Bærekraftig energiproduksjon er en global utfordring. Fornybar energi hentet fra havvind er
et satsingsområde for regjeringen og en målsetting gjennom energi til arbeid (St. Meld. 36,
2021-2022)). Gjennom institusjoners betydning (Moroni,2010) path-dependency (Geva-May.
Peters og Muhleisen, 2019) og Multiple Streams Approach (Kingdon,1995) har oppgaven sett
på hvordan planlegging og beslutning av havvindutvikling foretas i Norge og hvilke kriterier
som ligger til grunn. Oppgaven har gjennom spørreundersøkelse, intervju, dokumentanalyse
og litteraturstudie funnet tre viktige faktorer som påvirker planlegging og utvikling av havvind
i Norge. Det første er manglende retningslinjer, rammeverk og klargjøring i helt essensielle
prosesser fra myndighetssiden som skal skape fremdrift, forutsigbarhet og rammevilkår for
industrien. Det andre faktorer er begrensningene «Havdyp» kriteriet som inngikk i
selekteringsprossesen Norges vassdrag og energi direktorat fra 2010 la til grunn. Havdyp ble i
denne perioden definert til å måtte være mellom 0-70 m og 120-400 m for å være aktuelle
havvind områder. For at Norge skal ha mulighet til å nå 30 GW innen 2040, som er et utalt
mål av regjeringen (Pressemelding, 83/22), må man vurdere andre havdyp enn det som
inngikk i selekteringsprossesen fra 2010 (NVE,2010). Den tredje funnet er avvik mellom
overordet plan om verdiskapning og respondenters forventning til industriutvikling. De
overordnede planene er for brede til å kunne påvirke den nåværende utviklingen direkte og
man har et misforhold mellom intensjon og praksis. Samtidig ser man et behov for mer
samarbeid i forhold til areal og ressursutnyttelse som kan gi grunnlag for felles
grunnundersøkelser og informasjonsinnhenting. Planlegging og utvikling av
områdeselektering for havvind i Norge startet i 2009, men videre utvikling stopper da viktige
prosesser ikke er besluttet av myndighetene. Dette skaper barrierer for videre framgang i
havvindutviklingen i Norge
