Dokumentasjon av råstoffegenskaper hos økologisk laks.Forprosjekt

Filetkvaliteten av økologisk og konvensjonelt produsert laks ble sammenlignet. Filetene kom fra to oppdrettere som produserer både konvensjonell og økologisk laks, og fileter fra to vektklasser (3-4 kg og 5-6 kg) ble undersøkt høsten 2011. Den økologisk produserte laksen hadde fastere tekstur målt både fysisk og sensorisk (etter varmebehandling), den tålte noe mer håndtering og den var rødere i kjøttet sammenlignet med konvensjonelt produsert laks. Forskjellene var imidlertid relativt små, og resultatene bør følges opp for å kunne fastslå om økologisk laks generelt er fastere og rødere enn konvensjonell laks. Totalt fettnivå, proteinnivå og aminosyresammensetning i filet var ikke forskjellige mellom økologisk og konvensjonell laks, men fettsyreprofilen var forskjellig. Den økologisk produserte fisken hadde en høyere andel omega-3 (EPA/DHA) fettsyrer sammenlignet med den konvensjonelt produserte fisken. Grunnet høyere innhold av omega-3 fettsyrer i den økologiske laksen kan det være interessant å undersøke lagringsstabiliteten til dette produktet.Dokumentasjon av råstoffegenskaper hos økologisk laks.ForprosjektpublishedVersio

Lesions of the biliary system in Atlantic salmon (Salmo salar L.)

Gallbladders with mucosal outpouchings (diverticula) were found in a population of Atlantic salmon farmed in sea water. Soft tissue calcification affected the skin, skeletal muscle and gut, as identified by histological observations. In addition, inflammation of muscle and intestinal tissue and lymphocytic and fibrous reaction were present in the liver. The general fish population was characterized by poor growth and unspecified mortalities. Here we describe the observed lesions and discuss them in the light of the general health status of the population.Lesions of the biliary system in Atlantic salmon (Salmo salar L.)publishedVersio

Rib abnormalities and their association with focal dark spots in Atlantic salmon fillets

publishedVersio

Gene Expression Profiling of Soft and Firm Atlantic Salmon Fillet

Texture of salmon fillets is an important quality trait for consumer acceptance as well as for the suitability for processing. In the present work we measured fillet firmness in a population of farmed Atlantic salmon with known pedigree and investigated the relationship between this trait and gene expression. Transcriptomic analyses performed with a 21 K oligonucleotide microarray revealed strong correlations between firmness and a large number of genes. Highly similar expression profiles were observed in several functional groups. Positive regression was found between firmness and genes encoding proteasome components (41 genes) and mitochondrial proteins (129 genes), proteins involved in stress responses (12 genes), and lipid metabolism (30 genes). Coefficients of determination (R2) were in the range of 0.64–0.74. A weaker though highly significant negative regression was seen in sugar metabolism (26 genes, R2 = 0.66) and myofiber proteins (42 genes, R2 = 0.54). Among individual genes that showed a strong association with firmness, there were extracellular matrix proteins (negative correlation), immune genes, and intracellular proteases (positive correlation). Several genes can be regarded as candidate markers of flesh quality (coiled-coil transcriptional coactivator b, AMP deaminase 3, and oligopeptide transporter 15) though their functional roles are unclear. To conclude, fillet firmness of Atlantic salmon depends largely on metabolic properties of the skeletal muscle; where aerobic metabolism using lipids as fuel, and the rapid removal of damaged proteins, appear to play a major role

PENGARUH KETERAMPILAN KERJA TERHADAP PRODUKTIVITAS KERJA ARSIPARIS BAPUSIPDA SE-BANDUNG RAYA

Penelitian ini dilakukan di Badan Perpustakaan dan Kearsipan Daerah (BAPUSIPDA) yang ada di sekitar Bandung raya. Penelitian ini mengkaji tentang rendahnya produktivitas kerja arsiparis Bapusipda se-Bandung raya yang diduga disebabkan oleh kurangnya tingkat keterampilan kerja para arsiparis. Metode yang digunakan dalam penelitian ini adalah metode survey eksplanasi, dimana data dikumpulkan dengan menyebarkan angket yang dikembangkan dengan menggunakan model skala likert pada 31 pegawai arsiparis di Bapusipda se-Bandung raya yang diambil sebagai sampel. Data yang terkumpul dalam penelitian ini diuji dengan menggunakan uji regresi linier sederhana. Hasil penelitian menunjukkan bahwa: (1) tingkat keterampilan kerja arsiparis berada pada kategori sedang; (2) tingkat produktivitas kerja arsiparis berada pada kategori cukup; (3) terdapat pengaruh yang sangat kuat dari keterampilan kerja terhadap produktivitas kerja arsiparis di Bapusipda se-Bandung raya. Penelitian ini menyarankan agar pihak Bapusipda memberikan dorongan motivasi yang lebih kepada para pegawai dengan cara memberikan penghargaan dan pengakuan yang tepat dan wajar kepada pegawai atas prestasi kerja yang telah dicapainya. Selain itu, pihak Bapusipda seyoganya mengadakan kegiatan pendidikan dan pelatihan dengan intensitas yang lebih tinggi, agar profesionalisme dan produktivitas kerja para arsiparis meningkat. ---------- This research was conducted in Agency for Library and Archives (henceforth, BAPUSIPDA). It investigates the low productivity of the archivists in the institution, which was assumed to have been caused by a lack of work skills. This research adopts survey-explanatory method, where data were collected by distributing a set of questionnaires using Likert scale to a sample of 36 archivists in BAPUSIPDA. The collected data were analyzed using simple linear regression. The results show that: (1) the level of archivists’ work skills was at the medium category; (2) the level of productivity of the archivists was at the moderate category; and (3) there was quite significant influence of work skills on work productivity of the archivists at BAPUSIPDA. This study recommends that BAPUSIPDA should further motivate the employees by giving adequate and appropriate rewards and recognition for their work achievements. In addition, BAPUSIPDA should also provide more intensive inservice educational activities and training in order to develop the archivists’ professionalism and work productivity

