Investigating Population Genetic Structure in a Highly Mobile Marine Organism: The Minke Whale Balaenoptera acutorostrata acutorostrata in the North East Atlantic

Inferring the number of genetically distinct populations and their levels of connectivity is of key importance for the sustainable management and conservation of wildlife. This represents an extra challenge in the marine environment where there are few physical barriers to gene-flow, and populations may overlap in time and space. Several studies have investigated the population genetic structure within the North Atlantic minke whale with contrasting results. In order to address this issue, we analyzed ten microsatellite loci and 331 bp of the mitochondrial D-loop on 2990 whales sampled in the North East Atlantic in the period 2004 and 2007–2011. The primary findings were: (1) No spatial or temporal genetic differentiations were observed for either class of genetic marker. (2) mtDNA identified three distinct mitochondrial lineages without any underlying geographical pattern. (3) Nuclear markers showed evidence of a single panmictic population in the NE Atlantic according STRUCTURE's highest average likelihood found at K = 1. (4) When K = 2 was accepted, based on the Evanno's test, whales were divided into two more or less equally sized groups that showed significant genetic differentiation between them but without any sign of underlying geographic pattern. However, mtDNA for these individuals did not corroborate the differentiation. (5) In order to further evaluate the potential for cryptic structuring, a set of 100 in silico generated panmictic populations was examined using the same procedures as above showing genetic differentiation between two artificially divided groups, similar to the aforementioned observations. This demonstrates that clustering methods may spuriously reveal cryptic genetic structure. Based upon these data, we find no evidence to support the existence of spatial or cryptic population genetic structure of minke whales within the NE Atlantic. However, in order to conclusively evaluate population structure within this highly mobile species, more markers will be required

Overvåking av miljøgifter i fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene 1999

Innholdet av toksisitetsekvivalenter (TE) fra dioksiner og dioksinlignede stoffer i lever av torsk fra Frierfjorden og Breviksfjorden var i 1999 henholdsvis 426 og 292 ng/kg våtvekt. Konsentrasjonen av dioksiner i torsk fra Frierfjorden var mindre enn halvparten av det ellers laveste innhold som er målt siden overvåkingen startet (1987), men sannsynligvis mer et utslag av naturbetingede variasjoner enn indikasjon på et generelt lavere kontamineringsnivå. Også for sjø-ørret fra Frierfjorden ble det registrert et dioksinminimum så langt: 2,7 ng TE/kg. Innholdet i krabbesmør av hannkrabber fra Frierfjorden var derimot innenfor intervallet av tidligere observasjoner: 921 ng/kg våtvekt. Det samme gjaldt dioksinnivået i blåskjell, som indikerer nåtidig belastning på overflatelaget. Jevnført med Kl. I i SFTs klassifiseringssystem (= antatt "høyt bakgrunnsnivå") ble det funnet følgende ca. overkonsentrasjoner: i torskelever (Frierfjorden-Såstein) 15-2,5 ganger i krabbesmør (Frierfjorden/Arøya/Såstein) 90/7/12 ganger og i blåskjell (indre Breviksfjorden/Helgeroa): 20/10 ganger. De årlige individuelle analysene av et 50-talls lever av torsk fra Frierfjorden bekreftet svingninger omkring et nivå som nå har vart 4-5 år, med overkonsentrasjoner på omkring 15 ganger for heksaklorbenzen og antydningsvis 150/300 ganger for oktaklorstyren/dekakloorbifenyl. Gjennomsnittlig kvikksølvinnhold i filet av individuelt analyserte torsk var lavt/moderat og indikerte ingen økt belastning på fjorden i de senere år

Overvåking av miljøgifter i fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene 2001-2002

Målsettingen for overvåkingen av Grenlandsfjordene er å fremskaffe grunnlag for å vurdere kostholdsråd, samt informasjon til myndigheter, industri og lokalbefolkning om miljøtilstanden. Her rapporteres resultatene fra 2001 og 2002. Overkonsentrasjoner av dioksiner er funnet i torsk, sjøørret, sild, ål, makrell, krabbe, reker, hummer og blåskjell (sammenlignet mot SFTs klassifiseringssystem og egnete referanseverdier for bakgrunn). I Frierfjorden, 2001, var overkonsentrasjonen i torskelever 59 ganger, mens den i krabbesmør var 42. I 2002 var de noe lavere. Høye konsentrasjoner av dioksiner i organismer fra ytre områder av Grenland er funnet og utviklingen bør fortsatt følges i disse områdene. Dioksinnivåene i organismer ser det ut til å ha avtatt også i det som tilsynelatende har vært en utflatningsperiode etter utslippsreduksjonene, men minkingen har gått sakte. Under uendrede forutsetninger vil det fremdeles skje en ganske langsom forbedring mhp. spiselighet av torskelever og krabbeinnmat fra Frierfjorden/Breviksfjorden. En sammenlikning av dioksinprofiler viste forskjeller mellom ulike organismer, samt en profil-gradient fra innerst mot ytterst i fjordsystemet. Torskelever fra fire andre lokaliteter fra Skagerakkysten hadde dioksinprofil som ikke var en forlengelse av gradienten i Grenland. Det har vært fallende konsentrasjoner av toksisitetsekvivalenter av non-ortho PCB i torskelever i tidsperioden 1993-2002. HCB og OCS i torskelever har, etter den kraftige nedgangen rundt 1990, vært fulgt av en langsommere minking og nådd et tilsynelatende utflatingsnivå. Overkonsentrasjoner av OCS og DCB i torskelever (2001) var hhv. nesten 100 og 700 ganger. Tinnorganiske forbindelser viste også høye nivåer

