43 research outputs found

    Temperature and size-dependency of lumpfish (Cyclopterus lumpus) oxygen requirement and tolerance

    Get PDF
    Under embargo until: 2023-10-09Lumpfish are currently produced and utilized as cleaner fish, to control sea lice infestation rates in salmon net pens, but information on environmental requirements is still limited. This study aimed to determine the zone of environmental hypoxia for two relevant fish sizes (15 and 60 g) and temperatures (5 and 12 °C), using intermittent flow respirometry (referred to as 15:5, 15:12, 60:5, 60:12), and to investigate parameters of stress in response to acute changes in dissolved oxygen (DO, % air saturation) from normoxia to 47, 63, 98 (control), 148 and 194% O2 at 10 °C. The standard and maximal metabolic rates (SMR and MMR) were measured in normoxia (n = 8), and MMR was measured at 5–6 DO levels ranging from 20−160% O2 (n = 8 per DO) to define the upper and lower boundaries of the hypoxic zone (DOlim and DOcrit). SMR, MMR and the aerobic metabolic scope (AS) increased with temperature and decreased with fish size. Similar effects of temperature and size were found on DOcrit – DOlim ranges: 20–55 (15:5), 35–147 (15:12), 21–53 (60:5) and 22–89 (60:12) % O2 air saturation. Results from acute exposure tests resulted in elevated cortisol levels at 63 and 47% O2, although not statistically significant at 47% O2. Other parameters of hypoxic or hyperoxic stress (lactate, pH, osmolality, lipid peroxidation rates, catalase activity) were not affected. Results from the present study suggest that lumpfish may experience oxygen levels in sea cages that restricts metabolism, performance and induce hypoxic stress.acceptedVersio

    Impaired NDRG1 functions in Schwann cells cause demyelinating neuropathy in a dog model of Charcot-Marie-Tooth type 4D

    Get PDF
    Mutations in the N-myc downstream-regulated gene 1 (NDRG1) cause degenerative polyneuropathy in ways that are poorly understood. We have investigated Alaskan Malamute dogs with neuropathy caused by a missense mutation in NDRG1. In affected animals, nerve levels of NDRG1 protein were reduced by more than 70% (p < 0.03). Nerve fibers were thinly myelinated, loss of large myelinated fibers was pronounced and teased fiber preparations showed both demyelination and remyelination. Inclusions of filamentous material containing actin were present in adaxonal Schwann cell cytoplasm and Schmidt-Lanterman clefts. This condition strongly resembles the human Charcot-MarieTooth type 4D. However, the focally folded myelin with adaxonal infoldings segregating the axon found in this study are ultrastructural changes not described in the human disease. Furthermore, lipidomic analysis revealed a profound loss of peripheral nerve lipids. Our data suggest that the low levels of mutant NDRG1 is insufficient to support Schwann cells in maintaining myelin homeostasis. (C) 2020 The Author(s). Published by Elsevier B.V. This is an open access article under the CC BY license

    Hvordan planlegges og besluttes utviklingen av havvind i Norge, og hvilke kriterier ligger til grunn?

    No full text
    Bærekraftig energiproduksjon er en global utfordring. Fornybar energi hentet fra havvind er et satsingsområde for regjeringen og en målsetting gjennom energi til arbeid (St. Meld. 36, 2021-2022)). Gjennom institusjoners betydning (Moroni,2010) path-dependency (Geva-May. Peters og Muhleisen, 2019) og Multiple Streams Approach (Kingdon,1995) har oppgaven sett på hvordan planlegging og beslutning av havvindutvikling foretas i Norge og hvilke kriterier som ligger til grunn. Oppgaven har gjennom spørreundersøkelse, intervju, dokumentanalyse og litteraturstudie funnet tre viktige faktorer som påvirker planlegging og utvikling av havvind i Norge. Det første er manglende retningslinjer, rammeverk og klargjøring i helt essensielle prosesser fra myndighetssiden som skal skape fremdrift, forutsigbarhet og rammevilkår for industrien. Det andre faktorer er begrensningene «Havdyp» kriteriet som inngikk i selekteringsprossesen Norges vassdrag og energi direktorat fra 2010 la til grunn. Havdyp ble i denne perioden definert til å måtte være mellom 0-70 m og 120-400 m for å være aktuelle havvind områder. For at Norge skal ha mulighet til å nå 30 GW innen 2040, som er et utalt mål av regjeringen (Pressemelding, 83/22), må man vurdere andre havdyp enn det som inngikk i selekteringsprossesen fra 2010 (NVE,2010). Den tredje funnet er avvik mellom overordet plan om verdiskapning og respondenters forventning til industriutvikling. De overordnede planene er for brede til å kunne påvirke den nåværende utviklingen direkte og man har et misforhold mellom intensjon og praksis. Samtidig ser man et behov for mer samarbeid i forhold til areal og ressursutnyttelse som kan gi grunnlag for felles grunnundersøkelser og informasjonsinnhenting. Planlegging og utvikling av områdeselektering for havvind i Norge startet i 2009, men videre utvikling stopper da viktige prosesser ikke er besluttet av myndighetene. Dette skaper barrierer for videre framgang i havvindutviklingen i Norge

    Fluktuasjon av progesteron og østradiol hos fysisk aktive kvinner

    No full text
    Hos fysisk aktive- og idrettskvinner synes det å mangle referanseområder på østradiol- og progesteronkonsentrasjoner gjennom de ulike menstruasjonsfasene (MS-fasene). De kvinnelige kjønnshormonene østradiol og progesteron fluktuerer gjennom en menstruasjonssyklus (MS), og graden av konsentrasjon skiller MS-fasene fra hverandre. MS deles oftest inn i follikkel-, ovulasjon- og lutealfase. Follikkelfasen har lave nivåer av kjønnshormonene, mens midt-follikkelfasen har høyere nivåer av østradiol. Midt i syklusen er østradiol betydelig høyere, mens både østrogen og progesteron har en økning i midten av siste halvdel av MS. Resultater fra flere studier tyder på at kjønnshormonkonsentrasjonen hos fysisk aktive- og idrettskvinner skiller seg fra inaktive kvinner, men det ser ikke ut til å være en konsensus vedrørende i hvilken retning og hvor mye. Hensikten med denne masteroppgaven er derfor å undersøke variasjonen av østradiol- og progesteronkonsentrasjonen hos fysisk aktive- og idrettskvinner i MS-fasene

    En julefortelling på vrangen<subtitle>– Romanen Stargates muligheter for kritisk lesing</subtitle>

    No full text
    I denne artikkelen undersøker vi mulighetene for en kritisk lesing av Ingvild Rishøis roman Stargate (2021). Vi analyserer romanens form med vekt på fortellerinstansen, bruken av dialoger og intertekstuelle referanser, og diskuterer hvordan disse forutsetter at leseren tar stilling til ulike tolkingsmuligheter og etiske problemstillinger som romanen indirekte presenterer. Vi støtter oss på Martin Blok Johansens (2018) beskrivelse av tekster preget av motstand og ubestemthet, og Martha Nussbaums (2016) tanker om sammenhengen mellom teksters form og etikk. Vår konklusjon er at Stargates barneperspektiv, de motstridende stemmene som kommer til uttrykk i dialogene, og romanens intertekstuelle lån bidrar til stor grad av ubestemthet i teksten og dermed også motstand, noe som forutsetter at leseren må foreta kritiske valg. Derfor kan den være godt egnet til å utvikle evnen til å interagere kritisk med en skjønnlitterær tekst
    corecore