Bacterial diversity detected in osteoradionecrosis

Direct microscopy, culture based studies and DNA-DNA hybridization have previously demonstrated an association between microorganisms and osteoradionecrosis. The purpose of our study was to use culture independent molecular techniques to detect bacteria in necrotic bone lesions of the mandible after radiotherapy. Bacterial DNA was extracted from six deep medullary specimens from resected mandibles, including one sample of a relapse. 16S rRNA genes were PCR amplified, cloned, transformed into Escherichia coli and sequenced to determine species identity and closest relatives. From the analysis of 438 clones, 59 predominant species were detected, of which 27% have not been cultivated. The predominant species detected from radionecrotic mandibles were Campylobacter gracilis, Streptococcus intermedius, Peptostreptocooccus sp. oral clone FG014, Uncultured bacterium clone RL178, Fusobacterium nucleatum, and Prevotella spp.. The analysis demonstrated intersubject variability of the bacteria present in osteoradionecrosis. In contrast to the diverse bacterial profile detected in primary infection, only a few members of the oral indigenous flora were identified from a case of relapse. Detection of all members of the complex bacterial flora associated with osteoradionecrosis seems to be necessary to better understand the pathogenesis and to improve the therapeutic approach of the infection

Partikelbewegung unter dem Einfluss elektrischer und thermophoretischer Kräfte in einer Rohrströmung

[no abstract

Hvordan jobber pedagogiske ledere med å integrere flerspråklige barn i lek?

Ut ifra egen arbeidspraksis har jeg observert at det kan være utfordrende for flerspråklige barn å delta i lek, spesifikt i den dramatiske leken, når de er i alderen 3-6 år. På bakgrunn av dette, og et ønske om å tilegne meg mer kunnskap om denne tematikken ble problemstillingen for oppgaven: Hvordan jobber pedagogiske ledere med å integrere flerspråklige barn i lek? For å belyse problemstillingen har jeg benyttet meg av kvalitativ metode, ved bruk av kvalitativt forskningsintervju med strukturerte spørsmål. Intervjuguiden er et standardisert intervju bestående av åpne spørsmål og utfyllende svar. Jeg har intervjuet tre informanter for å innhente data, som alle ga meg utfyllende og reflekterte svar, og viser god kunnskap om hvordan man kan jobbe for å integrere flerspråklige barn i lek. Funnene som kom frem, var at den kommunikative kapitalen har stor påvirkning for det lekende samspillet mellom de flerspråklige barna og norskspråklige barna. Samspill med andre barn er viktig for å kunne integrere flerspråklige barn og at man som pedagogisk leder må være støttende og deltakende i leken. Avslutningsvis har jeg drøftet funnene i lys av faglitteratur og konkludert hva de viktigste funnene er, og hvordan pedagogiske ledere jobber med integrering i lek

Exploring the Freemium Business Model

This thesis is exploring the Freemium business model, answering how a Freemium model is defined and how it works in real-life. It discusses the original definition by Fred Wilson, and present the context where the Freemium business model is used, Internet services in the Web 2.0. It also looks at how customers react to free services and the Internet. After this, the three main directions within business strategy theory are explored: Industry-based competition, Firm-specific Resources and Capabilities, and Institutional Conditions and Transactions. The concept of business models is discussed by looking at different definition and analytical frameworks. A few generic business models that are using the concept of “free” are presented, before returning to the Freemium model again. Other definitions of the Freemium model are being discussed here. Based on the theory on strategy, business models, and Freemium, a model of Freemium is presented leveraging the users role as co-creators of value and the importance of network effects. The key characteristics of the model are finally used in a case study of Skype and Spotify

PENGARUH KARAKTERISTIK PERUSAHAAN TERHADAP SUSTAINABILITY REPORT DAN DAMPAKNYA TERHADAP KINERJA KEUANGAN PADA PERUSAHAAN NON KEUANGAN TERDAFTAR DI INDONESIA DAN THAILAND