EX-spot: Mørke flekker i laksefilet. Årsak til dannelse og tiltak som hemmer utvikling

publishedVersio

Raw material properties of organically produced salmon

The fillet quality of organically and conventionally produced salmon were analyzed and evaluated in autumn 2011. Fillets from two weight classes (3-4 kg and 5-6 kg, round weight) were obtained from two independent fish farmers who produce both conventional and organic salmon. The organically produced salmon had firmer texture measured both by physical and sensory evaluation (after heat treatment), the fillets were more robust, and had a redder meat color compared to the conventional salmon. The differences were however relatively small, and further studies may reveal if organic salmon generally are firmer and redder than conventional salmon. The total level of fillet fat, protein content and amino acid composition did not differ between organic and conventional salmon, but the organically produced fish had a higher proportion of omega-3 (EPA/DHA) fatty acids compared with the conventionally produced fish. Due to a greater content of omega-3 fatty acids in the organic salmon, it may be interesting to examine the storage stability of this product.Raw material properties of organically produced salmonpublishedVersio

Tekstur i oppdrettslaks. Kunnskapsstatus og forhold som bidrar til fastere filet

Oppdrettere og produsenter har opplevd økt innslag av bløt tekstur i oppdrettslaks. Derfor har FHF initiert et prosjekt "Kartlegging av faktorer som påvirker tekstur i laks" med formål å kartlegge omfanget og å finne årsakssammenhenger. Denne rapporten er skrevet i tilknytning til dette prosjektet og har som formål å sammenstille kunnskap som bidrar til variasjon i tekstur. Rapporten ble lagt frem på en workshop som ble arrangert av FHF på Hell i februar 2008, der aktører fra laksenæringen og forskere drøftet problemstillingen og alternative tiltak for å begrense problemet med bløt filet. Rapporten konkluderer med at det er avgjørende å skaffe kunnskap om biokjemiske og morfologiske faktorer som påvirker teksturen. Kunnskap om bakenforliggende årsaker til teksturvariasjoner, vil i større grad gi oppdretterne mulighet til å målrette produksjonsbetingelsene slik at filetkvaliteten tilfredsstiller krav i ulike markeder for oppdrettslaks. Følgende kunnskapsbehov trekkes frem spesielt: • Behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom tekstur og tilvekst, fôr og fôring/sulting. • Optimal sultetid geografisk og ved ulike årstider • Variasjon i vekstmønsteret til muskelfibrene gjennom året og mellom ulike deler innen samme filet. • Faktorer som påvirker aktiviteten til muskelnedbrytende enzymer (bl.a. miljøforhold og fôr) • Betydning av plantebasert råstoff • Betennelseslignende tilstander i muskelvev, sammenheng til fôrkilde og samspill med temperatur • Skreddersydd slaktefôr • Sammenheng mellom avvikende tekstur og fysiologiske/morfologiske tilstander • Betydning av oppvekstvilkår i tidlige livsfaser.Tekstur i oppdrettslaks. Kunnskapsstatus og forhold som bidrar til fastere filetpublishedVersio

Filet av oppdrettslaks: Kvalitetsavvik og årsakssammenhenger

Mørke filetflekker er et kostnadskrevende problem. Videre er avvikende farge en viktig årsak til nedklassifisering av oppdrettslaks. I prosjektet ble det utviklet en enhetlig registreringsmal i samarbeid med næringen. Registreringer etter den nye malen viste større omfang av mørke filetflekker i Sør-Norge (22%) enn i Midt- (15%) og Nord-Norge (12%). Forekomsten var høyest i fremre bukregion. De mørke filet-flekkene bestod av melaninpigmenter, blod eller døde muskelceller/arrvev – eventuelt en kombinasjon av disse. Problemet med mørke filetflekker økte med fiskestørrelsen, i motsetning til melanin i organer som avtok med størrelsen. Laks fra ulike smoltleverandører og sjøvannslokaliteter viste markant forskjell i forekomst av mørke filetflekker, og frekvensen økte etter lang oppholdstid i ventemerd. Resultater fra prosjektet tyder ikke på at vaksine er en viktig årsak til at mørke filetflekker oppstår, og klemskader ved vaksinering er neppe en viktig årsak til filetflekker i slaktefisk. Vi fant ikke effekt av genetikk, men filetfargen og fastheten i muskel kan forbedres gjennom avl. Kjønnsmoden hanfisk hadde økt forekomst av skjolding av filet. Fôrets betydning er usikker, men det er mulig at nivået av visse fôrkomponenter påvirker blødningstendenser i muskel. Av prosessbetingelser var det spesielt kort røyketid som ga blekere farge, men også frossent råstoff, PD sykdom og kort tørketid var ugunstige for filetfargen. Mørke filetflekker ble tydeligere etter røyking. Røkte laksefileter bør skjermes for lys for å forsinke bleking av rødfargen ved lagring. Frekvensen av mørke filetflekker varierte betydelig mellom smoltleverandører, sjøvannslokaliteter og i forhold til oppholdstid i ventemerd. Det synes å være ulike årsaker til at det oppstår mørke flekker i hhv. organer, bukvegg og filet. Mørke flekker i ulike deler av filet kan eventuelt også ha forskjellige årsakssammenhenger. Disse indikasjonene bør følges opp i fremtidige studier for å avdekke underliggende årsaker til disse observasjonene.Filet av oppdrettslaks: Kvalitetsavvik og årsakssammenhengerpublishedVersio