Håndtverket øl - Et kvalitativt studie på merkevarebygging av håndtverksøl i Norge

Denne oppgaven baserer seg på det norske ølmarkedet og hvordan de driver sin merkevarebygging i forhold til forbudet mot alkoholreklame. Ved å se på markedet for håndtverksøl har vi rettet oss inn mot en smalere del av markedet, men som i de siste årene har hatt en økning i omsetning og antall bryggerier. Oppgaven har blitt gjennomført ved å først undersøke markedet og litteratur rundt relevante aspekter ved markedet -internasjonalt og nasjonalt –forbudet mot alkoholreklame og merkevarebygging. Vår egen forskning har så blitt gjort i form av en kvalitativ undersøkelse basert på semistrukturerte dybdeintervjuer. Utvalget besto av fem intervjuobjekter innenfor det norske markedet for håndverksøl. Disse fem består av fire bryggerier og Bryggeriforeningen, alle med ulike posisjoner i det norske ølmarkedet. Hovedoppgaven var å få informasjon om deres syn på forbudet mot alkoholreklame og få kunnskap om deres metoder for merkevarebygging av sine ølmerker og dermed komme opp med en løsning for å markedsføre håndtverksøl i Norge. Markedet viste seg å være lite med stor konkurranse. Alle våre respondenter så på distribusjon og eksponering som svært viktig. De ulike bryggeriene benyttet seg av ulike metoder i deres merkevarebygging, noen utfordret lovverket mens andre mente at det var viktig for alles beste å holde seg innenfor. Resultatet av de ulike intervjuene endte med en rekke muligheter vi så som gode for merkevarebygging av håndtverksøl. Vi så også at det manglet et tilbud på markedet som kunne ta i bruk alle de ulike mulighetene som ble kartlagt gjennom analysen av intervjuene. Konklusjonen baserer seg på et bestemte tiltak og en kreativ løsning. Skisser, kreative metoder, pressemelding og en kommunikasjonsstrategi er vedlagt som en del av løsningen. Vi anser løsningen som høyst relevant og at det er store muligheter for suksess ved å etablere noe slikt i Norge

Moss- en by i endring? : En sosiokulturell stedsanalayse av stedsbruk, stedsbilder og stedsidentitet

Denne masteroppgaven er en sosiokulturell stedsanalyse av østfoldbyen Moss. Tidligere industribyer, som Moss, befinner seg ofte i en omstruktureringsfase. Industri knyttes ikke nødvendigvis lengre til noe attraktivt og lønnsomt, men gjerne til mer negative stedbilder,eksempelvis bilder av stedet som "kjedelig" og "stygg". Samtidig er globalisering, government-governance overgangen, entreprenørpolitikk og økt konkurranse mellom byene en del av konteksten byene i dag befinner seg i. Sentrumsregenerering, opprusting av tidligere industriområder og kunst-og kultur i planleggingen er noen metoder byer bruker for å komme bort fra industribyimaget og tilpasse seg de nye kravene fra samfunnet. Hvordan påvirker endringene innbyggerne som bor i byen? Moss by har gjennomgått relativt store endringer i sentrum de siste 10-15 årene, med oppussing av gågaten, oppbygging av et stort sentrumskjøpesenter og regenerering av tidligere industriområder. Sosiokulturelle stedsanalyser er et viktig supplement til tradisjonelle stedsanalyser, da man kan undersøke andre aspekter ved stedet. Denne analysen undersøker noen mossingers stedsbruk, stedsbilder og stedsidentiteter. Det vil si hvordan utvalget bruker byen etter sentrumsfornyelsen, hvordan de ser på byen og byens identitet, og hvordan de identifiserer seg med byen og knytter seg til eget bosted. Hvordan oppleves de å bo på et sted i endring, slik som Moss

Inter-Municipal Cooperation and Satisfaction with Services: Evidence from the Norwegian Citizen Study

We investigate the effects of inter-municipal cooperation on citizen satisfaction with fire services and refuse handling. While there is a growing interest in cooperation as a way of providing municipal services, little is known of the effect on citizen satisfaction. Through a multilevel analysis combining individual and municipal data, we find that inter-municipal cooperation has a negative effect on satisfaction with fire services, no effect on refuse collection but a positive effect on satisfaction with source separation. The results, we argue, show how the organizational form may affect satisfaction in different ways depending on service characteristics

Free-market capitalism, interpersonal trust, and trust in political institutions: a multilevel empirical analysis, 1994–2014

Trust is important in terms of achieving economic efficiency, as it reduces the need for costly systems of supervision and control with regards to transactions in a society. Employing data from the World Values Survey and the European Values Study 1994–2014 in combination with country-year data on the degree of economic freedom, we examine the propositions in multilevel analyses. We find very little effect either way between the degree of economic freedom and interpersonal trust and trust in political institutions. However, western coun- tries benefit from greater economic freedom in terms of increasing trust. While previous research might be putting too great an emphasis on free markets for generating trust, we find no support for the proposition suggesting that greater economic freedoms in recent years reduce societal trust generally, or in politi- cal institutions, particularly in the West

Added Value for Sponsors: A Study of Network in Football 2011–2018

Purpose This study identifies the outcomes prioritised by the sponsors of a sport, specifically football. The authors’ novel thesis is that the network collaboration between sponsors as well as with the sponsorship object (i.e. the football club) is a significant determinant of sponsor satisfaction and the likelihood of renewing the sponsorship deal. This perspective has not been adequately addressed in existing sponsorship research. Design/methodology/approach The authors use an original dataset to empirically analyse networks and their business value for football sponsors. Our data covers sponsors of the Norwegian football club Rosenborg Ballklub (RBK) from 2011 to 2018, which we analyse using regression models. Findings The results indicate that network effects are extremely important for sponsors in the RBK network. The authors’ analyses also indicate that network effects are more important than exposure. Practical implications When planning, sponsors must analyse their motives for being a sponsor and assess how well their network functions by exploring its cohesiveness and scope. It is also very important that the sponsorship object be aware of the value of the network and enable interaction between the sponsors. Originality/value This study confirms that functioning networks contribute to the satisfaction and renewal of sponsorships and can attract a growing number of sponsors for sports clubs, thus serving as an important source of income

Ethnic discrimination in Scandinavia: evidence from a field experiment in women’s amateur soccer

Abstract In this paper, we examine ethnic discrimination using sport as a laboratory. Applying a field experiment in the three Scandinavian countries—Sweden, Norway, and Denmark—we test whether foreign female minority groups experience greater rejection rates when seeking inclusion in amateur soccer clubs. Soccer coaches were contacted by e-mail using native and foreign-sounding names from selected groups, requesting to participate in trial practice. Previous findings show persistent discrimination of foreign minority groups in the labour market, and recent work suggests that discrimination also occurs in the context of soccer. Our findings from Scandinavia show that Sweden is the only country that shows statistically significant signs of discriminatory patterns, and the probability of experiencing discrimination increases with cultural distance. However, cultural distance appears to have no influence in Norway and Denmark. We further investigate whether male or female coaches demonstrate different discriminatory behaviour when being contacted, but our analysis shows almost no gender differences. Findings suggest that how men and women differ in their discriminatory behaviour is context specific. The differences identified across nations and previous studies are discussed to better understand the mechanisms of discrimination

Dynamic self-organisation of haematopoiesis and (a)symmetric cell division

A model of haematopoiesis that links self-organisation with symmetric and asymmetric cell division is presented in this paper. It is assumed that all cell divisions are completely random events, and that the daughter cells resulting from symmetric and asymmetric stem cell divisions are, in general, phenotypically identical, and still, the haematopoietic system has the flexibility to self-renew, produce mature cells by differentiation, and regenerate undifferentiated and differentiated cells when necessary, due to self-organisation. As far as we know, no previous model implements symmetric and asymmetric division as the result of self-organisation. The model presented in this paper is inspired by experiments on the Drosophila germline stem cell, which imply that under normal conditions, the stem cells typically divide asymmetrically, whereas during regeneration, the rate of symmetric division increases. Moreover, the model can reproduce several of the results from experiments on female Safari cats. In particular, the model can explain why significant fluctuation in the phenotypes of haematopoietic cells was observed in some cats, when the haematopoietic system had reached normal population level after regeneration. To our knowledge, no previous model of haematopoiesis in Safari cats has captured this phenomenon