Cancer-associated fibroblasts from human NSCLC survive ablative doses of radiation but their invasive capacity is reduced

<p>Background: Cancer-Associated Fibroblasts (CAFs) are significant components of solid malignancies and play central roles in cancer sustainability, invasion and metastasis. In this study we have investigated the invasive capacity and matrix remodelling properties of human lung CAFs after exposure to ablative doses of ionizing radiation (AIR), equivalent to single fractions delivered by stereotactic ablative radiotherapy (SART) for medically inoperable stage-I/II non-small-cell lung cancers.</p> <p>Methods: CAFs were isolated from lung tumour specimens from 16 donors. Initially, intrinsic radiosensitivity was evaluated by checking viability and extent of DNA-damage response (DDR) at different radiation doses. The migrative and invasive capacities of CAFs were thereafter determined after a sub-lethal single radiation dose of 18 Gy. To ascertain the mechanisms behind the altered invasive capacity of cells, expression of matrix metalloproteinases (MMPs) and their endogenous inhibitors (TIMPs) were measured in the conditioned media several days post-irradiation, along with expression of cell surface integrins and dynamics of focal contacts by vinculin-staining.</p> <p>Results: Exposing CAFs to 1 × 18 Gy resulted in a potent induction of multiple nuclear DDR foci (> 9/cell) with little resolution after 120 h, induced premature cellular senescence and inhibition of the proliferative, migrative and invasive capacity. AIR promoted MMP-3 and inhibited MMP-1 appearance to some extent, but did not affect expression of other major MMPs. Furthermore, surface expression of integrins α2, β1 and α5 was consistently enhanced, and a dramatic augmentation and redistribution of focal contacts was observed.</p> <p>Conclusions: Our data indicate that ablative doses of radiation exert advantageous inhibitory effects on the proliferative, migratory and invasive capacity of lung CAFs. The reduced motility of irradiated CAFs might be a consequence of stabilized focal contacts via integrins.</p&gt

Materials for hydrogen-based energy storage - past, recent progress and future outlook

Globally, the accelerating use of renewable energy sources, enabled by increased efficiencies and reduced costs, and driven by the need to mitigate the effects of climate change, has significantly increased research in the areas of renewable energy production, storage, distribution and end-use. Central to this discussion is the use of hydrogen, as a clean, efficient energy vector for energy storage. This review, by experts of Task 32, “Hydrogen-based Energy Storage” of the International Energy Agency, Hydrogen TCP, reports on the development over the last 6 years of hydrogen storage materials, methods and techniques, including electrochemical and thermal storage systems. An overview is given on the background to the various methods, the current state of development and the future prospects. The following areas are covered; porous materials, liquid hydrogen carriers, complex hydrides, intermetallic hydrides, electrochemical storage of energy, thermal energy storage, hydrogen energy systems and an outlook is presented for future prospects and research on hydrogen-based energy storage

Innfrysing av krypsiv nedstrøms Brokke kraftverk vinteren 2011; vurdering av drift og sedimentasjon av løsrevet krypsiv på stasjoner i Otra nedstrøms tiltaket

I februar 2011 ble det utført et tiltak med innfrysning av krypsiv nedstrøms Brokke kraftverk i Otra. Da kraftverket startet opp igjen, ble store mengder fastfrosset krypsiv revet løs fra elvebunnen og ført nedover vassdraget. Målet med dette prosjektet har vært å dokumentere eventuelle negative effekter av innfrysningstiltaket (drift og sedimentasjon av løsrevet krypsiv) på kjente gyteplasser for bleke samt i strandsonen av Åraksfjorden og Byglandsfjorden. Undersøkelsene høsten 2011 viste at det generelt var lite dødt krypsivmateriale på land og i vann i Åraksfjorden og Byglandsfjorden. Store mengder løsrevet krypsiv-materiale ble bare registrert på én lokalitet (Reiårsfossen). Massebestander av fastsittende krypsivplanter er vanlig i dybde­området 1,5-3 m dyp i begge innsjøene. Be­standene har vært registrert her lenge og har ingenting å gjøre med løsrevet materiale fra innfrysningen. Heller ikke på noen av gyteplassene for bleke ble det registret mengder av sedimentert eller nyetablert krypsiv som ble vurdert som begrensende for gytemulighetene. Det ble enkelte steder observert nyetablert krypsiv som hadde festet seg på kvister på bunnen og som kan skyldes løsrevet krypsiv fra innfrysingen. Undersøkelsen avdekket ikke vesentlige negative effekter av innfrysningen på de deler av vassdraget som ligger nedenfor målområdet for tiltaket, og resultatene gir heller ikke grunnlag for å fraråde at tilsvarende tiltak blir gjennomført i årene framover. Det er imidlertid foreslått oppfølgende undersøkelser samt gitt råd om elementer som kan inngå i et løpende overvåkingsprogram for å dokumentere eventuelle negative effekter av kommende innfrysningstiltak.Fylkesmannen i Aust-Agde

