Development of plant-based beverages (plant milk) from peas and barley

Plantebaserte drikker eller plantemelk er en raskt voksende produktkategori. Slike drikker sammenlignes med tradisjonelle melkebaserte drikker i smak og bruk. Derfor er det problematisk at de fleste slike produkter på markedet har en god del lavere innhold av protein enn kumelk. Bygg og erter er norske råvarer som kunne egne seg til produksjon av plantemelk. Dagens norskdyrkede bygg går i stor grad til fôr, og det er dessuten potensiale for å dyrke erter på et større areal i Norge. Hensikt: Hensikten med oppgaven var å utvikle plantemelk av bygg, av erter og ertefraksjoner, med høyere proteininnhold enn eksisterende drikker. Kvalitetskravene var god utnyttelse av startmaterialet og høy sluttkvalitet målt i proteinutbytte, stivelsesnedbrytning og smak. Råstoff og metode var variablene som skulle undersøkes. Metode: Startmaterialene var mel av Duga bygg, mel av Ingrid erter, grovfraksjon og proteinfraksjon etter luftklassifisering av Ingrid erter samt produktet Vestkorn. Plantemelk ble laget etter ulike metoder og analysert for protein ved modifisert Lowry og Dumas. Grad av stivelsesnedbrytning ble beregnet fra bestemmelse av total stivelse (Megazyme) og fri D- glukose (GOPOD, Megazyme). Rapid Visco Analyse (RVA) ble benyttet for å måle viskositet og undersøke enzymeffekt sammen med beregningen av nedbrutt stivelse. Smak og forbrukeraksept ble undersøkt med to enkle sensoriske tester (hedoniske) for metoden som ga plantemelk av høyest kvalitet, den siste smakstesten inkluderte tilsetninger for smak og stabilitet. Resultater: Alle startmaterialene viste seg egnet til å lage plantemelk. Metoden med gelatinisering før enzymbehandling, inkubasjon ved 50 °C og ikke sentrifugering (OGCM) ga høyest sluttkvalitet. Med denne metoden var stivelsesnedbrytningen mellom fullstendig og 60 %, proteinutbyttet 89 til 99 % og proteinkonsentrasjonen 1,5 g til 2,9 g/100 mL. Ekstrakter av VK, IGF og DUB ble best likt i smakstestene. Proteinkonsentrasjonen var over gjennomsnittet for eksisterende produkter. Konklusjon: Råstoffene og metodene viste seg egnet til produksjon av plantemelk med mer protein enn de fleste eksisterende varianter. Resultatene er med på å danne et grunnlag for videre produktinnovasjon og kan bidra til verdiskaping av erter og bygg. Prosessene kan forbedres ytterligere for eksempel med hensyn til smak, tekstur og stabilitet.Plant-based beverages or plant milk is a fast-growing product category. Such beverages are often compared to dairy milk both in flavor and use. Therefore, it is problematic when the protein content of most plant milk available is lower than of dairy milk. Barley and peas are raw materials that could be suitable for plant milk. Most of the Norwegian barley is used for animal feed, and there is a potential for growing peas on a larger area in Norway. Purpose: The purpose of this study was to develop plant milk from hull-less barley, peas and pea fractions giving a higher protein content than most existing beverages. The quality requirements were; high degree of utilization of the start material and a high final quality measured by protein yield, starch degradation and flavor. The variables to be investigated were raw material and methods/processing steps. Method: Flour from barley (Duga), Ingrid peas, fine and coarse fractions according to air classification of Ingrid peas, and the product Vestkorn were chosen as starting materials. Plant milk was made by various methods and analyzed for protein by modified Lowry and Dumas. The degree of starch degradation was calculated from the determination of total starch (Megazyme) and free D-glucose (GOPOD, Megazyme). Rapid Visco Analysis (RVA) was used to measure viscosity and examine enzymatic effects together with the calculation of degraded starch. Taste and consumer acceptance were examined with two simple hedonic sensory evaluations, where the method giving plant milk of the highest quality was used. The last sensory evaluation included additives for flavor and stability. Results: All starting materials proved suitable for development of plant milk. The method including gelatinization prior to enzymatic degradation, incubation at 50 °C and noncentrifugation (OGCM) resulted in the highest final quality. With this method, the starch degradation was between complete and 60 %, protein yield 89 to 2,9 g/100 mL and protein concentration 1,5 to 2,9 g/100 mL. Extracts with VK, IGF and DUB had the highest consumer acceptance. The protein concentration was above average for existing products. Conclusion: The raw materials and methods proved suitable to produce plant milk with more protein than most existing varieties. The results help to form a basis for further product innovation and can contribute with value creation of peas and barley. The processes can be further improved, for example in terms of taste, texture and stability.M-MA

Чувствительность детекторов ионизирующего излучения на основе наноструктурной керамики Al2O3

Работа выполнена при финансовой поддержке Минобрнауки РФ (договор №14.125.13.4696-МК – грант Президента РФ)

Crustal and basin evolution of the southwestern Barents Sea: from Caledonian orogeny to continental breakup

A new generation of aeromagnetic data documents the post-Caledonide rift evolution of the southwestern Barents Sea (SWBS) from the Norwegian mainland up to the continent-ocean transition. We propose a geological and tectonic scenario of the SWBS in which the Caledonian nappes and thrust sheets, well-constrained onshore, swing from a NE-SW trend onshore Norway to NW-SE/NNW-SSE across the SWBS platform area. On the Finnmark and Bjarmeland platforms, the dominant inherited magnetic basement pattern may also reflect the regional and post-Caledonian development of the late Paleozoic basins. Farther west, the pre-breakup rift system is characterized by the Loppa and Stappen Highs, which are interpreted as a series of rigid continental blocks (ribbons) poorly thinned as compared to the adjacent grabens and sag basins. As part of the complex western rift system, the Bjørnøya Basin is interpreted as a propagating system of highly thinned crust, which aborted in late Mesozoic time. This thick Cretaceous sag basin is underlain by a deep-seated high-density body, interpreted as exhumed high-grade metamorphic lower crust. The abortion of this propagating basin coincides with a migration and complete reorganization of the crustal extension toward a second necking zone defined at the level of the western volcanic sheared margin and proto-breakup axis. The abortion of the Bjørnøya Basin may be partly explained by its trend oblique to the regional, inherited, structural grain, revealed by the new aeromagnetic compilation, and by the onset of further weakening later sustained by the onset of magmatism to the west

En kompleksitetsteoretisk tilnærming til prosjektarbeid i norsk helsetjeneste

Norsk helsetjeneste står i årene fremover ovenfor en rekke omfattende utfordringer. Det eksisterer et behov for innovasjon i tjenestene som generer bedre og mer effektive arbeidsprosesser i fremtiden. Til tross for omfattende oppmerksomhet og ressurser viet innovative tiltak, opplever man dog allikevel kontinuerlig en mangel på fremskritt i tjenestenes arbeid. Prosjektene har i en årrekke stått som sentrale verktøy i dette innovasjonsarbeidet. Følgende studie foretar en evaluering av den problematikk som eksisterer i disse, for så å ta i bruk kompleksitetsteoretisk metode som et anbefalt verktøy for å forbedre deres effektivitet i tjenestene. Studiet benyttet seg av et pågående, tverrfaglig prosjekt i sin datainnsamling. I perioden februar til mai 2017 ble det foretatt observasjon ved seks ulike anledninger i prosjektperioden, og seks intervjuer med prosjektets deltagende helsepersonell fra ulike involverte institusjoner ble utført. Studiet avklarte flere former for problematikk eksisterende i dagens arbeid med prosjekter i tjenestene., hvorav vansker i forbindelse med prosjektenes arbeidsstruktur, manglende engasjement blant utøvende personell, og en manglende koordinering med statlige føringer kan sies å utgjøre hovedfaktorene. Et viktig funn var at flere av temaene som ble nevnt av studiets informanter som vanskelige, var temaer som søkes motarbeidet i eksisterende kompleksitetsteoretiske prinsipper. Som en konkretisering av hvordan kompleksitetsteoretiske prinsipper kan benyttes i organisasjoners daglige praksis, er en liste over tiltak som kan utføres for å generere mer kompleksitet i organisasjoner blitt utarbeidet i oppgaven. Gjeldende tekst postulerer et behov for en endring i den diskurs som eksisterer i helseinstitusjonenes. Det er her nødvendig å skape en endret forståelse av hvordan organisasjoner er i stand til å lære fra- og tilpasse seg sine omgivelser. For å være i stand til å holde tritt med den kontinuerlige strøm av endringer som forekommer i moderne samfunn, må medarbeidere tildeles en sterke utførende rolle i organisasjoner. Tankegangen innebærer at ledelse må legge fra seg foreldede perspektiver på forutsigbarhet og kontroll, og at både ledelse og medarbeidere må tåle mer kaotiske tilstander i daglig arbeid i organisasjonene de tilhører

Swarm-based information retrieval - Automatic knowledge-acquisition using MAS, SI and the Internet

In testing the viability of automatic knowledge-acquisition, using simple techniques and brute force on the Internet, a system was implemented in Java. Techniques from both multi-agent system and swarm intelligence paradigms were used to structure the system, improve searches, increase stability and increase modularity. The system presented relies on using existing search-engines to find texts on the World Wide Web, containing a user-specified key-word. Knowledge is identified in the texts using key-sentences, terms related to the key-word becomes new key-words in an incremental search. The result is expressed as sentences in a KR-language. The answers from a run were often interesting and surprising, and gave information beyond an encyclopedic scope, even if the answers often contained false information. The results of the implemented system verified the viability of both the designed framework and the theory behind it

Vegetated rafts : a new tool for landscape architects in Norway

Vegetasjonsflåter er et landskapselement som internasjonalt har blitt benyttet i flere tiår for å forbedre vannkvalitet, øke biologisk mangfold, dyrke mat, sikre mot bølgeerosjon, eller som elementer for rekreasjon. Vegetasjonsflåter er en flytende konstruksjon med planter, hvor plantene henter næring fra vannmassene. I Norge er dette et hittil lite kjent element, til tross for at vegetasjonsflåter har bruksområder som også kan være nyttig her til lands. Utfordringer knyttet til blant annet forurensning og bevaring av biologisk mangfold i Norge, krever at landskapsarkitekter burde kjenner til virkemidler for å møte disse problemene. Denne oppgaven samler informasjon og analyserer hvorvidt vegetasjonsflåter kan være et slikt virkemiddel. Erfaringer fra andre land har vist at utsetting av vegetasjonsflåter har positiv effekt for forbedring av vannkvalitet og for biologisk mangfold, i og rundt vannmiljøer. Dette er rekreasjonsfremmende effekter, i tillegg til at vegetasjonsflåtene i seg selv kan inngå som et landskapselement som bidrar til økt opplevelsesverdi i ulike landskap. Disse fordelene er også å forvente ved bruk av vegetasjonsflåter i Norge. Vegetasjonsflåter kan være et godt alternativ til sedimentkonstruerte landskap i vann, noe som gjør at vegetasjonsflåter er noe landskapsarkitekter, og andre som planlegge for vannmiljøer, burde kjenne til. De største utfordringene med å få til en hensiktsmessig bruk i Norge er mangelen på erfaringer fra vårt klima, få gode produkter, og regelverk knyttet til plantevalg. Denne oppgaven går nærmere inn på de potensielle bruksområdene for vegetasjonsflåter for å undersøke hvilken effekt vegetasjonsflåter har, og undersøke i hvilke tilfeller det er hensiktsmessig å benytte vegetasjonsflåter i Norge. Forbedring av vannkvalitet og hensyn til økosystemer er de mest utbredte bruksområdene internasjonalt, og vil også i denne oppgaven bli viet stor oppmerksomhet for å foreta en gjennomgang av mulige effekter. Oppgaven går gjennom prosjekteksempler, produkter, planter, og hensyn som er viktige å kjenne til ved bruk av vegetasjonsflåter. Det blir deretter foretatt en gjennomgang av hvordan vegetasjonsflåter kan tilpasses til ulike vannmiljøer. Basert på funn i oppgaven er det utviklet en ny type vegetasjonsflåte som ivaretar flere viktige hensyn sammenlignet med eksisterende vegetasjonsflåter. Til slutt i oppgaven er det foretatt en prosjektering med tanke på utsettelse av vegetasjonsflåter i Kongshavn, Oslo, hvor flåtekonstruksjon og funn fra arbeidet med oppgaven blir benyttet. Denne oppgaven er en første gjennomgang av vegetasjonsflåter som virkemiddel her i landet, og orienterer om utfordringer og muligheter ved bruk i Norge. Til tross for begrenset produktutvalg og utfordringer ved plantevalg, er vegetasjonsflåter hensiktsmessig å bruke i Norge i visse sammenhenger. Videre uttesting og utvikling av vegetasjonsflåter i Norge er nødvendig for å gjøre vegetasjonsflåter mer aktuelt å benytte for landskapsarkitekter i Norge.Vegetated rafts are landscape elements that has been used internationally for decades to improve water quality, increase biodiversity, grow food, for wave erosion control, or as elements of recreation. Vegetated rafts are floating structures with plants, where the plants get their nutrients from the water. In Norway, this is a relatively unknown element so far, despite the fact that vegetated rafts have applications that can be useful for Norwegian conditions. Challenges related to pollution and conservation of biodiversity, among other things, in Norway, requires that landscape architects know of the different tools to meet these problems. This thesis collects information and analyzes whether vegetated rafts can be such a tool. Experiences from other countries have shown that the use of vegetated rafts has a positive effect on the improvement of water quality and for biodiversity, in and around aquatic environments. These are effects that enhances recreation, in addition to the fact that the vegetated rafts themselves can be a landscape element that contributes to increased recreational value for different landscapes. These benefits are also to be expected when using vegetation fleets in Norway. Vegetation rafts can be a good alternative to sediment-constructed landscapes in water, which means that vegetated rafts are a tool that landscape architects, and others who plan for aquatic environments, should know of. The biggest challenges for achieving an expedient use in Norway are the lack of experience from our climate, the availability of good products, and the laws related to plant selection. This thesis explores the potential applications for vegetated rafts to look closer at the effect of vegetated rafts and to investigate whether it is appropriate to use vegetated rafts in Norway. Improving water quality and care for ecosystems are the most widespread applications internationally, and is in this thesis given much attention to reviewing the potential effects. The thesis looks into project examples, products, plants, and important considerations for using vegetated rafts. Then a review is made of how vegetated rafts can be adapted to different water environments. Based on findings in this thesis, a new type of vegetated raft has been developed, which offers several improvements compared to existing vegetated rafts. Finally, a project has been carried out for placing vegetated rafts in Kongshavn, Oslo, where the raft construction and findings based on this thesis has been applied. This thesis is a first review of vegetated rafts as a tool for Norwegian conditions, and gives information about challenges and opportunities for application in Norway. Despite poor availability of products and challenges with plant selection, vegetated rafts are expedient to use in Norway in certain contexts. Further testing and development of vegetated rafts in Norway is necessary to make vegetation rafts more applicable for landscape architects in Norway.M-L

Vegetasjonsflåter : et nytt virkemiddel for landskapsarkitekter i Norge

Vegetasjonsflåter er et landskapselement som internasjonalt har blitt benyttet i flere tiår for å forbedre vannkvalitet, øke biologisk mangfold, dyrke mat, sikre mot bølgeerosjon, eller som elementer for rekreasjon. Vegetasjonsflåter er en flytende konstruksjon med planter, hvor plantene henter næring fra vannmassene. I Norge er dette et hittil lite kjent element, til tross for at vegetasjonsflåter har bruksområder som også kan være nyttig her til lands. Utfordringer knyttet til blant annet forurensning og bevaring av biologisk mangfold i Norge, krever at landskapsarkitekter burde kjenner til virkemidler for å møte disse problemene. Denne oppgaven samler informasjon og analyserer hvorvidt vegetasjonsflåter kan være et slikt virkemiddel. Erfaringer fra andre land har vist at utsetting av vegetasjonsflåter har positiv effekt for forbedring av vannkvalitet og for biologisk mangfold, i og rundt vannmiljøer. Dette er rekreasjonsfremmende effekter, i tillegg til at vegetasjonsflåtene i seg selv kan inngå som et landskapselement som bidrar til økt opplevelsesverdi i ulike landskap. Disse fordelene er også å forvente ved bruk av vegetasjonsflåter i Norge. Vegetasjonsflåter kan være et godt alternativ til sedimentkonstruerte landskap i vann, noe som gjør at vegetasjonsflåter er noe landskapsarkitekter, og andre som planlegge for vannmiljøer, burde kjenne til. De største utfordringene med å få til en hensiktsmessig bruk i Norge er mangelen på erfaringer fra vårt klima, få gode produkter, og regelverk knyttet til plantevalg. Denne oppgaven går nærmere inn på de potensielle bruksområdene for vegetasjonsflåter for å undersøke hvilken effekt vegetasjonsflåter har, og undersøke i hvilke tilfeller det er hensiktsmessig å benytte vegetasjonsflåter i Norge. Forbedring av vannkvalitet og hensyn til økosystemer er de mest utbredte bruksområdene internasjonalt, og vil også i denne oppgaven bli viet stor oppmerksomhet for å foreta en gjennomgang av mulige effekter. Oppgaven går gjennom prosjekteksempler, produkter, planter, og hensyn som er viktige å kjenne til ved bruk av vegetasjonsflåter. Det blir deretter foretatt en gjennomgang av hvordan vegetasjonsflåter kan tilpasses til ulike vannmiljøer. Basert på funn i oppgaven er det utviklet en ny type vegetasjonsflåte som ivaretar flere viktige hensyn sammenlignet med eksisterende vegetasjonsflåter. Til slutt i oppgaven er det foretatt en prosjektering med tanke på utsettelse av vegetasjonsflåter i Kongshavn, Oslo, hvor flåtekonstruksjon og funn fra arbeidet med oppgaven blir benyttet. Denne oppgaven er en første gjennomgang av vegetasjonsflåter som virkemiddel her i landet, og orienterer om utfordringer og muligheter ved bruk i Norge. Til tross for begrenset produktutvalg og utfordringer ved plantevalg, er vegetasjonsflåter hensiktsmessig å bruke i Norge i visse sammenhenger. Videre uttesting og utvikling av vegetasjonsflåter i Norge er nødvendig for å gjøre vegetasjonsflåter mer aktuelt å benytte for landskapsarkitekter i Norge

"I vårt barske og lunefulle klima": Om fremstillingen av klima i norgeshistoriene utgitt i etterkrigstiden (1945-89)

Denne oppgaven er en historiografisk analyse av to populære historiske flerbindsverk fra etterkrigstiden, nemlig Aschehougs Vårt folks historie og Cappelens Norges historie. Jeg skal finne ut hvordan de har forstått og anvendt fenomenet klima som historisk forklaringsmoment. Som en del av oppgaven og arbeidet med å forstå hva de kan ha ment om et emne de skriver lite tydelig om, har jeg laget en mal for hvordan analysere begreps- og vitenskapshistorien til begreper av samme grad av kompleksitet og abstraksjon som klima, eventuelt hvordan man kan analysere fenomenet klima i andre historiske verk. Jeg har funnet at klima utgjør en liten, men samtidig svært mangfoldig form for forklaringsmoment, og at interessen for begrepet klima hos historikerne bak norgeshistoriene har vært langt større enn historikernes faktiske kjennskaper til hvordan klimaforskningen fungerte i samtiden. Som følge av faglig isolasjon og sjangermessig konservatisme er det en forståelse av klima som er opererer helt uavhengig av den internasjonale forskningen på emnet. I stedet får vi lese servert at det norske klimaet er kaldt, som forklarer hvordan nordmenn ble så hardføre og barske

Graphical User Interface for Petroleum Field Optimization Software (FieldOpt) - Development of Interface for Configuring Driver Files

This Master's thesis concerns the further development of FieldOpt, a petroleum field optimization software, in close collaboration with the Petroleum Cybernetics Group at NTNU. This particular part of the development has been about creating a graphical user interface(GUI) for configuring FieldOpt driver files. As the present way of configuring was insufficient, especially in terms of user-friendliness, we wanted to present a new and better solution that hopefully satisfy users on a whole different level. The thesis idea originates from PhD student Einar Baumann's recommandation on further work for FieldOpt, from his master's thesis. The development is in addition based upon the structure of the JSON driver file created by Baumann. We present the utilities like software, structure, and library, in addition to an introduction to user interfaces and design guidelines used during the development. This is followed by the established system requirements; what should be required and expected of the system together with the necessary functionalities. And then the GUI design and interface elements are presented. Based on this, we have designed and implemented an interface, and presented the result. We have evaluated the result by comparing the solution to the requirements and guidelines set for this GUI. Some reflection on the process and solution is also included in this report. This thesis has resulted in a solution that has the potential to be the FieldOpt driver configuration interface, but is not a fully functioning interface. However, at the current state we think it has facilitated and laid the foundation for further development and finalization of the interface that will help users to easily configure FieldOpt driver files