Signal Noise Filtering Techniques in Radiation Detection Applications for Neutron Gamma Pulse Shape Discrimination

Neutron radiation often occurs as a result of radioactive decay and is accompanied by gamma radiation. This results in a mixed radiation environment comprising photons (gamma rays) and neutrons. Organic liquid scintillators are popularly used to detect both neutrons and gamma rays, where pulse shape analysis determines whether the event was caused by a neutron or a gamma-ray based on the decay characteristics of the pulse. Bespoke fast digitisers are currently widely used with organic liquid scintillators to record the pulse shape as digital samples. Pulse shape has high impact on pulse shape discrimination, especially in low energy region as it is generally difficult to discriminate a neutron event from a gamma-ray event. The quality of the discrimination of detected event is primarily determined by the quality of the pulse shape recreated using digital samples, as the discrimination is based on the characteristics of the pulse. The pulse signal is usually altered by signal noise and, the purpose of this paper is to select the best candidate for signal filtering technique to remove such high frequency noise components. It is important to ensure that the signal filtering technique is not consuming much of the processing power of the system and, it can be easily implemented in a real-time system

Oljefondets spede begynnelse - De faglige diskusjonene om et statlig norsk oljefond - 1981-1986

Master's thesis in History didacticsDebatten om Norges bruk og forvaltning av naturressurser er en kjent sak og har preget Norges offentlighet og politiske debatt i lang tid. Med funn av petroleumsforekomster i Nordsjøen på 1960-tallet fikk Norge en ny ressurs som trengte politikk og styring. Vedtakene som ble fattet utover på 1970-tallet er avgjørende for Norges rikdom inn i det 21. århundre. Forvaltningen av petroleumsforekomstenes inntekter er en av debattene som tidlig blir løftet i offentligheten. Allerede i debatten om de «ti oljebud» fra 1971, ble både langsiktighet, utvinningstempo, sysselsetting, og miljøperspektivene nevnt som sentrale momenter. St.meld. nr. 25 (1973-74) plasserer for alvor petroleumsforekomstenes betydning for Norge i en stor makroøkonomisk tilnærming, med mange momenter som er sentrale og gjenkjennelige også i 2020. Debatten om utvinningstempo, sysselsetting, varierende oljepris og i lys av det siste, også varierende statlige inntekter som førte til ujevn statlig pengebruk, ble en utfordring for både det offentlige Norge og næringslivet. Da kom Hermod Skånland på banen med tankene om å frikoble inntektene staten fikk fra petroleumsvirksomheten og anvendelsen av disse. Det skulle skje gjennom et fond mente Skånland, som i 1982 ble oppnevnt som leder av utvalget som skulle se på «Petroleumsvirksomhetens framtid», NOU 1983: 27. Her presenterte utvalget en fondsmodell som skulle fungere som en buffer mot varierende oljepris og sikre at variasjonen i offentlig pengebruk ikke skulle være så avhengig av oljeprisen. Etter at utvalget hadde levert sitt forslag til «bufferfondmodell» var det stor motstand fra Finansdepartementets embetsverk. De mente oljefondet ville kunne bli en pengesekk til gode tiltak utenfor Statsbudsjettet, og kjempet imot en etablering av et fond. Politisk var det enighet om at et fond skulle etableres. Gjennom St.meld. nr. 32 (1984-85) kom det forslag om en videre utredning av en fondsstruktur, og et intensjonsvedtak om at et petroleumsfond skulle bli etablert. Derfra skulle det gå fem år før det kom en «Lov om Statens petroleumsfond». Denne masteroppgaven belyser de uenigheter og allianser som var i departementene. Dette vises gjennom innsyn i brev og notater fra arbeidsgrupper fra arkivmaterialet, knyttet til etableringen av et oljefond. Fra 1982 da NOU 1983: 27 Petroleumsvirksomhetens framtid kom, og frem til 1986, skjer de faglige vurderingene av et petroleumsfond. Her finnes mange interessante vurderinger og utredninger som ender med et utkast til en ferdig lovproposisjon i mars 1986, som aldri ble behandlet. Denne masteroppgaven skal forklare hvorfor det ikke ble vedtatt i 1986, men utsatt i tid

The DELOS : Digital Library Reference Model as a basis for describing and evaluating search systems

In this thesis I have studied the DELOS Digital Library Reference Model (DLRM) in detail, with the aim to evaluate its suitability as a description profile for search systems, - the ultimate purpose being to apply such descriptions as a basis for comparison and evaluation of search systems. Two different approaches has been taken to evaluate DLRM. Firstly, a description profile – DLRM Vocabulary – has been derived from the original DLRM (as represented in Protegé) and applied to describe the end-user-accessible functionality in Web of Knowledge, WorldCat Local at State Library of Ohio and Europeana. Secondly, an analytical evaluation of the DLRM Vocabulary as a modeling language has been performed according to an existing quality framework for modeling languages. The main conclusion is that DLRM Vocabulary does have potential as a description profile for digital libraries. No major inconsistencies or conflicts in DLRM Vocabulary are discovered, and the analytical evaluation indicated that it is fairly comprehensible, at least for audience with some knowledge on enterprise modeling. The main problem with using it in its present state is lack of specificity in some areas, causing construct overload or construct deficit.Master i bibliotek- og informasjonsvitenska

Lønnsomhet i rørleggerbedrifter. Hvorfor har noen bedrifter så mye høyere lønnsomhet enn snittet?

Masteroppgave i bedriftsledelse (MBA) - Universitetet i Nordland, 201

Healthy municipalities – what is the recipe?

Masteroppgave folkehelse, 2016Bakgrunn: Verdens helseorganisasjon (WHO) jobber for å fremme helse og fremhever blant annet viktigheten av «helse i planprinsippet» som strategi for å kunne jobbe helsefremmende. «Helse i planprinsippet» vektlegger samarbeid på tvers av sektorer. Det norske folkehelsearbeidet er inspirert av WHO sin helsefremmende tankegang. Samhandlingsreformen fokuserer også på tverrfaglig samarbeid i kommunen, mens stortingsmeldingen «Resept for et sunnere Norge» anbefaler å ansette kommunal folkehelsekoordinator. Ved ikrafttredelse av folkehelseloven i 2012 fikk kommunene mer ansvar for folkehelsearbeidet enn tidligere. De har ansvar for et kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. For å gjennomføre et strukturelt og tverrsektorielt folkehelsearbeid er kommunenes planer betydningsfulle. Av norske kommuner er det kun 24% som har gjennomført oversiktsarbeidet folkehelseloven krever, bare 40% nevner folkehelseutfordringer, mål og strategier i kommuneplanen, flertallet inkluderer ikke folkehelsekoordinator i planprosessene for å opprettholde folkehelseperspektivet og en god del av kommunene opplever tverrsektorielt samarbeid for folkehelsearbeidet som utfordrende. Det er derfor interessant å se om organiseringen kan være viktig for godt resultat på folkehelseprofilen. Ved å belyse suksessfulle kommuner vil det kunne skape eksempler til andre kommuner som en inspirasjon til forbedring på folkehelsefeltet og for å identifisere suksessfaktorer. Formålet med denne studien er derfor å belyse organisasjonsmessige likheter hos kommuner som har positive resultater i folkehelseprofilen for 2015. Metode: Forskningsprosjektet er en fenomenologisk og hermeneutisk studie, med et eksplorerende design. Det ble brukt to metoder for datainnsamling. Det er gjennomført individuelle kvalitative forskningsintervju med ni informanter fordelt på to kommuner. Informantene jobbet alle i stabsenheter, det var rådmenn, kommuneoverleger, folkehelsekoordinator, folkehelserådgiver, fagleder for miljø og folkehelse, prosjektleder for kommuneplan og kommuneplanlegger. Det ble også gjennomført dokumentanalyse av til sammen elleve kommunale planer/strategier fra de samme kommunene. Innsamlet datamateriale ble analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse. Resultat og konklusjon: Flere aspekter er diskutert som mulige bidragsytere til det positive resultatet i folkehelseprofilen men det var noen hovedpoeng som skilte seg ut. Begge kommunene har jobbet aktivt med folkehelse over en periode på ca. 20 år og har et langsiktig perspektiv. De har hatt engasjerte og kunnskapsrike personer som har jobbet aktivt for å spre folkehelseperspektivet i organisasjonen. Derav har begge kommunene oppnådd forankring av felles folkehelseperspektiv i organisasjonen, selv om kommunene har oppnådd ulike forankringsnivå. De har begge forankret folkehelse i planverket gjennom et systematisk folkehelsearbeid. De har lik plassering av folkehelsekoordinatorfunksjonene, i stabsenhet i utviklingsavdeling med overblikk over det sektorovergripende arbeidet. Et av de mest belyste punktene de er like på er tverrfaglig samarbeid rundt folkehelsearbeidet. Her har kommunene noe forskjellig nivå og det må vurderes som en påvirkende faktor, men det kan synes som å ha tverrfaglige samarbeid rundt folkehelsearbeidet er en viktig suksessfaktor.Background: World Health Organization (WHO) works to promote health and highlights the importance of the «health in plan» principle as a strategy for health promoting work. «Health in plan» emphasizes interdisciplinary collaboration. The Norwegian public health efforts are inspired by WHOs health promoting perspective view. The coordination reform focus on interdisciplinary collaboration, while the white paper «Prescription for a healthier Norway» recommend municipalities to employ a public health coordinator. When the public health act came into effect in 2012 the municipalities were given more responsibility for the public health work than previously. The municipalities got responsibility for a knowledge-based, systematic and long-term public health scheme. The municipalities plans are significant for conducting a structural and inter-sectoral public health scheme. Of Norwegian municipalities only 24% have completed the overview work that the public health act requires. Only 40% mention public health - challenges, -goals and -strategies in the municipal plan, the majority does not include a public health coordinator in the planning processes in order to maintain the public health perspective and a good number of the municipalities experiences inter-sectoral collaboration for health promoting work as challenging. Against this backdrop it would be interesting to see whether organization might be important for good results in the public health profile. By illuminating successful municipalities, the study will be able to create examples for other municipalities as an inspiration to make improvements in the public health field and to identify success factors. The purpose of the study was to elucidate organizational similarities among municipalities that had positive outcomes in the public health profile for 2015. Method: The research project was a phenomenological and hermeneutical study, with an exploratory design. It was used two methods of data collection. Individual qualitative interviews with nine informants divided between two municipalities was gone through with. Informants worked in the staff units, there were deputy majors, municipal medical officers, a public health coordinator, a public health advisor, a discipline leader for environment and public health, a project manager for the municipal plan and a municipal planner. It was also conducted document analysis of eleven municipal plans from the same municipalities. Collected data material was analysed using qualitative content analysis. Results and conclusion: Several aspects are discussed as potential contributors to the positive results, but there are some main points that stand out. Both municipalities have worked actively with public health over a period of approximately 20 years and have a long term perspective. The municipalities have committed and knowledgeable people who have worked actively to anchor public health perspective in the organization. Hence both municipalities have achieved rooting of a common public health perspective in the organization, even though the municipalities have achieved various anchoring levels. Both municipalities have rooted public health in the plans through a systematic public health scheme. They have equal placement of public health coordinator functions in staff unit in development division, with an overview of the multi-sectoral work. Interdisciplinary collaboration around health promoting work was one of the most illuminated points where the municipalities were similar. The municipalities had a slightly different collaboration level and it must be considered as an influencing factor, but it is worthy of note that a key success factor for health promotion can be having interdisciplinary collaboration in the municipalities

Manufacturing Network 4.0 : oppsummering – aktiviteter – publisering og formidling

Prosjektet Manufacturing Network 4.0 ble gjennomført i perioden juni 2015 – desember 2019. Deltakere i prosjektet var fire FoU-partnere og seks bedriftspartnere. Ca 20 forskere var tilknyttet prosjektet, men som notatet viser var det i alt over 150 personer som i større eller mindre grad har vært bidragsytere til prosjektet gjennom denne perioden. Prosjektet var finansiert av Norges forskningsråd (80 %) og deltakende industripartnere (20 %). Hensikten med dette notatet er å gi en kortfattet beskrivelse av prosjektet inklusive deltakere og aktiviteter, samt å gi en samlet oversikt over all publisering og formidling. Målgruppen er først og fremst alle som har deltatt i prosjektet, både fra fou-institusjonene og fra industrien. Språket i denne oppsummeringen er dels engelsk, dels norsk. Dette fordi tekstene er hentet fra litt ulike kilder. Vi regner med at det ikke skaper noe problem for den aktuelle målgruppen

Towards automatic quality assessment of component metadata

Measuring the quality of metadata is only possible by assessing the quality of the underlying schema and the metadata instance. We propose some factors that are measurable automatically for metadata according to the CMD framework, taking into account the variability of schemas that can be defined in this framework. The factors include among others the number of elements, the (re-)use of reusable components, the number of filled in elements. The resulting score can serve as an indicator of the overall quality of the CMD instance, used for feedback to metadata providers or to provide an overview of the overall quality of metadata within a reposi-tory. The score is independent of specific schemas and generalizable. An overall assessment of harvested metadata is provided in form of statistical summaries and the distribution, based on a corpus of harvested metadata. The score is implemented in XQuery and can be used in tools, editors and repositorie

The structure of the carboxyltransferase component of acetyl-CoA carboxylase reveals a zinc-binding motif unique to the bacterial enzyme

Acetyl-coA carboxylase (ACC) is a central metabolic enzyme that catalyzes the committed step in fatty acid biosynthesis: biotin-dependent conversion of acetyl-coA to malonyl-coA. The bacterial carboxyltransferase (CT) subunit of ACC is a target for the design of novel therapeutics that combat severe, hospital-acquired infections resistant to the established classes of frontline antimicrobials. Here, we present the structures of the bacterial CT subunits from two prevalent nosocomial pathogens, Staphylococcus aureus and Escherichia coli, at a resolution of 2.0 and 3.0 Å, respectively. Both structures reveal a small, independent zinc-binding domain that lacks a complement in the primary sequence or structure of the eukaryotic homologue. © 2006 American Chemical Society

Hvordan gjennomføre borgerpanel

Med denne håndboken ønsker vi å øke oppmerksomheten om borgerpaneler og være til inspirasjon for lesere som vurderer å gjennomføre et borgerpanel selv. Den er også sluttproduktet til forskningsprosjektet «Demokratisk innovasjon i praksis: Forskning på medvirkning og legitimitet i kommunale beslutningsprosesser (DEMOVATE)». Prosjektet har blitt ledet av Bergen kommune, mens forskningsinstituttet NORCE har hatt den faglige ledelsen. Håndboken baserer seg på erfaringer gjort i DEMOVATE og i forskningsaktiviteter knyttet til demokratisk innovasjon ved Universitetet i Bergen, Stanford University og NORCE. Håndbokens målgruppe er alle som er interessert i det norske demokratiet. Vi håper den kan komme til nytte for politikere, byråkrater, personer som engasjerer seg i sivilsamfunnet, og alle andre som er nysgjerrige på borgerpaneler, og som kanskje går med tanker om å sette i stand et selv. Boken er strukturert i tre deler. Den første delen tar et overordnet blikk på borgerpaneler, hva som definerer dem, og hvordan de blir brukt inn i den demokratiske beslutningsprosessen. Den andre delen løfter frem praktiske problemstillinger man må ta hensyn til under planlegging av borgerpaneler. Rådene baserer seg på tre borgerpaneler som artikkelforfatterne selv har gjennomført. Den tredje og siste delen bringer inn flere erfaringer fra andre kommuner. Vi får også innblikk i hvordan borgerpaneler og medvirkning generelt oppfattes av en ansatt i kommuneadministrasjonen