Bestandsovervåking av ulv vinteren 2022-2023

Monitoring goals and methods: Wolves in Sweden and Norway form a joint cross-boundary Scandinavian wolf population. In both countries, the wolf population is being monitored each winter. The Swedish Environmental Protection Agency and the Norwegian Environment Agency have joint Scandinavian guidelines and instructions for monitoring of wolves; these guidelines have been used since winter 2014-2015. Numbers, distribution and trends in the wolf population in Scandinavia are primarily determined through a survey of family groups, scent-marking pairs and reproductions during 1 October - 31 March. The survey of wolves is done mainly through snow-tracking and collection of scats, urine and hair for DNA-analyses. Information from camera-traps, GPS-collars, other research data and dead wolves are used when available. The County Administrative Boards in Sweden and the Norwegian Nature Inspectorate (SNO) together with Inland Norway University of Applied Sciences are responsible for collecting field data. They also confirm reports of tracks and other observations by the public. For the wolf monitoring, contributions from the public are very important. Number of family groups and scent-marking pairs: During winter 2022-2023, 49 family groups were documented in Scandinavia; 40 within Sweden, six across the Norwegian-Swedish border and three within Norway. 36 territorial pairs were confirmed; 29 within Sweden, three across the border and four within Norway. Population size: Using the same method as last winter and based on the number of reproductions (the number of reproductions is multiplied by 10), Scandinavian wolf numbers were estimated to 510 (95% CI = 403-663). The Swedish sub-population was estimated to 450 wolves (95% CI = 356-585), including half of the cross-boundary wolves. The calculations include both alive and dead wolves during the monitoring period. In the smaller Norwegian sub-population 66-68 wolves were counted in the field, including half of the 46-48 cross-boundary wolves and 43-44 wolves confirmed only in Norway. Genetics: A total of three new Finnish-Russian immigrant wolves were confirmed in northern Scandinavia, two in Norway and one in Sweden. One previously known Finnish-Russian wolf were still resident within the populations breeding range, a breeding male in a Norwegian pack. During the winter 2022-2023, four F1 offspring were confirmed in this pack. In addition, 13 older F1 offspring were documented in the population, all in Sweden and descending from three different known Finnish-Russian immigrants. Among these 13 F1, 11 were resident as scent-marking wolves in family groups or pairs. The estimated average inbreeding coefficient in family groups was 0.24 (0.10 SD) this winter, almost identical to last years monitoring season (0.24 ± 0.09 SD).Mål och metodik Vargstammen i Sverige och Norge utgör en gemensam skandinavisk population med utbredning över riksgränsen. Årliga inventeringar ska genomföras vintertid i respektive land enligt överenskommen gemensam inventeringsmetodik. Utbredning, utveckling och storlek på vargstammen dokumenteras genom kartläggning av antal vargrevir med familjegrupper, revirmarkerande par samt föryngringar under inventeringsperioden 1 oktober – 31 mars. Antal vargindivider i Skandinavien beräknas med samma metod som föregående vinter med en omräkningsfaktor från antal dokumenterade föryngringar till antal individer (antal föryngringar multipliceras med 10). Inventeringen genomförs i huvudsak genom spårning på snö samt DNA-analyser av spillning, urin och hår. Information från kamerafällor, radiotelemetri, forskningsdata samt döda vargar används när sådan information finns tillgänglig. Länsstyrelserna i Sverige och SNO (Statens Naturoppsyn) i samarbete med Høgskolen i Innlandet i Norge är ansvariga för att genomföra inventeringen i fält. De kontrollerar även i fält de rapporter om spår och andra observationer som allmänheten i stor utsträckning bidrar med under inventeringsarbetet. Antal familjegrupper och revirmarkerande par Under inventeringsperioden 2022-2023 dokumenterades 49 familjegrupper i Skandinavien, varav 40 i Sverige, tre i Norge samt sex gränsrevir, belägna över den svensk-norska riksgränsen. Totalt dokumenterades 36 revirmarkerande par varav 29 i Sverige och fyra i Norge samt tre par belägna över riksgränsen. Efter fördelning av de totalt nio gränsreviren med hälften av varje revir till respektive land summeras för Sverige 43 familjegrupper och 30,5 revirmarkerande par. För Norge blir motsvarande summa 6 familjegrupper och 5,5 revirmarkerande par. Antal föryngringar Under inventeringsperioden dokumenterades 51 föryngringar av varg i Skandinavien varav 42 föryngringar i helsvenska revir, tre i helnorska revir och sex i revir som var belägna på gränsen mellan Sverige och Norge. Populationsuppskattning Med samma metod som användes förra säsongen, där antal föryngringar multipliceras med 10, beräknas den skandinaviska populationen till 510 vargar (95% CI = 403-663). Den svenska delen av populationen, med halva gränsrevir inkluderade, beräknas med samma metod till 450 (95% CI = 356-585) vargar. Denna uppskattning av populationens storlek inkluderar levande och kända döda vargar under hela inventeringsperioden 1 oktober – 31 mars. I den norska delen av populationen dokumenterades 66-68 vargar varav 43-44 helnorska vargar samt hälften av de 46-48 vargar som dokumenterats på båda sidor riksgränsen. Genetik Tre nya immigranter dokumenterades i norra Skandinavien, två i Norge och en i Sverige. Två av dem fälldes vid skyddsjakt under vintern. En sedan tidigare känd finsk-rysk varghane var fortsatt stationär i det helnorska reviret Setten i populationens reproduktionsområde. Fyra årsvalpar dokumenterades under vintern i Setten. Därtill påvisades 13 äldre F1, varav 11 var revirhävdande i familjegrupper eller revirmarkerande par. Dessa härstammade från två tidigare kända finsk-ryska vargar i Tiveden respektive Prästskogen, samt från Setten. Den genomsnittliga inavelskoefficienten som uppskattar inavelsnivån i populationen har beräknats till 0,24 (±0,10 SD) för vinterns familjegrupper, vilket är nästan identiskt med förra säsongen (0,24 ±0,09 SD).Mål og metoder: Ulvestammen i Sverige og Norge er en felles skandinavisk bestand med utbredelse på tvers av riksgrensen. Årlige registreringer gjennomføres vinterstid i begge land. Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har felles skandinaviske retningslinjer for bestandsovervåking av ulv og disse retningslinjene er brukt fra og med vinteren 2014-2015. Bestandsstørrelse, utbredelse og bestandsutvikling for ulvestammen i Skandinavia dokumenteres hovedsakelig ved å kartlegge antall ulverevir med familiegrupper, revirmarkerende par og antall valpekull i registreringsperioden fra 1. oktober til 31. mars. Antall ulver i Skandinavia vinteren 2022-2023 ble beregnet på samme måte som foregående vinter med en omregningsfaktor fra antall registrerte valpekull til antall individer (antall ynglinger multipliseres med 10). Bestandskartlegging gjennomføres i hovedsak ved sporing på snø, med påfølgende identifisering fra DNA-analyser av innsamlede ekskrementer, urin og hår. Informasjon fra viltkameraer, radiotelemetri, døde ulver og andre forskningsdata brukes også når slik informasjon er tilgjengelig. Länsstyrelsene i Sverige og Høgskolen i Innlandet, Evenstad i samarbeid med Statens Naturoppsyn (SNO) i Norge er ansvarlige for gjennomføring av feltarbeidet. De kontrollerer også i felt de mange rapportene om spor og andre observasjoner av ulv som blir meldt fra allmennheten. Antall familiegrupper og revirmarkerende par: I registreringsperioden 2022-2023 (1. oktober-31. mars) ble totalt 49 familiegrupper av ulv dokumentert i Skandinavia, hvorav 40 i Sverige, tre i Norge og seks med tilhold på begge sider av riksgrensen. Totalt 36 revirmarkerende par ble påvist, hvorav 29 ble funnet i Sverige, fire i Norge og tre på tvers av riksgrensen. Etter fordeling av de totalt ni grenserevirene med halvparten til hvert land ble det påvist i alt 43 familiegrupper og 30,5 revirmarkerende par i Sverige, mens Norge hadde totalt 6 familiegrupper og 5,5 revirmarkerende par av ulv. Antall ynglinger For 2022 ble det dokumentert 51 ynglinger av ulv i Skandinavia i registreringsperioden (1. oktober-31. mars), hvorav 42 valpekull i helsvenske revir, tre i helnorske revir og seks i revir på tvers av riksgrensen mellom Sverige og Norge. Bestandsstørrelse: Med samme metode som ble brukt i fjor (antall ynglinger multipliseres med 10) ble det for vinteren 2022-2023 beregnet en bestand på 510 (95% CI = 403-663) ulver i Skandinavia. Delbestanden i Sverige, inklusivt halvparten av grenserevirene, ble ved samme metode beregnet til 450 (95% CI = 356-585). Beregningsmetoden er basert på antall kull med årsvalper vinterstid og inkluderer både levende og døde ulver gjennom hele registreringssesongen. For den mindre norske delbestanden, inklusivt ulver i grenserevir, er målsettingen fortsatt å registrere alle individer i felt. I norsk delbestand ble det påvist 66-68 ulver, hvorav 43-44 dyr med helnorsk tilhold og halvparten av 46-48 ulver som ble dokumentert med tilhold på begge sider av riksgrensen. Genetikk: En tidligere kjent finsk-russisk ulv var fortsatt stasjonær i bestandens reproduksjonsområde, en reproduserende hann i en norsk familiegruppe (Setten). Vintersesongen 2022-2023 ble fire F1 valper dokumentert i reviret. I tillegg ble det dokumentert tre nye finsk-russiske immigranter i Nord-Norge og Nord-Sverige. Dessuten ble tretten eldre F1-avkom også påvist, alle i Sverige og 11 av disse som stasjonære i revirmarkerende par eller familiegrupper. Disse stammer fra de tidligere kjente finsk-russiske immigrantene i Tiveden, Prästskogen og Setten. Den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten, som reflekterer innavlsnivået i den skandinaviske ulvestammen, ble beregnet til 0,24 (± 0,10 SD) for vinterens familiegrupper, hvilket er så å si identisk med innavlskoeffisienten fra i fjor (0,24 ± 0,09 SD)

Structural correlates of mild cognitive impairment

The structural correlates of mild cognitive impairment (MCI) were examined in 105 elderly subjects whose cognitive function ranged from intact to demented, including 38 subjects with MCI. Hippocampal volumes (left and right HcV), brain volume (BV), and grey matter volume (GMV) and white matter volume (WMV) were segmented from high resolution magnetic resonance data sets and normalised to intracranial volume (ICV). Hippocampal volume reductions, but not global brain, white or grey matter atrophy, were associated with MCI. White matter lesion severity did not differ over cognitive states. In multiple logistic regression models, normalised HcV and ICV (indicating premorbid brain volume) were significant predictors of MCI versus normality. Normalised BV and ICV significantly predicted dementia versus MCI. Absolute volumetric measures of HcV and BV yielded comparable classification accuracies. Hippocampal atrophy may be the crucial step for the transition from normality to MCI. Widespread brain atrophy may be the step to determine the transition from MCI to dementia. Brain volume reserve effects appear to be involved in both of these steps

A critical discussion of the role of neuroimaging in mild cognitive impairment

Existing studies suggest that neuroimaging measures have the potential to become valuable tools in the early diagnosis of AD. To establish their value in routine use, larger studies, preferably with long prospective follow-up are needed