Determination of kinetic constants from the co-digestion of dairy cow slurry and municipal food waste at increasing organic loading rates

acceptedVersio

Alkaline and co-digestion pretreatments: process optimization for enhancing the methane yield of Jatropha press cake

Oil extraction and biodiesel production process produce a massive amount of by-products like Jatropha press cake (JPC) and crude glycerol (CG), which could be used as a potential substrate for methane production. However, the higher lignocellulosic and nitrogen content in the JPC act as a recalcitrant and inhibitor, respectivly, for microbes that are involved in the anaerobic digestion (AD) process. Therefore, the present study aimed to enhance the methane yield of JPC by optimizing the alkaline pretreatment and co-digestion process conditions. The effects of NaOH concentration, incubation temperature, and retention time on methane and soluble chemical oxygen demand (sCOD) yields were evaluated and modeled by employing a response surface methodology coupled with central composite design (RSM-CCD). Moreover, a series of batch experiments with various feedstock concentrations (FCs) were tested to investigate the methane yield of JPC when co-digested with CG at different levels. The methane yields of all pretreated samples were significantly higher when compared with these of the untreated JPC. Pretreating the JPC using 7.32% NaOH at 35.86 °C for 54.05 h was the optimum conditions for maximum methane increment of 40.23% (353.90 mL g−1 VS), while co-digesting 2% CG with JPC at 2 g VS L−1 FC enhanced the methane yield by 28.9% (325.47 mL g−1 VS). Thus, the methane yield of JPC was effectively increased by alkaline pretreatment and co-digesting with CG. However, the alkaline pretreatment was relatively more effective compared with the co-digestion process.publishedVersio

Tiltak for å redusere ammoniakkutslepp frå jordbruket

Rapporten estimerer potensialet for ammoniakkreduksjon av tiltak knytt til husdyrgjødsel og mineralgjødsel, og dei samfunns- og privatøkonomiske kostnadane ved innføring av tiltaka. Reduksjon av lystgass- og metanutslepp som følgje av ammoniakkreduserande tiltak er også estimert. Ulike tiltak knytt til spreiing av husdyrgjødsel på eng har størst potensial for ammoniakkreduksjon

Fjørfegjødsel i Norge. Håndtering og gassutslipp ved lagring

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet i januar-mars 2021. Oppdraget var å vurdere hensiktsmessigheten av et eventuelt krav om tørr lagring av fjørfegjødsel. Rapporten beregner mengde produsert fjørfegjødsel i Norge ut fra tilgjengelig statistikk, og beskriver dagens produksjon av fjørfe med tilhørende håndtering av fjørfegjødsel. Deretter drøftes lagring av tørr gjødsel (fra slaktekylling og kalkun) og halvtørr gjødsel (fra verpehøns) og hvordan dette best kan skje for å unngå gasstap. Tap av ammoniakk fra bygninger med fjørfe og under lagring og spredning av gjødsel er en viktig miljøutfordring for fjørfenæringa. I denne rapporten er det lagring av gjødsla vi har sett nærmere på. Etter en gjennomgang av dagens praksis i Norge og aktuell faglitteratur, tilrår vi at det brukes ressurser på å dekke hauger med gjødsel med pustende duk eller plast, avhengig av hvor tørr gjødsla er. Slik tildekking bør skje enten gjødsla lagres under tak eller ikke. Hvis gjødsla lagres i hauger utendørs over flere uker må man ta hensyn til plassering i terrenget slik at det unngås avrenning

Evaluering av forslag til krav i gjødselvareforskriften for å redusere klimagassutslipp, ammoniakktap og nitrogenavrenning fra jordbruket

Rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og formålet er å vurdere effekten av endringer i gjødselvareforskriften og andre tiltak på utslipp av lystgass, metan og ammoniakk til luft og nitrogen til vann. Miljødirektoratet har kommet med forslag til endringer innenfor følgende områder: Krav til ulike lagertyper for husdyrgjødsel Krav til lagerkapasitet for husdyrgjødsel Krav til spredetidspunkt for gjødselvare Krav til spredeareal I tillegg er effekten av følgende tiltak utenom gjødselvareforskriften vurdert: Miljøvennlige spredemetoder Innføring av en avgift på mineralgjødsel Strengere krav til regulering av gjødslingsplanlegging Andre alternativer inkluderer: Krav til tett dekke ved lagring av all bløtgjødsel Biogas (vurdert i annen rapport) Rapporten vurderer effekten av tiltakene og de samfunnsøkonomiske kostnadene. Det er i størst mulig omfang forsøkt å kvantifisere effektene basert på dagens kunnskap. I kapittel 6 er tiltakseffekter og kostnader oppsummeret for hvert tiltak. Under er tiltakene vurdert samlet. Oppsummert er det mest effektive tiltaket som fører til reduserte utslipp av ammoniakk stripespredning av husdyrgjødsel. Dette tiltaket har god kostnadseffektivitet og forholdsvis stor grad av sikkerhet for effekt. Dessuten vil tak over lager for bløtgjødsel gi reduserte utslipp av ammoniakk, men kostnadene ved dette tiltaket er forholdsvis store. Det er mest effektivt med tak over lager for svinegjødsel. Tiltak som fører til reduksjon i utslipp av lystgass er først og fremst bedre utnyttelse av husdyrgjødsel gjennom forbedret gjødslingsplanlegging. Effekten av tiltaket skyldes redusert bruk av nitrogen i mineralgjødsel. Kostnader ved gjennomføring av dette tiltaket består av økt rådgiving og evt. kontroll. Avgift på nitrogen vil kunne gi reduserte utslipp av lystgass, men bør kombineres med økt rådgiving for å få best mulig effekt. Krav til spredetidspunkt vil også, sammen med økt lagerkapasitet, gi en bedre utnyttelse av husdyrgjødsel i planteproduksjonen og dermed reduserte lystgassutslipp, men dette krever forholdsvis store investeringer. Metanutslipp kan ifølge danske faktorer bli redusert med 15 % ved å etablere tett dekke på lager for bløtgjødsel. Dette er avhengig av et naturlig flytedekke eller flytedekke av halm. Effekten er meget usikker og det kan på samme tid føre til økte utslipp av lystgass. Utslipp av nitrogen til vann vil bli redusert ved forbedret gjødslingsplanlegging sammen med strengere krav til spredetidspunkt som igjen henger sammen med økt lagerkapasitet. Det siste krever store investeringer. For mer detaljert sammendrag og konklusjon se kapittel 6 side 51

Klimagassutslipp fra utendørslager for bløtgjødsel fra storfe

Det er et mål å redusere klimagassutslipp relatert til jordbruket. Bedre gjødselhandtering og fermentering av bløtgjødsel i biogassanlegg er foreslått som tiltak som vil bidra til dette. En stor utfordring for estimatene i det nasjonale utslippsregnskapet er at det er gjort svært få målinger under norske forhold på utslipp av lystgass (N2O), ammoniakk (NH3) og metan (CH4). Fordi utslipp av alle gasser øker med temperatur og fordi temperaturen jevnt over er lavere i Norge enn i mange andre land, er det viktig å få mer kunnskap om hvor store de faktiske utslippene er ved ulik temperatur og lagerforhold av husdyrgjødsel i Norge. Derfor har vi i 2019 og 2020 målt utslipp av klimagasser fra utendørs gjødselkummer med storfegjødsel. I 2019 var det tre kummer som ble undersøkt og i 2020 ble antallet utvidet til fem. To av gjødselkummene var åpne, to hadde tak og en Plany flytedekke. Alle var plassert på gårder med melkeproduksjon. Metodikken vi brukte for å ta gassprøver fra gjødselkummene var basert på tysk utstyr for å måle gassutslipp fra vandige overflater med et kammer som samler opp gass kombinert med gassprøvetaking ved hjelp av sprøyter. Gassprøvene ble analysert for innhold av CO2, CH4 og N2O ved hjelp av gasskromatograf. I tillegg ble temperaturen i gjødsla målt i to ulike dyp, det ble tatt gjødselprøver fra kummene, prøver av eventuell skorpe og tykkelsen på skorpe ble målt. Gjødselprøvene ble analysert for næringsinnhold og pH. Det var utfordringer med temperaturregisteringer. En del sensorer og loggere tålte ikke forholdene i gjødsellageret over tid eller ble ødelagt på andre måter. Ved 150 cm dyp var temperaturen i gjødsla ganske stabil. Gjødsla var kaldere enn lufta når det var varmt i lufta og varmere når det var kaldt i lufta. Vi registrerte aldri høyere temperatur i gjødsellageret enn 15°C. Av utslippene vi registrerte var det metanutslipp som betydde mest for global oppvarming. Målt i CO2 ekvivalenter var utslippene av CO2 og N2O svært mye lavere enn CH4 utslipp. Gjennomsnittlig utslipp av metan fra gjødselkummene var 12 g CH4 per m3 gjødsel per døgn (variasjon 0,1 – 28). Dette er i samme størrelsesorden som resultater fra andre skandinaviske undersøkelser. Når lufttemperaturen var under 14 °C, var metanutslippene lave. Metanutslippene per enhet organisk stoff (VS) var høye når det var lite gjødsel i kummen i forhold til overflaten samtidig som det var varmt. Det var tendens til lavere metanutslipp per enhet organisk stoff ved økende mengde gjødsel, og når gjødsla ble tilført i bunnen av kummen. Lave registrerte utslipp av metan der ny gjødsel ble tilført i bunn selv ved høy lufttemperatur kan skyldes at temperaturen i gjødsla har holdt seg lavere da det var store kummer og det ikke ble tilført ny gjødsel ovenfra. Vi hadde forventet høyere tørrstoffinnhold og porøsitet i skorpa og lavere metanutslipp der ny gjødsel ble tilført i bunn og det samtidig var tak over kummen som beskyttet mot nedbør, men våre undersøkelser kan så langt hverken bekrefte eller avkrefte dette. Årsaken til lave utslipp av lystgass var sannsynligvis at det enten ikke var skorpe på gjødsla eller skorpa var våt og kompakt og dermed ikke porøs selv under tak. Ammonium ble dermed ikke oksidert til lystgass. Sannsynligvis av samme årsak, fant vi heller ikke reduserte metanutslipp med økende skorpetykkelse som vi hadde forventet, da skorpa heller ikke var porøs nok til at CH4 ble oksidert og dermed omdannet til CO2. Teoretiske studier av biogassanlegg og noen målinger gjort i Norge og i utlandet understreker behovet for tett oppfølging av etablerte biogassanlegg. Det vil si gjøre målinger og justeringer for drift og bruk av biorest slik at man oppnår beregnet og ønsket positiv effekt på klimaet. Ved å lagre bløtgjødsel og biorest kjølig, kan utslippene av metan og ammoniakk begrenses. Praktiske råd kan være å minimere mengden gjødsel i kummen om sommeren, og når ny kum skal bygges grave den ned og sørge for at gjødselkummen er mest mulig i skygge. Total tømming av lagret og rengjøring innen ny påfylling kan være en effektiv strategi for å redusere utslipp av metan. Årsaken er at gjødselresten kan fungere som et inokolum og stimulere metandannelsen når lagret fylles med fersk gjødsel. Ved biogassanlegg er metanproduksjonen allerede stimulert når bioresten kommer inn i lageret. Nedkjøling eller tett kum er derfor ekstra viktig her. Surgjøring av bløtgjødsel til ca pH 5,5, oftest med svovelsyre, reduserer både NH3- og CH4-utslipp under lagring. Surgjøring er hittil ikke mye brukt i Norge da det har praktiske utfordringer. Tak eller dekke på gjødselkummene hindrer nedbør i kummen, og dermed øker lagerkapasiteten samtidig som det blir mindre vann som må kjøres ut. Hvor mange timer kjøring som spares ved utkjøring av gjødsla avhenger av størrelsen på gjødselkummen, størrelse på gjødselvogna og avstanden til arealene som skal gjødsles. Økonomisk kostnad til tak eller dekke avhenger av diameteren på kummen. Kostnaden med å montere tak på en kum med diameter på 25 meter var ca 340 000 kr (regnet i 2020-priser)

Konsekvensvurderinger av utkast til revidert forskrift om lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål

Lukket rapport. Åpnet februar 2017.Miljødirektoratets forslag til revidert forskrift for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir her utredet angående økonomiske- og praktiske konsekvenser av et utvalg av de foreslåtte bestemmelsene, samt hvilke reduksjoner i forurensning til luft (ammoniakk) og vann (fosfor og nitrogen) som kan oppnås. De foreslåtte bestemmelsene som blir utredet her er de som innebærer en endring i forhold til gjeldende gjødselvareforskrift (Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, del II Bestemmelser om lagring og bruk). Rapporten gir også en oversikt over de totale menneskeskapte tapene av nitrogen og fosfor i Norge, andelen som kommer fra landbruket og mengden nitrogen- og fosfortap fra landbruket som kan knyttes til lagring og bruk av gjødsel. De enkelte paragrafene blir utredet i separate kapitler, og på slutten av hvert kapittel gis en oppsummerende vurdering av bestemmelsene som er gitt i paragrafen. En samlet oppsummering av konsekvensene av de største endringene for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir gitt i kapittel 3 mot slutten av rapporten. Helt til slutt i rapporten gis en vurdering av konsekvensene av de foreslåtte bestemmelsene for fire ulike case (driftstyper)

THE ANALYSIS OF PUNCTUATION USE IN UNPUNCTUATED PASSAGES: A DISCOURSE-GRAPHOLOGY PERSPECTIVE

Diski Eginda Rismianti. 14111310149. The Analysis of Punctuation Use in Unpunctuated Passages: A Discourse-Graphology Perspective. Punctuation is the basic element in writing which is important to clarify meaning. Without punctuation or ignoring the rule of punctuation in a passage, the writing will be ambiguous. The writing course in IAIN Syekh Nurjati Cirebon is studied by English Student in 5 levels. Based the phenomenon, this research aims to find out the students’ error in the use of punctuation and how does the use relate to the meaning of restrictive and nonrestrictive elements. The analyses process in this research is constructed based on the theory from Marcella Frank. This research used qualitative method in analyzing data where the data contains the two original passages which is taken from the book of academic writing and the three participants’ work which are got by examining the passages as a main data source to be analyzed in this research. Those passages are changed be unpunctuated passages then examined to the 3 EFL learner which comes from the high score, medium score, and low score of writing. The result of this analysis shows that there are fifteen punctuation marks which are used in the two passages; they are capitalization, periods, commas, semicolons, colons, quotation marks, parentheses, apostrophes, hyphen, en dashes, ellipses, percent, underscore, at sign, and citation. FP has highest number of error in Capitalization with 100%. SP has big problem in commas exactly in the nineteenth rule with 90% and TP are wrong in parentheses. For restrictive and nonrestrictive elements, restrictive elements has higher number than nonrestrictive elements, except is in appositive. The numbers of the elements are same with the three participants. The differences come from the number of appositive which passages has higher number of nonrestrictive appositive than restrictive appositives. The results show that punctuation in unpunctuated passages used the rule from APA (American Psychological Association). The effects of the use of punctuation are in the number of sentences and clauses, types of phrases, and restrictive and nonrestrictive elements. For the students’ error, there are some sentences in FP and TP which only contain phrase. Key words: Punctuation Marks, Restrictive and Nonrestrictive Clause, Restrictive and Nonrestrictive Phrase, Restrictive and Nonrestrictive Appositives

Corrigendum to "Translating big data to better treatment in bipolar disorder - a manifesto for coordinated action [European Neuropsychopharmacology (2020) 36, 121-136]"

The authors regret that there was an error in the author list, this should appear as above. The authors apologise for any inconvenience caused

Increased circulating IL-18 levels in severe mental disorders indicate systemic inflammasome activation

Background Schizophrenia (SCZ) and bipolar disorder (BD) are severe mental illnesses (SMI) that are part of a psychosis continuum, and dysregulated innate immune responses have been suggested to be involved in their pathophysiology. However, disease-specific immune mechanisms in SMI are not known yet. Recently, dyslipidemia has been linked to systemic inflammasome activation, and elevated atherogenic lipid ratios have been shown to correlate with circulating levels of inflammatory biomarkers in SMI. It is, however, not yet known if increased systemic cholesterol load leads to inflammasome activation in these patients. Methods We tested the hypothesis that patients with SCZ and BD display higher circulating levels compared to healthy individuals of key members of the IL-18 system using a large patient cohort (n = 1632; including 737 SCZ and 895 BD), and healthy controls (CTRL; n = 1070). In addition, we assessed associations with coronary artery disease risk factors in SMI, focusing on relevant inflammasome-related, neuroendocrine, and lipid markers. Results We report higher baseline levels of circulating IL-18 system components (IL-18, IL-18BPA, IL-18R1), and increased expression of inflammasome-related genes (NLRP3 and NLRC4) in the blood of patients relative to CTRL. We demonstrate a cholesterol dyslipidemia pattern in psychotic disorders, and report correlations between levels of blood cholesterol types and the expression of inflammasome system elements in SMI. Conclusions Based on these results, we suggest a role for inflammasome activation/dysregulation in SMI. Our findings further the understanding of possible underlying inflammatory mechanisms and may expose important therapeutic targets in SMI.publishedVersio