Heldig med læreren? : Hvordan kan en skoleledelse benytte FUL som verktøy i utviklingen av en lærende organisasjon?

Abstract

Vår oppgave undersøker hvordan en skoleledelse som benytter FUL, forbedring av undervis-ning og læring, som verktøy i sin ledelsespraksis sammen med lærerne kan utvikle skolen til en lærende organisasjon. I arbeidet med FUL står økt kvalitet, forbedret læringsutbytte for elevene, sentralt. Problemstillingen ses i lys av teori om FUL-ledelse inkludert en metode for ledere til å veilede lærere i skolens utviklingsarbeid og teori om lærende organisasjoner. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) – Kvalitet i skolen – er det godt dokumentert at velfungerende organisasjoner oppnår bedre resultater i arbeidet med elevene. Rektor, og ledelsen, har betyd-ning for elevenes læringsutbytte. Vi har valgt en kvalitativ tilnærming med en case, og intervjuet case-skolens ledelse individu-elt, en rektor og to avdelingsledere, og gjennomført et gruppeintervju med ett lærerteam. Un-dersøkelsen er forankret i en fenomenologisk forståelsesramme. Målet med intervjuene var å komme i dybden på formålet med undersøkelsen. I etterkant ble intervjuene transkribert, og kategorisert etter Robinsons fem dimensjoner for FUL-ledelse og de tre evnene hun mener FUL-ledere må inneha for å kunne arbeide FUL-orientert sammen med lærerne. Funnene i vår undersøkelse viser at case-skolens ledelse arbeider FUL-orientert på mange områder. Ledelsen er opptatt av at møtearenaene for personalet skal ha formål som er i tråd med visjonen for skolens utviklingsarbeid og som gagner elevenes læring. Lærerne opplever fellestidene og utviklingssamtalene med lederne inspirerende, men de opplever ikke at lederne forventer praksisendring. Lærerne i motsetning til lederne er usikre på hvor delaktige de var med i utarbeidelsen av skolens visjon for arbeidet med bedret vurderingspraksis. Rektor sier: Styring er lett, ledelse er vanskelig. Kan FUL-være et verktøy som kan forenkle arbeidet med ledelse? Funnene i oppgaven kan med fordel undersøkes videre med tanke på validitet og muligheter for å generalisere. Dersom våre funn skulle vise seg å være kausale, så bør de få betydning for ledelsespraksis i skolen. Vi håper våre funn og refleksjoner kan bidra til en bevisstgjøring blant norske skoleledere som kan få betydning for valg av ledelsespraksis i skolen