PENERAPAN MEDIA SOFTWARE CIRCUITMAKER MELALUI MODEL INKUIRI UNTUK MENINGKATKAN KETERAMPILAN PROSES SAINS SISWA : pada pembelajaran dasar dan pengukuran listrik

Penelitian ini bertujuan untuk mengetahui dan membandingkan peningkatan keterampilan proses sains siswa antara siswa yang pembelajarannya menggunakan software circuitmaker dengan yang siswa yang pembelajarannya tidak menggunakan software circuitmaker melalui model pembelajaran inkuiri, serta untuk mengetahui tanggapan dan respon siswa terhadap pembelajaran dasar dan pengukuran listrik menggunakan software circuitmaker. Desain yang digunakan dalam penelitian ini adalah desain Quasi Eksperimental dengan bentuk desain Nonequivalent Control Group serta penggunaan skala likert sebagai pedoman pengukuran hasil angket penelitian. Penelitian dilakukan di salah satu sekolah menengah kejuruan di Cimahi, Jawa Barat. Instrumen yang digunakan berupa tes pilihan ganda keterampilan proses sains, angket dan lembar observasi kualitas pembelajaran. Hasil penelitian menunjukan terjadi peningkatan keterampilan proses sains dengan kategori sedang pada kelompok siswa yang pembelajarannya menggunakan software circuitmaker dan peningkatan dengan kategori rendah pada kelompok siswa yang pembelajarannya tidak menggunakan software circuitmaker, serta apresiasi yang baik dari siswa terhadap pembelajaran menggunakan software circuitmaker melalui model inkuiri pada mata pelajaran dasar dan pengukuran listrik.;--- The research is aimed to find and compare the student improvement of science process skill between a group of students who perform practice with circuitmaker software and a group of students who perform practice without circuitmaker software through inquiry based learning, also to find students’ reactions and responses about Dasar dan Pengukuran Listrik lesson using circuitmaker software. The research use Quasi Experimental Design with Non-equivalent Control Group design type with Likert scale as measurement standard of research questionnaire result and located in SMKN 1 Cimahi, West Java. The instruments are using multiple choice test to assess science process skill, questionnaire and learning quality observation sheet. The result show medium improvement category in group of students who perform practice with circuitmaker software and low improvement category in group of students who perform practice without the software. In addition, there is a good appreciations from group of students who perform practice with the software through inquiry based learning in Dasar dan Pengukuran Listrik lesson

“It’s More Than Just Exercise”: Tailored Exercise at a Community-Based Activity Center as a Liminal Space along the Road to Mental Health Recovery and Citizenship.

publishedVersio

Effect of Vitamin D Supplementation on Psoriasis Severity in Patients With Lower-Range Serum 25-Hydroxyvitamin D Levels A Randomized Clinical Trial

Importance - Topical vitamin D analogues are routine treatment for psoriasis, but the effect of oral supplementation has not been established. Objective - To examine the effect of vitamin D supplementation on psoriasis severity throughout the winter. Design, Setting, and Participants - This randomized, double-blind placebo-controlled clinical trial with 2 parallel groups was performed through 2 winter seasons (2017 to 2018 and 2018 to 2019). Randomization was computer generated. All participants, health care clinicians, and outcome assessors were masked to group assignment. Each participant was followed for 4 months. The presented analyses were conducted in May 2022. The trial was conducted at the clinical research unit of the University Hospital of North Norway (Tromsø; Norway). Adults from the general population in Tromsø with active plaque psoriasis and 25-hydroxyvitamin D (25[OH]D) levels of less than 24 ng/mL (to convert to nmol/L, multiply by 2.496) were included. Intervention - Vitamin D (cholecalciferol, 100 000 IU, loading dose, followed by 20 000 IU/week) or placebo for 4 months. Main outcomes and Measures - Psoriasis Area Severity Index (PASI) (primary outcome), Physician Global Assessment, self-administered PASI, and Dermatology Life Quality Index scores (secondary outcomes). Results - A total of 122 participants (46 women [37.7%]; mean [SD] age, 53.6 [10.0] years; mean [SD] PASI score, 3.1 [2.0]; mean [SD] serum 25(OH)D, 14.9 [3.9] ng/mL) were included. Of these, 60 (49.2%) were randomized to the vitamin D group and 62 (50.8%) to the placebo group. A total of 120 participants (59 vitamin D [49.2%]/61 placebo [51.8%]) completed the study. By completion, mean (SD) 25(OH)D levels were 29.7 (5.2) ng/mL (vitamin D) and 12.0 (3.8) ng/mL (placebo). There was no significant difference in change in PASI score between the groups (adjusted difference, 0.11; 95% CI, −0.23 to 0.45). There was no significant difference in change in Physician Global Assessment score (adjusted odds ratio, 0.66; 95% CI, 0.27-1.63), self-administered PASI (adjusted difference, −0.60; 95% CI, −1.76 to 0.55) or Dermatology Life Quality Index (adjusted difference, −0.86; 95% CI, −1.9 to 0.19) between the groups. No adverse effects of the intervention were registered. Conclusion and Relevance - The results of this randomized clinical trial showed that vitamin D supplementation did not affect psoriasis severity. Low baseline severity scores may explain the lack of measurable effect. Levels of 25(OH)D in the intervention group increased to a less-than-expected degree based on previous experimental data from the same source population, and this may have affected the results

