Politigeneralist i endring

Masteroppgave i praktisk kunnskap - Høgskolen i Bodø, 2010Politihøgskolen i Norge skal utdanne studenter til å bli reflektelie og handlekraftige polititjenestemenn/-kvinner, som er i stand til å utføre generalistoppgaver i politiet. Masteroppgaven tar utgangspunkt i høgskolens mål, for å se hvordan de kan nå dem. Fremgangsmåten er en dialog gjennom en kritisk refleksjon, der jeg bruker min egen erfaring og ser inn i praksis ved utdanningen. Dialogen beveger seg fra et historisk blikk på utdanningen, via målene og innhold i dagens utdanning, til hva som kan fremme eller hemme en utdanning og dannelse av den ønskede generalisten. Aristoteles danner en analytisk plattform for dialog og refleksjon i oppgaven. Spenningsfeltet mellom teori og praksis åpner for en dialog om hvilken kunnskap studentene må ha, hvordan dette kan læres og hvor det skal skje. Samfunnet og kriminalitetsbildet endrer seg. Oppgaver som tidligere ble regnet som spesialistkunnskap er nå integrert i generalistkompetansen. Ungdommen som skal bli morgendagens politi er også i endring. Høgskolen står i en stadig prosess for å tilpasse seg samfunnet de er en del av. Masteroppgaven reflekterer over hvilke kunnskaper studentene har og må ha, men viktigst av alt er hvordan de klarer å sette dem ut i praksis. Den reflekterte og helhetstenkende politigeneralisten har evne til å vurdere å overveie hva som er en god eller dårlig handling. Når studentene lærer seg dette, vil de også selv kunne vurdere om deres kunnskap holder mål, eller om de må lære mer. Avhandlingen har ikke til hensikt å komme frem til noen endelige svar eller konklusjoner, men den kan åpne for en ny dialog og en refleksjon som kanskje bidrar til å få en god politiutdanning enda bedre

Barneheshet på mellomtrinnet : En kvantitativ studie med kontaktlærere som informanter

- Bakgrunn, formål og problemstilling Forskning antyder at rundt 6 % av skolebarn lider av kronisk heshet. Stemmevansker hos barn kan svekke kommunikasjonsmulighetene og føre til psykososiale og faglige utfordringer. Det synes å være lite bevissthet rundt disse vanskene, og temaet er lite beskrevet i både norsk faglitteratur og norske masteroppgaver. Formålet med denne undersøkelsen var å få et nærmere innblikk i hvilken kjennskap kontaktlærere på mellomtrinnet har til hese barnestemmer, og hvor mange hese barn de opplever å ha i klassen. Problemstillingene lyder som følgende: Hovedproblemstilling: Hvilken kjennskap har kontaktlærere på mellomtrinnet til barneheshet? Underproblemstilling: Hvor mange barn på mellomtrinnet har hese stemmer i følge kontaktlærere? Videre er det utarbeidet to forskningsspørsmål som benyttes i drøftingen: 1. Hva kjennetegner de som har kjennskap til barneheshet? 2. Hva kjennetegner de som rapporterer hese barn? - Metode Det er benyttet deskriptivt design og kvantitativ metode ved hjelp av spørreundersøkelse på nett. Informasjonen er innsamlet ved hjelp av Universitetet i Oslos eget spørreskjemaverktøy Nettskjema. 90 kontaktlærere fikk tilsendt spørreskjema per e-post. 45 lærere (50 %) besvarte spørreskjemaet og definerer utvalget resultatdelen bygger på. - Analyse Dataprogrammet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) er brukt for å analysere innsamlede data. Korrelasjonsanalyser er gjort ved hjelp av FI (rφ), Cramers V (φc) og Pearsons r. Det er også benyttet t-test, Mann-Whitney U, Oneway ANOVA, Cohen’s d og kji-kvadrat (χ2). - Resultater De fleste kontaktlærerne har noe kjennskap til barneheshet. Undersøkelsen antyder at respondenter med lang fartstid som lærer har mer kjennskap til temaet enn de med kortere arbeidserfaring. Etterutdanning i spesialpedagogikk viser ingen sammenheng med kjennskapsnivå. Lærerne opplever selv å ha lite kunnskap om hese barnestemmer, og 80 % av dem ønsker å lære mer om emnet. Undersøkelsen viser at hele 84 % av kontaktlærerne har en forståelse av stemmekvaliteten heshet som er i klar overenstemmelse med flere stemmeteoretikeres avgrensninger. På bakgrunn av kontaktlærernes responser er 7,8 % av elevene hese og 2,6 % av elevene kronisk hese. I et klasserom med 20 elever tilsvarer dette 1,5 hes elev og 0,5 kronisk hes elev. Lærerne rapporterer flere hese gutter enn jenter (3:1), noe som er i overenstemmelse andre forekomstundersøkelser. De metodiske begrensningene i denne undersøkelsen gjør at det er rimelig å anta at det finnes flere hese barn i mellomtrinnet enn det som kommer frem i min undersøkelse, noe mer omfattende forekomstundersøkelser indikerer. Siden det er benyttet bekvemmelighetsutvalg er det er knyttet usikkerhet til undersøkelsens generaliserbarhet, men sammenligninger med relevant statistikk sannsynliggjør funnenes gyldighet ut over utvalget. Undersøkelsen antyder at det er behov for mer omfattende norsk forskning på forekomst av barneheshet der psykososiale og akademiske utfordringer også blir kartlagt. Det ser i tillegg ut til å være behov for mer informasjon om barneheshet hos skolepersonell

The Effect of Gas Kinetics on the Gas-Lift Efficiency for Viscous Oil in Vertical Pipe Flow

For heavy oil, artificial lift can be applied to increase and stabilise production flow. How the gas kinetics, i.e. the lift-gas composition will influence this increase is the subject of this thesis and will be described in relation to multiphase flow, pressure drop and pressure-temperature-volume (PVT) -theory. A vertical pipe flow was studied, simulating the pressure drop coupled with the accompanying multiphase flow and PVT-information. The simulations were run in MATLAB, supported by NeqSim, a non-equilibrium simulation tool. NeqSim was used to acquire the local fluid parameters in order to calculate the local pressure drop. To study the gas lift efficiency, four different simulation variations were performed. Different lift-gas compositions were applied to the reservoir to observe the response. The bubblepoint pressure was altered by adjusting the composition, the bottomhole flowing pressure (BHFP) was lowered by adjusting the reservoir pressure, and a pressure delay was applied to simulate solution above the bubblepoint pressure and a dissolution process below the bubblepoint pressure. Two different pressure delays were implemented; one with equal delay, another with different delays. These simulations were run on a well system with a heavy oil composition and a set geometry. The boundary conditions were the inlet and outlet pressures, set by the reservoir pressure, 120 bar, and the separator pressure, 15 bar. This locks the BHFP at 105 bar, but it was also adjusted for one of the simulation variations. The varying parameter was the gas injection rate, which is set by a for-loop in the code and input flow rate found by using the bisection method for each simulation. From running the simulations and analysing the results it has been found that gas lift has a generally positive effect on the deliverability and stability of an oil field, though with an exceeding amount of gas lift injection the friction pressure drop will have a negative effect on production. A denser gas seems to give an increased gas lift efficiency due to the higher solubility rate. This makes optimising the injection rate imperative in order to have the highest possible production efficiency. There is a higher efficiency for an undersaturated reservoir, though requiring an increased gas injection rate. As for the composition of the lift-gas, it will have an impact on efficiency and should be taken into account. An increased solution effect implemented by a pressure delay will have positive effect on the lift efficiency. A denser gas will dissolve at a higher rate into the liquid, decreasing the density of the wellbore column for higher gas injection rates than for the lighter gas. The delays occurring in a mass transfer situation between the phases will also influence the production, more so if the solution rate is higher than the dissolution rate, this should be studied further

Genomic epidemiology of Streptococcus dysgalactiae subsp. equisimilis strains causing invasive disease in Norway during 2018

Background: Streptococcus dysgalactiae subspecies equisimilis (SDSE) is an emerging global pathogen, yet the epidemiology and population genetics of SDSE species have not been extensively characterized. Methods: We carried out whole genome sequencing to characterize 274 SDSE isolates causing bloodstream infections obtained through national surveillance program in 2018. We conducted multilocus sequence typing (MLST), emm-typing, core genome phylogeny, as well as investigated key features associated with virulence. Moreover, comparison to SDSE from other geographic regions were performed in order to gain more insight in the evolutionary dynamics in SDSE. Results: The phylogenetic analysis indicated a substantial diversity of emm-types and sequence types (STs). Briefly, 17 emm-types and 58 STs were identified that formed 10 clonal complexes (CCs). The predominant ST-types were ST20 (20%), ST17 (17%), and ST29 (11%). While CC17 and CC29 clades showed a substantial heterogeneity with well-separated emm-associated subclades, the CC20 clade harboring the stG62647 emm-type was more homogenous and the most prevalent in the present study. Moreover, we observed notable differences in the distribution of clades within Norway, as well as several disseminated CCs and also distinct geographic variations when compared to data from other countries. We also revealed extensive intra-species recombination events involving surface exposed virulence factors, including the emm gene important for phylogenetic profiling. Conclusion: Recombination events involving the emm as well as other virulence genes in SDSE, are important mechanisms in shaping the genetic variability in the SDSE population, potentially offering selective advantages to certain lineages. The enhanced phylogenetic resolution offered by whole genome sequencing is necessary to identify and delimitate outbreaks, monitor and properly characterize emerging strains, as well as elucidate bacterial population dynamics.publishedVersio

Ivaretakelse av pårørende til kritisk syke barn: Intensivsykepleieres erfaringer

I 2021 sto barn under 18 år for 4,8% av alle intensivopphold i Norge. I store deler av Norge finnes det ikke egen barneintensivavdeling, kun en nyfødtintensiv og generell intensivavdeling. Dette innebærer at kritisk syke barn ivaretas på generell intensivavdeling der det er overvekt av voksne pasienter. Intensivsykepleierne skal ivareta barnet, men også foreldrene. Hensikten med studien var å få innsikt i intensivsykepleieres erfaring rundt ivaretakelse av pårørende til kritisk syke barn innlagt ved generell intensivavdeling. Det var ønskelig å oppnå en bedre forståelse for intensivsykepleieres personlige og faglige tilnærming i møte med pårørende. Ved å belyse emnet som vi så på som viktig i utøvelse av intensivsykepleie, hadde vi et håp om at andre nyutdannede intensivsykepleiere eller sykepleiere som ikke hadde erfaring med pårørende til pasientgruppen kunne dra nytte av studien. Problemstillingen var: Hvilke erfaringer har intensivsykepleiere med ivaretakelse av pårørende til kritisk syke barn ved en generell intensivavdeling? Studiens metode var et kvalitativt eksplorerende forskningsdesign, utført i form av to semistrukturerte fokusgruppeintervju med seks intensivsykepleiere per gruppe. I analysering av datamaterialet ble det benyttet kvalitativ innholdsanalyse. To temaer ble identifisert: Å by på seg selv på godt og vondt i møte med pårørende, og ønske om å strekke til sett opp mot tilgjengelige ressurser. Hovedresultatene i studien var evnen til å se pårørende, medmenneskelighet, tilpasset kommunikasjon, tilstedeværelse som trygghet, pårørende som ressurs og utfordring, ressursavhengig ivaretakelse, etiske overveielser, å være i forkant og gi faglig trygghet i rollen som intensivsykepleier.In 2021, children under the age of 18 accounted for 4.8% of all intensive care stays in Norway. In Norway, there are few separate pediatric intensive care unit, only a neonatal intensive care unit and a general intensive care unit. This means that critically ill children are looked after in a general intensive care unit where there is a predominance of adult patients. The intensive care nurses looks after the child, but also the parents. The purpose of this study was to gain insight into intensive care nurses' experience of caring for parents of critically ill children admitted to a general intensive care unit. It was desirable to achieve a better understanding of intensive care nurses' personal and professional approach in meeting parents. By elucidating the subject which we saw as important in the practice of intensive care nursing, we hoped that other newly qualified intensive care nurses or nurses who had no experience with relatives of the patient group could benefit from the study. Task approach: What experiences do intensive care nurses have with looking after relatives of critically ill children in a general intensive care unit? The study's method was a qualitative exploratory research design, carried out in the form of two semi-structured focus group interviews with six intensive care nurses in each group. In analyzing the data, qualitative content analysis was used. Two themes were identified: To offer oneself for better or for worse in meetings with relatives, and the desire to reach out against available resources. The main results of the study were the ability to see relatives, humanity, adapted communication, presence as security, relatives as a resource and challenge, resource-dependent care, ethical considerations, being at the forefront and provide professional security in the role of intensive care nurse

EUCAST expert rules in antimicrobial susceptibility testing

n/

Surveillance of antimicrobial resistance in the environment - Scientific Opinion of the Panel on Microbial Ecology, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

publishedVersionpublishedVersio

Surveillance of antimicrobial resistance in the environment - Scientific Opinion of the Panel on Microbial Ecology, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

publishedVersio

Surveillance of antimicrobial resistance in the environment - Scientific Opinion of the Panel on Microbial Ecology, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Source at https://vkm.no/</a