Surface Covering of Downed Logs: Drivers of a Neglected Process in Dead Wood Ecology

Many species use coarse woody debris (CWD) and are disadvantaged by the forestry-induced loss of this resource. A neglected process affecting CWD is the covering of the surfaces of downed logs caused by sinking into the ground (increasing soil contact, mostly covering the underside of the log), and dense overgrowth by ground vegetation. Such cover is likely to profoundly influence the quality and accessibility of CWD for wood-inhabiting organisms, but the factors affecting covering are largely unknown. In a five-year experiment we determined predictors of covering rate of fresh logs in boreal forests and clear-cuts. Logs with branches were little covered because they had low longitudinal ground contact. For branchless logs, longitudinal ground contact was most strongly related to estimated peat depth (positive relation). The strongest predictor for total cover of branchless logs was longitudinal ground contact. To evaluate the effect on cover of factors other than longitudinal ground contact, we separately analyzed data from only those log sections that were in contact with the ground. Four factors were prominent predictors of percentage cover of such log sections: estimated peat depth, canopy shade (both increasing cover), potential solar radiation calculated from slope and slope aspect, and diameter of the log (both reducing cover). Peat increased cover directly through its low resistance, which allowed logs to sink and soil contact to increase. High moisture and low temperatures in pole-ward facing slopes and under a canopy favor peat formation through lowered decomposition and enhanced growth of peat-forming mosses, which also proved to rapidly overgrow logs. We found that in some boreal forests, peat and fast-growing mosses can rapidly cover logs lying on the ground. When actively introducing CWD for conservation purposes, we recommend that such rapid covering is avoided, thereby most likely improving the CWD's longevity as habitat for many species

The handbook for standardised field and laboratory measurements in terrestrial climate-change experiments and observational studies

Climate change is a worldwide threat to biodiversity and ecosystem structure, functioning, and services. To understand the underlying drivers and mechanisms, and to predict the consequences for nature and people, we urgently need better understanding of the direction and magnitude of climate‐change impacts across the soil–plant–atmosphere continuum. An increasing number of climate‐change studies is creating new opportunities for meaningful and high‐quality generalisations and improved process understanding. However, significant challenges exist related to data availability and/or compatibility across studies, compromising opportunities for data re‐use, synthesis, and upscaling. Many of these challenges relate to a lack of an established “best practice” for measuring key impacts and responses. This restrains our current understanding of complex processes and mechanisms in terrestrial ecosystems related to climate change

The handbook for standardized field and laboratory measurements in terrestrial climate change experiments and observational studies (ClimEx)

1. Climate change is a world‐wide threat to biodiversity and ecosystem structure, functioning and services. To understand the underlying drivers and mechanisms, and to predict the consequences for nature and people, we urgently need better understanding of the direction and magnitude of climate change impacts across the soil–plant–atmosphere continuum. An increasing number of climate change studies are creating new opportunities for meaningful and high‐quality generalizations and improved process understanding. However, significant challenges exist related to data availability and/or compatibility across studies, compromising opportunities for data re‐use, synthesis and upscaling. Many of these challenges relate to a lack of an established ‘best practice’ for measuring key impacts and responses. This restrains our current understanding of complex processes and mechanisms in terrestrial ecosystems related to climate change. 2. To overcome these challenges, we collected best‐practice methods emerging from major ecological research networks and experiments, as synthesized by 115 experts from across a wide range of scientific disciplines. Our handbook contains guidance on the selection of response variables for different purposes, protocols for standardized measurements of 66 such response variables and advice on data management. Specifically, we recommend a minimum subset of variables that should be collected in all climate change studies to allow data re‐use and synthesis, and give guidance on additional variables critical for different types of synthesis and upscaling. The goal of this community effort is to facilitate awareness of the importance and broader application of standardized methods to promote data re‐use, availability, compatibility and transparency. We envision improved research practices that will increase returns on investments in individual research projects, facilitate second‐order research outputs and create opportunities for collaboration across scientific communities. Ultimately, this should significantly improve the quality and impact of the science, which is required to fulfil society's needs in a changing world

Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II

Wollan, A.K., Bakkestuen, V., Bjureke, K., Bratli, H., Endrestøl, A., Stabbetorp, O.E., SverdrupThygeson, A. & Halvorsen, R. 2011. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. – NINA Rapport 713. 89 s.] Arbeidet i ARKO-delprosjektet ’Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet’ har i henhold til mandatet bestått i å beskrive, kartlegge og undersøke naturtypefigurer (polygoner) av åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet med bruk av en arealrepresentativ datainnsamlings-metode, samt å vurdere kombinasjonen av arealrepresentativ datainnsamling og romlig utbredelsesmodellering som verktøy for kartlegging og overvåking av naturmangfold. Artsinventaret av karplanter i naturtypefigurene er dokumentert og trusselfaktorer og tilstandsvariabler er re-gistrert i henhold til NiN-systemet. Forekomster av lav, sopp og insekter er registrert med hovedvekt på rødlistearter og utvalgte grupper i et utvalg av naturtypefigurene. Trusselbildet er vurdert, og et forslag til overvåking er utarbeidet. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjord-området Undersøkelsene bekrefter valget av naturtypen som hotspot-habitat. Et hundretalls (93) rødlistearter fra de undersøkte organismegruppene er registrert i naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet under feltarbeidet (til tross for at ikke alt materialet er ferdig arts-bestemt). For mange arter er disse de eneste registrerte forekomstene i Norge. Undersøkelsene av insektinventaret i grunnlendt kalkrik mark i Oslofjorden underbygger påstanden om at dette er svært viktige områder for biologisk mangfold både nasjonalt og internasjonalt. Halvparten av de registrerte rødlisteartene er insekter, i tillegg til at noen er registrert i Norge for første gang. 21 rødlistede lavarter er kjent fra habitatet (Norsk lavdatabase (NLD). Tallet på rødliste-de sopp er 14 (foreløpig). I alt 445 karplantearter er registrert, hvorav 28 er oppført på Rødlista fra 2010 (5 CR, 4 EN, 5 VU og 14 NT). Arealrepresentativ sampling i et heterogent univers Naturtypen åpen grunnlendt kalkmark finnes i Oslofjordområdet med svært variabel tilstedevæ-relsesfrekvens. Den forekommer hyppig på berggrunn av kambrosilurisk opprinnelse, mer spredt på andre, dog fortsatt rikere, bergarter. I områder med silikatrik berggrunn finnes natur-typen svært spredt og da oftest i tilknytning til skjellsandbanker. Utfordringene ved å samle arealrepresentativ informasjon i et heterogent univers ble håndtert ved inndeling i ruter, tilfeldig trekking av (mange) ruter for feltundersøkelser, utelatelse av ruter til feltundersøkelse etter fastlagte forhåndkriterier, og intensiv feltarbeidsinnsats. Den arealrepresentative innsamlingen av data gjør det mulig å estimere aggregerte artsmengdemål for rødlistearter og egner seg godt for å dokumentere endringer, både for selve naturtypen og for artsforekomster innenfor naturtypen. Modellering av hotspot-habitatet på finskala; 5 × 5 m gridruter Presise tilstedeværelse/fraværsdata samlet inn i felt under innsamling av arealrepresentative data, både for en naturtype og for arter i naturtypefigurer av naturtypen, ble brukt for å teste potensialet for romlig prediksjonsmodellering av naturtypen på fin lokal skala for undersøkelsesområdene i indre Oslofjord og midtre Oslofjord/Breiangen. Utbredelsesmodelleringen av naturtypen ble gjort på to ulike måter: (1) direkte på grunnlag av naturtypedatasettene, det vil si med tilstedeværelsesobservasjonene for åpen grunnlendt kalkmark som responsvariabel; og (2) indirekte på grunnlag av et artsdatasett (for karplanter), hvor separate prediksjonsmodeller for hver av de utvalgte karplanteartene, med tilstedeværelse av arten som responsvariabel, ble brukt til å lage en felles prediksjon for naturtypen

Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II

Wollan, A.K., Bakkestuen, V., Bjureke, K., Bratli, H., Endrestøl, A., Stabbetorp, O.E., SverdrupThygeson, A. & Halvorsen, R. 2011. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. – NINA Rapport 713. 89 s.] Arbeidet i ARKO-delprosjektet ’Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet’ har i henhold til mandatet bestått i å beskrive, kartlegge og undersøke naturtypefigurer (polygoner) av åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet med bruk av en arealrepresentativ datainnsamlings-metode, samt å vurdere kombinasjonen av arealrepresentativ datainnsamling og romlig utbredelsesmodellering som verktøy for kartlegging og overvåking av naturmangfold. Artsinventaret av karplanter i naturtypefigurene er dokumentert og trusselfaktorer og tilstandsvariabler er re-gistrert i henhold til NiN-systemet. Forekomster av lav, sopp og insekter er registrert med hovedvekt på rødlistearter og utvalgte grupper i et utvalg av naturtypefigurene. Trusselbildet er vurdert, og et forslag til overvåking er utarbeidet. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjord-området Undersøkelsene bekrefter valget av naturtypen som hotspot-habitat. Et hundretalls (93) rødlistearter fra de undersøkte organismegruppene er registrert i naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet under feltarbeidet (til tross for at ikke alt materialet er ferdig arts-bestemt). For mange arter er disse de eneste registrerte forekomstene i Norge. Undersøkelsene av insektinventaret i grunnlendt kalkrik mark i Oslofjorden underbygger påstanden om at dette er svært viktige områder for biologisk mangfold både nasjonalt og internasjonalt. Halvparten av de registrerte rødlisteartene er insekter, i tillegg til at noen er registrert i Norge for første gang. 21 rødlistede lavarter er kjent fra habitatet (Norsk lavdatabase (NLD). Tallet på rødliste-de sopp er 14 (foreløpig). I alt 445 karplantearter er registrert, hvorav 28 er oppført på Rødlista fra 2010 (5 CR, 4 EN, 5 VU og 14 NT). Arealrepresentativ sampling i et heterogent univers Naturtypen åpen grunnlendt kalkmark finnes i Oslofjordområdet med svært variabel tilstedevæ-relsesfrekvens. Den forekommer hyppig på berggrunn av kambrosilurisk opprinnelse, mer spredt på andre, dog fortsatt rikere, bergarter. I områder med silikatrik berggrunn finnes natur-typen svært spredt og da oftest i tilknytning til skjellsandbanker. Utfordringene ved å samle arealrepresentativ informasjon i et heterogent univers ble håndtert ved inndeling i ruter, tilfeldig trekking av (mange) ruter for feltundersøkelser, utelatelse av ruter til feltundersøkelse etter fastlagte forhåndkriterier, og intensiv feltarbeidsinnsats. Den arealrepresentative innsamlingen av data gjør det mulig å estimere aggregerte artsmengdemål for rødlistearter og egner seg godt for å dokumentere endringer, både for selve naturtypen og for artsforekomster innenfor naturtypen. Modellering av hotspot-habitatet på finskala; 5 × 5 m gridruter Presise tilstedeværelse/fraværsdata samlet inn i felt under innsamling av arealrepresentative data, både for en naturtype og for arter i naturtypefigurer av naturtypen, ble brukt for å teste potensialet for romlig prediksjonsmodellering av naturtypen på fin lokal skala for undersøkelsesområdene i indre Oslofjord og midtre Oslofjord/Breiangen. Utbredelsesmodelleringen av naturtypen ble gjort på to ulike måter: (1) direkte på grunnlag av naturtypedatasettene, det vil si med tilstedeværelsesobservasjonene for åpen grunnlendt kalkmark som responsvariabel; og (2) indirekte på grunnlag av et artsdatasett (for karplanter), hvor separate prediksjonsmodeller for hver av de utvalgte karplanteartene, med tilstedeværelse av arten som responsvariabel, ble brukt til å lage en felles prediksjon for naturtypen