Surveillance monitoring of selected lakes in Central Norway 2017. Monitoring and classification of ecological status.

Denne rapporten inneholder resultater fra basisovervåking i innsjøer 2017 – delprogram Midt, gjennomført iht. vannforskriften/vanndirektivet. Basisovervåkingen startet opp i 2009 og omfatter hovedsakelig overvåking av antatt upåvirkede vannforekomster (referanseovervåking), samt et lite utvalg påvirkede vannforekomster. Målet er å fastsette økologisk tilstand i de utvalgte innsjøene, som grunnlag for vurdering av effekten av langtids stor-skala endringer på naturtilstanden og på påvirkede innsjøer, med fokus på de mest vanlige vanntypene i Norge. Dataene vil dessuten inngå i grunnlaget for framtidig justering og utvikling av klassifiseringssystemet. Overvåkingen i delprogram Midt omfattet totalt ni innsjøer i 2017; alle er antatte referansesjøer (REFERANSE). Utvalget omfatter totalt åtte innsjøtyper: alle kombinasjoner av kalktyper (svært kalkfattig, kalkfattig og moderat kalkrik) og humustyper (svært klar, klar og humøs), med unntak av den kalkfattige og svært klare innsjøtypen. En av innsjøene, Forollsjøen, er en moderat kalkrik og svært klar fjellsjø, og representerer en sjelden vanntype. Innsjøene har arealer fra 0,31 til 6,9 km2, og med maksdyp fra 17 til 48 m. Overvåkingen inkluderte alle biologiske kvalitetselementer (planteplankton, vannplanter, småkreps, litorale bunndyr og fisk) og relevante fysisk-kjemisk parametere i alle innsjøene. Rapporten inneholder aggregerte data i form av årsgjennomsnitt og beregnede indekser. Primærdataene vil gjøres tilgjengelig i databasen Vannmiljø. I tilstandsvurderingen av den enkelte innsjø er økologisk tilstand presentert for alle parametere og kvalitetselementer som er inkludert i gjeldende klassifiseringssystem. Nye forsuringsindekser basert på hhv. vannplanter, småkreps og fisk er inkludert i tilstandsklassifiseringen der dette er relevant. Samlet tilstand for hver innsjø er basert på ”det verste styrer”-prinsippet, men kvalitetselementer/parametere med høy usikkerhet er ikke er brukt i den endelige klassifiseringen. Fire av innsjøene, Holvatnet, Skjegstadvatnet, Songsjøen og Store Høysjøen, er undersøkt tidligere etter tilsvarende overvåkings- og klassifiseringsmetodikk. For disse innsjøene er resultatene presentert for hvert år med data og samlet for hele perioden. Ingen av REFERANSE-sjøene får svært god tilstand i 2017. Alle innsjøene var derimot i god tilstand; for Movatnet og Skjegstadvatnet er tilstanden nær klassegrensen til svært god. Hvilket kvalitetselement som er avgjørende for innsjøens samlede tilstand varierer, også mellom år for innsjøer som er undersøkt flere ganger. Vannplanter er oftest utslagsgivende, og bestemmer tilstanden i fire av syv innsjøer hvor vannplanter er inkludert i klassifiseringen. Planteplankton og vannkjemiske forsuringsparametere er ikke utslagsgivende for tilstanden i noen av innsjøene. Småkreps (pelagiske og litorale vannlopper og hoppekreps) er benyttet i tilstandsklassifiseringen av forsuringsfølsomme innsjøer sammen med forsuringsindekser basert på bunndyr. Bunndyrindeksene gir ofte dårligere tilstand enn småkreps, noe som kan skyldes at bunndyr er mer følsomme for labilt aluminium (LAl). For enkelte innsjøer indikerer imidlertid bunndyrindeksene en dårligere tilstand enn det som de vannkjemiske forholdene tilsier. Dette gjelder spesielt de humøse innsjøene, men her er verken småkreps eller bunndyr benyttet i tilstandsklassifiseringen pga. høy usikkerhet. Begrenset datagrunnlag generelt og kunnskap om referansetilstanden spesielt, bidrar til usikkerhet i tilstandsklassifiseringen av fisk, og svært kalkfattige/kalkfattige innsjøer med naturlig lavt artsmangfold sammenlignet med mer kalkrike innsjøer, gir økt usikkerhet i tilstandsklassifiseringen av de fleste biologiske kvalitetselementer. Ikke minst gjelder dette for Store Fiskåvatnet som har kalsiumkonsentrasjoner ned mot 0,5 mg Ca/L. Tilstandsklassifiseringen er angitt som usikker for fire av ni innsjøer, enten fordi innsjøen tilhører en vanntype uten etablerte klassegrenser, ligger på grensen mellom vanntyper, eller fordi innsjøen tilhører en vanntype der klassifiseringen vurderes som usikker fordi den er basert på et usikkert datagrunnlag og tilstanden samtidig varierer mellom år. Fem innsjøer er angitt med ganske sikker økologisk tilstand; Holvatnet, Movatnet, Skjegstadvatnet, Songsjøen og Store Høysjøen. Fra disse innsjøene finnes data fra tre eller flere år, og det er godt samsvar mellom år og/eller mellom de forskjellige kvalitetselementene. Vanntypen for innsjøene er også veldefinert, med klassegrenser for de fleste kvalitetselementene

