Extra-intestinal complications following acute giardiasis

Background: Giardia lamblia is a common waterborne protozoan parasite worldwide. A large outbreak occurred in Bergen, Norway, in 2004. It was caused by heavy rainfall overloading the sewage system leading to contamination of the main water reservoir to the city centre. Approximately 48 000 people were exposed. A cohort study was established after the outbreak including 1252 individuals with laboratory confirmed diagnosis of giardiasis and a matched control group. Giardia typically causes shortterm gastroenteritis, whereas information on long-term complications and extraintestinal complications was limited before the outbreak. Aims: The overall aim of the studies in this thesis was to investigate extra-intestinal longterm complications following acute giardiasis. Methods: As part of the established cohort study Paper I and Paper II were based on data collected three years after the outbreak and Paper III on data collected ten years after the outbreak. Questionnaires were mailed to 1252 patients with laboratory confirmed giardiasis during the outbreak. A control group with 2:1 matching on age and sex was included. In Paper I the main outcome was atopic disease and whether it influences the prevalence of irritable bowel syndrome (IBS) and chronic fatigue (CF) three years after giardiasis. Atopic diseases investigated were asthma and allergy which were self-reported, and the diagnoses were based on questions applied in other studies. In Paper II the main outcomes were excessive daytime sleepiness, insomnia, and level of sleep need three years after infection with Giardia compared with a control group. The validated Epworth Sleepiness Scale (ESS) was used for evaluation of excessive daytime sleepiness, insomnia was evaluated by a single question, and sleep need by self-reported hours of sleep to feel rested. In Paper III the main outcome was fibromyalgia ten years after acute infection with Giardia lamblia. Fibromyalgia was defined according to the 2016 Fibromyalgia criteria based on the response to the validated Fibromyalgia Survey Questionnaire (FSQ). IBS and CF were outcome variables in each paper. IBS was defined according to the Rome III diagnostic criteria and CF was defined by the validated Fatigue Questionnaire. Results: In the three-year follow-up the response rate was 65.3 % (817/1252) among Giardia exposed and 31.4 % (1128/3598) among controls. In the ten-year follow-up the corresponding response rates were 50.3% (592/1176) and 30.4% (708/2330). In Paper I we found an association between atopy and both IBS and CF in the control group, but not in the exposed group. Among the Giardia exposed with asthma three years after the outbreak, 47.8 % (43/90) had IBS compared with 45.3 % (291/642) among Giardia exposed without asthma (p = 0.662). Among controls with asthma 23.9 % (32/134) had IBS compared with 12.2 % (114/936) among controls without asthma (p < 0.001). The relative risk (RR) for IBS among Giardia exposed with asthma was 2.03 (95% confidence interval (CI): 1.45, 2.62) compared with controls with asthma. The RR for IBS among Giardia exposed without asthma was 3.80 (95% CI: 3.30, 4.32) compared with controls without asthma. Among Giardia exposed with asthma the prevalence of CF was 51.5 % (51/99) compared with 44.9 % (295/657) in Giardia exposed without asthma (p = 0.218). Among controls with asthma 19.3 % (26/135) had CF compared with 10.7 % (102/949) among controls without asthma (p = 0.004). The RR for CF among Giardia exposed with asthma was 2.73 (95% CI: 1.98, 3.45) compared with controls with asthma. The RR for CF among Giardia exposed without asthma was 4.25 (95% CI: 3.66, 4.85) compared with controls without asthma. For allergy, the results were similar. In Paper II, excessive daytime sleepiness was reported by 31.5 % (245/777) of the Giardia exposed compared with 14.1 % (154/1090) among controls (p < 0.001) three years after the outbreak. Mean (SD) self-reported sleep need was 8.0 (1.4) hours among Giardia exposed and 7.5 (1.1) hours among controls (p < 0.001). Excessive daytime sleepiness and increased sleep need were both found to be independently associated with Giardia exposure. In multivariate analysis the adjusted odds ratio (OR) for excessive daytime sleepiness was 1.40 (95% CI: 1.06-1.86). By multiple linear regression analyses the adjusted regression coefficient for sleep need was 0.12 (95% CI: 0.01-0.24) meaning that Giardia exposure increased the sleep need with 0.12 hours. Insomnia was reported by 15.4% (125/811) of Giardia exposed and 8.8% (98/1116) of controls (p < 0.001), but in the adjusted analyses there was no association between Giardia exposure and insomnia (OR 0.93 (95% CI: 0.65-1.35)). In Paper III we report the prevalence of fibromyalgia ten years after the Giardia outbreak. The prevalence of fibromyalgia was 8.6 % (49/572) among Giardia exposed and 3.1 % (21/673) among controls (p < 0.001). Unadjusted odds for having fibromyalgia was higher for Giardia exposed compared with controls (OR: 2.91, 95% CI: 1.72, 4.91), but adjusted for IBS and CF it was not (OR: 1.05, 95% CI: 0.57, 1.95). Among participants without CF the odds for fibromyalgia was 6.27 times higher for participants with IBS than those without (95% CI: 3.31, 11.91) regardless of exposure. Among participants without IBS the odds for fibromyalgia was 4.80 times higher for those with CF than those without (95% CI: 2.75, 8.37). Fibromyalgia, IBS, and CF are conditions known to overlap. Conclusion: These studies show an association between acute giardiasis and several extraintestinal complications three and ten years later. We found the studied complications to be highly associated with IBS and CF. These findings provide novel insight into the complexity of long term consequences after infection and will be useful both for patient management and further research.Doktorgradsavhandlin

