Tegnspråklæreres bakgrunn, kompetanse og erfaringer med ulike utdanningsprogram

Norsk tegnspråk (NTS) har en nær 200-årig historie. Språket har utviklet seg i skolemiljø og ved andre arenaer der døve barn og voksne har deltatt. I St.meld. nr. 35 (2007–2008) stadfestes statusen til NTS som et av språkene som brukes i Norge. I familier, nettverk og i arbeidsfellesskap rundt tegnspråkbrukere inkluderes mange som brukere av tegnspråk. Det er anslått at vel 16 500 personer bruker NTS. Utbredelse og økt allmenn interesse for NTS gjør det til et fag med stort undervisningspotensiale og til et språk som angår mange (Bergh 2004, Språkrådet 2018).    I dag er NTS et språkfag i høyere utdanning og et emne ved opplæringsprogram på mange nivå. Likevel er NTS så vel lingvistisk som didaktisk ennå et ungt språkfag. Politiske føringer tilsier at studietilbudet i NTS skal styrkes med bredere fagtilbud i grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Tema for denne artikkelen er den fagdidaktiske bakgrunnen til NTS-lærere, samt utfordringer ved undervisning i NTS som andrespråk. Fokus er på dagens status for omfang av undervisningstilbudet og tegnspråklæreres kompetanse i det å undervise i NTS som et andrespråk. Artikkelen belyser tegnspråklæreres bakgrunn, kompetanse og erfaringer med ulike utdanningsprogram i andrespråkundervisning

Døve på slutten av 1800-tallet â en språklig og kulturell gruppering?

ââ¬ÅSpråkmeldingenââ¬Â, Stortingsmelding 35 (2007â2008) anerkjenner norsk tegnspråk som en del av den norske kulturarv. Hvilke spor finnes av tegnspråkbruk tilbake til slutten av 1800-tallet? Ut fra noen sentrale kilder fra siste del av 1800-tallet drøftes framstillingen av døvhet i Norge. Kan man ut fra kildene Skavlan (1875), Uchermann (1892,1896) og Bull (1887) beskrive fremveksten av det norske tegnspråklige miljø i Norge i siste del av 1800-tallet? ââ¬âââ¬âââ¬âNorsk tegnspråk er et manuelt visuelt språk uten skriftspråk, noe som gir en betydelig metodisk utfordring ved historisk utforskning. Kilder som beskriver døve og tilbud for døve personer blir derfor kilder også for språklig miljø og språkbruk. ââ¬âââ¬âââ¬âTre valgte kilder viser stort engasjement for å bidra til å nå døve med tilpasset opplæring. Samling av døve fra 1880-tallet ga oppsving av mangfoldig organisasjons- og foreningsaktivitet â noe som bidro til at det i denne perioden ble etablert flere tegnspråklige arenaer. I artikkelen drøftes måten døve og tegnspråk blir omtalt i norsk faglitteratur på slutten av 1800-tallet, og det pekes mot spor av en ubrutt tradisjon i bruken av tegnspråk i Norge som kan dokumenteres fra 1825 og fram til i dag

"Men hva med været?" En studie av hvordan medisinere i Norsk Magazin for Lægevidenskaben ga uttrykk for smitteforståelse under den fjerde kolerapandemi 1863-1873.

Den fjerde kolerapandemi (1863-1873), hadde to utbrudd i Norge, i 1866, og 1873. Tidligere forskning har vist hvordan det foregikk et smitteskifte fra kontagionismen til miasmatisk teori fra 1865, og spesielt inn i 1870-årene. Smitteskiftet, er også omtalt som et paradigmeskifte, som ble fullbyrdet i 1874. Denne oppgaven er en nærstudie av legetidsskriftet «Norsk Magazin for Lægevidenskaben», der fokuset har vært på hvordan smitteforståelsen ble kommunisert av medisinerne. Det har i tillegg blitt studert hvordan legene brukte kollektive erfaringer fra tidligere pandemihåndtering, og hvordan legene ble påvirket og anvendte impulser fra utlandet. Undersøkelsene har vist hvordan en miasmatiske smitteforståelse, både gjennom miasmatisk-kontagiøs teori, og miasmatiske elementer var til stede til langt utover på 1870-tallet. Det er påvist et visst generasjonsskille, der flere eldre leger uttrykte miasmatisk, eller miasmatisk-kontagiøs teori, enn sine yngre kollega. Legene virket også til å bevisst støtte seg på utenlandske funn, og de kollektive erfaringene, og anvende de i diskusjonene. De kollektive erfaringene ble også brukt til å forberede seg på en ny pandemi

Sikkerhetskultur hos vektere.