Overvåking av miljøgift i fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene 1995. (Monitoring of micropollutants in fish and shellfish from the Grenland fjords 1995)

Fisk og skalldyr fra Frierfjorden var i 1995 fremdeles meget sterkt forurenset med dioksiner. Jevnført med "antatt høyt bakgrunnsnivå" var overkonsentrasjonene, målt som toksisitetsekvivalenter (TE), i torskelever og krabbesmør hhv ca 65 og ca 100 ganger i indre Breiviksfjorden ca 10/25 ganger. I skrubbe, sjøørret og ål fra Breiviksfjorden var de tilsvarende tallene 30,20 og 15 ganger. Forurensningen lot seg i torsk og krabbe spore til Såstein og Jomfruland (ca 5 og 2-3 ganger over det normale). Mens det ikke har vært noen vesentlig bedring i dioksinforurensningen siden 1991, har minskningen vært markert for heksaklorbenzen og oktaklorstyren. Bidraget til sum TE fra polyklorerte naftalener (PCN) og non/mono-orto PCB er betydelig i torskelever relativt mindre i de andre analyserte artene. Den praktiske betydning av PCN synes i hovedsaken liten utenfor Frierfjorden. Ut fra en jevnføring på 7 stasjoner synes hann- og hunnkrabber å akkumulere praktisk talt like høye dioksinkonsentrasjoner i den samlede skallinnmaten.Statens forurensningstilsyn (SFT

DDT-forurensning i fisk og sedimenter fra Ørsjøen (Østfold) i 1994 jevnført med observasjoner fra 1975. (A comparison of DDT contamination in fish and sediments from lake Ørsjøen (Østfold) in 1994 with 1995 observations)

Som følge av lokalt utslipp av plantevernmiddelet DDT fra en planteskole ble til dels høye nivåer av sum- DDT (summen av pp-DDT, pp-DDD og pp-DDE) påvist i sedimenter og fisk fra Ørsjøen i l975/76. Kloakkutslippet ble permanent stengt i 1975. I denne undersøkelsen har en studert nivåforandringer, nedbrytningsmønstre og transport av pp-DDT, pp-DDE og pp-DDD ved analyse av sedimenter og fiskeprøver fra samme lokaliteter som for tyve år siden. I løpet av dette tidsrommet er nivået av sum-DDT i sedimenter og fisk blitt mer jevnt fordelt over større deler av Ørsjøen enn i 1975. Selv om konsentrasjonsgradienten i 1975 var betydelig mer markert enn i 1994, ser en fortsatt at området rundt det gamle utslippet representerer en punktkilde for DDT-kontaminering av innsjøen. Jevnført med et antatt "diffust bakgrunnsnivå" var nå overkonsentrasjonen av sum-DDT ca. 100 ganger i overflate-sedimenter (0 - 2 cm) fra innsjøens sydlige, dypeste del og av størrelsesorden 1O ganger i gjedde og noe mindre i abbor. Små overkonsentrasjoner ble også funnet for PCB og Lindan i overflatesediment

Overvåking av Grenlandsfjordene 1994

Reduksjonen i innholdet av dioksiner o.a. i organismer fra Grenlandsfjordene etter rensetiltakene i 1989 - 90 synes i hovedsaken å ha flatet ut. Imidlertid viste heksaklorbenzen og oktaklorstyren i individuelt analyserte torsk fra Frierfjorden fortsatt svak nedgang. Det vedvarende høye forurensningsnivået i særlig torskelever og skallinnmat av krabber fra Frierfjorden/indre Breviksfjorden antas vesentlig å skyldes forurensede byttedyr. Heller ikke for de ytre områdene ga 1994-resultatene nære utsikter til vesentlige endringer i omsetnings- restriksjoner eller kostholdsråd. Ny analysemetodikk viste at man i torskelever har et betydelig bidrag til giftighetspotensialet fra polyklorerte naftalener. Bidraget kan være mindre i andre arter, men dette må undersøkes. Bløtbunnsfauna hadde fortsatt høyt innhold av dioksiner m.v., men lavere enn i l989 - 90.Statens forurensningstilsyn (SFT