Kalkulasjonsanalyser ved Eikås Sagbruk

Masteroppgave i økonomi og administrasjon 2007 - Høgskolen i Agder, KristiansandI denne oppgaven vil det bli utført en bidrags- og selvkostanalyse, samt en ABC-analyse av kostnadene ved produktene til Eikås Sagbruk. Eikås Sagbruk videreforedler tømmer til materialer i flere ulike typer. Ved å utføre alle tre analysene er formålet å vurdere hvilken kalkyleform som beskriver produktkostnadene best. Men det er også et mål at bedriften nyttiggjør seg den informasjon som genereres fra kalkylene. Dersom man ikke benytter seg av informasjonen, vil ikke analysene ha noen nytteverdi. Det som skiller de tradisjonelle metodene bidrag og selvkost fra hverandre, er først og fremst behandlingen av faste kostnader. Bidragsmetoden behandler faste kostnader som en periodekostnad, mens selvkostmetoden fordeler de til produktene. Forskjellen mellom de tradisjonelle metodene og ABC er at ABC fordeler kostnader på flere nivå. Mens tradisjonelle metoder fordeler kostnader på enhetsnivå, fordeler ABC i tillegg kostnader på serie-, produktog kundenivå. ABC ble først og fremst utviklet som et svar på manglene ved de tradisjonelle metodene, bidrag og selvkost. Selv om det er gjennomført undersøkelser som tyder på at ABC-metoden blir mer og mer populær betyr likevel ikke det at alle bedrifter vil være tjent med å bruke ABC-metoden. Ved å utføre kostnadsberegninger etter alle tre metodene er målet å finne den metoden som passer best til bedriften. Oppgaven starter med en liten innledning. Her vil det bli en gjennomgang av bedriften generelt og en presentasjon av den økonomiske situasjonen. Det blir også beregnet regnskapsmessige nøkkeltall for å få en bedre innsikt i bedriftens omfang og økonomiske situasjon. Ved å gå gjennom bedriften og dagens praksis er målet å komme fram til en problemstilling i oppgaven. Det vil til slutt i kapittelet også bli en kort beskrivelse av oppgavens oppbygging. Kapittel to omhandler metode og metodevalg i oppgaven. Kapitlet starter med å presentere eksplorerende-, beskrivende- og kausalt forskningsdesign. Eksplorerende anvendes når man har lite kunnskap om problemet som skal studeres. Beskrivende brukes når man allerede i forveien har god kjennskap til problemet, og kausalt design brukes når man vil undersøke på hvilken måte en variabel påvirker verdien på en eller flere andre variabler. Kapittelet omfatter også validitet og reliabilitet, som er ment som en verdisikring av analysene som er gjennomført. Kapittel tre og fire tar for seg teoridelen i oppgaven. I kapittel tre gjennomgås teori knyttet til kostnadskalkyler og da spesielt bidrags- og selvkostmetoden. Først blir det en liten presentasjon av noen av formålene ved å bruke en kostnadskalkyle. Eksempler på bruksområder er produktrelaterte beslutninger, motivasjon og strukturering av ressursbruken. Det vil også bli en gjennomgang av hvordan kostnader kan fordeles og problemer knyttet til dette. Deretter presenteres bidrags- og selvkostmetoden. Målet ved å gå gjennom disse er å få en forståelse for hvordan kostnader behandles ved de enkelte metodene. Til slutt blir metodene sammenlignet med hverandre for å få innblikk i forskjellene i de to metodene. Det blir også lagt frem kritikk rettet til de enkelte metodene. I kapittel fire gjennomgås ABC-metoden. ABC står for ”Activity Based Calculation”, eller på norsk, aktivitetsbasert kostnadskalkulasjon. Denne metoden ble først og fremst utviklet som en reaksjon på ulemper ved de tradisjonelle metodene. Da de tradisjonelle metodene ble utviklet var markedsforholdene annerledes enn det de er i dag. Hvilke endringer som har skjedd, og som har ført til utviklingen av ABC, presenteres i kapittel 4.1. I kapittel 4.2 gjennomgås sentrale begrep som aktivitet og kostnadsdriver. Her blir også kostnadshierarkiet presentert. Dette består av fem nivåer: Enhetsnivå, serienivå, produktnivå, kundenivå og bedriftsnivå. Videre i kapittel fire blir det forklart hvordan en ABC-analyse kan gjennomføres, altså en fremgangsmåte som kan være grei å følge. Deretter forklares kapasitetskostnader og ulike kapasitetsnivå. De vanligste kapasitetsnivåene er teoretisk, praktisk, normalt og budsjettert kapasitet. ABC-metoden legger til grunn praktisk kapasitet. Det kan være vanskelig å finne dette kapasitetsnivået, og vanlige måter å gjøre dette på er enten skjønnsmessig eller analytisk. Det vil her også bli fremstilt positive og negative faktorer man kan oppleve ved å benytte praktisk kapasitet. En positiv faktor ved å benytte praktisk kapasitet er f. eks. at man unngår djevelens spiral, mens en negativ faktor kan være at det er ganske vanskelig å finne praktisk kapasitet. I kapittel 4.3 fremstilles fordeler og ulemper ved ABC-metoden generelt. Noen av fordelene er at metoden skal bidra til bedre beslutningsgrunnlag, den gir signaler om ledig kapasitet og den kan være med å bidra til en bedre aksjekursutvikling. Ulemper ved ABC er at det kan være vanskelig å finne gode kostnadsdrivere, og at det fort kan bli kostbart å innføre metoden. I kapittel 4.4 sammenlignes ABC-metoden med de tradisjonelle metodene og i kapittel 4.5 blir utviklingen fa ABC til aktivitetsbasert styring gjennomgått. Kapittel 4.6 presenterer empirisk forskning knyttet til ABC-metoden. Det fremstilles her undersøkelser som er gjennomført ved implementeringer av metoden, og hva som kjennetegnes suksessfulle og mislykkede implementeringer. Det vil i dette kapittelet også bli fremstilt undersøkelser om hvordan ABC påvirker finansielle prestasjoner i bedrifter. Kapittel fire avsluttes med en kommentar til ABC-metoden, gitt av Mitchell (1994). Kapittel fem og seks omfatter den praktiske delen. Kapittel fem kalkulerer kostnader etter bidrags- og selvkostmetoden, mens kapittel seks kalkulerer kostnader etter ABC-metoden. Kapittel fem starter med å presentere bedriften og dagens situasjon. Deretter blir kostnader klassifisert som direkte og indirekte. Hvordan kostnadene deles i direkte og indirekte, samt indirekte variable og faste, er likt for både bidrag og selvkost. Kapittel 5.2 tar for seg kostnadsberegninger som er gjennomført i henhold til bidragsmetoden. Man må først finne fordelingsgrunnlag og tilleggssatser som benyttes til å fordele de indirekte variable kostnadene. Til slutt beregnes kostnadene til hvert produkt. Vi har valgt å kalkulere produktkostnadene til tre produkt, produkttype 1 400, 1 600 og 8 100. Mens bidragsmetoden kun fordeler indirekte variable kostnader, fordeler selvkost både indirekte variable og faste kostnader. Dette blir gjort i kapittel 5.3. Etter at produktkostnadene er beregnet etter de to metodene blir kostnadene sammenlignet med hverandre. Dette blir gjort for at det skal bli enklere å vurdere hvilken metode som beskriver kostnadene best. I kapittel seks utføres kostnadsberegninger etter ABC-metoden. Dette ble også gjort i siviløkonomoppgaven som ble skrevet i 2005. Først defineres aktivitetene. Aktivitetene som ble valgt er prosessene som produktene går gjennom, samt salgsavdelingen. Deretter ble kostnadene klassifisert som direkte og indirekte. De direkte føres rett til produktene, mens de indirekte fordeles gjennom aktivitetene. For å kunne føre kostnadene i aktivitetene til produktene, må vi gå gjennom hver aktivitet og finne kostnadsdrivere og kapasitetsnivåer. Etter å ha ført direkte og indirekte kostnader til produktene, kom vi fram til produktkostnadene. Til slutt i kapittel seks blir produktkostnadene som er beregnet ved de tre metodene sammenlignet med hverandre. Ved å gjøre dette er målet å komme fram til en løsning på problemstillingen i oppgaven