Denne oppgaven tar for seg sikkerhetskultur i vekteryrket. Jeg ville undersøke hvordan sikkerhetskulturen er innenfor yrker preget av mange ulike risikoer. På bakgrunn av det valgte heg følgende problemstilling: Hvordan kan man besitte og vedlikeholde en tilfredsstillende sikkerhetskultur innen vekteryrket som kan være utsatt for mange forskjellige og komplekse risikoer? Jeg valgte ut teorier rundt sikkerhetskultur og barrierer, og fikk gjøre intervjuer med vektere innenfor en bedrift som jeg har valgt å holde anonym. Jeg gjennomførte 8 intervjuer med vektere fra ulike tjenester og oppdrag. Jeg strukturerte funnene etter rapportering, rettferdighet, fleksibilitet, opplæring og barrierer. Det kommer fram noen utfordringer med rapporteringen, men oppleves som stort sett greit. Bedriften ansees og ha en rettferdig kultur, og det oppleves høy grad av fleksibilitet innenfor gitte grenser. Opplæringen har noen utfordringer men oppleves som greit, og er noe det arbeides med. Barrierene er og stort sett greie, men med noen utviklingsmuligheter. Det er ikke det faktum at bedriften er veldig god på ett moment innen sikkerhetskultur som gjør at den innehar en god sikkerhetskultur. Svaret er heller at de er tilfredsstillende på de fleste områder, men det viktigste er at det jobbes kontinuerlig med å forbedre sikkerheten i bedriften. Man forsøker hele tiden å bli bedre, og ivareta vekterne med bedre opplæring, bedre rutiner, bedre rapportering og bedre utstyr. På den måten vedlikeholder man sikkerhetskulturen i bedriften

Graduate Student Experiences of Indigenous Studies in Post-Secondary Education: A Comparative Study of Norway and Canada

Indigenous Studies is a newer discipline in post-secondary institutions. In the current literature, much focus has been given to the emergence of the discipline, key qualities and concepts significant in shaping the discipline, and the goals and future of Indigenous Studies. However, at the time of this study, no attention has been given to the experiences of students within the discipline. This study intends to help fill the gap in the literature by exploring what the expectations and experiences of Indigenous Studies alumni in Norway and Canada are, and what this tells us about Indigenous Studies programs in these countries. Through semi-structured interviews and conversational method alumni from four different yet comparable Indigenous Studies programs in Norway and Canada have shared their experiences in their master’s programs. By analyzing these experiences through an anti-colonial framework this study demonstrates that there are inconsistencies in the quality, depth, and breadth of Indigenous Studies master’s programs in Norway and Canada, and a gap between student expectations and their actual experiences

p-Kernel Stein Variational Gradient Descent for Data Assimilation and History Matching

A Bayesian method of inference known as “Stein variational gradient descent” was recently implemented for data assimilation problems, under the heading of “mapping particle filter”. In this manuscript, the algorithm is applied to another type of geoscientific inversion problems, namely history matching of petroleum reservoirs. In order to combat the curse of dimensionality, the commonly used Gaussian kernel, which defines the solution space, is replaced by a p-kernel. In addition, the ensemble gradient approximation used in the mapping particle filter is rectified, and the data assimilation experiments are re-run with more relevant settings and comparisons. Our experimental results in data assimilation are rather disappointing. However, the results from the subsurface inverse problem show more promise, especially as regards the use of p-kernels.publishedVersio

Topological methods in zero-sum Ramsey theory

A cornerstone result of Erd\H os, Ginzburg, and Ziv (EGZ) states that any sequence of $2n-1$ elements in $\mathbb{Z}/n$ contains a zero-sum subsequence of length $n$. While algebraic techniques have predominated in deriving many deep generalizations of this theorem over the past sixty years, here we introduce topological approaches to zero-sum problems which have proven fruitful in other combinatorial contexts. Our main result (1) is a topological criterion for determining when any $\mathbb{Z}/n$-coloring of an $n$-uniform hypergraph contains a zero-sum hyperedge. In addition to applications for Kneser hypergraphs, for complete hypergraphs our methods recover Olson's generalization of the EGZ theorem for arbitrary finite groups. Furthermore, we (2) give a fractional generalization of the EGZ theorem with applications to balanced set families and (3) provide a constrained EGZ theorem which imposes combinatorial restrictions on zero-sum sequences in the original result.Comment: 18 page

Innledning

Til tross for at det første belegget for norsk tegnspråk i bruk er nesten 200 år gammelt, begynte forskning på norsk tegnspråk først på 1980-tallet, daàden norske tegnspråkpioneren Marit Vogt-Svendsen skrev om norsk tegnspråk som et fullverdig språk. Hun fulgte i fotsporene til den amerikanske språkviteren William C. Stokoe, som i 1960 argumenterte for at amerikanskàtegnspråk var et språk på lik linje med de talte språkene

Estimating model evidence using data assimilation

We review the field of data assimilation (DA) from a Bayesian perspective and show that, in addition to its by now common application to state estimation, DA may be used for model selection. An important special case of the latter is the discrimination between a factual model–which corresponds, to the best of the modeller's knowledge, to the situation in the actual world in which a sequence of events has occurred–and a counterfactual model, in which a particular forcing or process might be absent or just quantitatively different from the actual world. Three different ensemble‐DA methods are reviewed for this purpose: the ensemble Kalman filter (EnKF), the ensemble four‐dimensional variational smoother (En‐4D‐Var), and the iterative ensemble Kalman smoother (IEnKS). An original contextual formulation of model evidence (CME) is introduced. It is shown how to apply these three methods to compute CME, using the approximated time‐dependent probability distribution functions (pdfs) each of them provide in the process of state estimation. The theoretical formulae so derived are applied to two simplified nonlinear and chaotic models: (i) the Lorenz three‐variable convection model (L63), and (ii) the Lorenz 40‐variable midlatitude atmospheric dynamics model (L95). The numerical results of these three DA‐based methods and those of an integration based on importance sampling are compared. It is found that better CME estimates are obtained by using DA, and the IEnKS method appears to be best among the DA methods. Differences among the performance of the three DA‐based methods are discussed as a function of model properties. Finally, the methodology is implemented for parameter estimation and for event attribution