Großmutterschaft im Mehrgenerationenzusammenhang: eine empirische Untersuchung aus der Perspektive von Großmüttern

'Es wird den Fragen nachgegangen, was Großmutterschaft Großmüttern heute bedeutet und wie sie die Großmutterschaft ausgestalten. Dabei interessieren junge Großmütter besonders: Werden sie, die mehrheitlich schon eine Doppelsozialisation auf Familie und Beruf erfahren haben und über vielfältige Optionen verfügen, sich in familiale Mehrgenerationenbeziehungen und Solidarleistungen einbinden lassen, sind sie noch eine zuverlässige Ressource der Enkelbetreuung? Datenbasis sind eine bundesweit repräsentative Umfrage sowie qualitative biographische Interviews mit Großmüttern.' (Autorenreferat

Study design: Pathways to Independence – A study of unaccompanied minor refugees settled in a Norwegian city municipality

Aims: The aim of the ‘Pathways to Independence’ study was to gain knowledge of how to facilitate a healthy development for unaccompanied refugee minors (URMs) after settling in Norwegian municipalities. Methods: The project is located in the URM child welfare services (URM CWS) of the Bergen municipality. We invited 101 URMs older than 15 years connected to the URM CWS to participate in a comprehensive survey. Of the invited, 81 consented to participate. The survey included questions on the user’s experiences and satisfaction with the URM CWS, and questions related to schooling, social support and activities after settlement. We also included standardized and validated questionnaires on potential traumatic events, mental and somatic health, protective factors and quality of life. These questionnaires have previously been used in two Norwegian epidemiological studies, the ‘Youth@Hordaland’ and ‘Young in Foster care’, facilitating comparison of the results with other youth populations in Norway. Conclusion: Results from the project will be valuable in the process of reaching knowledge-based recommendations for successful settlement of URMs.publishedVersio

Precise determination of polarization fields in c-plane GaN/Al x Ga1-x N/GaN heterostructures with capacitance--voltage-measurements

Due to changes in the spontaneous and piezoelectric polarization, AlGaN/GaN heterostructures exhibit strong polarization fields at heterointerfaces. For quantum wells, the polarization fields lead to a strong band bending and a redshift of the emission wavelength, known as quantum-confined Stark effect. In this paper the polarization fields of thin AlGaN layers in a GaN matrix were determined by evaluating the changes in the depletion region width in comparison to a reference sample without heterostructure using capacitance-voltage-measurements. The polarization fields for Al0.09Ga0.91N (0.6 +/- 0.7 MV cm(-1)), Al0.26Ga0.74N (2.3 +/- 0.6 MV cm(-1)), Al0.34Ga0.66N (3.1 +/- 0.6 MV cm(-1)), Al0.41Ga0.59N (4.0 +/- 0.7 MV cm(-1)) and Al0.47Ga0.53N (5.0 +/- 0.8 MV cm(-1)) heterostructures were determined. The results of the field strength and field direction of all samples are in excellent agreement with values predicted by theory and a capacitance-voltage based Poisson-carrier transport simulation approach giving experimental evidence for a nonlinear increasing polarization field with Al-concentration. (C) 2019 The Japan Society of Applied Physic

Respiratory viral pathogens associated with lower respiratory tract disease among young children in the highlands of Papua New Guinea

Background: Acute lower respiratory tract infections (ALRI) commonly result in fatal outcomes in the young children of Papua New Guinea (PNG). However, comprehensive studies of the viral aetiology of ALRI have not been conducted in PNG for almost 30 years. Objectives: To determine the viruses associated with ALRI among children living in the PNG highlands using sensitive molecular detection techniques. Study design: Pernasal swabs were collected routinely between 1 week and 18 months of age and also during episodes of ALRI, as part of a neonatal pneumococcal conjugate vaccine trial. A tandem multiplex real-time PCR assay was used to test for a comprehensive range of respiratory viruses in samples collected from 221 young children. Picornavirus typing was supported by DNA sequence analysis. Results: Recognized pathogenic respiratory viruses were detected in 198/273 (73%) samples collected from children with no evidence of ALRI and 69/80 (86%) samples collected during ALRI episodes. Human rhinoviruses (HRV) species A, B and C were detected in 152 (56%) samples from non-ALRI children and 50 (63%) samples collected during ALRI episodes. Partial structural region sequences for two new species C rhinoviruses were added to the GenBank database. ALRI was associated with detection of adenovirus species B (p< 0.01) or C (p< 0.05), influenza A (p< 0.0001) or respiratory syncytial virus (p< 0.0001). Multiple viruses were detected more often during ALRI episodes (49%) than when children displayed no symptoms of ALRI (18%) (p< 0.0001). Conclusions: The burden of infection with respiratory viruses remains significant in young children living in the PNG highlands

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk våren 2021 - Framdriftsrapport til Mattilsynet

Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet og Nærings og Fiskeridepartementet, og har som mål å skaffe robuste data på lakselusinfestasjon hos vill laksefisk i alle 13 produksjonsområder for akvakultur. Feltundersøkelsen i NALO gjennomføres fra slutten av april til begynnelsen av august. I denne framdriftsrapporten presenteres foreløpige lusedata på laks og sjørret fra Sørlandet til Trøndelag. Resterende og kvalitetssikrede data fra hele kysten vil bli presentert i en sluttrapport i løpet av desember 2021. Innsatsen på overvåking av utvandrende laks opprettholdes på omtrent samme nivå som i perioden 2017-2020, men innsatsen på Trøndelagskysten er utvidet på bekostning av tråling i Altafjorden i Finnmark. Overvåkingen på sjøørret i NALO differensieres som i 2020 mellom utvidede undersøkleser i 5 fokusområder og ordinær tilstandsbekreftelse på en rekke andre stasjoner langs kysten. Vaktbur benyttes i to fjordsystemer, men blir ikke innkludert i denne rapporten.publishedVersio

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk vår og sommer 2017 – Framdriftsrapport til Mattilsynet september 2017

publishedVersio

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs Norskekysten i 2020 Sluttrapport til Mattilsynet

Source at https://www.hi.no/Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) er i 2020 gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD). En hydrodynamisk spredningsmodell som beregner tetthet av infektive lakseluskopepoditter i vannmassene ble som tidligere år kjørt ukentlig for hele Norskekysten. Innsatsen på overvåking av utvandrende postsmolt laks er holdt på samme nivå som i 2019. På sjøørret er innsatsen i overvåkingen i 2020 differensiert mellom tradisjonell tilstandsbekreftelse og utvidet overvåking i seks fokusområder langs kysten. Som en konsekvens av dette er det undersøkt færre stasjoner i 2020 enn tidligere år, mens overvåkingen i fokusområdene er intensivert. Vaktbur ble i 2020 kun benyttet i Hardangerfjordsystemet. I tillegg ble det forsøkt å benytte spesialbyggede ruser til fangst av utvandrende laks ved to lokaliteter. Det ble gjort undersøkelser med en eller flere av ovennevnte metoder i samtlige 13 produksjonsområder langs kysten. Feltarbeidet i NALO startet 27. april i Sør-Norge og ble avsluttet 26 juli i Øst-Finnmark. Resultatene er presentert med kart, tabeller og figurer for hvert av de 13 produksjonsområdene fra sør til nord. I tillegg er mer detaljerte resultater oppgitt i tabeller i et eget appendiks til rapporten. Den etablerte grensen for begynnende negativ fysiologisk effekt fra lakselus er på 0,1 lus per gram kroppsvekt, og er illustrert i de fleste figurene. I oppsummeringen er det gjort en helhetlig vurdering av lusesituasjonene på vill laksefisk langs hele kysten både i 2020 og i et litt lengre perspektiv. Vurdering av risiko for vill laksefisk er ikke gjort i denne rapporten. Begrepene lite, moderat og mye benyttes for å illustrere forskjeller i tid og rom og er derfor ikke definert kvantitativt. Resultatene er vist for hvert av de 13 produksjonsområdene, mens oppsummeringen er mer generell. I tillegg blir det gitt en kort presentasjon om utvikling av effektindikator for lakselus på sjøørret og en statusoppdatering på datainnsamling i forbindelse med evaluering av nasjonale laksefjorder.The surveillance program for salmon lice on wild salmonids (NALO) was carried out in 2020 on behalf of the Norwegian Food Safety Authority (MT) and the Norwegian Ministry of Trade, Industry and Fisheries (NFD). As in previous years, a hydrodynamic dispersal model that calculates the density of infectious salmon lice in the water was run weekly for the entire Norwegian coast. Efforts to monitor migrating post-smolt salmon have been kept at the same level as in 2019. For sea trout, surveillance efforts have been differentiated between traditional situation confirmation and an extended surveillance in six focus areas along the coast in 2020. As a result, fewer stations were sampled in 2020 than in previous years, while monitoring in the focus areas has been intensified. In 2020, sentinel cages were only used in the Hardangerfjord system. In addition, attempts were made to use specially built fyke nets to catch migrating salmon at two localities. Investigations were carried out using one or more of the above methods in all 13 production areas along the coast. The fieldwork in NALO started on 27 April in southern Norway and ended on 26 July in eastern Finnmark. Results are presented with maps, tables and figures for each of the 13 production areas from south to north. In addition, more detailed results are given in tables in a separate appendix. The established threshold for the set off for negative physiological effect from salmon lice is 0.1 lice per gram of body weight and this is illustrated in most figures. In the summary, a comprehensive assessment has been made of the lice situations on wild salmonids along the entire coast both in 2020 and in a slightly longer perspective. An assessment of the risk of wild salmonids has not been made in this report. The terms small, moderate and high are used to illustrate differences in time and space and are therefore not defined quantitatively. The results are shown for each of the 13 production areas, while the summary is more general. In addition, a short presentation is given on the development of an effect indicator for salmon lice on sea trout and a status update on data collection in connection with the evaluation of national salmon fjords

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2015. Enn fullskalatest av modellbasert varsling og tilstandsbekreftelse

Overvåkningsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) ble i 2015 endret for å videreutvikle systemet med modellert varsling og tilstandsbekreftelse. Flere av lokalitetene som ble undersøkt i 2015 ble derfor valgt på bakgrunn av modellert smittepress i et område i tidsrommet før feltinnsamlingen. Andre lokaliteter ble valgt for å gi programmet en representativ dekning langs kysten, for å følge opp evaluering av nasjonale laksefjorder og soneforskriftsområder samt å støtte tilstøtende relevante forskningsprosjekter. Data fra alle lokalitetene ble til slutt sett i sammenheng med spredningsmodell for aktuelt område og periode. En storskala test av systemet med varsling og verifisering ble for aller første gang gjennomført i tilknytning til NALO i 2015. Data fra overvåkningsprogrammet viste et varierende smittepress langs hele kysten under laksesmoltens utvandring på våren og forsommeren i 2015. Selv om smittepresset var lavt på flere av de undersøkte stasjonene på dette tidspunktet, ser vi likevel en generell økning sammenlignet med 2014. I både Hordaland (Hardanger og Nordhordland), Sogn og Fjordane (ytre Sognefjord), Møre og Romsdal (Storfjord) og Nordland (Nordfolda) har trolig vill utvandrende laksesmolt blitt negativt påvirket av lakselus i 2015. Ut over sommeren observerte vi en generell økning i lusepåslag hos sjøørret langs det meste av kysten. På noen av lokalitetene der ørreten hadde mye lus allerede på våren og forsommeren, så vi en liten reduksjon utover sesongen. På tross av dette ble trolig de aller fleste undersøkte ørretbestander før eller senere eksponert for forhøyede nivåer av lakselus i 2015. I noen områder er nivåene som ble registrert på sjøørret flere ganger høyere enn hva som er beregnet som nedre grense for populasjonsreduserende effekt. Sjøørretbestandene langs det meste av kysten er derfor sannsynligvis negativt påvirket av lakselus i 2015. På kontrollokalitetene (Porsanger og Sandnesfjorden), samt andre lokaliteter i områder med lite oppdrettsaktivitet (Hellvik og Tøtdal), er imidlertid lusenivåene på sjøørret lave gjennom hele sesongen. Det er derfor lite trolig at disse bestandene ble negativt påvirket av lakselus i 2015. Det ble funnet en god sammenheng mellom modellert smittepress og infeksjonsnivå på villfanget sjøørret ved de fleste lokalitetene. På de fleste stedene hvor modellen forventet høyt smittepress ble det funnet mye lakselus på sjøørret, og tilsvarende lite hvor modellen forventet lavt smittepress. På noen få lokaliteter var samsvaret dårligere (Erfjord og Storfjord, runde 2), og i Nord-Norge var det generelt mer lus på ørreten ved samme modellerte lusetetthet lenger sør. På tross av dette viser resultatene fra 2015 en god overensstemmelse med modell. Per i dag kan spredningsmodellen være et verktøy til å påvise områder med høyt smittepress og påfølgende problemer for vill laksefisk i området. Det gjenstår imidlertid arbeid med å kalibrere modell til dose (dvs. å kvantifisere mengde tilstedeværende infektive lakseluskopepoditter i vannmassene ut fra modellen) og forventet respons (antall lus) hos villfisk. Dette arbeidet er krevende og vil inngå i oppfølging av Meld. St 16 (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett

Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs norskekysten i 2015. Enn fullskalatest av modellbasert varsling og tilstandsbekreftelse

Overvåkningsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) ble i 2015 endret for å videreutvikle systemet med modellert varsling og tilstandsbekreftelse. Flere av lokalitetene som ble undersøkt i 2015 ble derfor valgt på bakgrunn av modellert smittepress i et område i tidsrommet før feltinnsamlingen. Andre lokaliteter ble valgt for å gi programmet en representativ dekning langs kysten, for å følge opp evaluering av nasjonale laksefjorder og soneforskriftsområder samt å støtte tilstøtende relevante forskningsprosjekter. Data fra alle lokalitetene ble til slutt sett i sammenheng med spredningsmodell for aktuelt område og periode. En storskala test av systemet med varsling og verifisering ble for aller første gang gjennomført i tilknytning til NALO i 2015. Data fra overvåkningsprogrammet viste et varierende smittepress langs hele kysten under laksesmoltens utvandring på våren og forsommeren i 2015. Selv om smittepresset var lavt på flere av de undersøkte stasjonene på dette tidspunktet, ser vi likevel en generell økning sammenlignet med 2014. I både Hordaland (Hardanger og Nordhordland), Sogn og Fjordane (ytre Sognefjord), Møre og Romsdal (Storfjord) og Nordland (Nordfolda) har trolig vill utvandrende laksesmolt blitt negativt påvirket av lakselus i 2015. Ut over sommeren observerte vi en generell økning i lusepåslag hos sjøørret langs det meste av kysten. På noen av lokalitetene der ørreten hadde mye lus allerede på våren og forsommeren, så vi en liten reduksjon utover sesongen. På tross av dette ble trolig de aller fleste undersøkte ørretbestander før eller senere eksponert for forhøyede nivåer av lakselus i 2015. I noen områder er nivåene som ble registrert på sjøørret flere ganger høyere enn hva som er beregnet som nedre grense for populasjonsreduserende effekt. Sjøørretbestandene langs det meste av kysten er derfor sannsynligvis negativt påvirket av lakselus i 2015. På kontrollokalitetene (Porsanger og Sandnesfjorden), samt andre lokaliteter i områder med lite oppdrettsaktivitet (Hellvik og Tøtdal), er imidlertid lusenivåene på sjøørret lave gjennom hele sesongen. Det er derfor lite trolig at disse bestandene ble negativt påvirket av lakselus i 2015. Det ble funnet en god sammenheng mellom modellert smittepress og infeksjonsnivå på villfanget sjøørret ved de fleste lokalitetene. På de fleste stedene hvor modellen forventet høyt smittepress ble det funnet mye lakselus på sjøørret, og tilsvarende lite hvor modellen forventet lavt smittepress. På noen få lokaliteter var samsvaret dårligere (Erfjord og Storfjord, runde 2), og i Nord-Norge var det generelt mer lus på ørreten ved samme modellerte lusetetthet lenger sør. På tross av dette viser resultatene fra 2015 en god overensstemmelse med modell. Per i dag kan spredningsmodellen være et verktøy til å påvise områder med høyt smittepress og påfølgende problemer for vill laksefisk i området. Det gjenstår imidlertid arbeid med å kalibrere modell til dose (dvs. å kvantifisere mengde tilstedeværende infektive lakseluskopepoditter i vannmassene ut fra modellen) og forventet respons (antall lus) hos villfisk. Dette arbeidet er krevende og vil inngå i oppfølging av Meld. St 16 (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett