C-reactive protein levels and depression in older and younger adults - A study of 19,947 individuals. The Tromsø study

In recent years, a connection between depression and inflammation has been established, with a range of immunological changes, both cellular and humoral, presenting during depressive states (Beydoun et al., 2016; Haapakoski et al., 2015; Wium-Andersen et al., 2013). Furthermore, there seems to be a dose-response relationship between depression and inflammation, in the sense that the more severe the depression, the higher the level of systemic inflammation markers, most notably expressed as elevated levels of C-reactive protein (CRP) in peripheral blood (Kohler-Forsberg et al., 2017). Accordingly, CRP has been suggested as a marker of depression severity and depression subtypes, as well as an indicator of specific symptom profiles (Jokela et al., 2016). Furthermore, inflammation has been suggested as a target for treatment with immunomodulatory drugs (Alexopoulos and Morimoto, 2011; Kohler et al., 2014). However, the research populations are predominantly younger adults, mainly in clinical settings, and there are few community-based studies providing comparative analyses of age-groups, or focusing specifically on the older population. For those that do, the results are inconsistent, as some demonstrate an association between CRP and depression (Bondy et al., 2021; Sonsin-Diaz et al., 2020; White et al., 2017), while others do not (Baune et al., 2012; Bremmer et al., 2008; Eurelings et al., 2015; Penninx et al., 2003). Thus, it is still unclear whether the inflammation in depression unfolds to the same extent in depressed older adults as in younger adults, and how the severity of the depression relates to inflammation in different age groups

Design for end-user acceptance: requirements for work clothing for fishermen in mediterranean and northern fishing grounds

Fishing is one of the most dangerous occupations, and as many as 24,000 fishermen around the world suffer fatal injuries or drowning at sea every year. Although fishermen in the European fishing fleet work in harsh and dangerous environments, many fishermen do not use personal protective clothing and buoyancy aids due to reduced work comfort and poor functionality. This emphasizes the importance of designing work clothing and personal protective equipment (PPE) with functionality that matches the fishermen’s needs. The aim of this study was to identify the requirements for work clothing in terms of comfort, protection, and safety for fishermen operating in northern fishing grounds and in the Mediterranean. Furthermore, we investigated whether fishermen in the Mediterranean prioritize workclothing requirements differently from fishermen in northern fishing grounds. Interviews and observations of fishermen provided us with the requirements for work clothing for fishermen. A questionnaire was then distributed to a selection of European fishermen. The study showed that fishermen operating in the Mediterranean prioritized their requirements differently from fishermen in northern fishing grounds. There was good agreement on requirements regarding work comfort. Safety requirements, such as integrated buoyancy, were ranked as less important by the Mediterranean fishermen compared to fishermen in northern fishing grounds. The results of this study provide a basis for the development of work clothing and PPE for fishermen. Work clothing and PPE that fulfil the requirements are likely to obtain end-user acceptance and thus improve safety for fishermen at sea

Antidepressive Effectiveness of Amisulpride, Aripiprazole, and Olanzapine in Patients with Schizophrenia Spectrum Disorders: A Secondary Outcome Analysis of a Pragmatic, Randomized Trial (BeSt InTro)

Background Depressive symptoms are frequent in schizophrenia and associated with a poorer outcome. Currently, the optimal treatment for depressive symptoms in schizophrenia remains undetermined. Amisulpride, aripiprazole, and olanzapine all have antidepressive pharmacodynamic properties, ranging from serotonergic affinities to limbic dopaminergic selectivity. Consequently, in a 12-month pragmatic, randomized clinical trial, we aimed to investigate differences in antidepressive effectiveness among amisulpride, aripiprazole, and olanzapine as a secondary outcome, measured by change in the Calgary Depression Scale for Schizophrenia sum score in patients within the schizophrenia spectrum. Methods Psychotic patients within the schizophrenia spectrum were included, and effectiveness was analyzed with latent growth curve modeling. Results Of the 144 patients, 51 (35%) were women, the mean age was 31.7 (SD 12.7), and 39% were antipsychotic naive. At inclusion, 68 (47%) participants had a Calgary Depression Scale for Schizophrenia sum score >6, indicating severe depressive symptoms. Across the 12-month follow-up, there was a depressive symptom reduction in all medication groups, but no statistically significant differences between the study drugs. Separate analyses of the subcohort with elevated depressive symptoms at inclusion also failed to find differences in depressive symptom reduction between study drugs. The reduction in depressive symptoms mainly occurred within 6 weeks after randomization. Conclusions There was a reduction in depressive symptoms under treatment with amisulpride, aripiprazole, and olanzapine in acutely psychotic patients with schizophrenia spectrum disorder, but no differences between the drugs.publishedVersio