Disability and work Barriers to employment: A qualitative study on disability and experiences entering the labor market.

Master i folkehelsevitenskap med vekt på endringer av livsstilsvaner, 2016Abstract: Purpose: The purpose of this project is to investigate the experiences of disabled people in the job search process using the social model of disability. Sample: This sample consists of seven people with disabilities and one employer. Theory: This study is framed within a social model of disability. In a social understanding of disability the focus is on the person's environment and how these surroundings might be disabling. Method: This study is an in depth qualitative study with a phenomenology and hermeneutic approach. Data is gathered through semi-structured interviews. Finding: Within the social model of disability it might suggest they are seeking jobs in an environment where there is little room to be disabled and that they might be limited in what jobs they pursue due to experiences in the past. They all tell stories about a desire to be seen as ordinary workers without any needs for special adaptations, although some adaptation takes place. Findings may suggest they choose to act in a certain way because this is what is needed in order for them to pursue a position where they have a greater chance of succeeding in finding and gaining employment. This appears in the findings as strategies related to disclosing of ones disability, seeking a dialogue with the employer and a desire to not make any fuss. Conclusion: This study suggest that the disabled are hesitant about disclosing a disability when applying for a job or being a bit more apprehensive in when you share it. It is important to work towards increased dialogue and mutual respect when it comes to the job search process and recruiting more disabled to fulfil the government’s goal of intermediate aim of increasing disabled people in work. This will, among other things, lead to more openness about disability, and eventually contribute to greater social changes, such as equalizing the balance of power between employer and job seekers where increased knowledge of adaptations and disability in general will give employers less concern or feelings of risk when employing disabled people.Norsk sammendrag: Formål: Hensikten med dette prosjektet er å undersøke erfaringene til funksjonshemmede i jobbsøkerprosessen ved hjelp av den sosiale modellen for funksjonshemming. Utvalg: Dette utvalget består av syv personer med nedsatt funksjonsevne og en arbeidsgiver. Teori: Studien er forankret i en sosial forståelse av funksjonshemning. I en sosial forståelse av funksjonshemming er fokuset på miljø og hvordan disse omgivelsene kan være funksjonshemmede. Metode: Denne studien er en kvalitativ dybde studie med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Data blir samlet inn gjennom semi-strukturerte intervjuer. Funn: Innenfor den sosiale modellen av funksjonshemming kan det være de søker jobb i et miljø der det er lite plass til å være funksjonshemmet, og at det kan være begrenset hva jobber de kan forfølge på grunn av tidligere erfaringer. De forteller historier om et ønske om å bli sett på som vanlige arbeidstakere uten noen behov for spesielle tilpasninger, selv om noen tilpasning finner sted. Funn kan peke på at de velger å handle på en bestemt måte fordi dette er hva som er nødvendig for å få dem til å komme i en posisjon der de har en større sjanse for å lykkes i å finne og få arbeid. Dette vises i resultatene som strategier knyttet til å avsløre funksjonshemming, å søke en dialog med arbeidsgiver og et ønske om å ikke lage noe oppstyr. Konklusjon: Denne studien tyder på at funksjonshemmede er nølende om å avsløre en funksjonshemming når du søker på en jobb eller å være litt mer nølende i når du deler den. Det er viktig å arbeide for økt dialog og gjensidig respekt når det gjelder jobbsøkerprosessen for å rekruttere flere funksjonshemmede til å oppfylle regjeringens mål om delmålet om å øke funksjonshemmede i arbeid. Dette vil blant annet føre til mer åpenhet om funksjonshemminger og etter hvert bidra til større sosiale endringer, for eksempel å utjevne maktbalansen mellom arbeidsgiver og arbeidssøkere der økt kunnskap om tilpasninger og funksjonshemming generelt vil gi arbeidsgivere mindre bekymring eller følelse av risiko ved ansettelse av funksjonshemmede

"Du må rekke opp hånda mer!"

Temaet for denne oppgaven er lærerstudenter med innagerende atferd, og deres opplevelser og erfaringer. Muntlig aktivitet er en stor del av skolehverdagen, og norskfaget har et særskilt ansvar for muntlige ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det blir knyttet forventinger til at man blant annet skal delta i fremføringer og samtaler, og norsk muntlig er et eget vurderingsfelt hvor man får en egen karakter. For noen elever vil disse forventingene om muntlig aktivitet være en belastning i hverdagen, og skape stress og skolevegring. Vi mener at denne type stress er et tema som er viktig å belyse, da det kan være en utfordring for både eleven det gjelder og lærerne som prøver å få dem i tale. Innagerende atferd har et bredt utvalg av definisjoner, og oppgaven forholder seg hovedsakelig til Ingrid Lunds definisjon av begrepet. Masteroppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan vil lærerstudenter som er mindre muntlig aktiv utøve lærerrollen, og hvilken forståelse har de av elever med en innagerende atferd? For å besvare problemstillingen utførte vi en kvalitativ studie, hvor vi intervjuet fem lærerstudenter. Ved bruk av intervju ønsket vi å få et dypere innblikk i informantenes opplevelser rundt sin fremtidige rolle som lærere, spesielt når det gjelder muntlig aktivitet. Vi fant ut at lærerstudentene var opptatt av å variere undervisningsmetoder. Dette for å skape engasjement for flest mulig elever. I tillegg vil det gi dem flere situasjoner som kan danne vurderingsgrunnlag for norsk muntlig. De fleste undervisningsmetodene vil kunne gjennomføres av alle med tilrettelegging. Lærerstudentene uttrykte også viktigheten av å skape et godt læringsmiljø for å gi elevene forutsigbarhet og trygghet. Dette vil være nyttig fordi trygghet er av stor betydning hos elever med en innagerende atferd. Å ha en god forståelse av elever med innagerende atferd, vil løfte lærerens kompetanse og håndteringsevner

Prevalence of fibromyalgia 10 years after infection with Giardia lamblia: A controlled prospective cohort study

