Treatment of diabetes mellitus, type 2, in a rural health center in Iceland

Hægt er að lesa greinina í heild sinni með því að smella á hlekkinn View/OpenOBJECTIVE: Diabetes mellitus type 2 is a common and serious health problem (1). Long term complications reduce quality of life and even life expectancy as well as increasing greatly the cost of health care (1). Complications include macrovascular changes ,coronary heart disease and stroke and also microvascular changes such as ophthalmological, renal and neural damage. With effective control of blood glucose levels and blood pressure for instance, the probability of these complications can be diminished (2). Increased knowledge, new drugs and the publication of clinical guidelines raise the question whether this improves the level of care for diabetics in this rural Health-care Center. MATERIAL AND METHODS: This is a retrospective objective research spanning the years 1999-2003. Data was collected from the journals of 60 patients chosen randomly from the 130 patients diagnosed with diabetes mellitus type 2 during the same period of time. The available data from electrocardiograms, ophthalmologic-, foot and neural examinations, blood pressure measurements, body mass indexes and weight, were all recorded, along with the year of data collection. Also, all the blood tests research data mentioned in the Icelandic Diabetic type 2 Clinical Guidelines were recorded (4). RESULTS: The average age of persons in the sample was 69 +/- 11.5 years. Males were in a slight majority (59%) and the average weight was 96 +/- 21 kg amongst the 76% who were weighed during the period of investigation. The long term blood glucose mean value, HbA1c, dropped significantly from 7.46 +/- 1.2% at the onset of the period, to 6.53 +/- 0.7% at the termination of the period (p<0.01). Blood pressure dropped from 154 +/- 17,5 and 83 +/- 10,8 mmHg in the year 1999, to 138 +/- 18,1 and 80 +/- 8.4 mmHg during the year 2003 (p<0.01). In the year 1999 the total cholesterol was 5,7 +/- 0,7 mmol/l but in the year 2003 it was 4,7 +/- 0,9 mmol/l (p<0.01). The percentage of patients reaching the established goal increased during the period of investigation (HbA1C; 50 vs 88%, blood pressure; 17 vs 76% and 39 vs 88%, cholesterol; 35 vs 71 %)(p<0.01). There were few significant alterations in the frequency of performed measurements. CONCLUSION: During the period of investigation there was an improvement in mean values and most reached the goal of clinical guidelines in the latter period of the investigation.Inngangur: Sykursýki er algengur og alvarlegur sjúkdómur. Langvinnir fylgikvillar skerða lífsgæði og lífslíkur sjúklinga og valda heilbrigðiskerfinu talsverðum kostnaði. Hér er um að ræða stóræðabreytingar (kransæðasjúkdóm, heilablóðfall) og smáæðasjúkdóma (breytingar í augum, nýrum og taugum). Með góðri stjórn á blóðsykri, blóðþrýstingi og fleiri þáttum má seinka eða jafnvel koma í veg fyrir fylgikvilla. Þekking á sjúkdómnum hefur aukist undanfarin ár, ný lyf hafa komið fram og gefnar hafa verið út klínískar leiðbeiningar um sykursýki tegund 2 og má því spyrja hvort slíkt skili sér í bættri meðferð sykursjúkra. Efniviður og aðferðir: Rannsóknin var afturvirk og tók til áranna 1999-2003. Upplýsingar voru fengnar úr sjúkraskrám 60 einstaklinga, völdum handahófskennt úr þýði 130 einstaklinga sem höfðu greininguna sykursýki tegund 2 á þessu tímabili á heilsugæslustöðinni (2,0% af íbúum svæðisins). Skráð var í töflu hvort og hvaða ár eftirfarandi mælingar/rannsóknir lágu fyrir: hjartalínurit, augnskoðanir, fótapúlsar, taugaskoðanir, blóðþrýstingur og þyngdarstuðull. Öll mæld blóðrannsóknargildi sem getið er um í klínískum leiðbeiningum voru einnig skráð. Niðurstöður: Meðalaldur úrtaksins var 69 ± 11,5 ár. Meirihlutinn var karlkyns (59%) og meðalþyngd var 96 ± 21 kg hjá þeim 76% sem voru vigtaðir á tímabilinu. Meðaltal langtímablóðsykursmælinga, HbA1C, lækkaði úr 7,46 ± 1,2% í upphafi tímabilsins í 6,53 ± 0,7% í lok þess (p<0,01). Blóðþrýstingur lækkaði úr 154 ± 17,5 og 83 ± 10,8 mmHg árið 1999 í 138 ± 18,1 og 80 ± 8,4 mmHg árið 2003 (p<0,01). Árið 1999 var heildarkólesteról 5,7 ± 0,7 mmól/l en árið 2003 var það komið niður í 4,7 ± 0,9 mmól/l (p<0,01). Hlutfall sjúklinga sem náði settum markmiðum leiðbeininga jókst á tímabilinu (HbA1C; 50 vs 88%, blóðþrýstingur; 17 vs 76% og 39 vs 88%, heildarkólesteról; 35 vs 71 %)(p<0,01). Ekki voru marktækar breytingar (p<0,1) í tíðni mælinga. Sérstaklega þarf að auka eftirfarandi þætti: hjartalínurit, tauga- og æðaskoðanir, líkamsþyngdarmælingar sem og vísun til augnlækna. Ályktanir: Á rannsóknartímabilinu urðu mæld gildi betri og náðu flest markmiðum klínískra leiðbeininga á síðasta ári rannsóknartímabilsins. Auka þarf tíðni mælinga

