Self-rated health, ethnicity and social position in a deprived neighbourhood in Denmark

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>In recent years the close connection between SES and differences in health between ethnic groups have been subject to growing interest among researchers, and some studies have found an association between ethnicity and long term illness and poor health. However, there is limited research-based knowledge about health and illness in ethnic groups in Denmark and about ethnic Danes living in deprived neighbourhoods. The purpose of this study is to investigate associations between self-rated health and ethnicity and social position in a deprived neighbourhood in Denmark in which a relatively largely proportion of the residents are immigrants.</p> <p>Methods</p> <p>This study investigates the association between self-rated health used as dependent variable and ethnicity and social position (defined as index for life resources) as the independent variables. The analyses are based on data collected in a survey in a geographically bounded and social deprived neighbourhood, Korskaerparken, located in the municipality of Fredericia in Denmark. The sample consisted of 31% of the residents in Korskaerparken and of these 29% have an ethnic background other than Danish.</p> <p>The analyses were conducted using logistic regression adjusting for confounding variables.</p> <p>Results</p> <p>This study indicates no significant association between ethnicity and having poor/very poor self-rated health.</p> <p>On the other hand the study confirms that a strong and significant association between the number of residents' life resources and their self-rated health does indeed exist. The results clearly suggest that the more life resources an individual has, the lower is the risk of that individual reporting poor health.</p> <p>Conclusion</p> <p>The results show a strong association between the residents' number of life resources and their self-rated health. In this study, we were not able to identify any association between ethnicity and self-rated health, i.e. our results suggest that ethnicity does not constitute an explanation to differences in self- rated health.</p

Enhanced transfection of cell lines from Atlantic salmon through nucoleofection and antibiotic selection

Background Cell lines from Atlantic salmon kidney have made it possible to culture and study infectious salmon anemia virus (ISAV), an aquatic orthomyxovirus affecting farmed Atlantic salmon. However, transfection of these cells using calcium phosphate precipitation or lipid-based reagents shows very low transfection efficiency. The Amaxa Nucleofector technology™ is an electroporation technique that has been shown to be efficient for gene transfer into primary cells and hard to transfect cell lines. Findings Here we demonstrate, enhanced transfection of the head kidney cell line, TO, from Atlantic salmon using nucleofection and subsequent flow cytometry. Depending on the plasmid promoter, TO cells could be transfected transiently with an efficiency ranging from 11.6% to 90.8% with good viability, using Amaxa's cell line nucleofector solution T and program T-20. A kill curve was performed to investigate the most potent antibiotic for selection of transformed cells, and we found that blasticidin and puromycin were the most efficient for selection of TO cells. Conclusions The results show that nucleofection is an efficient way of gene transfer into Atlantic salmon cells and that stably transfected cells can be selected with blasticidin or puromycin

The handbook for standardized field and laboratory measurements in terrestrial climate change experiments and observational studies (ClimEx)

1. Climate change is a world‐wide threat to biodiversity and ecosystem structure, functioning and services. To understand the underlying drivers and mechanisms, and to predict the consequences for nature and people, we urgently need better understanding of the direction and magnitude of climate change impacts across the soil–plant–atmosphere continuum. An increasing number of climate change studies are creating new opportunities for meaningful and high‐quality generalizations and improved process understanding. However, significant challenges exist related to data availability and/or compatibility across studies, compromising opportunities for data re‐use, synthesis and upscaling. Many of these challenges relate to a lack of an established ‘best practice’ for measuring key impacts and responses. This restrains our current understanding of complex processes and mechanisms in terrestrial ecosystems related to climate change. 2. To overcome these challenges, we collected best‐practice methods emerging from major ecological research networks and experiments, as synthesized by 115 experts from across a wide range of scientific disciplines. Our handbook contains guidance on the selection of response variables for different purposes, protocols for standardized measurements of 66 such response variables and advice on data management. Specifically, we recommend a minimum subset of variables that should be collected in all climate change studies to allow data re‐use and synthesis, and give guidance on additional variables critical for different types of synthesis and upscaling. The goal of this community effort is to facilitate awareness of the importance and broader application of standardized methods to promote data re‐use, availability, compatibility and transparency. We envision improved research practices that will increase returns on investments in individual research projects, facilitate second‐order research outputs and create opportunities for collaboration across scientific communities. Ultimately, this should significantly improve the quality and impact of the science, which is required to fulfil society's needs in a changing world

Emerging Market Economies – an Ever More Important Driver for the Global Economy

Growth has picked up again in the emerging market economies (EMEs) of Asia, and especially in China and India. Higher imports in these countries will contribute to higher GDP growth in the rest of the world, partly through trade balance improvements in advanced economies. However, consumption in the Asian EMEs remains relatively low. Most trade is within Asia, and exports to EMEs account for only a small share of advanced economies’ total exports. Although EMEs will contribute to higher growth in the rest of the world, they are not yet sufficiently large to alone drag advanced economies out of the current economic slump. They are nevertheless expected to become ever more important for world trade and global growth. Favourable economic and financial balances, demographics and catch-up potential relative to advanced economies spell opportunities for further strong growth. If Asian EMEs are to fuel higher growth in the rest of the world, their growth will need to become increasingly domestically driven.publishedVersio

Tilgang på og bruk av bankfinansiering for nyetablerte selskap : hvilke variabler har betydning for initial banklånsandel? : hva skaper friksjoner i forholdet mellom nyetablerte selskap og banker?

I denne masterutredningen har vi sett på tilgang på og bruk av bankfinansiering for nyetablerte bedrifter. Vi har undersøkt hvilke variabler som har betydning for initial banklånsandel, og hvorfor friksjoner oppstår i forholdet mellom oppstartsbedrifter og banker. Vi har analysert et datamateriale bestående av 8769 nyetablerte aksjeselskap i perioden 2000-2005. Resultatene viser store forskjeller i gjennomsnittlig banklånsandel mellom bransjer, og variasjonen innad i bransjene er også betydelig. Det er en god sammenheng mellom banklånsandel og andel potensielt pantbare eiendeler for alle undergrupper og det totale utvalget. Vi finner også at større oppstartsbedrifter gjennomgående har en høyere andel banklån i sin kapitalstruktur, og en høyere andel driftsanleggsmidler i sin eiendelsstruktur. For ytterligere å kaste lys over hva som kan skape friksjoner i forholdet mellom nyetablerte bedrifter og banker, har vi intervjuet et utvalg norske banker. Fra denne undersøkelsen finner vi at banker er mer restriktive i sin utlånspolitikk overfor nyetablerte selskap, og at sikkerhetsstillelse har større betydning for tilgangen på banklån for disse. Banker legger vekt på oppstartsbedriftenes størrelse ved finansiering, og kan være mer villige til å finansiere bedrifter med vekstpotensial med tanke på å bygge opp et langvarig kundeforhold. Manglende forhistorie gjør at entreprenørenes personlighet, erfaring og finansielle stilling tillegges stor vekt i bankenes kredittvurdering av nyetablerte bedrifter. Bankenes utlånspolitikk overfor nyetableringer vil være bestemmende for tilbudssiden i bankmarkedet og derigjennom tilgangen på bankfinansiering for nyetablerere. Entreprenørens/oppstartsbedriftens behov og preferanser, samt tilgjengeligheten av alternative finansieringskilder, vil være bestemmende for etterspørselssiden. Initial banklånsandel vil derfor avhenge av faktorer som påvirker behov, preferanser og markedstilgang, og disse vil være både bransje-, selskaps- og individspesifikke

Offentlige finanser – den krevende veien tilbake til en bærekraftig situasjon

For å begrense fallet i produksjon og sysselsetting som følge av finanskrisen iverksatte myndigheter verden over omfattende penge- og finanspolitiske tiltak. Mange stater gikk også inn med kapital for å bedre bankenes økonomiske stilling. Sammen med reduserte skatteinntekter og økte utgifter til blant annet trygdeutbetalinger har dette ført til store offentlige budsjettunderskudd og en markert økning i offentlig gjeld som andel av BNP i de fleste industrialiserte land.publishedVersio

Fremvoksende økonomier – en stadig større drivkraft for verdensøkonomien

Veksten har på nytt kommet i gang i de fremvoksende økonomiene i Asia, og da spesielt i Kina og India. Økt import i disse landene vil bidra til høyere BNP-vekst i resten av verden, blant annet gjennom forbedret handelsbalanse i industrilandene. Forbruket i de fremvoksende økonomiene i Asia er imidlertid fortsatt relativt lavt. Det meste av handelen skjer innad i Asia. Industrilandenes eksport til de fremvoksende økonomiene utgjør en liten andel av deres totale eksport. Selv om de fremvoksende økonomiene vil bidra til høyere vekst i resten av verden, er de foreløpig ikke store nok til at de alene kan dra industrilandene opp av den nåværende lavkonjunkturen. Disse landene ventes imidlertid å få en stadig større betydning for verdenshandelen og veksten i verden fremover. Gode økonomiske og finansielle balanser, demografi og opphentingspotensial i forhold til avanserte land gir gode muligheter for fortsatt sterk vekst. En forutsetning for at de fremvoksende økonomiene i Asia skal skape høyere vekst i resten av verden er at veksten fremover i større grad er innenlandsk drevet.publishedVersio

Emerging Market Economies – an Ever More Important Driver for the Global Economy

Growth has picked up again in the emerging market economies (EMEs) of Asia, and especially in China and India. Higher imports in these countries will contribute to higher GDP growth in the rest of the world, partly through trade balance improvements in advanced economies. However, consumption in the Asian EMEs remains relatively low. Most trade is within Asia, and exports to EMEs account for only a small share of advanced economies’ total exports. Although EMEs will contribute to higher growth in the rest of the world, they are not yet sufficiently large to alone drag advanced economies out of the current economic slump. They are nevertheless expected to become ever more important for world trade and global growth. Favourable economic and financial balances, demographics and catch-up potential relative to advanced economies spell opportunities for further strong growth. If Asian EMEs are to fuel higher growth in the rest of the world, their growth will need to become increasingly domestically driven

Heldig med læreren? : Hvordan kan en skoleledelse benytte FUL som verktøy i utviklingen av en lærende organisasjon?

Vår oppgave undersøker hvordan en skoleledelse som benytter FUL, forbedring av undervis-ning og læring, som verktøy i sin ledelsespraksis sammen med lærerne kan utvikle skolen til en lærende organisasjon. I arbeidet med FUL står økt kvalitet, forbedret læringsutbytte for elevene, sentralt. Problemstillingen ses i lys av teori om FUL-ledelse inkludert en metode for ledere til å veilede lærere i skolens utviklingsarbeid og teori om lærende organisasjoner. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) – Kvalitet i skolen – er det godt dokumentert at velfungerende organisasjoner oppnår bedre resultater i arbeidet med elevene. Rektor, og ledelsen, har betyd-ning for elevenes læringsutbytte. Vi har valgt en kvalitativ tilnærming med en case, og intervjuet case-skolens ledelse individu-elt, en rektor og to avdelingsledere, og gjennomført et gruppeintervju med ett lærerteam. Un-dersøkelsen er forankret i en fenomenologisk forståelsesramme. Målet med intervjuene var å komme i dybden på formålet med undersøkelsen. I etterkant ble intervjuene transkribert, og kategorisert etter Robinsons fem dimensjoner for FUL-ledelse og de tre evnene hun mener FUL-ledere må inneha for å kunne arbeide FUL-orientert sammen med lærerne. Funnene i vår undersøkelse viser at case-skolens ledelse arbeider FUL-orientert på mange områder. Ledelsen er opptatt av at møtearenaene for personalet skal ha formål som er i tråd med visjonen for skolens utviklingsarbeid og som gagner elevenes læring. Lærerne opplever fellestidene og utviklingssamtalene med lederne inspirerende, men de opplever ikke at lederne forventer praksisendring. Lærerne i motsetning til lederne er usikre på hvor delaktige de var med i utarbeidelsen av skolens visjon for arbeidet med bedret vurderingspraksis. Rektor sier: Styring er lett, ledelse er vanskelig. Kan FUL-være et verktøy som kan forenkle arbeidet med ledelse? Funnene i oppgaven kan med fordel undersøkes videre med tanke på validitet og muligheter for å generalisere. Dersom våre funn skulle vise seg å være kausale, så bør de få betydning for ledelsespraksis i skolen. Vi håper våre funn og refleksjoner kan bidra til en bevisstgjøring blant norske skoleledere som kan få betydning for valg av ledelsespraksis i skolen