Territory location and quality, together with climate, affect the timing of breeding in the whitethroated dipper

Recent climate change has led to advanced spring phenology in many temperate regions. The phenological response to variation in the local environment, such as the habitat characteristics of the territories birds occupy, is less clear. The aim of this study is to understand how ecological conditions affect breeding time, and its consequences for reproduction, in a white-throated dipper Cinclus cinclus population in a river system in Norway during 34 years (1978–2011). Hatching date advanced almost nine days, indicating a response to higher temperatures and the advanced phenology in the area. Earlier breeding was found in warm springs and at lower altitudes. High population density facilitated earlier breeding close to the coast. Furthermore, when population density was low, breeding was early at territories that were rarely occupied, while in years with high density, breeding was early at territories that were frequently occupied. Also, when population density was low, earlier breeding occurred at territories that on average produced more offspring than other territories, while there was no difference in breeding time in high population years. Selection for early breeding was dependent on spring temperatures and high spring temperatures contributed to higher breeding success during the study period. We found that breeding phenology may have strong effects on fitness in the white-throated dipper, and thus that breeding time is an important ecological factor in a species that feeds mainly on aquatic rather than terrestrial prey.publishedVersio

PERANAN PELUKIS ADE MOELYANA DALAM MENGEMBANGKAN SENI LUKIS DARI LIMBAH PELEPAH PISANG DI CIMAHI: (Kajian historis dari tahun 1969-2010)

Skripsi ini berjudul “Peranan Pelukis Ade Moelyana Dalam Mengembangkan Seni Lukis Pelepah Pisang di Cimahi Kajian Historis Tahun 1969-2010”. Permasalahan pokok yang dikaji dalam skripsi ini adalah bagaimana perkembangan seni lukis dari limbah pelepah pisang di Cimahi dari tahun 1969-2010 dan keterkaitannya dengan potensi ekonomi dari seni lukis pelepah pisang yang terabaikan. Metode yang digunakan adalah metode historis yang melalui empat tahap yaitu pengumpulan sumber lisan maupun sumber tertulis, kritik, interpretasi, dan historiografi. Untuk memperdalam analisis, penulis menggunakan pendekatan interdisipliner melalui kajian ilmu sosial dan ilmu ekonomi dengan memakai konsep-konsep seperti interaksi sosial, distribusi, ekonomi kreatif, kewirausahaan, dll. Teknik penelitian yang digunakan dalam penelitian ini adalah dengan menggunakan teknik wawancara. Hal ini dilakukan karena terbatasnya sumber tertulis yang mengkaji secara langsung mengenai permasalahan di atas. Berdasarkan hasil temuan di lapangan, seni lukis dari limbah pelepah pisang ini telah ada sejak tahun 1969. Seni lukis ini merupakan seni lukis yang unik karena menggunakan limbah dari pelepah pisang. Pada awal perkembangannya seni lukis ini tidak serta merta dapat diterima oleh masyarakat sekitar, dan barulah pada tahun 2002 seni lukis dari limbah pelepah pisang ini mengalami puncak perkembangan. Pasalnya seni lukis ini tidak hanya dipasarkan di Cimahi saja, melainkan sampai ke mancanegara. Seni lukis dari limbah pelepah pisang ini dapat dijadikan sebagai sektor ekonomi kreatif dan dapat dijadikan sebagai lahan lapangan pekerjaan. Banyak upaya yang dilakukan oleh pelukis untuk mengembangkan seni lukis dari limbah pelepah pisang, selain itu pula pemerintah turut serta dalam mengembangkan seni lukis pelepah pisang. Kata kunci : Seni Lukis Pelepah Pisang, Ekonomi Kreatif, Pemasaran This skripsi titled Ade Moelyama role in developing the art painting of wasted banana leaves in Cimahi of historical studies from 1969 to 2010. The main issue studied in this skripsi was “How Development Art Painting of Wasted Banana Leaves in Cimahi from 1969 to 2010 and linkages with economic potential of art painting of banana leaves neglected. The method used is the historical method through four phases of heuristics, criticism, interpretation and historiography. To deepen the analysis, the author use the approach interdisciplinary through the study of social and economic by using concepts such as social interaction, distribution, creative economy, entrepreneurship, and other. A research technique used in this research is to use interview techniques. This is done because of the limited resources that examines written directly on the above problems. Based on the research results, the art painting of wasted banana leaves has existed since 1969. This painting is a painting that is unique because it uses waste form banan leaves. In the early development of art is not necessarily acceptable to the local community, and then in 2002 the art painting of wasted banana leaves is experiencing the peak development. This is because not only do marketing painting around Cimahi but abroad as well. Painting of wasted banana stalks can be used as a creative economic sector and creates jobs. Lack of awareness of the various parties to make this painting became dormant. Many attempts were made by the painter to develop the art of waste banana leaves, in addition the goverment also participated in the development the art of painting banana leaves. Keywords : Art Painting of Banana Leaves, Creative Economy, Marketin

Søk etter døde fugler i Smøla vindpark 2012 – årsrapport

Denne rapporten presenterer søkene etter døde fugler i Smøla vindpark i 2012, og funn-resultatene, og sammenlikner disse med årene 2006-2011. Det gis også en kortfattet oversikt over utfordringer knyttet til søk etter kollisjonsdøde fugler, samt testing av om det er turbiner som er over- eller underrepresentert i forhold til en tilfeldig fordeling av døde ørner, både for 2012 og alle tidligere år. I 2012 ble det utført søk ved alle turbinene seks ganger, fire ganger om våren (6.-8. mars, 12.-14. april, 29. april – 1. mai, og 21.-23. mai) og to ganger om høsten (29.-30. august og 14.-15. november). I tillegg er det utført 112 turbinsøk ved utvalgte turbiner første uka i mai, som et eget NINA-prosjekt. På våren ble det gjort totalt 376 turbinsøk i mars-mai 2012, en økning sammenliknet med 203 i 2011. I hvert av årene 2007-2010 varierte totalt antall enkeltturbinsøk i vårperioden mars-15. juni mellom 359 og 473. Våren 2012 var derfor totalt antall søk nesten på nivå med 2007-2010 (bortsett fra at siste del av mai og juni manglet). Om høsten ble det gjort 136 enkeltturbinsøk i 2012. Tilsvarende antall søk ble gjort i 2011, det vil si ca. 60 % av søkeinnsatsen i hvert av årene 2006-2010 i månedene september-oktober. Ved alle søk i 2012 ble 65-68 vindturbiner søkt i løpet av to-tre dager. Rutinene hver søkedag, ved hver turbin og ved funn av død fugl var identisk med tidligere år. Alle fugler som ble funnet ble innsamlet i sin helhet, for seinere undersøkelse. Alle funn av ørner blir meldt til Statkraft på funndagen. Totalt ble det i 2012 registrert 21 døde fugler under vindturbiner, 15 døde i mars-mai og seks i august-september. Av de 21 fuglene var det seks døde havørner. Tre ble funnet som kolli-sjonsdøde ørner i mars-mai, og tre hadde kollidert mellom slutten av mai og august. To havør-ner var voksne, én i sitt første leveår, og resten sub-adulte (det vil si mellom 1 og 5 år). Utenom havørnene ble det funnet 7 andre arter; 1 kongeørn, 7 liryper, 2 kråker, 2 enkeltbekka-siner, og 1 hver av ravn, svartbak og rødvingetrost. Søkene var fokusert på å finne ørn. Det ble totalt i 2012 gjort 40 % mer turbinsøk i vindparken enn i 2011, og med 25 % flere funn under søk og totalt 40 % flere funn uansett funnmetode. Dataene fra 2012 forsterker resultater fra 2011, det vil si at fugler forsvinner raskere etter kollisjon enn tidligere antatt i BirdWind. Det kan være mange grunner til forsvinningen; fugler blir oppdelt i kollisjonen, og delene fraktes bort av bl.a. havørn og ravn, og spises parallelt av både insekter og fugler, og nedbrytes av bakterier og sopp, Dette innebærer at antall funn avhenger av søkeinnsatsen både årlig og in-nenfor våren. To av de seks havørnene hadde kollidert den dagen det ble søkt eller dagen forut (altså på de 21 søkedagene). Resultatene i 2012 forsterker resultatene fra 2011, at presi-sjon og sikkerhet i overvåking av dødelighet i turbinene øker med søkeinnsats særlig i sårbare perioder i mars-mai og august-september.. De seks døde ørnene ble funnet på seks ulike turbiner, tre av dem uten tidligere registrerte kol-lisjoner, som forsterker resultatene fra tidligere år at kollisjoner kan skje på hvilken som helst turbin, og også i 2012 er det stokastisk (tilfeldig) hvilke turbiner som ørnene kolliderer med, som i alle tidligere år.This report describes the searches for dead birds in the Smøla wind-power plant area (SWPPA) in 2012, and compares the results of the dead birds found with 2006-2011. Included are also a brief description of some challenges in searches for dead birds because of collisions with turbines, and