Microsoft and the European Union Face Off Over Internet Privacy Concerns

Amidst what appears to be a multi-faceted attack by the European Union on Microsoft, the newest angle is the European Commission\u27s announcement last month that it was considering a formal investigation of Microsoft\u27s .Net Passport data processing system for possible violations of the European Union Data Privacy Directive. This iBrief explores the European Data Privacy Directive and seeks to explain why the European Commission believes .Net Passport may be in violation of its privacy policies and a case for further investigation

Autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (AHSCT) ved diffus systemisk sklerose

Rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI). Source at https://www.fhi.no/publ/2018/autolog-hematopoietisk-stamcelletransplantasjon-ahsct-ved-diffus-systemisk-/#innledning.Innledning: Systemisk sklerose, også kalt sklerodermi, hører inn under gruppen revmatiske sykdommer, og er en sjelden autoimmun systemisk bindevevssykdom. Ved systemisk sklerose angripes bindevev i hud, blodårer og indre organer med progressiv fibrosedannelse. Autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (AHSCT) har blitt foreslått for en liten gruppe pasienter med diffus systemisk sklerose som har utilstrekkelig effekt av standard medikamentell behandling for å forhindre alvorlig og irreversibel organskade. Bestillerforum RHF har bedt Folkehelseinstituttet om å utarbeide en fullstendig metodevurdering om AHSCT sammenliknet med standard behandling for pasienter med systemisk sklerose. Metodevurderingen inneholder klinisk effekt og sikkerhet, en økonomisk evaluering og etiske vurderinger knyttet til behandlingen. Metode: Vi utførte et systematisk søk etter randomiserte og ikke-randomiserte kontrollerte studier samt registerstudier den 18.02.2016. I tillegg sjekket vi jevnlig PubMed og nettsiden Clinicaltrials.gov etter en publikasjon på en randomisert kontrollert studie, SCOT-studien, som fagmiljøet ventet på, siste søk 06.10.2017. Inklusjonskriteriene var: personer over 18 år med systemisk sklerose. Intervensjon: autolog AHSCT. Sammenlikning: standard medikamentell behandling. Utfall: dødelighet og organsvikt, bivirkninger, sykdomsprogresjon målt ved hud-, lunge-, hjerte- og nyreaffeksjon samt helserelatert livskvalitet. Risiko for systematiske skjevheter og metodisk kvalitet ble vurdert med Cochranes Risk of Bias skjema og sjekkliste. Effektestimat ble beregnet som risk ratio (RR) for dikotome utfall og vektet (MD) eller standardisert gjennomsnittsdifferanse (SMD) for kontinuerlige utfall. Hazard ratio (HR), oppgitt i artiklene, var blitt brukt ved overlevelsesanalyser. Hvert utfall ble kvalitetsvurdert med GRADE-verktøyet. Tilliten til dokumentasjonen, det vil si om vi har tillit til at et effektestimat ligger nær en sann underliggende effekt, kan vurderes som høy, middels, lav eller svært lav. På bakgrunn av lavt pasientgrunnlag og mangel på et samlet kostnadsestimat for dagens behandling av pasientene med indikasjon for AHSCT etter foreslåtte kriterier, valgte vi å begrense økonomisk analyse til kostnadsbeskrivelse i helsetjenesteperspektivet. I beskrivelsen av kostnader knyttet til behandling med AHSCT inkluderte vi undersøkelse av pasienten før behandling, kostnader ved selve prosedyren samt kostnader av oppfølgning og infeksjonsprofylakse inntil ett år etter AHSCT. Vi gjorde også søk etter litteratur for å drøfte utvalgte spørsmål fra «Sjekkliste for etiske