A Dense Gas Model of Combined Transports and Distributions of Solutes in the Interstitium including Steric and Electrostatic Exclusion Effects, and Comparison with Experimental Data

Mathematical modeling of physiological fluid systems is regarded as an important tool for further understanding of circulatory properties. The interstitium is a fluid filled space outside the cells in the body, and all transport of substances in and out of cells must pass through the interstitium. It is therefore of great interest to obtain a better understanding of this fluid flow. Large substances, e.g.\ proteins and some therapeutic agents, are hindered due to their molecular size. They are excluded from a certain fraction of the fluid volume, and thus have a lower distribution volume in the interstitium. However, the molecular charge may have a strong influence on the exclusion phenomenon. This has been the motivation for the modeling in this thesis. First, it is derived a set of equations appropriate for modeling fluid flow through the interstitium. Furthermore, a thorough study of electrostatic properties of the interstitium has been performed.Master i Anvendt og beregningsorientert matematikkMAMN-MABMAB39

Risiko for fatale og ikke-fatale skader hos voksne i Norge - en retrospektiv registerstudie på populasjonsnivå av traumer i Norge

Formål Det er tidligere vist høyere risiko for død i rurale områder i Norge (2, 3). Paradoksalt er det funnet lavere prevalens av alvorlige, ikke-fatale skader ruralt (3). Vi undersøkte om den økte risikoen for død og lavere prevalens av ikke-fatale skader også gjelder for perioden 2002- 2016, når man bruker Statistisk Sentralitetsbyrås (SSB) sentralitetsindeks som mål for ruralitet. Materiale og Metode Alle traumerelaterte skader og dødsfall (ICD-10 kode V01-Y89) hos personer med folkeregistrert adresse i Norge i perioden 2002-2016 over 15 år ble inkludert. Data er hentet fra Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret og Norsk Traumeregister. SSB sin sentralitetsindeks ble brukt for å sortere data i 6 sentralitetsgrupper. Mortalitets- og skaderater ble beregnet per 100.000 innbyggere per år. Resultat Studien viser en 1,23 ganger økt risiko for død etter traume ruralt sammenlignet med urbant. Trafikkhendelser hadde den største urban-rurale gradienten. Særlig menn hadde økt risiko for å dø ruralt. Studien har også vist en økt risiko for ikke-fatale skader ruralt sammenlignet med urbant. For alle sentralitetsgruppene var skader i hofte/lår, hodeskader, og kne/legg de tre hyppigst forekommende skadetypene. Ruralt var det 1,4 ganger økt risiko for å være utsatt for en skade i hofte og lår sammenlignet med urbant. Til tross for både økt skade- og dødsrate i rurale områder var det både i 2015 og 2016 utløst færre traumealarmer ruralt sammenlignet med urbant. Konklusjon Denne studien viser økt risiko for død og økt risiko for ikke-fatale skader etter traume ruralt sammenlignet med urbant. Trafikkhendelser hadde den største urban-rurale gradienten. Til tross for både økt skade- og dødsrate i rurale områder var det både i 2015 og 2016 utløst færre traumealarmer ruralt sammenlignet med urbant

Geographical risk of fatal and non-fatal injuries among adults in Norway

Introduction: A rural gradient in trauma mortality disfavoring remote inhabitants is well known. Previous studies have shown higher risk of traumatic deaths in rural areas in Norway, combined with a paradoxically decreased prevalence of non-fatal injuries. We investigated the risk of fatal and severe non-fatal injuries among all adults in Norway during 2002–2016. Methods: All traumatic injuries and deaths among persons with a residential address in Norway from 2002–2016 were included. Data were collected from the Norwegian National Cause of Death Registry and the Norwegian Patient Registry. All cases were stratified into six groups of centrality based on Statistics Norway's classification system, from most urban (group one) to least urban/most rural (group six). Mortality and injury rates were calculated per 100,000 inhabitants per year. Results: The mortality rate differed significantly among the centrality groups (p Conclusions: Fatal and non-fatal injury risks increased in parallel with increasing rurality. The lowest risk was in the second most urban region, followed by the most urban (capital) region, yielding a J-shaped risk curve. Transport injuries had the steepest urban–rural gradient

Nordic calibration comparison for radiotherapy dosemeters : Cylindrical and plane-parallel ionization chambers

Raportissa kuvataan pohjoismaisena yhteistyönä tehty mittausvertailu. Mittausvertailussa oli mukana viisi laboratoriota Pohjoismaista (Suomi, Ruotsi, Norja ja kaksi laboratoriota Tanskasta). Vertailussa käytettiin kahta erilaista sädehoidon annosmittauksissa käytettävää ionisaatiokammiota (sylinteri ja tasolevykammiot) sekä näihin liittyvää elektrometriä. Osallistuvat laboratoriota määrittivät kalibrointikertoimen veteen absorboituneelle annokselle näille ionisaatiokammioille Co-60 –säteilyllä. Lisäksi laboratoriot määrittivät joitakin ionisaatiokammioiden korjauskertoimia sekä elektrometrin herkkyyskorjauskertoimen, mikäli mittaukset oli mahdollista toteuttaa kyseissä laboratoriossa. Kaikki mittaustulokset ovat erittäin lähellä toisiaan epävarmuusarvioiden puitteissa ja ne tukevat hyvin kaikkien laboratorioiden mittauskykyä

Beyond Pearl Harbor: The Untold Stories of Japan’s Naval Airmen

Ron Werneth has gone above and beyond the call of duty to produce a de- tailed perspective of the Japanese airmen of World War II. Werneth spent nearly a decade living in Japan and immers- ing himself in its culture. He traveled extensively to obtain firsthand accounts of seventeen Japanese naval veterans

Norges Bank’s Printing Works – 190 Years of Banknote Production

At the end of June 2007, Norges Bank’s Printing Works was shut down and banknote production in Norway came to an end. The decision to discontinue operations was made by the Executive Board in 2002. The first banknotes were delivered the year after the establishment of Norges Bank in 1816. Thus, banknotes have been produced in Norway for 190 years. As of 2008, Norwegian banknotes will be delivered by commercial security printers in France and the UK. Closures or transferral to private operators have previously been implemented among state-owned/central bank-owned printing works in the UK, Germany, Sweden and Finland, and there are signs that other countries will follow suit

Nabolagets betydning for ungdomskriminalitet

Denne masteroppgaven undersøker hva skandinavisk forskning sier om sammenhengen mellom nabolag og kriminalitet, og i hvilken grad denne forskningen synes å bidra til å påvirke valg av tiltak gjennom Oslo kommunes områdesatsninger. Eksisterende forskning på nabolagseffekter viser seg å være sprikende, både i internasjonal og i skandinavisk kontekst. Noen forskere har funnet at nabolaget sannsynligvis ikke har noen effekt når det gjelder omfanget av ungdommer som begynner med kriminell aktivitet, mens andre har funnet at det sannsynligvis er en sammenheng, og at man påvirkes av nabolaget man bor i på en slik måte at det er større sjanse for å bli «kriminell». Oppgaven løses gjennom først å søke etter forskningen som foreligger på området, noe som ble gjort med en systematisk tilnærming. Artiklene som passet innenfor rammen av inklusjons- og eksklusjonskriterier ble analysert med utgangspunkt i oppgavens første sett av forskningsspørsmål. Her ble det funnet ulike mekanismer som kan forklare en sammenheng mellom nabolag og kriminalitet, men også her var funnene i sprikende retning. Deretter ble dokumenter fra områdeløft Furuset og områdeløft Tøyen analysert, for å undersøke hvilke perspektiver på nabolagseffekter og ungdomskriminalitet som lå til grunn for disse. Begge områdeløftene bygger på erfaringer fra den tidligere Groruddalsatsingen, og derfor analyseres også dette dokumentet for å svare på oppgavens forskningsspørsmål. Oslo kommunes områdeløft er, ifølge dokumentene som er blitt analysert, ikke basert på noen kobling mellom nabolag og kriminalitet, ei heller et eksplisitt blikk på ungdomskriminalitet. Oppgavens konklusjon er derfor at det trengs mer forskning på sammenhengen mellom nabolag og kriminalitet, og at denne forskningen bør baseres på noe av den dataen som finnes fra før. Det oppfordres til effektstudier av dagens og fremtidens tiltak, som gjerne kan baseres på noe av forskningen som allerede foreligger