Behandling av akne

Akne bør ikke oppfattes som en selvbegrensende ungdomsplage. På grunn av økende problemer med antibiotikaresistente bakterier anbefales restriktiv bruk av peroral og topikal antibiotika. Det finnes flere effektive midler for topikal behandling av lite til moderat uttalt akne. Ved uttalt, terapiresistent akne anbefales behandling med peroral isotretinoin

Med kartlegging under lupen. - En kvalitativ undersøkelse av læreres og skolelederes uttalte oppfatninger av, og rutiner omkring, gjennomføringen av den obligatoriske kartleggingsprøven i leseferdighet

Master's thesis in Special educationFormål Studiens siktemål var å undersøke hvilken pedagogisk verdi lærere og skoleledere ved 5 skoler anså den obligatoriske kartleggingsprøven i leseferdighet for å inneha. Samtidig ble rutiner for tilbakemelding om resultater til elever og foresatte, og rutiner for utarbeiding av tiltak i forhold til resultater på kartleggingsprøven undersøkt. Problemstilling og tilnærming ”Hvilken pedagogisk verdi ser lærere på 2. trinn i enkelte skoler i de obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing i forhold til identifisering av lesesvake elever, og hvilke rutiner har skolene for å følge opp de elevene som scorer under kritisk grense på kartleggingsprøvene” Oppgavens teoretiske referanseramme tar for seg sentral teori omkring vurdering, både generelt og i forhold til lesing spesielt, og kartlegging og lesing. Data er innhentet gjennom semistrukturerte intervju med fem skoleledere, semistrukturerte gruppeintervju med to ”lærerteam”, samt semistrukturerte intervju med 3 lærere på 2. trinn. Resultatene fra intervjuene drøftes i lys av teorien som ligger til grunn for oppgaven. Sentrale funn Studiens empiri viser at både skoleledere og lærere på 2. trinn verdsetter de obligatoriske kartleggingsprøvene i leseferdighet, både på småtrinnet generelt, og i 2. klasse spesielt. Skoleledernes og lærernes har mange argumenter for at kartleggingsprøvene er nyttige. I forhold til rutiner rapporterer samtlige skoleledere om at det finnes rutiner på systemnivå for oppfølging av resultatene på kartleggingsprøven, og at det i liten grad er opp til den enkelte lærer/det enkelte lærerteam å etablere slike rutiner. Hva gjelder rutiner på skolenivå for tilbakemelding av resultater, viste rapporteringene fra skoleledere og lærere at foreldre får informasjon om egne barns prestasjoner, og at det er foreldrekonferansen som er arenaen for å gi denne tilbakemeldingen. Samtlige lærere rapporterer om at foreldrekonferansen også først og fremst er arenaen der elevene får informasjon om egne prestasjoner på kartleggingsprøven i leseferdighet. Disse rapporteringene avviker noe fra skoleledernes rapporteringer

Psoriasis, overweight and metabolic syndrome. The Tromsø Study

Recently it has been suggested that the chronic inflammatory disease psoriasis is more than skin deep, as it has been associated with several comorbid conditions, including diabetes and cardiovascular disease. Increasing prevalence of psoriasis has been observed, possibly due to changes in lifestyle. Within the population-based Tromsø study cohort, we found an increase in the self-reported prevalence of psoriasis over the past 30 years among adults above age 29; with more than doubled odds of psoriasis reported in 2007-08 as compared with 1979-80, independent of the investigated birth cohort and population ageing. The lifetime prevalence of psoriasis was 11% among adults in the 2007-08 survey. Overweight above a threshold of body mass index (BMI) 27-28 kg/m2 increased the psoriasis risk by 32-41% in 7-13 years follow-up in both genders combined, with even higher risk of 62-71% among overweight and obese non-smokers. Adult weight-gain led to up to 90% increased risk of psoriasis development from age 45. Smoking almost doubled the risk of psoriasis. The cumulative effect from smoking and obesity on psoriasis development may explain some of the increase in psoriasis observed in our study and in comparable populations. When investigating the association between psoriasis and the metabolic syndrome, 32% of psoriatics versus 24% of the reference population met the criteria for the metabolic syndrome. Men with psoriasis had a stable 35% increased odds of metabolic syndrome compared to persons without psoriasis, while young women with psoriasis displayed a four times increased odds of developing the metabolic syndrome. We observed a dose-response relationship between the severity of psoriasis and the odds of abdominal overweight in women. Further studies to evaluate the potential benefit from screening for the metabolic syndrome in patients with psoriasis are warranted