Objectives To investigate whether acute infection with Giardia lamblia is associated with fibromyalgia 10 years after infection and whether fibromyalgia is associated with irritable bowel syndrome (IBS) and chronic fatigue (CF) in this setting. Methods A cohort study was established after an outbreak of G. lamblia in Bergen, Norway, 2004. Laboratory-confirmed cases and a matched control group were followed for 10 years. The main outcome was fibromyalgia 10 years after giardiasis, defined by the 2016 revisions of the fibromyalgia diagnostic criteria using the Fibromyalgia Survey Questionnaire (FSQ). Results The prevalence of fibromyalgia was 8.6% (49/572) among Giardia exposed compared to 3.1% (21/673) in controls (p<0.001). Unadjusted odds for having fibromyalgia was higher for Giardia exposed compared to controls (odds ratio (OR): 2.91, 95% confidence interval (CI): 1.72, 4.91), but adjusted for IBS and CF it was not (OR: 1.05, 95% CI: 0.57, 1.95). Among participants without CF the odds for fibromyalgia was 6.27 times higher for participants with IBS than those without (95% CI: 3.31, 11.91) regardless of exposure. Among participants without IBS the odds for fibromyalgia was 4.80 times higher for those with CF than those without (95% CI: 2.75, 8.37). Conclusions We found a higher prevalence of fibromyalgia among Giardia exposed compared to controls 10 years after the acute infection. Fibromyalgia was strongly associated with IBS and CF, and the difference between the exposed and controls can be attributed to the high prevalence of IBS and CF among the Giardia exposed. Notably, this study was not designed to establish causality between Giardia exposure and the outcomes.publishedVersio

Smertelindring til pasienter med rusmiddellidelse innlagt på sykehus

Bakgrunn: Personer med rusmiddellidelse er en sårbar gruppe med komplekse sykdomsbilder som byr på utfordringer når de mottar helsehjelp. Forskning viser en tydelig sammenheng mellom rusmisbruk og sykehusinnleggelser. Faglitteratur viser også til at disse pasientene ofte blir underbehandlet for sine smerter under innleggelsene. Hensikt: Studien har som hensikt å undersøke hvordan sykepleieres kompetanse og holdninger påvirker den smertelindrende behandlingen de gir pasienter med rusmiddellidelse på sykehus. Metode: Litteraturstudie basert på syv forskningsartikler hentet gjennom systematisk litteratursøk fra fagspesifikke databaser. Resultat: Sykepleieres kompetanse og kunnskap om smertelindring og rusmiddellidelse er for lav, og et behov for økt utdannelse avdekkes. Dette viser seg gjennom inadekvat smertelindring som konsekvens. Negative holdninger overfor pasienter med rusmiddellidelse er fremtredende blant majoriteten av sykepleierne, og viser seg gjennom relasjoner preget av mistro og mistillit. Organisatoriske forhold viser mangelfull kartlegging og samarbeid mellom personell på sengepost. Dette skyldes at pasienter med rusmiddellidelse viste seg å være en tidkrevende pasientgruppe. Konklusjon: Pasienter med rusmiddellidelse blir underbehandlet for sine smerter under innleggelse på sykehus. Dette motstrider yrkesetiske retningslinjer, norsk lov, og grunnleggende sykepleieteori. Det er behov for utvidelse av kompetanse og holdningsendringer blant sykepleiere, samt endringer i organisasjonens oppbygging. Nøkkelord: Rusmiddellidelse, smertelindring, kompetanse, holdninger, sykepleie.Background: Individuals with substance use disorders are a vulnerable group with complex medical conditions that pose challenges when they receive healthcare. Research shows a clear correlation between substance abuse and hospital admissions. Literature also indicates that these patients are often undertreated for their pain during hospital stays. Purpose: The aim of this study is to investigate how nurses' competence and attitudes affect the pain management treatment received by patients with substance use disorders in hospitals. Methods: A literature review based on seven research articles obtained through systematic literature searches from specialized databases. Results: Nurses' competence and knowledge about pain management and substance use disorders are insufficient, revealing a need for increased education. This inadequacy is reflected in inadequate pain management. Negative attitudes towards patients with substance use disorders are prominent among the majority of nurses, manifesting in relationships characterized by mistrust and distrust. Organizational conditions show a lack of assessment and cooperation among staff in hospital wards. This is due to patients with substance use disorders being found to be a time-consuming patient group. Conclusion: Patients with substance use disorders are undertreated for their pain during hospital admissions. This contradicts professional ethical guidelines, Norwegian law, and fundamental nursing theory. There is a need for enhanced competence and attitude changes among nurses, as well as changes in the organizational structure. Keywords: Substance use disorder, pain management, competence, attitudes, nursing

Lederskap som kulturskaper - Samspillet mellom den formelle leder og organisasjonskultur

Denne bacheloroppgaven utforsker hvordan formelle ledere kan fremme og opprettholde en positiv organisasjonskultur. Gjennom teoretisk rammeverk og en narrativ litteraturstudie, belyser den strategier for effektivt lederskap og deres innvirkning på organisasjonskulturen, med fokus på transaksjons- og transformasjonsledese, samt Telos Leadership Lens (TLL). Oppgaven gir innsikt i hvordan ledere kan integrere disse strategiene for å fremme engasjement og forbedre arbeidsmiljøet. Studien konkluderer med at en kombinasjon av ledelsestilene er avgjørende for å balansere kortsiktige og langsiktige mål, og understreker viktigheten av formålsdrevet ledelse for å bygge en sterk og etisk organisasjonskultur

Efficacy of vaccination with Vimco vet. on udder health in Norwegian dairy goats in Norway

Mastitt er en sentral helseutfordring i norske melkegeitbesetninger, og er en viktig årsak til utsjalting i de fleste besetninger. Både kliniske og subkliniske infeksjoner gir økt celletall, som reduserer melkas produksjonskvalitet og medfører økonomiske utfordringer for produsentene. Særlig infeksjoner med bakterien Staphylococcus aureus sees ofte, og er både alvorlige og tapsbringende. Formålet med denne fordypningsoppgaven var å undersøke om vaksinen Vimco vet. ville ha en positiv effekt på jurhelse hos norske melkegeiter, med hovedfokus på infeksjon med S. aureus. Studien ble gjennomført i tre norske besetninger med melkegeiter av rasen norsk melkegeit, hvor alle drektige geiter i besetningene ble vaksinert i forkant av kjeing i 2024. Effekten av vaksinen er vurdert ut ifra en sammenligning av celletallsdata og bakteriologiske analyser fra før vaksinering (2023) og etter vaksinering (2024). I tillegg ble produsentenes subjektive opplevelser rundt vaksinasjonen kartlagt gjennom et spørreskjema utsendt i 2025. Resultatene viste ingen signifikant reduksjon i celletall etter vaksinering. Det ble tvert imot registrert en signifikant økning i gjennomsnittlig celletall i alle besetningene. En mild nedgang i prevalensen av klinisk mastitt forårsaket av S. aureus ble observert etter vaksinering. Det ble også rapportert milde og forbigående bivirkninger av vaksinen. Produsentene opplevde selv liten eller ingen effekt, og ingen planla gjentatt vaksinasjon til neste laktasjon. Basert på studiens funn kan det ikke konkluderes med en positiv effekt av Vimco vet. på jurhelse hos norske melkegeiter. Det anbefales videre forskning med større studieutvalg og kontrollgrupper for å få en mer nøyaktig vurdering av vaksinens reelle effekt. Samtidig fremheves viktigheten av gode grunnleggende hygieniske rutiner og systematisk helsearbeid for å redusere den generelle forekomsten av mastitt i norske geitehold

Barnevernkonsulenters arbeid med barn som har opplevd vold fra sine foreldre

Studien tar for seg noen av de viktigste diskursene barnevernkonsulentene benytter seg av i sitt arbeid med barn som har opplevd vold fra sine foreldre. Det ble i 2010 registrert totalt 13 727 nye barn og unge som mottok barnevernstiltak. Av disse var 843 barn og unge som fikk tiltak grunnet vold i hjemmet. Dette utgjør cirka 6,14 prosent