Innovangsjons betydning i Vang kommune

Denne studiens formål har vært å finne ut av om Vang kommune blir et mer attraktivt sted for potensielle tilflyttere og fastboende med tilflyttingsprosjektet Innovangsjon tilstede. Det har blitt gjennomført en del tilflyttingsprosjekter i Norges land, men få har konkrete resultater å vise til. Kan Innovangsjon gjøre denne trenden til skamme? For å finne svar på dette har jeg gjennomført en digital spørreundersøkelse i Questback for innbyggere i Vang, og alle andre med kjennskap til kommunen. Den ble distribuert via Innovangsjon sine e-post kontakter, lagt ut på www.vangivaldres.no og på Facebooksiden «Vang». Resultatene fra undersøkelsen har blitt analysert kvantitativt. Jeg har delt inn analysen i to kategorier, etter om respondentene kan tenke seg å flytte til Vang eller bor der allerede, og sammenlignet disse gruppene mot hverandre og mot de som ikke kan tenke seg å flytte til Vang. Analysen viser at Innovangsjon påvirker gruppen som kan tenke seg å flytte til Vang i positiv grad, sammenlignet med de som ikke kan tenke seg å flytte. De tror det blir enklere å flytte til Vang med Innovangsjon på banen, de har et godt inntrykk av Innovangsjon, de synes at Vang har et innovativt bedriftsmiljø, de mener det tilrettelegges godt for økt tilflytting i Vang, og de har fått mer lyst til å flytte til Vang etter at Innovangsjon startet opp. Denne gruppen tror også at Innovangsjon kan være en modell for andre distriktsområders bygdeutvikling. I sammenligningen mellom gruppen som kan tenke seg å flytte til Vang mot de som bor der allerede, har lysten til å flytte til Vang blitt sterkere etter at Innovangsjon startet opp blant de som kan tenke seg å flytte dit. I denne gruppen er det mange unge uten barn, de savner arbeid i Vang, de har liten erfaring med etablering av egen bedrift, og mange er studenter. I spørreundersøkelsen var det også noen åpne spørsmål. Der er det både ros og ris til Innovangsjon, som de kan ta med seg i sitt videre arbeid. Jeg har benyttet meg av krysstabeller og sett nærmere på svarene til de som kan tenke seg å flytte til Vang, og de som bor der allerede. 24 personer kan tenke seg å flytte til Vang kommune, noe som er et godt resultat for en utkantkommune som Vang. Hele 16 av de 24 potensielle tilflytterne er i aldersgruppen 20-29 år, noe som indikerer en yngre flyttestrøm enn hva som er vanlig, da mange vanligvis flytter når barna er i skolealder. De 24 respondentene ligger høyt over lands- og fylkesgjennomsnittet utdanningsmessig, og hele 83 % har utdanning utover videregående skole. 8 av de 24 ønsker å skape en egen arbeidsplass, noe som er et ekstra pluss for kommunen og distriktet, da relevant arbeid kan være vanskelig å finne. Jobb er vanligvis det viktigste flyttemotivet i undersøkelser. Blant de 24 som kan tenke seg å flytte til Vang, var nærhet til natur, familie og oppvekstmiljø/ miljø viktigste grunn for flytting. I tillegg viste det seg at 80 % av de som kan tenke seg å flytte til Vang synes arbeids- og bedriftsmiljøet i kommunen er svært eller nokså nyskapende. Dette vitner om at Vang er i vinden, og at folk legger merke til at det skjer mye positivt i kommunen. Jeg tok også en nærmere titt på de som allerede bor i Vang. Det viste seg at ca. halvparten av de 62 respondentene som bor i Vang har startet eller har lyst til å starte egen bedrift. Halvparten har også mulighet for hjemmekontor i nåværende jobb. 66 % synes arbeids- og bedriftsmiljøet i Vang er svært eller nokså innovativt og nyskapende. På spørsmålene som gikk konkret på Innovangsjon sitt arbeid, hadde fastboende også et godt inntrykk av Innovangsjon. De mente at det ville bli enklere å flytte til Vang med Innovangsjon på banen. Over halvparten av de fastboende, og tre fjerdedeler av de som kan tenke seg å flytte til Vang, har troen på at Innovangsjon når målene sine som er satt med 10 nye arbeidsplasser per år fra 2012-2020, 1724 innbyggere innen 2020 og skape møteplasser for bedrifter og innbyggere i kommunen. De fastboende var også enige om at Innovangsjon kan være en modell for andre distriktsområders bygdeutvikling, og både fastboende og potensielle tilflyttere mener at Innovangsjon er med og setter Vang på kartet. Dette viser at ressursene Vang kommune og Innovangsjon har brukt på tilflyttingsprosjektet ikke er fånyttes. Resultatene viser som overnevnt signifikante sammenhenger mellom flere faktorer og grupper som er undersøkt. Innovangsjon gjør et betydningsfullt og viktig arbeid, og gjør kommunen mer attraktiv. Det foreligger et stort potensiale med de 24 respondentene som ønsker seg til Vang, hvor de fleste er unge, høyt utdannede og hvor flere ønsker å starte egne bedrifter. Det teoretiske rammeverket rundt denne masteroppgaven er litteratur som kan relateres til emnet, og erfaringer ved tidligere gjennomførte tilflyttingsprosjekt ulike steder i distriktene. Litteraturen jeg har sett på omfatter blant annet teori rundt temaer som flytting/ flyttemotiv, den kreative klasse, attraktivitet, integrering, entreprenørskap og innovasjon

Guillain-Barré syndrome and adjuvanted pandemic influenza A (H1N1) 2009 vaccines: A multinational self-controlled case series in Europe

BACKGROUND: The risk of Guillain-Barré syndrome (GBS) following the United States' 1976 swine flu vaccination campaign in the USA led to enhanced active surveillance during the pandemic influenza (A(H1N1)pdm09) immunization campaign. This study aimed to estimate the risk of GBS following influenza A(H1N1)pdm09 vaccination. METHODS: A self-controlled case series (SCCS) analysis was performed in Denmark, Finland, France, Netherlands, Norway, Sweden, and the United Kingdom. Information was collected according to a common protocol and standardised procedures. Cases classified at levels 1-4a of the Brighton Collaboration case definition were included. The risk window was 42 days starting the day after vaccination. Conditional Poisson regression and pooled random effects models estimated adjusted relative incidences (RI). Pseudo likelihood and vaccinated-only methods addressed the potential contraindication for vaccination following GBS. RESULTS: Three hundred and three (303) GBS and Miller Fisher syndrome cases were included. Ninety-nine (99) were exposed to A(H1N1)pdm09 vaccination, which was most frequently adjuvanted (Pandemrix and Focetria). The unadjusted pooled RI for A(H1N1)pdm09 vaccination and GBS was 3.5 (95% Confidence Interval (CI): 2.2-5.5), based on all countries. This lowered to 2.0 (95% CI: 1.2-3.1) after adjustment for calendartime and to 1.9 (95% CI: 1.1-3.2) when we accounted for contra-indications. In a subset (Netherlands, Norway, and United Kingdom) we further adjusted for other confounders and there the RI decreased from 1.7 (adjusted for calendar month) to 1.4 (95% CI: 0.7-2.8), which is the main finding. CONCLUSION: This study illustrates the potential of conducting European collaborative vaccine safety studies. The main, fully adjusted analysis, showed that the RI of GBS was not significantly elevated after influenza A(H1N1)pdm09 vaccination (RI = 1.4 (95% CI: 0.7-2.8). Based on the upper limits of the pooled estimate we can rule out with 95% certainty that the number of excess GBS cases after influenza A(H1N1)pdm09 vaccination would be more than 3 per million vaccinated

EMD-dommenes påvirkning på barnevernets arbeid med samvær og gjenforening

Temaet jeg ønsker å rette søkelyset på i denne bacheloroppgaven er barnevernets fosterhjemsarbeid. I 2020 ble Norge dømt i tre saker i Den europeiske menneskerettsdomstolen for brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, blant annet tilknyttet temaene om samvær og gjenforening. Problemstillingen for oppgaven er følgende: «Hvordan kan EMD-dommene fra 2020 påvirke hvordan barnevernet arbeider med samvær og gjenforening?» Fosterhjemsarbeid er et krevende og viktig arbeid. Ved en omsorgsovertakelse må barnevernet ta stilling til fastsettelse av samvær, og iverksette arbeid mot gjenforening av barn og foreldre. Formålet med denne bacheloroppgaven har vært å se på hvilke forbedringspunkter Høyesterett trekker frem om praksisen i barnevernets arbeid med samvær og gjenforening, og hvordan dette kan påvirke barnevernets videre arbeid. Forbedringspunktene som trekkes frem omhandler i stor grad at barnevernssaker trenger et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, og konkrete vurderinger i hver enkelt sak. Dette gjelder både ved samværsfastsettelse og ved vurderinger knyttet til gjenforeningsmålet. Dette arbeidet er nøye regulert av lovverket, men fordrer også utøvelse av faglig skjønn. Jeg har i oppgaven sett nøyere på forbedringspunktene, aktuelle juridiske rammer, samt kunnskap og teori om temaene. For å undersøke problemstillingen har jeg brukt litteraturstudie som metode

Innovangsjons betydning i Vang kommune

Denne studiens formål har vært å finne ut av om Vang kommune blir et mer attraktivt sted for potensielle tilflyttere og fastboende med tilflyttingsprosjektet Innovangsjon tilstede. Det har blitt gjennomført en del tilflyttingsprosjekter i Norges land, men få har konkrete resultater å vise til. Kan Innovangsjon gjøre denne trenden til skamme? For å finne svar på dette har jeg gjennomført en digital spørreundersøkelse i Questback for innbyggere i Vang, og alle andre med kjennskap til kommunen. Den ble distribuert via Innovangsjon sine e-post kontakter, lagt ut på www.vangivaldres.no og på Facebooksiden «Vang». Resultatene fra undersøkelsen har blitt analysert kvantitativt. Jeg har delt inn analysen i to kategorier, etter om respondentene kan tenke seg å flytte til Vang eller bor der allerede, og sammenlignet disse gruppene mot hverandre og mot de som ikke kan tenke seg å flytte til Vang. Analysen viser at Innovangsjon påvirker gruppen som kan tenke seg å flytte til Vang i positiv grad, sammenlignet med de som ikke kan tenke seg å flytte. De tror det blir enklere å flytte til Vang med Innovangsjon på banen, de har et godt inntrykk av Innovangsjon, de synes at Vang har et innovativt bedriftsmiljø, de mener det tilrettelegges godt for økt tilflytting i Vang, og de har fått mer lyst til å flytte til Vang etter at Innovangsjon startet opp. Denne gruppen tror også at Innovangsjon kan være en modell for andre distriktsområders bygdeutvikling. I sammenligningen mellom gruppen som kan tenke seg å flytte til Vang mot de som bor der allerede, har lysten til å flytte til Vang blitt sterkere etter at Innovangsjon startet opp blant de som kan tenke seg å flytte dit. I denne gruppen er det mange unge uten barn, de savner arbeid i Vang, de har liten erfaring med etablering av egen bedrift, og mange er studenter. I spørreundersøkelsen var det også noen åpne spørsmål. Der er det både ros og ris til Innovangsjon, som de kan ta med seg i sitt videre arbeid. Jeg har benyttet meg av krysstabeller og sett nærmere på svarene til de som kan tenke seg å flytte til Vang, og de som bor der allerede. 24 personer kan tenke seg å flytte til Vang kommune, noe som er et godt resultat for en utkantkommune som Vang. Hele 16 av de 24 potensielle tilflytterne er i aldersgruppen 20-29 år, noe som indikerer en yngre flyttestrøm enn hva som er vanlig, da mange vanligvis flytter når barna er i skolealder. De 24 respondentene ligger høyt over lands- og fylkesgjennomsnittet utdanningsmessig, og hele 83 % har utdanning utover videregående skole. 8 av de 24 ønsker å skape en egen arbeidsplass, noe som er et ekstra pluss for kommunen og distriktet, da relevant arbeid kan være vanskelig å finne. Jobb er vanligvis det viktigste flyttemotivet i undersøkelser. Blant de 24 som kan tenke seg å flytte til Vang, var nærhet til natur, familie og oppvekstmiljø/ miljø viktigste grunn for flytting. I tillegg viste det seg at 80 % av de som kan tenke seg å flytte til Vang synes arbeids- og bedriftsmiljøet i kommunen er svært eller nokså nyskapende. Dette vitner om at Vang er i vinden, og at folk legger merke til at det skjer mye positivt i kommunen. Jeg tok også en nærmere titt på de som allerede bor i Vang. Det viste seg at ca. halvparten av de 62 respondentene som bor i Vang har startet eller har lyst til å starte egen bedrift. Halvparten har også mulighet for hjemmekontor i nåværende jobb. 66 % synes arbeids- og bedriftsmiljøet i Vang er svært eller nokså innovativt og nyskapende. På spørsmålene som gikk konkret på Innovangsjon sitt arbeid, hadde fastboende også et godt inntrykk av Innovangsjon. De mente at det ville bli enklere å flytte til Vang med Innovangsjon på banen. Over halvparten av de fastboende, og tre fjerdedeler av de som kan tenke seg å flytte til Vang, har troen på at Innovangsjon når målene sine som er satt med 10 nye arbeidsplasser per år fra 2012-2020, 1724 innbyggere innen 2020 og skape møteplasser for bedrifter og innbyggere i kommunen. De fastboende var også enige om at Innovangsjon kan være en modell for andre distriktsområders bygdeutvikling, og både fastboende og potensielle tilflyttere mener at Innovangsjon er med og setter Vang på kartet. Dette viser at ressursene Vang kommune og Innovangsjon har brukt på tilflyttingsprosjektet ikke er fånyttes. Resultatene viser som overnevnt signifikante sammenhenger mellom flere faktorer og grupper som er undersøkt. Innovangsjon gjør et betydningsfullt og viktig arbeid, og gjør kommunen mer attraktiv. Det foreligger et stort potensiale med de 24 respondentene som ønsker seg til Vang, hvor de fleste er unge, høyt utdannede og hvor flere ønsker å starte egne bedrifter. Det teoretiske rammeverket rundt denne masteroppgaven er litteratur som kan relateres til emnet, og erfaringer ved tidligere gjennomførte tilflyttingsprosjekt ulike steder i distriktene. Litteraturen jeg har sett på omfatter blant annet teori rundt temaer som flytting/ flyttemotiv, den kreative klasse, attraktivitet, integrering, entreprenørskap og innovasjon

Designing and Maintaining Roads to Facilitate Automated Driving

Advanced Driver Assistance Systems (ADAS) are common in modern cars. ADAS features such as lane keeping and Adaptive Cruise Control (ACC) represent forms of lateral and longitudinal vehicle control, i.e., the basis for automated driving. The sensors and software on which such functionalities depend also determine some of their driving characteristics and abilities. Current road infrastructure has been designed for human drivers. With driving automation becoming commonplace and expected to take on a greater role in transportation, it is time that automated drivers are included as road users and considered in road design and maintenance standards. Automated drivers have, however, not been defined to the extent needed to make this possible. This thesis establishes a unified framework for including automated drivers as new road users and suggests starting points for adapting road design and maintenance to facilitate automated driving. Practical research from laboratory, test site, and real-life settings were performed using available data from ADAS applications for the latter. Based on these examples, suggestions for adaptions to design and maintenance to support automated drivers are presented. Furthermore, how ADAS functionality can be used to monitor the state of road assets is demonstrated. 1. The main findings of this thesis related to including the automated driver as a new road user are: • Development of a new unified framework for automated and human driving that for the first time includes all driving processes and identifies characteristics of automated drivers based on existing technology. • Characteristics of automated drivers found to be of special importance to transport engineering are: – Increased electromagnetic sensitivity range. – Greater field of view. – Fundamental differences in cognitive processes. 2. The findings related to geometric road design for automated drivers are: • Three parameters need to be redefined in the short-term for automated drivers: Eye height, Object height and Reaction time. New definitions of parameters could include replacing Eye height and Object height with new design parameters describing line of sight and object detection by automated drivers. • A new manual for road design for transportation without human occupants is advised. The following geometric road design parameters can be revised with regards to automated freight transport: Vertical acceleration, Relative vertical speed, Minimum vertical curve radius (sag), Clothoid parameter, and Minimum horizontal curve radius (tunnels). • The shapes and dynamic properties of vehicles should continue to be monitored for changes including Vehicle height, Vehicle width, Wheel distance, Overhang, Acceleration, Deceleration, and Reaction time. 3. The following findings relate to adaptions to road design for automated users: • Colors, patterns, and textures can be used to make existing road infrastructure elements such as guardrails, dividers, and road markings gain higher visibility to facilitate automated detection. • Visibility of traffic control devices in parts of the electromagnetic spectrum beyond the visible light can be used to add information for automated users, e.g., barcode layer in the near-UV for positioning. • Contrast between road marking and road pavement is more important for camera-based lane detection than measures of retroreflectivity. • Camera based Lane Departure Warning (LDW) systems appear to be independent of exterior lighting (other than headlights). • Yellow road markings have higher visibility and contrast to the road surface and snow in color spaces HSL (Hue, Saturation, and Lightness), HSV(Hue, Saturation, and Value), and YUV (luminance, color component U and color component V). • Yellow road markings can facilitate automated driving in snow better than white markings. • The type and thickness of road marking may affect successful detection by camera based lane departure warning. 4. The following results of the thesis are related to road maintenance for human and automated users: • Lane DepartureWarning functionality demonstrates that Advanced Driver Assistance Systems can be used to monitor the state of road markings. • Lane Departure Warning functionality can be used to identify when conditions such as snow prevent detection of road marking. • Data from Advanced Driver Assistance Systems can be used to define Operational Design Domains (ODDs) and Infrastructure Support Levels for Automated Driving (ISAD). This research has established automated drivers as new road users and suggested starting points in processes to adapt road design and maintenance to facilitate automated driving

Innovangsjons betydning i Vang kommune

Denne studiens formål har vært å finne ut av om Vang kommune blir et mer attraktivt sted for potensielle tilflyttere og fastboende med tilflyttingsprosjektet Innovangsjon tilstede. Det har blitt gjennomført en del tilflyttingsprosjekter i Norges land, men få har konkrete resultater å vise til. Kan Innovangsjon gjøre denne trenden til skamme? For å finne svar på dette har jeg gjennomført en digital spørreundersøkelse i Questback for innbyggere i Vang, og alle andre med kjennskap til kommunen. Den ble distribuert via Innovangsjon sine e-post kontakter, lagt ut på www.vangivaldres.no og på Facebooksiden «Vang». Resultatene fra undersøkelsen har blitt analysert kvantitativt. Jeg har delt inn analysen i to kategorier, etter om respondentene kan tenke seg å flytte til Vang eller bor der allerede, og sammenlignet disse gruppene mot hverandre og mot de som ikke kan tenke seg å flytte til Vang. Analysen viser at Innovangsjon påvirker gruppen som kan tenke seg å flytte til Vang i positiv grad, sammenlignet med de som ikke kan tenke seg å flytte. De tror det blir enklere å flytte til Vang med Innovangsjon på banen, de har et godt inntrykk av Innovangsjon, de synes at Vang har et innovativt bedriftsmiljø, de mener det tilrettelegges godt for økt tilflytting i Vang, og de har fått mer lyst til å flytte til Vang etter at Innovangsjon startet opp. Denne gruppen tror også at Innovangsjon kan være en modell for andre distriktsområders bygdeutvikling. I sammenligningen mellom gruppen som kan tenke seg å flytte til Vang mot de som bor der allerede, har lysten til å flytte til Vang blitt sterkere etter at Innovangsjon startet opp blant de som kan tenke seg å flytte dit. I denne gruppen er det mange unge uten barn, de savner arbeid i Vang, de har liten erfaring med etablering av egen bedrift, og mange er studenter. I spørreundersøkelsen var det også noen åpne spørsmål. Der er det både ros og ris til Innovangsjon, som de kan ta med seg i sitt videre arbeid. Jeg har benyttet meg av krysstabeller og sett nærmere på svarene til de som kan tenke seg å flytte til Vang, og de som bor der allerede. 24 personer kan tenke seg å flytte til Vang kommune, noe som er et godt resultat for en utkantkommune som Vang. Hele 16 av de 24 potensielle tilflytterne er i aldersgruppen 20-29 år, noe som indikerer en yngre flyttestrøm enn hva som er vanlig, da mange vanligvis flytter når barna er i skolealder. De 24 respondentene ligger høyt over lands- og fylkesgjennomsnittet utdanningsmessig, og hele 83 % har utdanning utover videregående skole. 8 av de 24 ønsker å skape en egen arbeidsplass, noe som er et ekstra pluss for kommunen og distriktet, da relevant arbeid kan være vanskelig å finne. Jobb er vanligvis det viktigste flyttemotivet i undersøkelser. Blant de 24 som kan tenke seg å flytte til Vang, var nærhet til natur, familie og oppvekstmiljø/ miljø viktigste grunn for flytting. I tillegg viste det seg at 80 % av de som kan tenke seg å flytte til Vang synes arbeids- og bedriftsmiljøet i kommunen er svært eller nokså nyskapende. Dette vitner om at Vang er i vinden, og at folk legger merke til at det skjer mye positivt i kommunen. Jeg tok også en nærmere titt på de som allerede bor i Vang. Det viste seg at ca. halvparten av de 62 respondentene som bor i Vang har startet eller har lyst til å starte egen bedrift. Halvparten har også mulighet for hjemmekontor i nåværende jobb. 66 % synes arbeids- og bedriftsmiljøet i Vang er svært eller nokså innovativt og nyskapende. På spørsmålene som gikk konkret på Innovangsjon sitt arbeid, hadde fastboende også et godt inntrykk av Innovangsjon. De mente at det ville bli enklere å flytte til Vang med Innovangsjon på banen. Over halvparten av de fastboende, og tre fjerdedeler av de som kan tenke seg å flytte til Vang, har troen på at Innovangsjon når målene sine som er satt med 10 nye arbeidsplasser per år fra 2012-2020, 1724 innbyggere innen 2020 og skape møteplasser for bedrifter og innbyggere i kommunen. De fastboende var også enige om at Innovangsjon kan være en modell for andre distriktsområders bygdeutvikling, og både fastboende og potensielle tilflyttere mener at Innovangsjon er med og setter Vang på kartet. Dette viser at ressursene Vang kommune og Innovangsjon har brukt på tilflyttingsprosjektet ikke er fånyttes. Resultatene viser som overnevnt signifikante sammenhenger mellom flere faktorer og grupper som er undersøkt. Innovangsjon gjør et betydningsfullt og viktig arbeid, og gjør kommunen mer attraktiv. Det foreligger et stort potensiale med de 24 respondentene som ønsker seg til Vang, hvor de fleste er unge, høyt utdannede og hvor flere ønsker å starte egne bedrifter. Det teoretiske rammeverket rundt denne masteroppgaven er litteratur som kan relateres til emnet, og erfaringer ved tidligere gjennomførte tilflyttingsprosjekt ulike steder i distriktene. Litteraturen jeg har sett på omfatter blant annet teori rundt temaer som flytting/ flyttemotiv, den kreative klasse, attraktivitet, integrering, entreprenørskap og innovasjon