“It’s More Than Just Exercise”: Tailored Exercise at a Community-Based Activity Center as a Liminal Space along the Road to Mental Health Recovery and Citizenship

Mental health care policies call for health-promoting and recovery-oriented interventions, as well as community-based programs supporting healthier habits. The purpose of this study was to explore how individuals facing mental health challenges experienced participating in tailored exercise at a community-based activity center, and what role tailored exercise could play in supporting an individual’s process of recovery. Data were collected through in-depth interviews with nine adults experiencing poor mental health who engaged in exercise at the activity center. Interviews were audio-recorded, transcribed verbatim and analyzed using systematic text condensation. Participants spoke about the community-based program being a safe space where they could “come as they are” (Theme 1). Taking part in the program was “more than just exercise” and allowed them to connect with others (Theme 2). The experiences they gained from exercise also helped with other areas in life and provided them with a safe space to build their confidence towards the “transition back to the outside” (Theme 3). We summarized the findings into one overall theme: “inside vs. outside”. In conclusion, a community-based activity center acted as a liminal space that aided mental health recovery by allowing participants to feel safe, accepted and supported, as well as experience citizenship. The findings highlight the need to treat mental health challenges as a contextual phenomenon and creating arenas for community and citizenship in society

Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid - En oppsummering av kunnskap

Denne oppsummeringen gir et innblikk i fysisk aktivitet som behandlingstiltak i psykisk helsearbeid for voksne. Den beskriver forsknings- og utviklingsarbeid, lover og forskrifter, offentlige dokument og annet materiale som kan gi den enkelte leser oversikt over temaet. Oppsummeringen inkluderer et flertall av internasjonale studier, da publikasjoner med empiri fra norsk kontekst er sparsommelig. De inkluderte forsknings- og utviklingsarbeidene viser at fysisk aktivitet som behandlingstiltak har positiv effekt på symptomer på depresjon. Fysisk aktivitet kan også være nyttig som behandlingstiltak for angstlidelser, ruslidelser og psykoselidelser, men kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Personer med psykiske helseutfordringer erfarer at fysisk aktivitet gir en mulighet for sosial interaksjon, gir dem formål, identitet og kan være en selvhjelpsstrategi. I tillegg har deltakelse i trening positiv innvirkning på psykisk helse og fysisk form. Personer med psykiske helseutfordringer kan i midlertidig ha utfordringer med fysisk aktivitet. Den psykiske sykdommen i seg selv, bivirkninger av medisiner, dårlig fysisk form, lav selvtillit og en kompleksitet av barrierer hindrer dem i å være fysisk aktive. Andre utfordringer kan være holdninger, ressurser og kompetanse hos helsepersonell, samt manglende oppfølgingstilbud med fysisk aktivitet i kommunene. Oppsummeringen presenterer også ulike aktivitetsarenaer og tiltak med fysisk aktivitet som gjennomføres i lokalt psykisk helsearbeid i Norge. Disse er delt inn i hovedkategoriene; Treningsterapi og Treningsklinikker, Treningskontakt, Aktivitetssentre og lavterskeltilbud, Frisklivssentraler, Aktiv på dagtid, Idrettslag, og Ideelle organisasjoner. Inkluderte publikasjoner viser videre til følgende faktorer som viktige for å tilrettelegge for fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid; Rammebetingelser og tilrettelegging, Motivasjonsklima og helsepersonellets rolle/kompetanse, Støtte fra treningsgruppen og varierte aktiviteter. Forsknings- og utviklingsarbeid på fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid i norske kommuner er i midlertidig mangelfullt, særlig blant dem som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er også behov for kunnskap om brukeres erfaringer og preferanser når det gjelder fysisk aktivitet, og om kommunenes erfaringer med ulike aktivitetstiltak

Inpatient intensive lifestyle intervention for the treatment of severe obesity: beyond the weight reduction, and experiences with physical activity

Avhandling (doktorgrad) - Norges idrettshøgskole, 2015The recent increase in the prevalence of severe obesity has led to an urgent need for non-surgical treatment options and increased focus and priority on lifestyle interventions specifically targeted toward this obesity population. Previous studies have shown that intensive lifestyle interventions may cause clinically meaningful weight loss the first year post treatment for patients with severe obesity. However, few studies have “gone beyond the weight reduction” and investigated changes in body composition, eating behavior, psychological factors and health related quality of life (HRQL) following an inpatient treatment program with high volume of physical activity. There is also a lack of qualitative research exploring the participant’s experiences with physical activity during and following these lifestyle modification programs. The aims of this thesis were therefore to describe and evaluate an already existing inpatient program for the treatment of severe obesity, in relation to changes in body composition, eating behavior, psychological factors and HRQL, as well as to explore the participant’s experiences with physical activity prior to, during and following the treatment program.Paper I: Mæhlum S., Danielsen K.K., Heggebø L.K., Schiøll. The Hjelp24 NIMI Ringerike obesity clinic: an inpatient programme to address morbid obesity in adults. Br J Sports Med 2010.Paper II: Danielsen K.K., Svendsen M., Mæhlum S., Sundgot-Borgen J. Changes in Body Composition, Cardiovascular Disease Risk Factors, and Eating Behavior after an Intensive Lifestyle Intervention with High Volume of Physical Activity in Severely Obese Subjects: A Prospective Clinical Controlled Trial. Journal of Obesity 2013Paper III: Tatt ut av filen i Brage p.g.a. copyright-restriksjoner. / Not in the file in Brage because of copyright issues.Paper IV: Danielsen K.K., Sundgot-Borgen J., Rugseth G. Severe Obesity and the Ambivalence of Attending Physical Activity - Exploring Lived Experiences. Submitted to Qualitative Health Research.Seksjon for idretssmedisinske fag / Department of Sports Medicin

Pasientforløp for eldre med kronisk sykdom - En oppsummering av kunnskap

Dette er en oppsummering av forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler pasientforløp for eldre med kronisk sykdom i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og mellom nivåene i helsetjenesten. Oppsummeringen inkluderer 121 forsknings- og utviklingspublikasjoner. I publikasjonene beskrives det norske helsevesenet som komplekst, fragmentert og under press. Dette utgjør en utfordring for helhetlige pasientforløp for eldre med kronisk sykdom, siden slike pasientforløp ofte har flere kritiske overganger. Kliniske retningslinjer utarbeidet for enkeltsykdommer, og fragmenterte og dårlig koordinerte tjenester trekkes også fram som utfordrende for pasienter som har flere kroniske sykdommer samtidig – såkalt multisykdom. Det pekes videre på svikt i informasjonsflyten ved overføringer mellom sykehus og kommune og på tydelige forskjeller i tilnærming og perspektiv mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten blir pasientens behov i hovedsak vurdert i et korttidsperspektiv og ut ifra en medisinsk, diagnoseorientert tilnærming. I primærhelsetjenesten blir pasientens behov i det vesentlige vurdert i et langsiktig perspektiv, med vekt på funksjonsnivå, mestring, livskvalitet og hjemmesituasjon. Ulike perspektiver på pasientenes omsorgsbehov gjenspeiles også i forståelsen av begrepet utskrivningsklar. Flere publikasjoner finner at samhandlingsreformen har ført til flere pasienter med økt behov for medisinsk behandling i kommunen og til flere reinnleggelser i sykehus. Det rapporteres om at sykehuset er for raske i utskrivningen og at mange pasienter ikke er ferdigbehandlet. Flere publikasjoner finner at det er for liten kompetanse i kommunen til å ta imot pasientene. Det pekes også på utfordringer relatert til knappe økonomiske ressurser i kommunene. Standardiserte pasientforløp og bruk av sjekklister beskrives som gode tiltak for å bedre overføringen fra sykehus og styrke oppfølgingen, mens bruk av IKT og pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) beskrives som tiltak som kan bidra til bedre informativ kontinuitet (relevant informasjon er tilgjengelig til enhver tid) i pasientforløpet. Ulike samarbeidsmodeller mellom sykehus og kommune kan bidra til kunnskapsoverføring og økt forståelse for pasientens situasjon. Dette kan videre gi bedre overganger og kontinuitet i pasientforløpet. Opprettelse av intermediære enheter og kommunale akutte døgnplasser (KAD) beskrives som sentrale og vellykkede tiltak for å bedre overgangen mellom sykehus og kommune, men det vises også blant annet til utfordringer i organiseringen av tilbudene. Eldre som er utskrevet fra sykehus til kommunen, vil ifølge litteraturen ha nytte av sammensatte og målrettede tiltak for å kunne forbedre overføringer på tvers av nivåer i helsevesenet