Reliability and Validity of the KIPPPI: An Early Detection Tool for Psychosocial Problems in Toddlers

Background: The KIPPPI (Brief Instrument Psychological and Pedagogical Problem Inventory) is a Dutch questionnaire that measures psychosocial and pedagogical problems in 2-year olds and consists of a KIPPPI Total score, Wellbeing scale, Competence scale, and Autonomy scale. This study examined the reliability, validity, screening accuracy and clinical application of the KIPPPI. Methods: Parents of 5959 2-year-old children in the Rotterdam area, the Netherlands, were invited to participate in the study. Parents of 3164 children (53.1% of all invited parents) completed the questionnaire. The internal consistency was evaluated and in subsamples the test-retest reliability and concurrent validity with regard to the Child Behavioral Checklist (CBCL). Discriminative validity was evaluated by comparing scores of parents who worried about their child's upbringing and parent's that did not. Screening accuracy of the KIPPPI was evaluated against the CBCL by calculating the Receiver Operating Characteristic (ROC) curves. The clinical application was evaluated by the relation between KIPPPI scores and the clinical decision made by the child health professionals. Results: Psychometric properties of the KIPPPI Total score, Wellbeing scale, Competence scale and Autonomy scale were respectively: Cronbach's alphas: 0.88, 0.86, 0.83, 0.58. Test-rete

Rovvilt og Samfunn (RoSa). Det skandinaviske ulveprosjektet – SKANDULV. Oversikt over gjennomførte aktiviteter i 2000-2004

Pedersen, H.C., Wabakken, P., Arnemo, J.M., Brainerd, S.M., Brøseth, H., Gundersen, H., Hjeljord, O., Liberg, O., Sand, H., Solberg, E.J., Storaas, T., Strømseth, T.H., Wam, H. & Zimmermann, B. 2005. Rovvilt og Samfunn (RoSa). Det skandinaviske ulveprosjektet - SKANDULV. Oversikt over gjennomførte aktiviteter i 2000-2004. - NINA Rapport 117. 78 s. Denne rapporten oppsummerer kort hovedaktivitetene vi har hatt i perioden 2000-2004 i forbindelse med ulveforskning gjennom prosjektet Rovvilt og Samfunn (RoSa). Prosjektet har mottatt økonomisk støtte fra Norges forskningsråd, Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmennene i Hedmark, Oslo/Akershus og Østfold, Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Elverum, Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger og Eidskog kommuner, Borregaard Skoger AS, Glommen Skogeierforening, Norges Skogeierforbund, Norskog, Åmot Utmarksråd, Sve-Nor-Älg og TRÅ elgregioner. Rapporten er først og fremst en tilbakerapportering til disse. Etter at ulvebestanden vokste utover på 1990-tallet ble det stadig mer aktuelt å starte opp mer koordinert ulveforskning både i Norge og Sverige. Fordi den norsk-svenske riksgrensa skjærer tvert gjennom ulvebestandens kjerneområde, og problemer knyttet til ulv finnes på begge sider av grensa, innså man at påbegynt ulveforskning i de to landene burde samordnes og styrkes. I 2000 opprettet man derfor Det skandinaviske ulveforskningsprosjektet, med kortnavnet SKANDULV. Forskere fra 7 ulike vitenskapelige institusjoner arbeider innen SKANDULV; Norsk institutt for naturforskning, Høgskolen i Hedmark, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Grimsö forskningsstation, Universitetet i Uppsala og Universitetet i Lund. Det overordnede mål med SKANDULVs virksomhet er å framskaffe faktaunderlag for en opti-mal forvaltning av ulv i Norge og Sverige, samt å bidra til spredning av informasjon om ulvens biologi og forvaltning til et bredt publikum. En del av resultatene som har framkommet i dette prosjektet ble rapportert i forbindelse med utarbeidelse av ny rovviltmelding i 2003 (jf. St. meld. Nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur). Mye innsamlet data er ennå ikke ferdig analysert og flere av konklusjonene som framkommer her vil derfor ikke være endelige. Selv om mye feltarbeid videreføres også utover 2004, har 2005 vært preget av oppsummering og analysering av allerede tilgjengelig data. Dette vil gjenspeiles i en økende publiseringstakt av vitenskapelige og mer populærvitenskapelig artikler i årene som kommer.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels

Rovvilt og Samfunn (RoSa). Det skandinaviske ulveprosjektet – SKANDULV. Oversikt over gjennomførte aktiviteter i 2000-2004

Denne rapporten oppsummerer kort hovedaktivitetene vi har hatt i perioden 2000-2004 i for-bindelse med ulveforskning gjennom prosjektet Rovvilt og Samfunn (RoSa). Prosjektet har mottatt økonomisk støtte fra Norges forskningsråd, Direktoratet for naturforvaltning, Fylkes-mennene i Hedmark, Oslo/Akershus og Østfold, Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Elverum, Våler, Ås-nes, Grue, Kongsvinger og Eidskog kommuner, Borregaard Skoger AS, Glommen Skogeierfo-rening, Norges Skogeierforbund, Norskog, Åmot Utmarksråd, Sve-Nor-Älg og TRÅ elgregioner. Rapporten er først og fremst en tilbakerapportering til disse. Etter at ulvebestanden vokste utover på 1990-tallet ble det stadig mer aktuelt å starte opp mer koordinert ulveforskning både i Norge og Sverige. Fordi den norsk-svenske riksgrensa skjærer tvert gjennom ulvebestandens kjerneområde, og problemer knyttet til ulv finnes på begge sider av grensa, innså man at påbegynt ulveforskning i de to landene burde samordnes og styrkes. I 2000 opprettet man derfor Det skandinaviske ulveforskningsprosjektet, med kortnavnet SKANDULV. Forskere fra 7 ulike vitenskapelige institusjoner arbeider innen SKANDULV; Norsk institutt for naturforskning, Høgskolen i Hedmark, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Grimsö forskningsstation, Universitetet i Uppsa-la og Universitetet i Lund. Det overordnede mål med SKANDULVs virksomhet er å framskaffe faktaunderlag for en opti-mal forvaltning av ulv i Norge og Sverige, samt å bidra til spredning av informasjon om ulvens biologi og forvaltning til et bredt publikum. En del av resultatene som har framkommet i dette prosjektet ble rapportert i forbindelse med utarbeidelse av ny rovviltmelding i 2003 (jf. St. meld. Nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur). Mye innsamlet data er ennå ikke ferdig analysert og flere av konklusjonene som framkommer her vil derfor ikke være endelige. Selv om mye feltarbeid videreføres også utover 2004, har 2005 vært preget av oppsummering og analysering av allerede tilgjengelig data. Dette vil gjen-speiles i en økende publiseringstakt av vitenskapelige og mer populærvitenskapelig artikler i årene som kommer