Call for papers special issue: Current and future research in environmental sustainability : Role, responsibilities, and opportunities for the business sector

Peer reviewe

Embracing the variety of sustainable business models: Social entrepreneurship, corporate intrapreneurship, creativity, innovation, and other approaches to sustainability challenges

status: publishe

Business a Cause, Victims, and Solution to the Climate Crisis

PURPOSE: The purpose of this article, and conference talk, is to discuss climate change in the context of businesses where the focus is on businesses as a cause, victims, and solution to the climate change crisis. DESIGN/METHOD: This is a conceptual paper focusing on explaining some of the key concepts relevant to the framing of businesses as a cause, victims, and solution to the climate crisis using the so-called business-poverty framework in a new setting. RESULTS/FINDINGS: The findings suggest that the business-poverty framework is useful when framing the discussion around businesses as a cause, victims, and solutions to climate change, drawing the attention to supply of and demand for fossil fuels, negative actions of industry leaders, and superficial reporting in this regard. Furthermore, various risk factors were identified, namely physical, transitional, market, and policy risks, financial and talent-related risks, liability, litigation, and systemic risks. Opportunities to address the climate crisis proactively by businesses entail low-carbon investments, cost management and access to finance, innovation, behavioural, and organizational changes, reputational enhancement, talent attraction and retention, and supply chain resilience. ORIGINALITY/VALUE: The originality is to employ a framework used to evaluate business operations concerning poverty in a new context, namely, to address various aspects of climate change business implications relevant to the cause, implication for, and solution to the situation

De stille barna og skolens krav om muntlig aktivitet: En kvalitativ intervjustudie om hvordan lærere kan legge til rette for elever med innagerende atferd i timer med forventninger om muntlig aktivitet

Denne oppgaven tar for seg innagerende atferd i skolen. I dagens skole stilles det krav om muntlig aktivitet. Elever med innagerende atferd kan ha vanskelig for å være muntlig aktiv, og kan derfor oppleve skolens krav som vanskelig å oppfylle. Dette viser at den innagerende atferdsproblematikken er en utfordring i dagens skole, selv om det er den utagerende atferdsproblematikken som har fått mest fokus ved tidligere forskning. Av den grunn blir dette et viktig tema å belyse i spesialpedagogisk sammenheng. Mitt ønske med denne oppgaven er å se på hvordan det kan tilrettelegges for elever med innagerende atferd i klasserommet, siden skoledagen krever mye muntlig aktivitet. Jeg kom derfor frem til følgende problemstilling: På hvilken måte kan lærere faglig legge til rette for elever som viser innagerende atferd i timer med forventninger om muntlig aktivitet? Denne problemstillingen er nært forbundet med spørsmålet: Hva opplever lærere som viktig når de skal tilrettelegge for elever med innagerende atferd i timer med forventninger om muntlig aktivitet? For å besvare denne problemstillingen har jeg benyttet kvalitativ metode og intervju som datainnsamlingsmetode, på grunn av at jeg ønsket å komme i dybden på lærernes tanker, meninger og refleksjoner rundt temaet. Jeg valgte å intervjue lærere innenfor 5-7. trinn, siden det kan tenkes at kravene i skolen øker ved 5. trinn og at det derfor er her lærere kan begynne å oppleve utfordringer med elever som er veldig stille. Mitt teoretiske utgangspunkt var preget av Ingrid Lund og Kirsten Flaten sine bøker og artikler, samt teori om atferdsproblemer generelt. Videre har jeg presentert teori som tar utgangspunkt i mine funn. I mine funn kom det frem at lærerne ser elevene som viser innagerende atferd i klasserommet, og at de vet hvem disse elevene er. Ellers var det delte meninger om hvor utfordrende de syntes denne elevgruppen er. Det kom frem at elevene med innagerende atferd kan være en vanskelig utfordring i skolen, ved at de lett kan bli usynlige og at læreren kan ha dårlig samvittighet ovenfor dem. Det er videre vanskelig å komme i dialog med eleven, noe som gjør det utfordrende å tilrettelegge for læring og utvikling. Likevel kom det frem at denne elevgruppen også blir tatt godt vare på. Lærerne ønsker ikke å la disse elevene bli usynlige ved at de stiller krav til dem slik at de kan oppleve læring og utvikling. For å kunne utfordre og stille krav til elevene er det viktig at flere forhold ligger til grunn slik at situasjonen ikke oppleves som angstfull. Å skape et godt og trygt klassemiljø, være i dialog med enkelteleven og skape en god relasjon kom derfor frem i mine funn som nødvendig tilrettelegging for elever med innagerende atferd. Ved å tilrettelegge på denne måten kan læreren stille krav til elevene som fører til læring og utvikling. I tillegg nevnte mine deltakere ulike spesifikke tiltak de mente fungerte bra for denne elevgruppen, og som kan gjennomføres i skolehverdagen. I denne oppgaven blir altså utfordringer med elever som viser en innagerende atferd i skolen belyst, samt ulike måter læreren kan tilrettelegge for disse elevene på gjennom ulike spesifikke tiltak. Disse tiltakene vil bli drøftet opp mot ulike teorier og tidligere forskning, i tillegg til at det kan stilles spørsmålstegn ved hvor enkelt det er å gjennomføre de ulike tiltakene i en travel skolehverdag. At elevene må bli fortrolig med å høre sin egen stemme dukker også opp som sentralt i oppgaven, med tanke på at vi lever i et samfunn hvor krav om kommunikasjon forekommer. Selv om den innagerende atferden kan oppleves som et problem for enkelteleven, kommer det også frem i oppgaven at dette ikke nødvendigvis trenger å være et problem. Likevel er det viktig for de elevene som føler usikkerhet og opplever dette problematisk, at de får mulighet til å utvikle trygghet ved seg selv og situasjoner de befinner seg i

Tengsl milli hvatvísrar kauphegðunar og persónuleika neytenda

Í þessari rannsókn voru skoðuð tengsl milli hvatvísrar kauphegðunar og persónuleika. Persónuleiki fólks er innra skipulag á hugarheimi einstaklings sem er bæði stöðugur yfir tíma og aðstæður. Hvatvís kaup er tegund af kauphegðun neytenda og henni hefur bæði verið lýst sem skyndilegri og sterkri þrálátri þörf til þess að kaupa eitthvað á stundinni og sem kaupum gerðum í flýti án mikillar hugsunar. Tengslin milli persónuleika og hvatvísra kaupa hafa verið viðfangsefni margra fyrri rannsókna, en ósamræmi kemur fram í niðurstöðum þeirra þegar það kemur að stökum persónuleikaþáttum og hvernig þeir tengjast hvatvísum kaupum. Þetta ósamræmi er mest áberandi hjá persónuleika-þættinum samviskusemi þar sem fyrri rannsóknir gefa til kynna að tengslin geta verið bæði jákvæð eða neikvæð við hvatvís kaup. Í þessari rannsókn voru þátttakendur 1185 talsins og notast var við fyrirliggjandi kvarða til þess að mæla persónuleika og hvatvísa kauphegðun. Könnunin var lögð fram á netinu og var notast við hentugleikaúrtak. Niðurstöður sýndu að jákvæð tengsl eru milli hvatvísrar kauphegðunar og persónuleikaþáttanna úthverfu og taugaveiklunar. Þessar niðurstöður eru í samræmi við tilgátur rannsóknarinnar sem byggðu á fyrri rannsóknum. Ósamræmi hefur verið í niðurstöðum fyrri rannsókna þegar kemur að samviskusemi og því var tilgáta sett fram um að tengsl væru á milli samviskusemi og hvatvísrar kauphegðunar án þess að tilgreina nánar hvort þau tengsl væru jákvæð eða neikvæð. Niðurstöður rannsóknarinnar staðfesta að tengsl séu þar á milli, nánar tiltekið neikvæð tengsl. Neikvæð tengsl fundust einnig milli víðsýni og hvatvísrar kauphegðunar en það er ekki í samræmi við niðurstöður fyrri rannsókna né tilgátu rannsóknarinnar. Ekki tókst að sýna fram á tengsl milli samvinnuþýði og hvatvísrar kauphegðunar. Byggt á niðurstöðum þessarar rannsóknar eru einstaklingar sem skora hærra á úthverfu og taugaveiklun líklegri til þess vera hvatvísir í kaupum, en einstaklingar sem skora hátt á víðsýni og samviskusemi eru ólíklegri til þess að sýna hvatvísa kauphegðun. Þessar niðurstöður nýtast bæði neytendum sem vilja draga úr hvatvísum kaupum og markaðsfólki sem vilja ýta undir hvatvís kaup hjá neytendum