vurderinger». Spørsmålene ble diskutert utfra pasient-, behandler-, helsetjeneste- og samfunnsperspektivet. Resultat: Vi inkluderte totalt fem studier: tre randomiserte kontrollerte studier: ASTIS- (n=156), SCOT- (n=75) og ASSIST-studien (n=19), én liten ikke-randomisert kontrollert studie (n=16) og én stor europeisk multisenterregisterstudie, EBMT (n=175). Basert på resultater fra ASTIS- og registerstudien estimerte vi transplantasjonsrelatert dødelighet til å være mellom 7 og 10 % etter AHSCT. I ASTIS-studien med median oppfølgingstid på 5,8 år, var dødeligheten størst de første tre til seks månedene i AHSCT-gruppen, for deretter gradvis å flate ut. Fra to års oppfølging og utover var dødelighet (hazard ratio= 0,29 [0,13 til 0,65]), og summen av dødelighet og organsvikt (hazard ratio= 0,35 [0,13 til 0,74], lavere i AHSCT-gruppen enn i kontrollgruppen. En metaanalyse av totalt antall dødsfall i ASTIS- og SCOT-studien ga en risk ratio (RR) på 0,61 (0,40 til 0,93) til fordel for AHSCT-gruppen etter cirka fem år. Alle de tre randomiserte kontrollerte studiene rapporterte at bivirkninger og uønskede hendelser samt virusinfeksjoner forekom hyppigere i AHSCT-gruppen enn i kontrollgruppen, henholdsvis RR = 1,4 [1,04 til 1,87] og RR = 11,74 (3,76 til 36,70), målt etter to og seks år. Vi har lav tillit til resultatet for transplantasjonsrelatert dødelighet og middels tillit til totaldødelighet og organsvikt samt uønskede hendelser og virusinfeksjoner. Hudaffeksjon målt ved modified Rodnan skin score (mRSS) og forsert vital kapasitet (FVC) ble bedre etter AHSCT, estimert som henholdsvis stor (SMD= -0,99, [-1, 33 til -0,66]) og middels (SMD = 0,51 [0,19 til 0,83]) effekt. Total lungekapasitet (TLC) (SMD=0,40 [0,09 til 0,72]) og egenopplevd fysisk helse (SF-36: SMD 2 år = 0,44 [0,12 til 0,76] og RR 5 år = 3,61 [1,64 til 7,97]) ble også signifikant bedre. Vi fant ingen forskjell mellom AHSCT og kontrollgruppene i venstre ventrikkel ekkokardiografi (MD= -0,30 [-4,77 til 4,17]) og i lungefunksjonsmålingene diffusjonskapasitet for karbonmonoksid, DLCO (SMD= -0,04 [-0,35 til 0,28]) og residualvolum. Vi har middels tillit til den samlede dokumentasjonen for hudaffeksjon, livskvalitet for fysisk helse og DLCO, og lav tillit til den øvrige dokumentasjonen (FVC, TLC og livskvalitet for mental helse). Samlede kostnader forbundet med behandling med AHSCT i ettårs perspektiv er cirka 600 000 kroner per pasient. Diskusjon: Vi konkluderer med at transplantasjonsrelatert dødelighet er mellom syv og ti prosent basert på resultatene fra ASTIS- og registerstudien. Det har blitt poengtert at en grundig undersøkelse av hjertet, spesielt for pulmonal hypertensjon, er nødvendig før behandling med AHSCT for bedre å kunne selektere pasienter som er egnet for behandlingen. I ASTIS-studien fulgte de retningslinjene fra 2004 som gjaldt på tidspunktet da de inkluderte pasientene til studien, men poengterer at ytterligere undersøkelser av hjertet kan være nødvendig for å redusere transplantasjonsrelatert dødelighet. ASTIS-studien fant videre at totaldødelighet og organsvikt var lavere i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen fra to års oppfølging og utover. Selv om transplantasjonsrelatert dødelighet er høy, vil AHSCT dermed kunne ha positiv effekt på dødelighet og alvorlig organsvikt på sikt. I Norge er utvelgelsen av pasienter tett knyttet opp til inklusjonskriteriene i de tre randomiserte kontrollerte studiene ASTIS, SCOT og ASSIST. Vi antar derfor at resultatene kan være overførbare til norske forhold. Det er forventet en rekke forbigående bivirkninger i forbindelse med stamcellebehandling som ikke forekommer i samme grad ved standard behandling. En del alvorlige og livstruende uønskede hendelser kan muligens tilskrives disse. På lang sikt, med median oppfølgingstid på cirka seks år, oppsto flere virusinfeksjoner i AHSCT-gruppen enn i kontrollgruppen, noe som muligens indikerer at immunsystemet er svekket over lengre tid. Resultatene for klinisk effekt indikerte bedring etter AHSCT på flere områder, spesielt for hud, men om bedringen holder seg i like stor grad utover to år sammenliknet med standard behandling er mer usikkert. Vi valgte å begrense økonomisk analyse til beskrivelse av kostnader. Pasientgruppen er svært heterogen og har varierende bruk av helsetjenester. Pasientene med indikasjon for AHSCT behandling er alvorlig syke, ofte med affeksjon i ett eller flere organer, og krever utredning og behandling på tvers av flere medisinske spesialiteter. For å anslå legemiddelkostnadene alene for en enkelt pasient ved standard behandling, har vi benyttet tall fra en mini-metodevurdering utført ved OUS, 2015. Dette beløper seg til cirka 730 000 per år i tillegg til andre direkte kostnader som for eksempel gjentatte sykehusinnleggelser, sårstell, surstoffapparater og pacemakerinnleggelser. Det er uklart i hvilken grad bruk av helsetjenester etter gjennomgått AHSCT endres. Det var derfor umulig å gjennomføre en pålitelig sammenlignede analyse av disse behandlingsalternativene. Vi har oppgitt budsjettvirkningen per pasient for AHSCT versus standard legemiddelbehandling i løpet av det første behandlingsåret som resultat. AHSCT er en omfattende behandling som både kan være skadelig og medføre tidlig død, men det er også en mulighet for at behandlingen kan bedre pasientens funksjon, livskvalitet og være livsforlengende gitt en god pasientutvelgelse. Behandlingen medfører etiske problemstillinger som behandler og pasient bør diskutere nøye før behandlingen starter. Dokumentasjonsgrunnlaget i denne metodevurderingen er hovedsakelig av lav og middels kvalitet fordi verken pasienter eller personalet var blindet, og antallet deltakere som inngår i sammenlikningene er litt for lavt til å vurderes som tilstrekkelig ved GRADE vurderingene. Imidlertid pekte dokumentasjonen for klinisk effekt i samme retning i alle studiene, noe som styrker tilliten til resultatene. Diffus systemisk sklerose er en sjelden sykdom, og pasienter som er relevante for stamcellebehandling er kun et lite utvalg av denne gruppen. Det er derfor ikke sannsynlig å inkludere store pasientgrupper i nye randomiserte kontrollerte studier. Behovet for langtidsoppfølging i fremtiden vil muligens kunne tilfredsstilles ved det europeiske multisenterregisteret når det gjelder dødelighet, bivirkninger og uønskede hendelser. Konklusjon: Vår konklusjon er at transplantasjonsrelatert dødelighet ved AHSCT er høy, men risiko for organsvikt og død, uansett årsak, er likevel mindre fra to års oppfølging og utover sammenliknet med standard behandling. AHSCT gir en påviselig reduksjon av hudaffeksjon og bedret lungefunksjon målt ved forsert vitalkapasitet sammenliknet med standard behandling med cyklofosfamid injeksjoner i to til fem år etter behandlingsstart, men bivirkninger og uønskede hendelser forekommer hyppigere enn ved standard behandling. Vår tillit til denne dokumentasjonen er lav og middels, hovedsakelig på grunn av begrenset antall pasienter i studiene, og at blinding ikke er mulig i denne type studier.</p

Hypertrophic cardiomyopathy in myosin-binding protein C (MYBPC3) Icelandic founder mutation carriers

Objective: The myosin-binding protein C (MYBPC3) c.927-2A>G founder mutation accounts for >90% of sarcomeric hypertrophic cardiomyopathy (HCM) in Iceland. This cross-sectional observational study explored the penetrance and phenotypic burden among carriers of this single, prevalent founder mutation. Methods: We studied 60 probands with HCM caused by MYBPC3 c.927-2A>G and 225 first-degree relatives. All participants underwent comprehensive clinical evaluation and relatives were genotyped. Results: Genetic and clinical evaluation of relatives identified 49 genotype-positive (G+) relatives with left ventricular hypertrophy (G+/LVH+), 59 G+without LVH (G+/LVH−) and 117 genotype-negative relatives (unaffected). Compared with HCM probands, G+/ LVH+ relatives were older at HCM diagnosis, had less LVH, a less prevalent diastolic dysfunction, fewer ECG abnormalities, lower serum N-terminal pro-B-type natriuretic peptide (NT-proBNP) and high-sensitivity cardiac troponin I levels, and fewer symptoms. The penetrance of HCM was influenced by age and sex; specifically, LVH was present in 39% of G+males but only 9% of G+females under age 40 years (p=0.015), versus 86% and 83%, respectively, after age 60 (p=0.89). G+/LVH− subjects had normal wall thicknesses, diastolic function and NT-proBNP levels, but subtle changes in LV geometry and more ECG abnormalities than their unaffected relatives. Conclusions: Phenotypic expression of the Icelandic MYBPC3 founder mutation varies by age, sex and proband status. Men are more likely to have LVH at a younger age, and disease manifestations were more prominent in probands than in relatives identified via family screening. G+/LVH− individuals had subtle clinical differences from unaffected relatives well into adulthood, indicating subclinical phenotypic expression of the pathogenic mutation

Hypertrophic cardiomyopathy in myosin-binding protein C (MYBPC3) Icelandic founder mutation carriers.

