mellom politi og ungdom med minoritetsbakgrunn. I prosjektet har man ikke vært opptatt av at de enkelte tiltakene nødvendigvis skal videreføres i eget distrikt, eventuelt overføres til andre. Men de arbeidsmetodene som er utviklet i løpet av prosjektperioden er det stor enighet om at fortjener å leve videre i etaten etter at prosjektet er avsluttet

Tillit til politiet etter 22. juli

Tillitsmålinger har vist at tilliten til norsk politi er høy sammenliknet med de fleste andre land, og viser også stabilitet over tid. Imidlertid er enkelte hendelser så gjennomgripende og angår så mange mennesker at det er rimelig å anta at det kan påvirke tillitsdimensjonen. Terrorangrepene sommeren 2011 er slike hendelser. Denne studien ønsker å undersøke om publikums syn på politiet har endret seg etter terrorangrepene, hvordan befolkningen oppfatter politiets handlinger og vurderinger knyttet til terroren, og i hvilken grad oppfatningen av politiets handlinger påvirker den generelle tilliten til politiet. Det er gjennomført telefonintervjuer med et representativt utvalg av befolkningen på tre ulike tidspunkter etter terrorangrepene (august 2011, november 2011 og mars 2012). Resultatene viser at kort tid etter terrorangrepene var oppslutningen om politiet økende. Det gjaldt både den generelle tilliten, og synet på politiets innsats og dømmekraft knyttet til hendelsene 22.juli. Det viste seg for øvrig at denne effekten var midlertidig, og at publikums syn på politiet ved måling i mars 2012 er mer på linje med tidligere år, selv om det fortsatt er noe mer positivt enn før angrepet. I tillegg til politiet var det mange, både enkeltpersoner og institusjoner, som deltok under og etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Når vi sammenlikner befolkningens oppfatning av politiets innsats opp mot oppfattelsen av andre som deltok, fant vi at de lokale frivillige fikk den høyeste gjennomsnittsskåren av de gruppene/institusjonene som er inkludert i studien. Videre fikk sykehusene, ambulansetjeneste, kongehus og hjelpeorganisasjonene (Røde Kors og Norsk Folkehjelp) høy positiv skåre i undersøkelsen. Flertallet av de spurte hadde et positivt inntrykk av politiets håndtering av hendelsene 22.juli, men sammenliknet med andre grupper og institusjoner, var det politiet som skåret lavest i vår undersøkelse. Engelsk sammendrag: The level of trust in the Norwegian police is high compared to most countries and the stability over time suggests that trust is a steady trait of society that doesn’t change abruptly. However some events are of such magnitude and affects so many people that it is natural to assume that they might have an impact on trust. The terror attack in Norway on July 22nd, 2011, is an event that could potentially influence attitudes toward the police. This study examines whether citizens´ general views of the police have changed after the terror attacks, how Norwegians perceive the police actions and judgments during the terror attacks, and to what extent the perceptions of police performance on July 22nd are related to general trust in the police. Three waves of telephone surveys have been presented to representative samples of the Norwegian population (August 2011, November 2011, and March 2012). The results show that just after the July 22nd attacks, the police was viewed in a very positive manner. This applies to the general trust level, as well as more specific views of police actions and judgments during the terror incidents. However, it appears that this initial effect was temporary, and that the public’s view of the police in March 2012 was more in line with previous years, although still more positive than before the incidents. In addition to the police, a wide array participants, both institutions and individuals, were involved in the operations following the terror attacks in Oslo and Utøya. When comparing the perception of police performance to the perception of how other participants performed we found that local volunteers received the highest mean score of the parties included in the study. Further, hospitals, paramedics, the royal family and relief organisations (Red Cross, Norwegian People’s Aid) received highly positive ratings by the respondents in the study. A majority of respondents also had a positive impression of how the police handled the events on July 22nd. However, in comparison to other individuals and institutions that were rated, the police were rated lowest in our survey

Politiet i ungdomsskolen : tillitskapende og forebyggende, eller kun tilstedeværelse? : en teoretisk oppgave

Bachelor i politiutdannin

Betydningen av kommunikasjon, tillit og rettferdighet under endringsprosesser

Denne studien hadde som mål å finne ut om ulike former for kommunikasjon, veiledning/tillit og opplevd rettferdighet av endringsprosesser henger sammen med eller har en effekt på motstanden mot endring i organisasjoner. Datamaterialet kommer fra ansatte i en norsk kommune. På bakgrunn av teori som Leader-Member Exchange teorien (LMX) og empiri fra andre studier ble en stianalyse med mulige sammenhenger satt opp. Sammenhenger som korrelerte signifikant ble testet for mediator og moderator effekter. Resultatene viste at opplevd rettferdighet av endring var den eneste av de testede variabler som hadde en betydelig sammenheng med motstand mot endring og bidro til å forklare variansen i denne. Denne variabelen viste også tendenser til å ha en suppressor effekt for sammenhengen mellom kommunikasjons kvantitet, informativ kommunikasjonstilfredshet og motstand mot endring