Sosial kompetanse i overgangen mellom barnehage og skole

Målet med denne oppgaven har hele tiden vært å skape mer kunnskap, dypere forståelse og reflektere rundt sosial kompetanse og tidlig innsats. Målet er også å undersøke hva lærere gjør i overgangen fra barnehage til skole for å tilrettelegge for en god skolestart, og hvilke tiltak som brukes om du oppdager at et barn har manglende sosial kompetanse. Oppgaven bygger på problemstillingen “hva mener pedagoger er relevante tiltak for utvikling av god sosial kompetanse blant skolestartere?”. For å få svar på problemstillingen vil det være naturlig å bygge den empiriske delen av forskningsprosjektet på den kvalitative tilnærmingen, i form av intervju. Bakgrunnen for forskningsprosjektet var ønsket om å undersøke hvilke tanker og erfaringer pedagoger som jobber med dette i det daglige, har til disse temaene. Alle de som ble intervjuet har lang erfaring med barn generelt, og det å jobbe med barn i overgangen, enten jobb som pedagog i barnehagen, lærer i førsteklasse, eller rektor på skolen. Alle informantene jobber også innenfor samme kommune. Det ble tatt i bruk semistrukturert intervjumetode, hvor intervjuguiden ble utarbeidet på forhånd og sendt til de utvalgte i forkant av intervjuet. Analysen av intervjuene viser at alle informantene har god erfaring og kompetanse innenfor de temaene som tas opp i oppgaven. De kommer også med mange gode forslag og tiltak når det handler om de barna som har mangel på sosial kompetanse, de er også veldig tydelige på at det er ingen “fasit” og at en aldri blir helt utlært når det kommer til disse begrepene, samtidig som det alltid er noe å lære av hverandre. Siste del av oppgaven som omhandler resultat og drøfting er inndelt i ulike kategorier knyttet til de ulike begrepene. Resultat og drøfting blir diskutert sammen for å skape en så god sammenheng som mulig i oppgaven. Resultat og drøfting blir også knyttet opp mot relevant teori i oppgaven. Avslutningsvis kommer det frem informasjon om studiens relevans og forslag til eventuell forskning videre innenfor dette feltet

Sosial kompetanse i overgangen mellom barnehage og skole

Målet med denne oppgaven har hele tiden vært å skape mer kunnskap, dypere forståelse og reflektere rundt sosial kompetanse og tidlig innsats. Målet er også å undersøke hva lærere gjør i overgangen fra barnehage til skole for å tilrettelegge for en god skolestart, og hvilke tiltak som brukes om du oppdager at et barn har manglende sosial kompetanse. Oppgaven bygger på problemstillingen “hva mener pedagoger er relevante tiltak for utvikling av god sosial kompetanse blant skolestartere?”. For å få svar på problemstillingen vil det være naturlig å bygge den empiriske delen av forskningsprosjektet på den kvalitative tilnærmingen, i form av intervju. Bakgrunnen for forskningsprosjektet var ønsket om å undersøke hvilke tanker og erfaringer pedagoger som jobber med dette i det daglige, har til disse temaene. Alle de som ble intervjuet har lang erfaring med barn generelt, og det å jobbe med barn i overgangen, enten jobb som pedagog i barnehagen, lærer i førsteklasse, eller rektor på skolen. Alle informantene jobber også innenfor samme kommune. Det ble tatt i bruk semistrukturert intervjumetode, hvor intervjuguiden ble utarbeidet på forhånd og sendt til de utvalgte i forkant av intervjuet. Analysen av intervjuene viser at alle informantene har god erfaring og kompetanse innenfor de temaene som tas opp i oppgaven. De kommer også med mange gode forslag og tiltak når det handler om de barna som har mangel på sosial kompetanse, de er også veldig tydelige på at det er ingen “fasit” og at en aldri blir helt utlært når det kommer til disse begrepene, samtidig som det alltid er noe å lære av hverandre. Siste del av oppgaven som omhandler resultat og drøfting er inndelt i ulike kategorier knyttet til de ulike begrepene. Resultat og drøfting blir diskutert sammen for å skape en så god sammenheng som mulig i oppgaven. Resultat og drøfting blir også knyttet opp mot relevant teori i oppgaven. Avslutningsvis kommer det frem informasjon om studiens relevans og forslag til eventuell forskning videre innenfor dette feltet

Deregulation, Privatisation and Marketisation of Nordic Comprehensive Education : Social Changes Reflected in Schooling

Peer reviewe

Oral contraceptive use and risk of melanoma in premenopausal women

Melanoma has been increasing in white populations. Incidence rates rise steeply in women until about age 50, suggesting oestrogen as a possible risk factor. Oestrogens can increase melanocyte count and melanin content and cause hyperpigmentation of the skin. We examined prospectively the association between oral contraceptive (OC) use and diagnoses of superficial spreading and nodular melanoma among 183 693 premenopausal white women in the Nurses’ Health Study (NHS) and the Nurses’ Health Study II (NHS II) cohorts. One hundred and forty six cases were confirmed in NHS during follow-up from 1976 to 1994, and 106 cases were confirmed in NHS II from 1989 to 1995. Skin reaction to sun exposure, sunburn history, mole counts, hair colour, family history of melanoma, parity, height and body mass index were also assessed and included in logistic regression models. A significant twofold increase in risk of melanoma (relative risk (RR) = 2.0, 95% confidence interval (CI) 1.2–3.4) was observed among current OC users compared to never users. Risk was further increased among current users with 10 or more years of use (RR = 3.4, 95% CI 1.7–7.0). Risk did not appear elevated among past OC users, even among those with longer durations of use, and risk did not decline linearly with time since last use. In conclusion, risk of premenopausal melanoma may be increased among women who are current OC users, particularly among those with longer durations of use. Further research is needed to determine whether low-dose oestrogen pills in particular are associated with an increase in risk and to describe possible interactions between OC use and sun exposure or other risk factors for melanoma. © 1999 Cancer Research Campaig

When assessment defines the content—understanding goals in between teachers and policy

© 2020 The Authors. The Curriculum Journal published by John Wiley & Sons Ltd on behalf of British Educational Research Association.Education policy development internationally reflect a widespread expansion of learning outcome orientation in policy, curricula and assessment. In this paper, teachers’ perceptions about their work are explored, as goals and assessment play a more prominent role driven by the introduction of a learning outcomes‐oriented system. This is investigated through interviews of Norwegian teachers and extensive policy analysis of Norwegian policy documents. The findings indicate that the teachers are finding ways to negotiate and adjust to the language in the policies investigated in this study. Furthermore, the findings show that the teachers have developed their professional language according to the policies. The teachers referred to their self‐made criteria and goal sheets as central tools in explicating what is to be learned. In many ways, the tools for assessment, thus determine the content of education as well as what is valued in the educational system.publishedVersio

(Re)shaping Educational Research through ‘Programmification’: Institutional Expansion, Change, and Translation in Norway

Educational research in Norway has experienced unprecedented structural expansion as well as cognitive shifts over the past two decades, especially due to increased state investments and the strategic use of extensive and multi-year thematic programs to fund research projects. Applying a neo-institutionalist framework, we examine institutionalization dynamics in cultural-cognitive, normative, and regulative dimensions over the past two decades using interviews, research program calls, policy documents, and funding data. In the cultural-cognitive dimension, we find references to the knowledge society, the importance of evidence in policy-making, and ideas of quality, excellence, and relevance. In the normative dimension, we find the introduction of new professional and methodological standards, reflecting broader global patterns of academic and epistemic drift. In the regulative dimension, the strengthened role of both government and the Research Council of Norway is manifest in substantial growth in both funding and large-scale, long-term planning, including thematic choices—evidence of ‘programification’. The importance of external models has grown in an era of internationalization, yet translation occurs at every level of governance of educational research. This results in a specific Norwegian research model, guided by a mode of governance of programs, that maintains social values traditionally strong in Nordic societies