Farmland biodiversity and agricultural management on 237 farms in 13 European and two African regions

Farmland is a major land cover type in Europe and Africa and provides habitat for numerous species. The severe decline in farmland biodiversity of the last decades has been attributed to changes in farming practices, and organic and low-input farming are assumed to mitigate detrimental effects of agricultural intensification on biodiversity. Since the farm enterprise is the primary unit of agricultural decision making, management-related effects at the field scale need to be assessed at the farm level. Therefore, in this study, data were collected on habitat characteristics, vascular plant, earthworm, spider, and bee communities and on the corresponding agricultural management in 237 farms in 13 European and two African regions. In 15 environmental and agricultural homogeneous regions, 6–20 farms with the same farm type (e.g., arable crops, grassland, or specific permanent crops) were selected. If available, an equal number of organic and non-organic farms were randomly selected. Alternatively, farms were sampled along a gradient of management intensity. For all selected farms, the entire farmed area was mapped, which resulted in total in the mapping of 11 338 units attributed to 194 standardized habitat types, provided together with additional descriptors. On each farm, one site per available habitat type was randomly selected for species diversity investigations. Species were sampled on 2115 sites and identified to the species level by expert taxonomists. Species lists and abundance estimates are provided for each site and sampling date (one date for plants and earthworms, three dates for spiders and bees). In addition, farmers provided information about their management practices in face-to-face interviews following a standardized questionnaire. Farm management indicators for each farm are available (e.g., nitrogen input, pesticide applications, or energy input). Analyses revealed a positive effect of unproductive areas and a negative effect of intensive management on biodiversity. Communities of the four taxonomic groups strongly differed in their response to habitat characteristics, agricultural management, and regional circumstances. The data has potential for further insights into interactions of farmland biodiversity and agricultural management at site, farm, and regional scale

Faglig grunnlag for handlingsplan for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og bakkehumle Bombus humilis

Handlingsplanen for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og bakkehumle Bombus humilis har som målsetning å sikre langsiktig overlevelse av artene i Norge. Det er videre et mål å opprettholde alle delbestander av artene gjennom å øke bestan-der med høy utdøelsesrisiko ved hjelp av tiltak. I gjeldende Norsk Rødliste 2010 er slåttehumle vurdert som kritisk truet (CR), kløverhumle som sterkt truet (EN) og bakkehumle som sårbar (VU). De eneste kjente funnene av kløverhumle i Norge på 2000-tallet er fra Selbu i Sør-Trøndelag (2010), i Magnor i Sør-Hedmark (2009 og 2011), samt Rælingen (2004) og Skedsmo i Akershus (2011). Slåttehumle Bombus subterra-neus var lenge ansett som utdødd i Norge, men ble gjenfunnet etter mer enn 60 år i Hobøl i Østfold i 2010 og ved Sandefjord i 2011. Bakkehumle Bombus humilis er nå sammenlignet med tidligere en forholdsvis sjelden art, men det finnes en del nyere funn fra Østfold, Buske-rud, Akershus, Oslo, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Oppland og Hedmark. Kløverhumla er lett å kjenne igjen på det svarte båndet tvers over mellomkroppen mellom vingefestene. Ellers er denne store humla gjennomgående oransjebrun («gullaktig») på oversi-den. Slåttehumla er mer problematisk å artsbestemme i felt. Dronningen er stor og brunsvart med brune render på bakstussen. Den har kort behåring på mellomkroppen og en kjøl på un-dersiden av bakstussen. Bakkehumla er middels stor og gjennomgående oransjerød, med ofte et brunt bånd fremst på bakkroppen og vanligvis en del spredte svarte hår på bakkropps-spissen. Disse humlene har alle lang tunge og foretrekker planter med langt kronrør som kløver og vik-ker. De foretrekker relativt åpne, sandholdige kulturmarker, tørrbakker, blomsterrike veikanter eller lignende naturtyper med rikelig forekomst av prefererte blomsterplantearter. Alle tre arte-ne hadde tidligere trolig en langt større utbredelse i kulturmark i lavlandet i Sør-Norge, men har gått sterkt tilbake både her og ellers i Europa som en følge av spesielt omleggingene i landbru-ket siden 1950-tallet. Bestandsnedgangen hos disse tre humleartene er imidlertid kompleks å forstå og skyldes trolig en kombinasjon av mange forhold. Påvirkning fra utbygging, intensive-ring av landbruket, gjengroing, forurensning og klimaendringer er beskrevet som de viktigste årsakene til tilbakegangen. Dette har trolig ført til at leveområdene er blitt for små og fragmen-tert til at artene har klart å opprettholde en velfungerende metapopulasjonsdynamikk med en rekke delbestander som over tid har utveksling av individer seg i mellom. For å lykkes med handlingsplanen, er det avgjørende å oppnå god kunnskap om bestandene gjennom kartlegging og overvåking. Tiltaksplanen krever fokus både på næringsplanter gjen-nom hele sesongen, bolplasser og overvintringsplasser. Det er viktig at det settes av nok area-ler til restaurering og etablering av habitater, samt grønne korridorer mellom disse. Det bør også etableres ordninger som sikrer langsiktig skjøtsel av arealene. Det vil være helt avgjøren-de å etablere et godt samarbeid med landbruket og relevante aktører gjennom hele prosessen. Alle tiltak rettet mot å hjelpe slåttehumle, kløverhumle og bakkehumle vil også virke positivt for de andre humleartene og en rekke andre grupper av insekter med mer. Det legges opp til en handlingsplan med varighet på fem år; 2012-2016. Ansvaret for gjennom-føringen av handlingsplanen er lagt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det foreslås at første fase av handlingsplanen inkluderer vurdering av skjøtselsbehov på kjente lokaliteter, informa-sjonsarbeid og kartlegging på kjente og usikre lokaliteter. Neste fase bør fokusere på videre kartlegging av mulige nye lokaliteter og gjennomføring av skjøtselstiltak, samt utføre bestands- estimater.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Faglig grunnlag for handlingsplan for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og bakkehumle Bombus humilis

Handlingsplanen for kløverhumle Bombus distinguendus, slåttehumle Bombus subterraneus og bakkehumle Bombus humilis har som målsetning å sikre langsiktig overlevelse av artene i Norge. Det er videre et mål å opprettholde alle delbestander av artene gjennom å øke bestan-der med høy utdøelsesrisiko ved hjelp av tiltak. I gjeldende Norsk Rødliste 2010 er slåttehumle vurdert som kritisk truet (CR), kløverhumle som sterkt truet (EN) og bakkehumle som sårbar (VU). De eneste kjente funnene av kløverhumle i Norge på 2000-tallet er fra Selbu i Sør-Trøndelag (2010), i Magnor i Sør-Hedmark (2009 og 2011), samt Rælingen (2004) og Skedsmo i Akershus (2011). Slåttehumle Bombus subterra-neus var lenge ansett som utdødd i Norge, men ble gjenfunnet etter mer enn 60 år i Hobøl i Østfold i 2010 og ved Sandefjord i 2011. Bakkehumle Bombus humilis er nå sammenlignet med tidligere en forholdsvis sjelden art, men det finnes en del nyere funn fra Østfold, Buske-rud, Akershus, Oslo, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Oppland og Hedmark. Kløverhumla er lett å kjenne igjen på det svarte båndet tvers over mellomkroppen mellom vingefestene. Ellers er denne store humla gjennomgående oransjebrun («gullaktig») på oversi-den. Slåttehumla er mer problematisk å artsbestemme i felt. Dronningen er stor og brunsvart med brune render på bakstussen. Den har kort behåring på mellomkroppen og en kjøl på un-dersiden av bakstussen. Bakkehumla er middels stor og gjennomgående oransjerød, med ofte et brunt bånd fremst på bakkroppen og vanligvis en del spredte svarte hår på bakkropps-spissen. Disse humlene har alle lang tunge og foretrekker planter med langt kronrør som kløver og vik-ker. De foretrekker relativt åpne, sandholdige kulturmarker, tørrbakker, blomsterrike veikanter eller lignende naturtyper med rikelig forekomst av prefererte blomsterplantearter. Alle tre arte-ne hadde tidligere trolig en langt større utbredelse i kulturmark i lavlandet i Sør-Norge, men har gått sterkt tilbake både her og ellers i Europa som en følge av spesielt omleggingene i landbru-ket siden 1950-tallet. Bestandsnedgangen hos disse tre humleartene er imidlertid kompleks å forstå og skyldes trolig en kombinasjon av mange forhold. Påvirkning fra utbygging, intensive-ring av landbruket, gjengroing, forurensning og klimaendringer er beskrevet som de viktigste årsakene til tilbakegangen. Dette har trolig ført til at leveområdene er blitt for små og fragmen-tert til at artene har klart å opprettholde en velfungerende metapopulasjonsdynamikk med en rekke delbestander som over tid har utveksling av individer seg i mellom. For å lykkes med handlingsplanen, er det avgjørende å oppnå god kunnskap om bestandene gjennom kartlegging og overvåking. Tiltaksplanen krever fokus både på næringsplanter gjen-nom hele sesongen, bolplasser og overvintringsplasser. Det er viktig at det settes av nok area-ler til restaurering og etablering av habitater, samt grønne korridorer mellom disse. Det bør også etableres ordninger som sikrer langsiktig skjøtsel av arealene. Det vil være helt avgjøren-de å etablere et godt samarbeid med landbruket og relevante aktører gjennom hele prosessen. Alle tiltak rettet mot å hjelpe slåttehumle, kløverhumle og bakkehumle vil også virke positivt for de andre humleartene og en rekke andre grupper av insekter med mer. Det legges opp til en handlingsplan med varighet på fem år; 2012-2016. Ansvaret for gjennom-føringen av handlingsplanen er lagt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det foreslås at første fase av handlingsplanen inkluderer vurdering av skjøtselsbehov på kjente lokaliteter, informa-sjonsarbeid og kartlegging på kjente og usikre lokaliteter. Neste fase bør fokusere på videre kartlegging av mulige nye lokaliteter og gjennomføring av skjøtselstiltak, samt utføre bestands- estimater.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse