Impact of ethnicity on gestational diabetes identified with the WHO and the modified International Association of Diabetes and Pregnancy Study Groups criteria: a population-based cohort study

Objective The International Association of Diabetes and Pregnancy Study Groups (IADPSG) recently proposed new criteria for diagnosing gestational diabetes mellitus (GDM). We compared prevalence rates, risk factors, and the effect of ethnicity using the World Health Organization (WHO) and modified IADPSG criteria. Methods This was a population-based cohort study of 823 (74% of eligible) healthy pregnant women, of whom 59% were from ethnic minorities. Universal screening was performed at 28±2 weeks of gestation with the 75 g oral glucose tolerance test (OGTT). Venous plasma glucose (PG) was measured on site. GDM was diagnosed as per the definition of WHO criteria as fasting PG (FPG) ≥7.0 or 2-h PG ≥7.8 mmol/l; and as per the modified IADPSG criteria as FPG ≥5.1 or 2-h PG ≥8.5 mmol/l. Results OGTT was performed in 759 women. Crude GDM prevalence was 13.0% with WHO (Western Europeans 11%, ethnic minorities 15%, P=0.14) and 31.5% with modified IADPSG criteria (Western Europeans 24%, ethnic minorities 37%, P< 0.001). Using the WHO criteria, ethnic minority origin was an independent predictor (South Asians, odds ratio (OR) 2.24 (95% confidence interval (CI) 1.26–3.97); Middle Easterners, OR 2.13 (1.12–4.08)) after adjustments for age, parity, and prepregnant body mass index (BMI). This increased OR was unapparent after further adjustments for body height (proxy for early life socioeconomic status), education and family history of diabetes. Using the modified IADPSG criteria, prepregnant BMI (1.09 (1.05–1.13)) and ethnic minority origin (South Asians, 2.54 (1.56–4.13)) were independent predictors, while education, body height and family history had little impact. Conclusion GDM prevalence was overall 2.4-times higher with the modified IADPSG criteria compared with the WHO criteria. The new criteria identified many subjects with a relatively mild increase in FPG, strongly associated with South Asian origin and prepregnant overweigh

Tiltak for å ta vare på truet natur. Kunnskapsgrunnlag for 90 truete arter og 33 truete naturtyper

Aalberg Haugen, I.M., Kyrkjeeide, M.O., Bjerke, J.W, Brandrud, T.E., Hegre, H., Jokerud, M., Vange, V., Westergaard, K.B., Øien, D.-I., Myklebost, H., Hanssen, O., Hassel, K., Järnegren, J., Endrestøl, A., Lyngstad, A., Nordén, J., Dervo, B.K., Evju, M., Mjelde, M., Nordén, B., Christie, H., Gjershaug, J.O., Pedersen, B., Austrheim, G., Mattison, J., Ødegaard, F., Handberg, Ø.N, Magnussen, K, Dombu, S.V., Ruano, M., Daverdin, M., Jackson, C.R., Hanssen, F., Dervo, B., & Singsaas, F.T. 2019. Tiltak for å ta vare på truet natur: Kunnskapsgrunnlag for 90 truete arter og 33 truete naturtyper. NINA Rapport 1646. Norsk institutt for naturforskning. Prosjektet «Tiltak for å ta vare på truet natur» ble gjennomført i 2018 av NINA i samarbeid med Menon Economics, NTNU Vitenskapsmuseet og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Miljødirektoratet. I prosjektet ble det fremstilt 90 kunnskapsgrunnlag for arter og 33 kunnskapsgrunnlag for naturtyper. For samtlige kunnskapsgrunnlag ble det laget et sammendrag, en såkalt «syntese», som inneholder bakgrunnskunnskap, rødlistestatus, påvirkningsfaktorer, mål, tiltak med kostnadsberegninger og en anbefaling av hvilke tiltak som bør igangsettes for måloppnåelse. Forfatter av det enkelte kunnskapsgrunnlag og referanser er ikke gjengitt i syntesene. Disse syntesene ble videreutviklet av oppdragsgiver til å inneholde et kapittel om virkemidler som vil gi måloppnåelse. De videreutviklede syntesene ble levert som beslutningsgrunnlag av oppdragsgiver til Klima- og miljødepartementet desember 2018. Denne rapporten inneholder samtlige synteser slik de ble levert til oppdragsgiver i oktober 2018. I tillegg inneholder rapporten en oversikt over samtlige kunnskapsgrunnlag som disse syntesene er bygget på. Kunnskapsgrunnlagene er laget i form av en Excel-bok og har ikke tidligere blitt publisert. Kunnskapsgrunnlagene er nå gjort tilgjengelige gjennom denne rapporten som vedlegg, og de kan lastes ned fra denne rapportens nettside. Hvert kunnskapsgrunnlag inneholder informasjon om forfatter og en referanseliste. I denne rapporten angis det hvordan kunnskapsgrunnlagene skal refereres til