To access publisher's full text version of this article, please click on the hyperlink in Additional Links field or click on the hyperlink at the top of the page marked DownloadObjective: The myosin-binding protein C (MYBPC3) c.927-2A>G founder mutation accounts for >90% of sarcomeric hypertrophic cardiomyopathy (HCM) in Iceland. This cross-sectional observational study explored the penetrance and phenotypic burden among carriers of this single, prevalent founder mutation. Methods: We studied 60 probands with HCM caused by MYBPC3 c.927-2A>G and 225 first-degree relatives. All participants underwent comprehensive clinical evaluation and relatives were genotyped. Results: Genetic and clinical evaluation of relatives identified 49 genotype-positive (G+) relatives with left ventricular hypertrophy (G+/LVH+), 59 G+without LVH (G+/LVH-) and 117 genotype-negative relatives (unaffected). Compared with HCM probands, G+/LVH+ relatives were older at HCM diagnosis, had less LVH, a less prevalent diastolic dysfunction, fewer ECG abnormalities, lower serum N-terminal pro-B-type natriuretic peptide (NT-proBNP) and high-sensitivity cardiac troponin I levels, and fewer symptoms. The penetrance of HCM was influenced by age and sex; specifically, LVH was present in 39% of G+males but only 9% of G+females under age 40 years (p=0.015), versus 86% and 83%, respectively, after age 60 (p=0.89). G+/LVH- subjects had normal wall thicknesses, diastolic function and NT-proBNP levels, but subtle changes in LV geometry and more ECG abnormalities than their unaffected relatives. Conclusions: Phenotypic expression of the Icelandic MYBPC3 founder mutation varies by age, sex and proband status. Men are more likely to have LVH at a younger age, and disease manifestations were more prominent in probands than in relatives identified via family screening. G+/LVH- individuals had subtle clinical differences from unaffected relatives well into adulthood, indicating subclinical phenotypic expression of the pathogenic mutation.Howard Hughes Medical Institute (CES) United States Department of Health & Human Services National Institutes of Health (NIH) - USA, Akureyri Hospital Research Fund, Landspitali-The National University Hospital of Iceland Research Fund, Icelandic Cardiac Society Research Fun

Iceland screens, treats, or prevents multiple myeloma (iStopMM): a population-based screening study for monoclonal gammopathy of undetermined significance and randomized controlled trial of follow-up strategies.

To access publisher's full text version of this article, please click on the hyperlink in Additional Links field or click on the hyperlink at the top of the page marked DownloadMonoclonal gammopathy of undetermined significance (MGUS) precedes multiple myeloma (MM). Population-based screening for MGUS could identify candidates for early treatment in MM. Here we describe the Iceland Screens, Treats, or Prevents Multiple Myeloma study (iStopMM), the first population-based screening study for MGUS including a randomized trial of follow-up strategies. Icelandic residents born before 1976 were offered participation. Blood samples are collected alongside blood sampling in the Icelandic healthcare system. Participants with MGUS are randomized to three study arms. Arm 1 is not contacted, arm 2 follows current guidelines, and arm 3 follows a more intensive strategy. Participants who progress are offered early treatment. Samples are collected longitudinally from arms 2 and 3 for the study biobank. All participants repeatedly answer questionnaires on various exposures and outcomes including quality of life and psychiatric health. National registries on health are cross-linked to all participants. Of the 148,704 individuals in the target population, 80 759 (54.3%) provided informed consent for participation. With a very high participation rate, the data from the iStopMM study will answer important questions on MGUS, including potentials harms and benefits of screening. The study can lead to a paradigm shift in MM therapy towards screening and early therapy.Black Swan Research Initiative by the International Myeloma Foundation Icelandic Centre for Research European Research Council (ERC) University of Iceland Landspitali University Hospita

Mixed connective tissue disease: Results from a nation-wide multicenter survey of Norwegian patients.

The Norwegian mixed connective tissue disease (MCTD) cohort study was the first nationwide study of this rare autoimmune, systemic connective tissue disease (CTD), which was first defined only four decades ago (3). This nation-wide, multicenter study involved the Departments of Rheumatology in Norway. The inclusion criteria were: age = 18 years; a clinical diagnosis of MCTD; documented high titer serum anti-ribonucleoprotein antibody test; fulfillment of at least one of the three most used disease criteria for MCTD (4-6); and exclusion of other CTDs. The study protocol included standardized questions about symptoms, clinical examinations, blood tests, high resolution computed tomography (HRCT), pulmonary function tests (PFT), echocardiography and in selected cases right heart catheterization (RHC). The main results are presented in three papers. Paper I (1) showed a point prevalence of adult MCTD in Norway of 3.8 per 100,000 adults and the retrospective incidence estimate of adultonset MCTD of 2.1 per million per year. Paper II (2) showed that pulmonary disease was frequent in the cohort, with as much as 52% of the patients having an abnormal HRCT. Lung fibrosis was identified in 35% of the patients, classified as minor (7%), moderate (9%) and severe (19%), with a clear preference for the lower parts of the lungs. After a mean of four years of observation, the presence of lung fibrosis was associated with increased mortality (p< 0.05). Preliminary analysis supported an association between lung fibrosis and esophageal dilatation evaluated by HRCT. Paper III showed that the overall prevalence of pulmonary hypertension (PH) in the cohort was 3.4%, a rate far lower than previously found in small scale studies (7-9). The mean follow-up was 5.6 years, from inclusion to the 1st of January 2012 when a total of 12 (8.2%) patients had died. Three of the five patients identified with PH died, two of whom had PH associated with severe ILD. The causes of death in the nine other deceased patients were ILD (n=2), coronary heart disease (n=2), cancer (n=4) and unknown (n=1)

Iceland Sports Museum : marketing plan

Í þessari markaðsáætlun er velt upp markaðslegum möguleikum og áhrifum af stofnun nýs íþróttasafns Íslands í Laugardal í Reykjavík. Núverandi aðstæður á safnamarkaði á Íslandi í dag eru greindar þar sem m.a. er rýnt í safnalög því til stuðnings. Fjallað er um menningararf og menningarvirði auk þess sem mikilvægi fræðslustarfs safna er greint. Við gerð sjálfrar markaðsáætlunarinnar er notast við kenningar úr markaðsfræðum sem helstu markaðsfræðingar heims hafa lagt fram á undanförnum árum og áratugum. Framkvæmd er svokölluð „SWOT-greining“ þar sem kannað er hvaða styrkleikar, veikleikar, tækifæri og ógnanir standa frammi fyrir íþróttasafni á innri og ytri markaði. Fimm krafta líkan Michael Porters er notað til nánari glöggvunar á sjálfum markaðnum og hvernig þessir kraftar geta nýst íþróttasafninu í sínu starfi. Fjallað er um þær markaðshindranir sem þarf að yfirstíga við stofnun nýs íþróttasafns. Í lok þriðja kafla er svo skoðað hvernig hinir vel þekktu fjórir söluráðar (e.marketing mix) nýtast við gerð markaðsáætlunar. Í fjórða kafla er tilgreind aðgerðaáætlun við framkvæmd markaðsáætlunarinnar. Við gerð skýrslunnar voru framkvæmd tvö svokölluð opin viðtöl, annars vegar var rætt við stjórnanda Íþróttasafns Íslands á Akranesi og við stjórnanda hins sænska íþróttasafns hins vegar. Viðtölin gáfu dýpri skilning á því hvernig íþróttasöfn starfa almennt og eru greiningar á þessum söfnum í fimmta kafla markaðsáætlunarinnar. Það er mat höfundar þessarar markaðsáætlunar að til mikils sé að vinna yrði farið í framkvæmd stofnunar veglegs íþróttasafns í Laugardal í Reykjavík. Í ljósi vitundarvakningar um heilsusamlegan lífsstíl og hreyfingu í bland við magnaðan árangur íslenskra íþróttamanna á heimsmælikvarða er ljóst að góður grundvöllur er til staðar. Með góðu samstarfi við hagsmunaaðila, stjórnvöld og íþróttahreyfinguna í heild má gera ráð fyrir því að vel skipulagt og áhugavert íþróttasafn yrði talinn vinsæll áfangastaður.This report explains how a good marketing strategy could support the establishment of a new sportsmuseum located in Laugardalur in Reykjavík, Iceland. Current situation on the market and legal situation is analyzed and theories on cultural heritage are explored. The marketing strategy is based on analysis with some well known marketing theories such as SWOT-analyzis, Porters five forces and the „marketing mix“. A proposal of execution of the strategy is introduced in chapter four of the report. Two interviews were made in the process. The interviews were done as „open interviews“ where frame of questions were presented to the respondents in order to lead discussion and gain deeper understanding of the subject. The author of this report can with some certainty state that the grounds for foundation of the Icelandic Sports Museum in Reykjavík are strong. Icelanders are living healthier lifestyle than ever and interest in sports in the country is high. That together with increadible increase in tourism in the country and incredible success among Icelandic athletes in world support means that sky is only the limit with a well documented and executed strategy