Penelitian ini dilakukan dengan tujuan untuk mengetahui pengaruh dari karakteristik perusahaan yang menjadi faktor penentu pengungkapan laporan keberlanjutan dan juga untuk mengetahui dampak dari pengungkapan laporan keberlanjutan terhadap kinerja keuangan perusahaan dengan peraturan pemerintah sebagai variabel moderasi. Penelitian ini menggunakan sampel 45 perusahaan manufaktur dan pertambangan yang terdaftar di Indonesia dan Thailand dengan periode pengamatan yaitu 2013 – 2017. Variabel dependen dalam penelitian ini adalah pengungkapan laporan keberlanjutan menggunakan pedoman GRI 4 yang diluncurkan tahun 2013 dan kinerja keuangan perusahaan yang diproksikan dengan capital gain. Variabel independen adalah karakteristik perusahaan yang diproksikan dengan size, leverage, likuiditas dan aktivitas perusahaan. Sedangkan variabel moderasi dalam penelitian ini adalah peraturan pemerintahan. Metode analisis yang digunakan dalam penelitian ini adalah metode Partial Least Square (PLS) menggunakan aplikasi WarpPls versi 5.0. Hasil penelitian menunjukkan bahwa size dan aktivitas perusahaan berpengaruh positif terhadap pengungkapan laporan keberlanjutan, leverage dan likuiditas tidak berpengaruh. Sedangkan dampak dari pengungkapan laporan keberlanjutan terhadap kinerja keuangan adalah positif signifikan. Penelitian ini juga menemukan hasil bahwa peraturan pemerintah tidak memoderasi pengaruh dari pengungkapan laporan keberlanjutan terhadap capital gain. Kata kunci: Laporan keberlanjutan, Karakteristik perusahaan, Kinerja keuangan, Peraturan pemerintah ABSTRACT This study was conducted with the aim to determine the effect of company characteristics which are the determining factors for disclosure of sustainability reports and also to determine the impact of disclosure of sustainability reports on the company's financial performance with government regulations as a moderating variable. This study uses a sample of 45 manufacturing and mining companies registered in Indonesia and Thailand with an observation period of 2013-2017. The dependent variable in this study is the disclosure of sustainability reports using GRI 4 guidelines launched in 2013 and the financial performance of companies proxied by capital gains. The independent variable is the company's characteristics which are proxied by size, leverage, liquidity and company activities. While the moderating variable in this study is government regulation. The analytical method used in this study is the Partial Least Square (PLS) method using the WarpPls version 5.0 application. The results showed that the size and activity of the company had a positive effect on disclosure of sustainability reports, leverage and liquidity had no effect. While the impact of the disclosure of sustainability reports on financial performance is significantly positive. This study also found that government regulations did not moderate the effect of disclosure of sustainability reports on capital gains. Keywords: Disclosure of sustainability reports, company characteristics, financial performance, government regulations

Bruk av filmen The hate u give for å styrke antirasistisk undervisning i samfunnsfag

I denne masteroppgaven er det undersøkt hvilke refleksjoner 6 samfunnsfaglærere har rundt rasismeundervisning generelt og bruk av filmen The hate u give i rasismeundervisning spesielt. Formålet med oppgaven var å få en innsikt i hvordan disse seks lærerne selv underviser om rasisme og hvor de synes rasism undervisningen har mangler, samt hvordan deres og elevenes relasjon til fenomenet rasisme påvirker undervisningen. Samtidig ble det også undersøkt hvilke tematikker i filmen The hate u give lærerne så på som nyttigst i undervisning og hvordan de praktisk brukte filmen. Til slutt ble det også sett på informantenes formeninger rundt spørsmålet om filmen kunne lære elevene om rasisme ikke bare i USA men og i Norge. Funnene i denne oppgaven viser at informantene synes rasismeundervisningen i Norge kan ha mangler. Informantene gjør avveininger i undervisningen i større eller mindre grad når det kommer til deres og elevenes relasjon til rasisme. Til slutt var det en viss enighet blant informantene om at The hate u give kunne enten lære elevene direkte om rasisme i Norge, eller har en stor overføringsverdi til å lære om rasisme i Norge.This master thesis has investigated 6 social-studies teacher’s thoughts on education about racism in the social-studies classroom, and the use of the movie The hate u give. The purpose of this thesis has been to gain an insight into how these six teachers present the theme racism and what they think Norwegian schools lack in teaching about the theme. At the same time the thesis purpose has been to see how the students and teachers own relation to racism affects how the teachers present the theme. It was also researchec which themes in the movie The hate u give the teachers thought were most useful in the classroom, and how they presented it in the classroom. Finally it was researched if the teachers thought the movie could teach the students not only about racism in the US but in Norway as well. The results of this study shows that the informants believe racism education in Norway can be lacking. The informants varied in how much thought they gave to who was in the classroom when they taught about racism. There were som agrement amongst the informants that The hate u give could teach the students directly about racism in Norway, or have transfer value to racism in Norway

Barn på tvang. Nyere styringstrender og konkurrerende diskurser i institusjonsbarnevernet

Hvordan vi gir mening til våre erfaringer, får betydning for hva som oppfattes som realitet, og dermed hvordan vi håndterer de situasjoner vi står i. I denne avhandlingen rettes oppmerksomheten mot hvordan barn gir mening til det å være plassert på tvang i barnevernsinstitusjon og hvordan de ansatte gir mening til det å arbeide med barn på tvang. Det empiriske feltet er barnevernsinstitusjoner godkjent for plasseringer av barn med alvorlige atferdsvansker (Barnevernloven paragraf 4-24), og studien baserer seg på intervjuer av barn og ansatte i et utvalg av disse institusjonene. Når et barn plasseres på tvang, utløses mange dilemmaer både av faglig, etisk og moralsk art. Barnet rives mellom ulike hensyn og perspektiver der grensene mellom hva som er omsorg eller hva som er maktovergrep kan bli diffuse. Hvordan de ansatte gir mening til dette arbeidet får betydning for hvordan kryssende forventninger håndteres og hjelpen til barnet utformes. Samtidig er konteksten for barnevernets arbeid i endring. De senere årene har det vært en politisk ambisjon å øke reguleringen av barnevernsinstitusjonene. I avhandlingen tematiseres to slike styringstrender: innføring av nye kunnskapsbaserte metoder (kunnskapsstyring), og styrking av barnets rettigheter og perspektiver (rettsliggjøring). Formålet med studien er å bidra med kunnskap om hvordan profesjonsutøverne og barna gir mening til institusjonshverdagen i denne konteksten og diskutere hvordan dette står i forhold til de politiske styringstrendene. Gjennom en diskursteoretisk tilnærming rettes oppmerksomheten mot språket sin rolle for meningsdannelse. Analytisk rettes blikket mot hvordan barna og profesjonsutøverne tar i bruk bestemte snakke – og tenkemåter (diskurser) for å gi mening til sine erfaringer, og hvordan dette får betydning for valg av handlingsalternativer. Fordi det det til enhver tid vil eksistere ulike diskurser i et samfunn, kan det også bety at ulike diskurser vil kunne dominere i ulike kontekster. Dette er et viktig premiss for hvordan forholdet mellom politikk og praksis utforskes i denne studien. Følgende overordnede problemstilling er belyst: Hvilke diskurser tas i bruk av profesjonsutøvere og ungdommen selv når de gir mening til sine erfaringer fra hverdagen på institusjon, og hvilke muligheter og begrensninger gir de identifiserte diskursene for politisk styring? Avhandlingen består av tre artikler, som hver for seg bidrar til å belyse ulike aspekter ved de to styringstrendene som tematiseres. Samlet bidrar artiklene til å svare på den overordnede problemstillingen. I artikkel 1 undersøkes forholdet mellom politiske ambisjoner om økt evidensbasering av praksis, og de profesjonelle sine egne forståelser av kunnskap. Artikkelens formål knytter seg til å identifisere hvilke diskurser som tas i bruk av de profesjonelle i barnevernsinstitusjonene når de snakker om sitt arbeid, og hvordan diskursene gir muligheter og hindringer for iverksetting av evidensbasert praksis når ulike definisjoner av evidensbasert praksis er lagt til grunn. To konkurrerende diskurser ble identifisert: teknologi-diskursen og ubestemthet-diskursen. Innenfor teknologi-diskursen er ideen om at det er mulig å utvikle universelle og effektive metoder for behandling sentral. Diskursen har klare paralleller til den dominerende politiske ideen om evidensbasering av praksis. På den andre siden bærer ubestemthetdiskursen med seg ideer om skjønn, metodologisk mangfold og profesjonell autonomi. Konklusjonen i artikkelen viser muligheter for evidensbasert praksis innenfor begge diskurser, dersom en vid og inkluderende definisjon av evidensbasert praksis anvendes. I artikkel 2 undersøkes de profesjonelle sine forståelser av barnet, dets behov og status under plassering i barnevernsinstitusjon. Gjennom ansatte sine fortellinger om utfordringer og erfaringer knyttet til håndtering av barnets rettigheter, utforsker artikkelen forholdet mellom den mening ansatte tilskriver til barnet og dets behov, og den betydning dette får for de ansattes rettighetspraksiser. Artikkelens funn viser til to konkurrerende diskurser om barnet: Diskursen om det uansvarlige barnet og diskursen om det kompetente barnet. Diskursen om det uansvarlige barnet er fremtredende i materialet, og utfordrer barnets rettigheter blant annet i forhold til medvirkning i egen behandling. Derimot åpnes det for generelle rutiner, kontroll og inngripen som legitimeres i barnas felles utfordringer knyttet til deres rusmisbruk og det å være i risiko. I artikkel 3 undersøkes det hvordan ungdommer plassert på tvang posisjonerer seg selv når de snakker om sitt hverdagsliv på institusjonen. Videre diskuterer artikkelen hvordan de identifiserte subjektposisjonene kan relateres til ulike diskurser om barnet. To subjektposisjoner var særlig fremtredende i analysen, og ble navngitt som autonomiposisjonen og ansvarsposisjonen. De to subjektposisjonene har til felles at de på ulike måter fremstår som uttrykk for «agency». Artikkelen konkluderer med at de to subjektposisjonene som er analysert frem, begge har fellestrekk med ideer om barnet som kompetent og aktiv borger. Samtidig viser funn i artikkelen at ungdommene i liten grad konstruerer seg som rettssubjekt. Dette peker mot at den dominerende profesjonelle diskursen om barnet som sårbart og uansvarlig, også har betydning for hvilke muligheter som blir tilgjengelige når ungdommene gir mening til hverdagen i institusjon. Analysene i artiklene gir samlet innsikt i noen av de diskursene som er tilgjengelige og dominerer for meningsdannelse på praksisnivået, og hvordan disse forholder seg til politiske styringstrender. Avhandlingens hovedfunn viser at det er andre og til dels motstridende diskurser om kunnskap og om barnet som dominerer hos de profesjonelle, enn det som fremkommer i de politiske styringsdokumentene, og de diskurser som ungdommene selv gjør bruk av i sin meningsdannelse. Avslutningsvis diskuteres avhandlingens hovedfunn i relasjon til tvangskonteksten. Politisk styring og meningsdannelse på praksisnivået foregår i spennet mellom tvang og frihet, der verdiladede hensyn og perspektiver blant annet knyttet til autonomi, ansvar, rettigheter, risiko og disiplinering er på spill. Gjennom å løfte frem disse spenningene vil avhandlingen stimulere til refleksjon både rundt innholdet i de politiske styringstrendene og rundt innholdet i profesjonell praksis.How we give meaning to our experiences constructs reality, and thereby our social practices. This dissertation explores how children in coercive residential care give meaning to their experiences and how professionals working within these institutions give meaning to their work. The empirical field is Norwegian institutions approved for children with serious behavior problems where placements are governed by the Child Welfare Act, Paragraph 4-24 (coercion), and the study is based on interviews with children and professionals in these institutions. When a child is placed in coercive residential care, several dilemmas are at stake, both of moral, ethical and professional character. The child is in a situation of tug-of-war between different considerations and perspectives, and the boundaries between care and abuse of power can become blurred. How the professionals make sense of their work will influence both how divergent and conflicting expectations are managed, and how they develop their helping practices. At the same time, the context for residential child care is changing. During recent years, the Norwegian government has launched policy initiatives aiming to increase the regulation of child welfare. This dissertation discusses two trends in the governing of this field: the development and implementation of evidence-based practice, and the enhancement of children’s rights. The aim of this study is to contribute to knowledge of how children and professionals give meaning to everyday life in residential child care within this changing context, in addition to discussing how these processes are related to recent trends in governing. This study applies a discourse theoretical approach, and attention is thus given to the role of language in meaning-making. Through its analysis, this study explores the particular ways of talking about and understanding of the world that are in use (discourses), when professionals and children give meaning to everyday life in residential care. It also examines how these meaning-making processes influences their alternative courses of action. Because several discourses can exist in society at the same time, it also means that there can be different discourses dominating in different contexts. This variation is an important premise for how the relationship between policy and practice is explored in this study. The following main research question is explored: What discourses are in use when professionals and juveniles give meaning to their experiences of everyday life in residential child care, and what are the possibilities for and constraints on governing found within the identified discourses? The dissertation consists of three articles, which separately contribute to shed light on different aspects related to the two trends in governing that are discussed. Together the three articles contribute to answering the main research question. Article 1 explores the relationship between political ambitions of implementing evidence-based professional practice, and professionals’ understandings of knowledge within residential child care. The article aims to identify discourses in use when professionals give meaning to their practice, and the constraints on and possibilities for evidence-based practice found within the identified discourses when different definitions of evidence-based practice are considered. The results reveal two competing discourses: the discourse of ‘techno-science’ and the discourse of ‘indeterminacy’. In the discourse of techno-science the belief in the potential of developing universal and effective methods for treatment is crucial. This discourse corresponds with the political discourse of evidence-based practice. On the other hand, the discourse of indeterminacy relates to ideas of discretion, methodological pluralism and professional autonomy. The article concludes that possibilities for evidence-based practice are found within both discourses when a wide and inclusive definition of evidence-based practice is applied. In article 2, the professionals’ understandings of the child, its status and needs within residential child care are explored. Through the professionals’ descriptions of challenges and experiences in their professional practice, the article explores the relationship between the meanings given to the child and the professionals’ practices regarding use of coercion and protection of children’s rights during placement. The results reveal two competing discourses of the child: the discourse of the ‘irresponsible’ child and the discourse of the ‘competent’ child. The discourse of the irresponsible child is dominating in the study, and emerges as a challenge against the child’s individual rights, and thus undermines the child’s right to participate in his/her own treatment. On the other hand, this discourse opens for establishing general routines, control and interventions legitimized by these children’s challenges related to drug abuse and being at risk. Article 3 explores how the juveniles’ position themselves when they talk about everyday life in residential child care, and how the identified subject positions are related to divergent discourses of the child’s status in society. Two subject positions are identified as the most commonly used positions in juveniles’ self-construction: The ‘autonomy’ position and the ‘responsibility’ position. Common for these positions are the different ways of articulating ‘agency’. The article concludes that juveniles’ self-constructions engage primarily with ideas from the dominant political idea of seeing the child as a competent and active citizen. Simultaneously, the results also reveal that the juveniles only to a lesser extent construct themselves as individual rights-claimers. This indicates that the still dominant professional discourse of the vulnerable and irresponsible child in social work practice, also influence the positions available when juveniles’ make sense of everyday life in residential child care. To sum up, the analyses in the different articles provide an insight into some of the discourses available when children and professionals give meaning to everyday life in residential child care, and how these discourses are related to recent trends in the governing of residential child care. The main conclusion in the dissertation shows that the discourses dominating among professionals stand in contrast to both the recent trends in governing and the juveniles’ construction of meaning. Conclusively, the main findings are discussed in relation to the context of coercion. Governing and meaningmaking among professionals and juveniles evolve between freedom and coercion, where value-laden perspectives and understandings related to autonomy, responsibility, rights, discipline and power are at stake. By highlighting these tensions, this dissertation aims to provide a basis for reflection both on trends in governing and on professional practices within residential child care

Plan de intervención para la reducción de reinfección por parasitosis en madres de niños menores de 5 años en el centro de salud progreso, Apurimac

En muchos entornos de bajos ingresos y recursos limitados, especialmente en áreas tropicales y rurales, las personas están coinfectadas con múltiples microorganismos, como bacterias y parásitos. La frecuencia de las coinfecciones se suma a la complejidad de comprender la enfermedad, ya que diferentes organismos pueden tener interacciones potencialmente sinérgicas o antagónicas, lo que afecta el tratamiento, los resultados clínicos y la susceptibilidad a otras enfermedades. Estudiar la magnitud de las coinfecciones puede ser un desafío debido a las dificultades para obtener información precisa sobre múltiples organismos en un solo huésped a la vez. Puede haber factores de confusión o síntomas y una comprensión incompleta de las complicaciones inmunes específicas de la interacción de parásitos y bacterias. Históricamente, las enfermedades infecciosas se estudiaban aislando las especies más prominentes, a menudo ignorando las contribuciones de otros microorganismos que ocupan el mismo nicho gastrointestinal. Como tal, existe una creciente necesidad de explorar la magnitud de la infección concurrente y los posibles factores de riesgo compartidos que pueden contribuir a la reinfección de microorganismos en un solo huésped. Estudios previos han demostrado que las tasas de coinfección con Helicobacter pylori (H. pylori) y uno o más otros parásitos intestinales oscilan entre el 22,4% y el 44,3% en varias poblaciones. Se estima que la prevalencia de H. pylori es del 79,1% en África, y la Organización Mundial de la Salud estima que 600 millones de niños en edad escolar viven en áreas con un alto riesgo de transmisión de parásitos. La coinfección con ambos tipos de organismos tiene consecuencias para el desarrollo de enfermedades gastrointestinales, el crecimiento, el desarrollo y la nutrición infantil a través de la inflamación, la desnutrición y la deshidratación por diarrea asociada con estos patógenos. Aunque se han notificado varios factores de riesgo asociados con la coinfección en diferentes entornos, los datos son limitados en los países en desarrollo

«Jeg vil skrive ryddig og interessant». Bruk av argumenterende skriverammer i ungdomsskolen ut i fra et elevperspektiv.

Master's thesis in Literacy StudiesDen norske læreplanen vektlegger skriving i skolen svært høyt. Elevene skal etter endt skolegang tre inn i et samfunn som stiller krav til en kompleks tekstkompetanse. Gjennom skriveopplæringen i skolen skal elevene utvikles til å bli «engasjerte samfunnsdeltakere» og «demokratiske medborgere». Dette krever trening i å skrive tekster som fordrer argumentasjon og resonnement. KAL-prosjektet viste at elever har utfordringer med å skrive argumenterende tekster, og da spesielt det strukturelle aspektet ved argumentasjon. Elevene trenger verktøy, som for eksempel skriverammer, som kan gi støtte i skriving av argumenterende tekster. Problemstillingen for denne oppgaven lyder som følger: Argumenterende skriving som grunnlag for tekstutvikling for elevene. Denne oppgaven har som siktemål å utvikle kunnskap om elevenes skriveprosess og skriftlige prestasjoner innen argumenterende skriving. Dette prosjektet føyer seg dermed inn i en nasjonal og internasjonal tradisjon som setter fokus på skriving i fag. Det sosiokulturelle skriveperspektivet og eksempeltekstdidaktikken danner det teoretiske grunnlaget for oppgaven. I tillegg vil den skrivedidaktiske skolen, Australiaskolen bli presentert. Forskningsprosjektet baserer seg på en kvalitativ forskningsmetode. I forbindelse med denne oppgaven har jeg utført et undervisningsopplegg i en klasse på niende trinn. I denne klassen ble det valgt ut seks fokuselever. Det ble gjort intervjuer med de seks fokuselevene, i tillegg til et intervju med deres kontaktlærer. Intervjuene ble transkribert til fullstendig tekst. Logg fra undervisningstimene, skriftlig arbeid fra de seks fokuselevene og intervjuene danner materialet som denne oppgaven er basert på. Resultatene viser at alle de seks fokuselevene fant støtte i å bruke skriveramme til å skrive en argumenterende tekst, og dette førte til en utvikling i tekstene deres. De seks fokuselevene var alle positive til bruk av skriveramme

Surfing or still drowning? Student nurses’ Internet skills

A study into student nurses’ ability to use the Internet was published in Nurse Education Today in 2004. This paper repeats the research with a cohort of students starting their pre-registration programme in a UK university in 2007. In 2004 students were reported as having poor Internet skills, and as not being frequent users of the Internet. In this study students were found to have significantly better ability to carry out basic tasks and significantly higher levels of Internet use. Their ability to apply these skills to more complex information literacy tasks however had not increased, with more than half of all students saying they found far too much irrelevant information when searching for specific information on the Internet. The earlier study found that skills and age were not related, which appears to still be the case. The need for these skills is increasing as education, lifelong learning, and patient information are all increasingly drawing on the developing Internet. Nurse education however is not integrating the skill and knowledge base essential to support this into pre-registration programmes, and the evidence suggests that this will not happen without active management