An engineered human albumin enhances half-life and transmucosal delivery when fused to protein-based biologics.

Needle-free uptake across mucosal barriers is a preferred route for delivery of biologics, but the efficiency of unassisted transmucosal transport is poor. To make administration and therapy efficient and convenient, strategies for the delivery of biologics must enhance both transcellular delivery and plasma half-life. We found that human albumin was transcytosed efficiently across polarized human epithelial cells by a mechanism that depends on the neonatal Fc receptor (FcRn). FcRn also transported immunoglobulin G, but twofold less than albumin. We therefore designed a human albumin variant, E505Q/T527M/K573P (QMP), with improved FcRn binding, resulting in enhanced transcellular transport upon intranasal delivery and extended plasma half-life of albumin in transgenic mice expressing human FcRn. When QMP was fused to recombinant activated coagulation factor VII, the half-life of the fusion molecule increased 3.6-fold compared with the wild-type human albumin fusion, without compromising the therapeutic properties of activated factor VII. Our findings highlight QMP as a suitable carrier of protein-based biologics that may enhance plasma half-life and delivery across mucosal barriers

The Relationship Between Bankruptcy Risk and Growth for Non-Listed Firms

We investigate the relationship between bankruptcy risk and expected future sales growth for Norwegian non-listed firms for the period 1988-2007. We find that firms with high bankruptcy risk also have high expected future growth. Financial ratios characterizing firms with high bankruptcy risk also characterize firms with high future expected growth. Small firms, firms with low levels of equity and retained earnings, firms with low profitability and low levels of sales per unit of capital, have all higher expected future growth rates than other firms. These findings suggest a tradeoff between the upside potential of high growth and the downside risk of bankruptcy

Structures of endonuclease V with DNA reveal initiation of deaminated adenine repair

Endonuclease V (EndoV) initiates a major base repair pathway for nitrosative deamination resulting from endogenous processes and increased by oxidative stress from mitochondrial dysfunction or inflammatory responses. We solved the crystal structures of Thermotoga maritima EndoV in complex with a hypoxanthine lesion substrate and with product DNA. The PYIP wedge motif acts as a minor-groove damage sensor for helical distortions and base mismatches and separates DNA strands at the lesion. EndoV incises DNA with an unusual offset nick one nucleotide 3′ of the lesion, as the deaminated adenine is rotated ~90° into a recognition pocket ~8Å from the catalytic site. Tight binding by the lesion recognition pocket in addition to Mg(2+) ion and hydrogen-bond interactions to the DNA ends stabilize the product complex, suggesting orderly recruitment of downstream proteins in this base repair pathway