Survival through coping strategies for resilience following a ship accident in polar waters

On 19 June 1989, the cruise liner Maksim Gorkiy hit an ice floe southwest of Svalbard. The passengers and parts of her crew abandoned the ship. In a massive rescue operation 953 crew and passengers were rescued, in addition to the ship. This is only one of several examples of serious ship accidents in polar waters. The aim of the article is to study coping strategies for resilience among a group of crew members and passengers taking part in the SARex2 exercise, coping strategies that may contribute to a group’s survival following a ship accident and the subsequent evacuation of the ship. The empirical findings stem from participant observation during SARex2 in Svalbard in 2017, a review of the requirements specified in the International Code for Ships Operating in Polar Waters (IMO, 2014) and a literature review on the special challenges of operating in these waters. The theoretical lenses are teamwork, sense making and resilience. The article starts with a presentation of the challenges of operating in polar waters, as well as some relevant parts of the Polar Code. Then the conceptual framework of the study is presented, followed by information on the SARex2 exercise and methodology. Then follows a discussion of coping strategies for resilience following a ship accident in these waters. Finally, some concluding remarks are presented, on how to transfer a group of crew members and passengers into a team required for survival after a ship accident and the subsequent evacuation of the ship in polar waters.publishedVersio

Aufmerksamkeit für Europa.: Eurobarometer, empirische Sozialforschung und die Europäische Kommission, 1958–1979

Attention for Europe. Eurobarometer, Empirical Social Research and the European Commission, 1958–1979 Public opinion polling became one of the most important political instruments during the second half of the twentieth century. After its formation in 1960, the new press and information office of the European Commission (later Direction General X) soon became aware of the importance of surveys. Its members tried to develop an information service that mimicked the formation of public opinion on the national level, but failed to achieve this goal – due to structural constraints, political restrictions and a restricted focus on the own European institutions. The actors of the press and information service embraced the idea of a united Europe which had yet to be brought about with the help of political integration. Thus, polls were needed as an instrument to build a common public, as polling results would prove – it was hoped – that a united Europe was commonly wished for. The Eurobarometer was at the heart of this development when it finally became established in 1974. It came about as an element of the broader idea to build a common public sphere in Europe with the help of political discussions, as it was developed by members of a Europeanized epistemic community concerned with empirical social research. Much later, it spilled over into the general public – but paradoxically, as a negative discourse on a unified Europe that was decidedly not supported by all Europeans

Europeanisation of civil protection: the cases of Italy and Norway

National civil protection systems have been developed and implemented each time a crisis unfolds with different degrees of success in responding and solving the crisis. However, crises are increasingly not confined by national borders and challenge the states’ capacities to adequately respond and thus calling for a crisis management governance that goes beyond the nation-state. In this respect, the European Union has developed its civil protection policy and through the Civil Protection Mechanism established forms of cooperation among the participating states of the Mechanism. In this paper, through the lenses of Europeanisation, we aim at uncovering the influences the Mechanism exercises on the Norwegian and Italian civil protection systems and, at the same time, we seek to spot out which kind of influences these states have on the Mechanism’s development. Europeanisation has been widely used as an analytical framework to mainly explain how national contexts are shaped by EU developments, but it is equally important to understand, as well, how national context shape European developments. Our data stem from document analysis and semi-structured interviews with civil protection officers at national and EU levels

A comunicação cultural estratégica em tempos de pandemia: como conectar museus e públicos

O trabalho investiga a estratégia de comunicação do Museum of Modern Art (MOMA) no Instagram, durante a pandemia da Covid-19. O principal objetivo é refletir como a crise muda a relação entre museus e públicos e como a comunicação institucional e dos produtos culturais é reestruturada e se adapta a essa nova realidade. O estudo tem como centro o período no qual os museus são encerrados, e as pessoas permanecem em casa, em um isolamento social decretado pelos governos para reduzir a propagação do vírus, contexto em que não estar online significa não existir. O MoMA, museu com maior audiência digital em todo o mundo, foi selecionado para o estudo pelo potencial de evidenciar as alterações na comunicação e apontar as novas práticas às instituições culturais, a partir de um momento de extrema mudança e desafios. O trabalho é baseado na análise de conteúdo, segundo Roger D. Wimmer e Joseph R. Dominick.This work researches the communication strategy of the Museum of Modern Art (MOMA) on Instagram during the COVID-19 pandemic. The main objective is to reflect on how this crisis changed the relationship between audiences and the museums, and how the institutional communication and cultural products are restructured and adapted to this new reality. The focus of this study is mainly on the period that the museums were closed and the visitors had to stay at home in the mandatory state isolation to reduce the spread of the virus. This results in a reality that being offline basically means that you don’t exist. MoMA, as the museum with the biggest digital audience in the world, was selected for this study based on the potencial to show the biggest changes in communication, and to head new practices to the cultural institutions in a moment of extreme mutation and challenges. This work is also based in the content analysis from Roger D. Wimmer and Joseph R. Dominick

Crisis communication and trustworthiness among crisis actors: towards a typology of crisis management difficulties

The concepts of communication and trust play a central role in crisis management. There is a complex nexus between communication and trust building in crisis management, as different activities and processes result in communication and trust building in crisis management. This article argues that communication and trust are two sides of the same crisis management coin: each complements the other. To this end, we reflected on how crisis communication and trust factors could be a tool to amplify or attenuate the level of attention given to creeping crises and how such factors could influence creeping crisis management difficulties. We then proposed a crisis management typology to aid crisis managers in managing the difficulties associated with creeping crises.publishedVersio

Meinungsumfragen in der Konkurrenzdemokratie: Auswirkungen der Demoskopie auf die Volksparteien und den politischen Massenmarkt 1945/49-1990

Das Forschungsprojekt 'Meinungsumfragen in der Konkurrenzdemokratie. Der Aufstieg der Umfrageforschung und seine Auswirkungen auf die Parteien und den politischen Massenmarkt 1945/49-1990' versucht, Fragen der politischen Geschichte unter strukturellen Bedingungen aufzuwerfen, um die Einrichtung und die Durchführung von Umfragen bei den politischen Parteien in der Bundesrepublik zu beschreiben. Die drei Dimensionen von 'politics', 'polity' und 'policy' werden herangezogen, um den Einfluss der Instrumente der Umfrageforschung auf das praktische Denken und den diskursiven Wortlaut der Politik am Beispiel der beiden Volksparteien SPD und CDU zu analysieren. (ICIÜbers)'The research project 'public opinion polling in a democracy: the rise of survey research and its effects an political parties and the political mass market 1945/49-1990' tries to draw upon questions of political history in structural terms in order to describe the establishment and use of polling by political parties in the FRG. The three dimensions of politics, polity and policy are taken into account to analyse the influence of the instruments of survey research an practical reasoning and discoursive wording of politics at the example of the two mass parties SPD and CDU.' (author's abstract

As comissões de conciliação prévia : Lei 9.958/2000

Orientador: Wilson Ramos FilhoMonografia (graduação) - Universidade Federal do Paraná,Setor de Ciências Jurídicas, Curso de Graduação em DireitoAnálise histórica estrutural da Lei 9.958, de 12 de janeiro de 2000, que institui as Comissões de Conciliação Prévia na Justiça do Trabalho como forma extrajudicial de solução de conflitos trabalhistas anteriormente ao ajuizamento da ação trabalhista. Em síntese, pretende-se explanar as principais críticas feitas à extrutura textual de referida lei, além de demonstrar, na prática, os resultados obtidos com a real implantação de Comissão de Conciliação Intersindical em Curitiba e seus reflexos na diminuição do número de ações trabalhistas ajuizadas. Como crítica final (conclusões), demonstrar-se-á aplicabilidade e o sucesso de institutos extrajudicionais ( como as Comissões) para a transformação e agilização da Justiça brasileira

Linking resilience, vulnerability, social capital and risk awareness for crisis and disaster research

Crisis and disaster research has extensively contributed to theoretical, conceptual, methodological and empirical advances in the understanding of resilience, vulnerability, social capital and risk awareness. These concepts identify complex social phenomena, which are intensified, in both positive and negative terms, by crises and disasters. However, the accumulation of knowledge about these notions has produced a vast range of definitions, which affects the way they are used in the study of crises and disasters. This paper sets a research agenda, by promoting a conceptual model to help simplify and make more researchable these complex concepts. This model stems from a triangulation of methods, with the goal of providing more researchable definitions of these notions and of illustrating linkages among them, seldom addressed in the way this model suggests, in the context of the crisis management cycle.publishedVersio

Influensermarkedsføring – Hvordan velge ut en influenser til TINE MatCup?

På vegne av TINE SA (Fra nå av TINE) har man gjennomført en samfunnsvitenskapelig studiet med et fenomenologisk design. Studiet avdekker informasjon om fenomenene «influenser», «influensermarkedsføring» og hvorfor det er få som søker seg til restaurant- og matfag på videregående skole. En influenser er en person med påvirkningskraft på et publikum gjennom sosiale medier. Influensermarkedsføring er når bedrifter utnytter seg av denne påvirkningskraften i kommersiell sammenheng. I 2017 benyttet TINE MatCup seg av bloggen «52 More Years» som en del av arrangementets markedsføring. På oppdrag fra TINE skulle man finne en ny influenser til arrangementet TINE MatCup 2018. Før studiet startet, satt man med en oppfatning av at bedrifter på generell basis ikke er grundige nok i utvelgelsesprosessen av en influenser. På bakgrunn av dette ble følgende problemstilling formulert: «Hvordan velge ut en influenser som en del av TINE MatCup?» Studiets teoretiske fase tar for seg overordnede temaer som jungeltelegrafen, mediehverdagen til barn og unge, og fit-teori. Her oppdaget man at det var begrenset med litteratur om influensermarkedsføring. Derfor ble det gjennomført ulike kvalitative metoder i form av fokusgrupper og dybdeintervjuer. TINE MatCup har som hensikt å øke rekrutteringen til restaurant- og matfag på videregående skole. Det var derfor nødvendig å studere elever på ungdomsskolen for å skaffe innsikt i deres vaner på sosiale medier, og få dypere innsikt i elevenes utdanningsvalg gjennom dybdeintervjuer med karriereveiledere. Til slutt ble det gjennomført et dybdeintervju med en ekspert på influensermarkedsføring. Funnene ble deretter transkribert, kategorisert og analysert. Siden ble de satt opp mot avdekket teori for å se eventuelle mangler, likheter og forskjeller, som endte i en konklusjon. Ut fra konklusjonen ble det utformet en kommunikasjonsstrategi med kreative løsninger i form av skisser, som utgjorde den praktiske delen av studiet. Samlet sett skal studiet fungere som en strategisk anbefaling for neste års valg av influenser til TINE MatCup

Vurdering av konsekvenser ved etablering av ytre perimeter rundt nytt regjeringskvartal

Sammendrag I forbindelse med bygging av nytt regjeringskvartal skal det etableres et ytre perimeter med ca. 75 meters avstand til bygningene i kvartalet som skal huse departementsfunksjoner og Statsministerens kontor. Perimeteret skal ha til hensikt å hindre at kjøretøybårne trusler får tilgang i nærheten av bygningene. Perimeteret vil bestå av ulike typer sikringstiltak slik som pullerter på tvers av gateløp, bemannede og ubemannede adgangspunkter/-kontrollposter, kameraovervåking og andre teknologiske virkemidler, skiltgjenkjenning, samt kontroll av uautoriserte kjøretøy ved et eksternt kontrollsenter. Disse tiltakene vil ha konsekvenser for de som arbeider i regjeringskvartalet, gående og syklende som skal ha full tilgang til området, og de ca. 340 private virksomhetene med ca. 5500 ansatte som vil befinne seg innen perimetersikringen. Disse tiltakene kan også komme til å skape en presedens og en forventing om hvordan man skal sikre andre offentlige rom eller arbeidsplasser i Oslo og i landet forøvrig. Hensikten med denne rapporten har vært å utrede konsekvensene av perimetersikringen rundt regjeringskvartalet. Rapporten er basert på et arbeidsseminar hvor representanter med ulike perspektiv på sikring av det nye regjeringskvartalet deltok, samt tidligere forsking og utredninger som forskergruppen ved UiS har deltatt i. To problemstillinger drøftes i rapporten: • Hvilke konsekvenser vil perimetersikring av regjeringskvartalet medføre for samfunnet som helhet, for de som har sitt arbeidsted innenfor regjeringskvartal-området, for personer som oppholder seg i området, forbipasserende og nærliggende virksomheter og næringsliv? • Hvilke utfordringer er det knyttet til den vedtatte perimetersikring av regjeringskvartalet, og hvordan kan man innføre sikring som støtter opp under de verdiene man prøver å beskytte (frihet, demokrati, et åpent samfunn)? Regjeringen fremholder sikkerhet, åpenhet og effektivitet som viktige verdier som skal ivaretas i prosjektet. Det er imidlertid umulig å tilfredsstille alle disse kravene fullt ut samtidig. Det vil si at man står ovenfor verdibaserte dilemmaer. Det foreligger heller ikke tilstrekkelig informasjon om hvordan de endelige sikringstiltakene vil se ut til at man kan foreta entydige konklusjoner. Vi har derfor valgt å strukturere rapporten rundt dilemmaer som beslutningstakerne må ta stilling til i prosjektet. Rapporten konkluderer med at perimetersikringen vil påvirke samfunnet på flere måter og nivåer, og det foreligger mange ulike dilemma mellom sikkerhet og andre verdier jf. tabellen under. Dimensjoneringen og design av sikringstiltakene vil påvirke fordeler og ulemper perimeteret vil ha for regjeringskvartalet som arbeidsplass, som del av et bysenter, som referanseobjekt og som et symbol. Feilslåtte tiltak kan komme til å være i konflikt med gjeldende lovgivning og føre til en samfunnsutvikling som ikke er ønsket. De valgene man gjør i forhold til perimetersikringen i regjeringskvartalet representerer fremtidige verdivalg. I en slik prosess bør man forvente at ulike interessegrupper inviteres til å delta. Man må være oppmerksom på at perimetersikringen kan være et av mange små skritt mot store samfunnsendringer som ingen vil ha