Key Competencies for Sustainability in University of Iceland Curriculum

Sustainable development is growingly being developed in universities around the world. The United Nations presented eight Sustainability Key Competencies (SKCs) that represent cross-cutting competencies crucial to advance sustainable development and achieve Sustainable Development Goals. The aim of this research is to know to what extent the University of Iceland courses seem to include the emphasis of the SKCs, either in the course description text or the learning outcomes. Data collection took place in early 2020 and included analysing every single university’s course description text and learning outcomes using a curriculum analysis key for SKCs. Results show that proportionally, most signs of SKCs were found for SKC 3 (Normative competency) in 53% of courses in the university, and SKC 6 (Critical thinking competency) in 46% of the university’s courses. For individual schools of the university, the far highest proportion of signs of SKC was found for the School of Education (5.0 signs per course) and the relatively fewest for the School of Humanities (1.1 sign per course). The results are discussed both in relation to identified competencies needed for the pressing sustainability problems humanity faces, and in the light of a discrepancy appearing between the university’s ranking according to Times Higher Education University Ranking by citations, research, and teaching, and the proportional signs of individual SKCs within the University of Iceland

Innleiðing straumlínustjórnunar í íslensk fyrirtæki: Ferli fullt af áskorunum

Skipulagsheildir starfa í umhverfi stöðugra breytinga þar sem breytingar eru orðnar óumflýjanlegur hluti af starfsemi þeirra. Vinsældir straumlínustjórnunar eru í stöðugum vexti en megininntak hugmyndafræðinnar snýr að því að vinna að stöðugum umbótum og koma í veg fyrir sóun innan fyrirtækja. Uppruna hugmyndafræðinnar má rekja til Japan og því má velta fyrir sér hvaða hlutverk þættir eins og þjóðmenning hafi á aðlögunarhæfni. Rannsóknin beinir sjónum sínum að þeim áskorunum sem verða á vegi íslenskra skipulagsheilda við innleiðingu á hugmyndafræði straumlínustjórnunar og er þjóðmenning höfð til hliðsjónar. Markmið rannsóknarinnar var að fá innsýn í hvernig íslenskar skipulagsheildir vinna eftir hugmyndafræði straumlínustjórnunar þar sem reynsla millistjórnenda var skoðuð. Rannsóknarspurning er eftirfarandi: Hvernig er innleiðingaferli straumlínustjórnunar í íslenskum fyrirtækjum háttað út frá sjónarhorni millistjórnenda? Til þess að svara rannsóknarspurningu var notast við eigindlega aðferðafræði. Fjórar skipulagsheildir tóku þátt og voru 11 viðtöl tekin við millistjórnendur. Við greiningu viðtalanna komu í ljós 4 yfirþemu sem eru fólkið á bak við breytingarnar, aukið álag, breytingar á fyrirtækjamenningu og eftirfylgni. Hagnýtt gildi rannsóknarinnar er að auka skilning á því að stjórnunaraðferð líkt og straumlínustjórnun verður fyrir áhrifum þeirrar þjóðmenningar sem er ríkjandi þar sem hugmyndafræðin er iðkuð. Helstu niðurstöður rannsóknarinnar ýta undir stoðir þess að undirbúningur fyrir innleiðingarferli straumlínustjórnunar er mikilvægur ásamt því að unnið sé eftir skipulagi og því fylgt til hins ítrasta. Ekki er mælst til þess að hefja innleiðingarferlið í skyndi, sem má lýsa sem menningareinkenni íslenskrar þjóðmenningar, þar sem það hefur sýnt fram á minni árangur. Mikilvægt er að taka vel ígrundaðar ákvarðanir til þess að ná sem bestum árangri. Stjórnendur þurfa að vera ákveðnir, kjarkmiklir og staðfastir í þeim ákvörðunum sem þeir taka. Líklegra er að innleiðingarferli straumlínustjórnunar leiði til árangursríkari niðurstöðu ef stjórnendur hafa þolinmæði og þrautseigju að vopni

Signs of the United Nations SDGs in University Curriculum: The Case of the University of Iceland

Sustainability is a pressing topic in all universities. Institutions are determining what the implications of such a development are, e.g., on how courses that students are provided with should develop, what to change, what to add, and how these changes could be brought about. The purpose of this research was to provide an overview of the United Nations Sustainable Development Goals (SDGs) in the curriculum of five schools at the University of Iceland and an overview of individual SDGs for the university, to identify the main challenges and opportunities for improvement. Data collection included analysis of every single university’s course description and learning outcomes using a curriculum analysis key designed for the SDGs. Results indicated strong signs of SDG 4 (quality education) at the School of Education and the School of Social Sciences and SDG 3 (good health and well-being) at the School of Health Sciences. For the university, the results revealed a very limited emphasis on four SDGs, i.e., SDG 1 (no poverty), SDG 2 (zero hunger), SDG 6 (clean water and sanitation), and SDG 13 (climate actions). The results can serve as a benchmark for other universities, e.g., for comparison of results and their situation when creating policy and practices that include implementing the SDGs. Additionally, they can be used for comparison within the University of Iceland as a whole or within each school to monitor change

Iceland’s environmental sustainability: Status and government involvement

Environmental sustainability aims at protecting the natural capital so that future generations are not at disadvantage when in comes to utilizing natural resources. The purpose of this study was to get the view of experts on how environmental sustainable Iceland is and what are the strengths, weaknesses and improvement opportunities. Data were collected through focus-group interviews with experts in the fields of biodiversity, energy, water, land-use planning, waste, ocean and beaches, and atmosphere. Additionally, masters students participated in a focus-group interview. The results show that although the experts were asked to discuss various environmental sustainability themes, similar discussion on administrative issues took place in all of the focus-groups. The topics discussed included government strategy, measurement and control, law and regulations, economic instruments, government administration, politics, planning, stakeholders, research and collaboration. The discussion in the focus-groups centred more on administrative weaknesses and need for improvements, rather than governance strengths related to environmental sustainability issues. It can therefore be assumed that there is work to be done when it comes to administrative aspects of environmental sustainability in Iceland

The Barriers to Corporate Social Responsibility in the Nordic Energy Sector

Nordic companies have been at the top of sustainable business rankings since the early 2010s. Some of them are energy companies that have adopted Corporate Social Responsibility to have a positive social impact and become carbon neutral. However, limited literature has analyzed the barriers that Nordic energy companies face while implementing Corporate Social Responsibility. This article aims to identify and categorize the barriers faced by Nordic energy companies. The research is based on empirical data obtained from interviews involving high-level managers from the largest suppliers of energy in the Nordic region. A model is developed, which identifies and categorizes seven barriers at the individual level, seven at the organizational level, and three at the institutional level of analysis. The findings suggest that barriers can be of a direct and indirect nature and can be found across the three levels of analysis. The main contributions of this article are: (1) it identifies and categorizes the barriers that Nordic energy companies face; (2) it defines the barriers as direct and indirect based on their interaction with the company; (3) it presents two models of the barriers and provides empirical evidence that complement the literature; and (4) it contributes to the literature by focusing on the Nordic countries, a region that has received limited attention by scholarly research