examination of whether the turbine distribution of the dead eagles in 2012 follow a stochastic (random) distribution as in all the previous years. In 2012, searches were carried out at all turbines six times, using a dog, four in the spring (6-8 March, 12-14 April, 29 April – 1 May, 21-23 May) and two in autumn (29-30 August, 14-15 November). In addition, 112 turbine searches were carried out at 16 selected turbines the first week in May, as a separate NINA-project. In March–May a total of 376 turbine searches were performed, an increase from 203 in 2011. In each of the years 2007-2010, the total numbers of turbine searches in the spring (March - 15 June) varied between 359 and 473. In spring 2012 the total number of searches was therefore nearly as high as 2007-2010, except for the last part of May and June. In autumn 2012 a total of 136 turbine searches were performed. The same numbers of searches were carried out in 2011, i.e. about 60 % of the search effort in the years 2006-2010 in the months September-November. At the searches in 2012 all 65-68 turbines were searched in two-three days. The field work routines in 2012 were identical as in previous years. both during each search day, at each turbine, and when a dead bird was found. Each dead bird discovered was collected as complete as possible, for later examinations. All dead eagles were reported to Statkraft on the day of discovery. In total 15 dead birds were found beneath wind turbines in the six searches in 2012, 11 in March-May, and four in August and November. In addition, six birds were found outside the searches. Among the 21 dead birds there were six dead white-tailed eagles. Three were found as collision victims in March-May, and three were victims between the end of May and August. Two white-tailed eagles were adults, one was in its first year, and three were sub-adults (i.e. between one and five years old). Besides the white-tailed eagles, seven other species were recorded; one golden eagle, seven willow ptarmigans, two hooded crows, two common snipes, and one of each of raven, greater black-backed gull, and redwing. The searches were focused on finding eagles. There was in total in 2012 carried out 40% more turbine searches in the SWPPA compared with 2011, and with 25 % more dead birds found in the searches and in total 40% more dead birds found irrespective of method of discovery. The data strengthen the results from 2011; i.e. birds disappear faster after collision than earlier supposed in the BirdWind project (Bevanger et al. 2011). There may be many causes to the disappearing; e.g. birds cut in several pieces in the collision, and the pieces carried away by eagles, raven, etc. and in parallel scavenged by insects and birds, and decomposed by bacteria and fungus. This implies that the numbers of discovered dead birds therefore depend on the total search effort in each year, both for the whole year and in spring. Two of the six white-tailed eagles were collision victims on the day for search (i.e. in the 21 search days). The results in 2012 strengthen the results from 2011 that a high search effort especially in the vulnerable periods in spring and autumn is important for the precision and the reliability of the monitoring of mortality in turbines. The six dead eagles were found at six turbines, three of them without previously recorded collisions, strengthening the results from the previous years that collisions may occur on all turbines. There was in 2012 a stochastic distribution of collision turbines, as in all previous years.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Søk etter døde fugler i Smøla vindpark 2011

Denne rapporten presenterer søkene gjort etter døde fugler i Smøla vindpark i 2011, og funn-resultatene, og sammenlikner disse med årene 2006-2010. Søkeinnsatsen var i 2006-2010 systematisk, med samme metode brukt og samme innsats hver uke gjennom hele året. Funnresultatene kunne dermed sammenliknes mellom år, årstider, måneder og ulike deler av vindparken og enkeltturbiner. Dataene kunne brukes til å beregne gjennomsnittlig antall døde fugler som ble funnet hvert år, og gjøre det mulig å estimere totalt antall som dør/kolliderer med turbiner av flere arter. Disse dataene er derfor et godt sammen-likningsgrunnlag for seinere år. Å søke etter døde fugler, lokalisere og registrere dem ved en vindturbin er første skritt for å kunne estimere virkelige kollisjonsrater i en vindpark. I tillegg er det flere usikkerhetsfaktorer og feilkilder som påvirker hvor lenge en død fugl er til stede og dermed kan søkes. Det er flere metoder som kan brukes, deriblant flere tilnærminger ved bruk av hund. I Smøla vindpark er det valgt å bruke en fjærsøkshund, som er utdannet til å være mest mulig effektiv til å søke, finne og markere fjær og andre rester etter døde fugler. Det ble i 2006-2010 brukt to hunder med meget gode søksegenskaper i Smøla vindpark. I 2011 er den beste av disse hundene, riesenschnauzeren Luna, blitt brukt på alle søkene. Søkemotivasjonen til Luna har vært meget god på de aller fleste turbinsøkene i 2011, som medfører at søkeresultatene fra Smøla vind-park er så sikre som man per i dag kan være. I 2011 ble det utført søk ved alle turbinene fem ganger, tre ganger om våren (5.-7. april, 29. april – 1. mai, og 26.-28. mai) og to ganger om høsten (12.-15. september og 21.-22. novem-ber). På våren ble det gjort totalt 203 turbinsøk i april-mai 2011. I hvert av de foregående årene varierte totalt antall enkeltturbinsøk i vårperioden mars-15. juni mellom 359 og 473. Om høsten ble det gjort 136 enkeltturbinsøk i 2011, ca 60 % av det som er gjort hvert av de tidligere årene i månedene september-oktober. Ved alle søk i 2011 ble samtlige 68 vindturbiner søkt i løpet av tre dager. Rutinene hver søkedag, ved hver turbin og ved funn av død fugl var identisk med 2006-2010. Alle fugler som blir funnet er innsamlet i sin helhet, og seinere obdusert av veteri-nær. Alle funn av ørner blir meldt til Statkraft på funndagen. Totalt ble det i 2011 registrert 15 døde fugler under vindturbiner, 10 døde i mars-mai og fem i juli-november. Det ble funnet fire døde havørner, under fire ulike turbiner. To ble funnet som kollisjonsofre i mars-april, og to hadde kollidert i august-september. En havørn var 8 år, en var to år, de to andre ubestemte (1 voksen og 1 ungfugl). Utenom havørnene ble det funnet 6 andre arter; 3 liryper, 3 kråker, 2 steinskvett, og 1 hver av grågås, heilo og gråsisik. Alle funnene, unntatt 1 havørn, hadde ligget maksimalt 3 uker før funn. Sammenliknet med 2006-2010 var det få funn i vindparken i 2011. Dette var tilfelle enten man ser på året totalt eller vårperioden. Data fra 2011 antyder dermed at fugler forsvinner raskere etter dødsfall enn antatt i BirdWind. Antall funn synes derfor å være avhengig av søkeinnsat-sen opp til mellom ca 900 turbinsøk hvert år, og at en høy søkeinnsats særlig i sårbare perio-der i april-mai er nødvendig for å øke sikkerheten i resultatene. Det er nødvendig med gode rutiner ved alle funn av døde havørner og andre mulige sårbare fuglearter.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Søk etter døde fugler i Smøla vindpark 2011

Denne rapporten presenterer søkene gjort etter døde fugler i Smøla vindpark i 2011, og funn-resultatene, og sammenlikner disse med årene 2006-2010. Søkeinnsatsen var i 2006-2010 systematisk, med samme metode brukt og samme innsats hver uke gjennom hele året. Funnresultatene kunne dermed sammenliknes mellom år, årstider, måneder og ulike deler av vindparken og enkeltturbiner. Dataene kunne brukes til å beregne gjennomsnittlig antall døde fugler som ble funnet hvert år, og gjøre det mulig å estimere totalt antall som dør/kolliderer med turbiner av flere arter. Disse dataene er derfor et godt sammen-likningsgrunnlag for seinere år. Å søke etter døde fugler, lokalisere og registrere dem ved en vindturbin er første skritt for å kunne estimere virkelige kollisjonsrater i en vindpark. I tillegg er det flere usikkerhetsfaktorer og feilkilder som påvirker hvor lenge en død fugl er til stede og dermed kan søkes. Det er flere metoder som kan brukes, deriblant flere tilnærminger ved bruk av hund. I Smøla vindpark er det valgt å bruke en fjærsøkshund, som er utdannet til å være mest mulig effektiv til å søke, finne og markere fjær og andre rester etter døde fugler. Det ble i 2006-2010 brukt to hunder med meget gode søksegenskaper i Smøla vindpark. I 2011 er den beste av disse hundene, riesenschnauzeren Luna, blitt brukt på alle søkene. Søkemotivasjonen til Luna har vært meget god på de aller fleste turbinsøkene i 2011, som medfører at søkeresultatene fra Smøla vind-park er så sikre som man per i dag kan være. I 2011 ble det utført søk ved alle turbinene fem ganger, tre ganger om våren (5.-7. april, 29. april – 1. mai, og 26.-28. mai) og to ganger om høsten (12.-15. september og 21.-22. novem-ber). På våren ble det gjort totalt 203 turbinsøk i april-mai 2011. I hvert av de foregående årene varierte totalt antall enkeltturbinsøk i vårperioden mars-15. juni mellom 359 og 473. Om høsten ble det gjort 136 enkeltturbinsøk i 2011, ca 60 % av det som er gjort hvert av de tidligere årene i månedene september-oktober. Ved alle søk i 2011 ble samtlige 68 vindturbiner søkt i løpet av tre dager. Rutinene hver søkedag, ved hver turbin og ved funn av død fugl var identisk med 2006-2010. Alle fugler som blir funnet er innsamlet i sin helhet, og seinere obdusert av veteri-nær. Alle funn av ørner blir meldt til Statkraft på funndagen. Totalt ble det i 2011 registrert 15 døde fugler under vindturbiner, 10 døde i mars-mai og fem i juli-november. Det ble funnet fire døde havørner, under fire ulike turbiner. To ble funnet som kollisjonsofre i mars-april, og to hadde kollidert i august-september. En havørn var 8 år, en var to år, de to andre ubestemte (1 voksen og 1 ungfugl). Utenom havørnene ble det funnet 6 andre arter; 3 liryper, 3 kråker, 2 steinskvett, og 1 hver av grågås, heilo og gråsisik. Alle funnene, unntatt 1 havørn, hadde ligget maksimalt 3 uker før funn. Sammenliknet med 2006-2010 var det få funn i vindparken i 2011. Dette var tilfelle enten man ser på året totalt eller vårperioden. Data fra 2011 antyder dermed at fugler forsvinner raskere etter dødsfall enn antatt i BirdWind. Antall funn synes derfor å være avhengig av søkeinnsat-sen opp til mellom ca 900 turbinsøk hvert år, og at en høy søkeinnsats særlig i sårbare perio-der i april-mai er nødvendig for å øke sikkerheten i resultatene. Det er nødvendig med gode rutiner ved alle funn av døde havørner og andre mulige sårbare fuglearter

Søk etter døde fugler i Smøla vindpark 2011

Denne rapporten presenterer søkene gjort etter døde fugler i Smøla vindpark i 2011, og funn-resultatene, og sammenlikner disse med årene 2006-2010. Søkeinnsatsen var i 2006-2010 systematisk, med samme metode brukt og samme innsats hver uke gjennom hele året. Funnresultatene kunne dermed sammenliknes mellom år, årstider, måneder og ulike deler av vindparken og enkeltturbiner. Dataene kunne brukes til å beregne gjennomsnittlig antall døde fugler som ble funnet hvert år, og gjøre det mulig å estimere totalt antall som dør/kolliderer med turbiner av flere arter. Disse dataene er derfor et godt sammen-likningsgrunnlag for seinere år. Å søke etter døde fugler, lokalisere og registrere dem ved en vindturbin er første skritt for å kunne estimere virkelige kollisjonsrater i en vindpark. I tillegg er det flere usikkerhetsfaktorer og feilkilder som påvirker hvor lenge en død fugl er til stede og dermed kan søkes. Det er flere metoder som kan brukes, deriblant flere tilnærminger ved bruk av hund. I Smøla vindpark er det valgt å bruke en fjærsøkshund, som er utdannet til å være mest mulig effektiv til å søke, finne og markere fjær og andre rester etter døde fugler. Det ble i 2006-2010 brukt to hunder med meget gode søksegenskaper i Smøla vindpark. I 2011 er den beste av disse hundene, riesenschnauzeren Luna, blitt brukt på alle søkene. Søkemotivasjonen til Luna har vært meget god på de aller fleste turbinsøkene i 2011, som medfører at søkeresultatene fra Smøla vind-park er så sikre som man per i dag kan være. I 2011 ble det utført søk ved alle turbinene fem ganger, tre ganger om våren (5.-7. april, 29. april – 1. mai, og 26.-28. mai) og to ganger om høsten (12.-15. september og 21.-22. novem-ber). På våren ble det gjort totalt 203 turbinsøk i april-mai 2011. I hvert av de foregående årene varierte totalt antall enkeltturbinsøk i vårperioden mars-15. juni mellom 359 og 473. Om høsten ble det gjort 136 enkeltturbinsøk i 2011, ca 60 % av det som er gjort hvert av de tidligere årene i månedene september-oktober. Ved alle søk i 2011 ble samtlige 68 vindturbiner søkt i løpet av tre dager. Rutinene hver søkedag, ved hver turbin og ved funn av død fugl var identisk med 2006-2010. Alle fugler som blir funnet er innsamlet i sin helhet, og seinere obdusert av veteri-nær. Alle funn av ørner blir meldt til Statkraft på funndagen. Totalt ble det i 2011 registrert 15 døde fugler under vindturbiner, 10 døde i mars-mai og fem i juli-november. Det ble funnet fire døde havørner, under fire ulike turbiner. To ble funnet som kollisjonsofre i mars-april, og to hadde kollidert i august-september. En havørn var 8 år, en var to år, de to andre ubestemte (1 voksen og 1 ungfugl). Utenom havørnene ble det funnet 6 andre arter; 3 liryper, 3 kråker, 2 steinskvett, og 1 hver av grågås, heilo og gråsisik. Alle funnene, unntatt 1 havørn, hadde ligget maksimalt 3 uker før funn. Sammenliknet med 2006-2010 var det få funn i vindparken i 2011. Dette var tilfelle enten man ser på året totalt eller vårperioden. Data fra 2011 antyder dermed at fugler forsvinner raskere etter dødsfall enn antatt i BirdWind. Antall funn synes derfor å være avhengig av søkeinnsat-sen opp til mellom ca 900 turbinsøk hvert år, og at en høy søkeinnsats særlig i sårbare perio-der i april-mai er nødvendig for å øke sikkerheten i resultatene. Det er nødvendig med gode rutiner ved alle funn av døde havørner og andre mulige sårbare fuglearter.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse