Økonomisk prosjektstyring : sykehjemsprosjektet i Hemnes kommune

I denne oppgaven ønsket vi å se på økonomistyring i et prosjekt. Vi skulle se på oppfølgingen underveis i prosjektet med hjelp av teorier på området. Prosjektet vi valgte å se på var byggingen av to sykehjem i Hemnes kommune. Fordelen med å se på dette prosjektet var at det var tilnærmet ferdigstilt, og vi kunne dermed få oversikt over prosjektet som helhet. Endelig problemstilling ble: Økonomistyring i sykehjemsprosjektet i Hemnes kommune – Hva er årsakene til kostnadsoverskridelsen? Som grunnlag for denne oppgaven valgte vi å bruke kvalitativ metode. Videre la vi et eksplorativt design til grunn. Vi samlet inn dataene vi trengte ved hjelp av dokumentgjennomgang og dybdeintervju. Funnene våre ble sammenlignet med den teorien vi valgte å bruke. Teorien vi valgte å bruke er i hovedsak hentet fra Meland og Rolstadås. Vi konkluderte med at årsakene til kostnadsoverskridelsene, på ca 50 millioner kr (ca 33 %), i prosjektet var tidspress i prosjekteringen, mangelfull styring, uklar rollefordeling og mangelfull arbeidsmetodikk, herunder mangelfull kommunikasjon, mangelfull planlegging og mangelfull målsetting. Vi fant også indikasjoner på at det var mangelfull tverrfaglig forståelse og knappe honorarer til de prosjekterende. Ut fra dette anbefaler vi å unngå tidspress i prosjekteringen slik at det blir tid til både usikkerhetsanalyser og kvalitetssikring. Videre anbefaler vi å lage en formell kommunikasjonsplan mellom de ulike aktørene i prosjektet for å spre den informasjonen som finnes og for å lette kommunikasjonen. Vi anbefaler å sørge for god koordinering og klare ansvarsforhold. Vi anbefaler også å lage godt definerte prosjektmål og sørge for at alle parter i prosjektet forstår og forholder seg til disse. Dette kan bidra til bedre planlegging, oppfølging og kontroll, og dermed føre til bedre håndtering av endringer og uforutsette elementer. De resultatene vi har fått har bare vært et forsøk på å nærme seg virkeligheten, og kan ikke oppfattes som absolutte sannheter, men er sannsynliggjort gjennom teori og resultatene av våre intervjuer

Forstyrrelser i foreldre-småbarn samspillet

Sammendrag Dette er en masteroppgave i barn og unges psykiske helse. Målsettingen er å få et innblikk i hvordan foreldre opplever at Marte Meo veiledning, i en barnevernkontekst, kan gi endring i samspill med eget barn. Metode: På bakgrunn av problemstillingen har jeg har valgt en kvalitativ metodisk tilnærming, med en konstruktivistisk forankring. Datamaterialet består av semistrukturerte intervju med seks foreldre som har mottatt Marte Meo veiledning i regi av kommunal barneverntjeneste. Intervjuene er transkribert og analysert ut fra Braun og Clarke sin tematiske analysemodell. Teori: Funnene er drøftet i lys av systemisk teori, maktteori, motivasjonsteori, salutogenese og utviklingsteori. Funn: Marte Meo veiledning i en barnevernkontekst syntes mest nyttig for de foreldrene som selv tok initiativ til veiledning. Denne studien indikerer at når barnevernet foreslår veiledning vil foreldre kunne trenge mer tid i veiledningsløpet, både for å bli trygg og komme i posisjon til endringsarbeid. Alle de intervjuede foreldrene opplevde Marte Meo metoden sin bruk av film som virkemiddel som svært nyttig for å se barnets behov. Foreldrene uttrykte at de via film oppdaget seg selv som bedre foreldre enn de i utgangspunktet trodde de var. Konklusjon: Funn fra denne studien kan gjøre oss veiledere oppmerksom på at konteksten barnevern kan være en viktig påvirkningsfaktor som må kommuniseres og behandles åpent i veiledningsforløpet til foreldrene. Kontekstens makt ser ut til å påvirke trygghet i veiledning, motivasjon og veiledningstid. Tid kan være en viktig faktor, og en konsekvens av å ikke ta dette opp er at en ikke kommer til ledeprinsippet i Marte Meo. Film som katalysator gir økt forståelse for barnets behov og for å se egen påvirkning på barnet. Det syntes som at økt forståelse for barnets behov og økt innsikt i egen påvirkning for å støtte barnet, gjorde foreldrene tryggere i foreldrerollen. Komponentene trygghet i foreldrerollen, å bekrefte barnets følelser og opplevelsen av mestring i hverdagsøyeblikk, er faktorer som disse foreldrene fremhevet styrker relasjonen mellom dem og barnet. Det gir også en opplevd lettere hverdag. Nøkkelord: Marte Meo metoden, veiledning, barnevern, foreldre- barn, samspill, foreldres erfaring, makt

Exploring alternatives of the mooring process of Suezmax tankers.

Abstract The Suezmax tankers are rather large in physical sizes, requiring skilled ship and terminal crew to execute the time consuming and, hazardous mooring process of securing the Suezmax tanker to a jetty to load or discharge oil cargoes. New mooring equipment technologies have emerged, enabling the industry professionals to view the mooring process with a different perspective. Lean perspectives adopted from the car manufacturer Toyota have been applied in this thesis to give depth and critical view of different perspectives of mooring process of Suezmax tankers. A single case study with a holistic design has been done to respond to the two research questions in this thesis. The first research question concerns the mooring itself: what is the mooring process of Suezmax tankers? This is followed by the second question: how can the mooring process of Suezmax tankers be improved? The major findings are that mooring is a complex task, involving both ship and terminal crew, who are at risk of getting injured both during maintenance work and during the mooring process. A time saving potential of about 30 min is identified when changing from steel mooring wire line to HMSF (High Modulus Synthetic Fibre) mooring line. A further time saving potential is identified if the mooring process is reengineered, reducing the required number of ship and terminal crew needed to perform the mooring process, enhancing the safety aspect of the Suezmax tanker mooring process. Keywords: Lean, ship safety, Suezmax tanker, mooring process, mooring line

Old dogs teaching new tricks? How upper secondary English teachers in Hordaland define digital competence and what kind of digital competence is promoted in their teaching.

Som en konsekvens av digitaliseringen av samfunnet, er nå digitale ferdigheter en av fem grunnleggende ferdigheter i alle fag i grunnskolen og i videregående skole. Denne masteravhandlingen søker å avdekke hvordan lærerne forstår begrepet digital kompetanse og hva slags digital kompetanse de forsøker å fremme i timene. Materialet for studien ble samlet inn via en spørreundersøkelse på itslearning. Deltakerne var engelsklærere i Hordaland som hadde undervist VG1 SF og/eller VG1/VG2 YF de to siste årene før undersøkelsen. Deltakerne ble bedt om å liste de grunnleggende ferdighetene, definere begrepet digital kompetanse og beskrive ett av sine tidligere brukte undervisningsopplegg. Opplegget skulle være for en dobbeltime i engelsk der de mente digital kompetanse var blitt fremmet. I analysen ble det undersøkt hvordan lærerne oppfatter begrepet digital kompetanse samt hvilke typer digital kompetanse som ble vedlagt i planene. Materialet ble sammenlignet med kravene til digital kompetanse som er og har blitt stilt fra lokale og nasjonale opplæringsmyndigheter og de prioriteringene disse myndighetene har foretatt. For å få en oversikt over opplæringsmyndighetens krav og prioriteringer ble bl.a. læreplanene etter Kunnskapsløftet, eksamensoppgaver de siste tre årene, rammeverk for grunnleggende ferdigheter og styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet i Hordaland gjennomgått. Kravene som stilles til lærerne i en del av denne dokumentasjonen ikke bare noe lærerne skal være kjent med, men er og har vært krav de er pålagt å følge. Måten digitale utfordringer i skolen er blitt omtalt på i media er også tatt med. Grunnen er at dette kan ha hatt innvirkning på lærernes holdning til og motivasjon for å ta i bruk digitale hjelpemidler i undervisningen. Bruken av sosiale medier er omtalt spesielt. 34 undervisningsopplegg og 37 definisjoner ble samlet inn og analysert. Ca. 10 prosent av lærere husket ikke å nevne digital kompetanse som en del av grunnleggende ferdigheter. Disse hevdet dog senere å ta denne kompetansen med når de planla undervisning. De foreslåtte definisjonene ble utfordrende å analysere, ettersom de variert sterkt i lengde, form og innhold. Det var et tydelig fokus på bruk av pc og internett til å skrive skolearbeid og til å søke etter informasjon. Svært mange av planene dreide seg om undervisningsopplegg som skulle resultere i en muntlig presentasjon. PowerPoint var det hjelpemiddelet lærerne oftest oppfordret elevene til å bruke eller krevde at de brukte. Der var også et sterkt fokus på å trene elevene i å søke etter pålitelige kilder, evaluere kilder og oppgi kilder korrekt, samt bruk av sitat. I de fleste undervisningsoppleggene skulle elevene jobbe individuelt på en pc, og bare unntaksvis ble elevene bedt om å samarbeide om å produsere en PowerPoint, et manus eller en tekst. Dessverre kom det ikke fram hvordan dette samarbeidet foregikk og om det ble benyttet digitale hjelpemidler som kunne fremme ytterligere digital kompetanse hos elevene. Der var ingen opplegg som tydelig tok i bruk sosiale medier og bruk av samskrivingsverktøy ble ikke nevnt

Utprøving av kveitemær

Sluttrapport pr. 01.04.93. for delprosjekt 1 i pilotprosjektet "Ernæring, fOrsammensetning og driftsoptimalisering ved oppdrett av kveite"

Effect of the anticoagulant, storage time and temperature of blood samples on the concentrations of 27 multiplex assayed cytokines ? Consequences for defining reference values in healthy humans

Cytokines are potentially useful biomarkers of sepsis and other inflammatory conditions. Many cytokines can be released by leukocytes and platelets after sampling. The sampling and processing techniques are consequently critically important to measure the in vivo levels. We therefore examined the effects of four different anticoagulants, EDTA, citrate, lepirudin, heparin compared to serum, on the levels of 27 different cytokines. The effects of storage temperature, freezing and thawing on the plasma cytokines were examined. Cytokines were analysed using a multiplex immunoassay. The cytokine levels in serum were significantly higher compared with plasma, consistent with release of cytokines in vitro during coagulation. In general, the lowest values for all cytokines were found in EDTA samples, stored on crushed ice, centrifuged within 4 h and thereafter stored at −80 °C. MCP-1 and MIP-1β levels were highest in heparin plasma and storage of blood for up to 4 h at room temperature significantly increased the interleukin (IL)-2, IL-6, IL-8, IFN-γ and GM-CSF levels in EDTA plasma, indicating post-sampling release. In contrast, the IP-10 levels were unaffected by sample storage at both temperatures. Our results indicate that the cytokines were more stable in plasma than in whole blood after sampling. Thus, cytokines should be analysed in EDTA plasma samples stored on ice and centrifuged within 4 h. Based on these data, the reference ranges of 27 cytokines in EDTA plasma in 162 healthy human donors were calculated

Effect of the anticoagulant, storage time and temperature of blood samples on the concentrations of 27 multiplex assayed cytokines – Consequences for defining reference values in healthy humans

Cytokines are potentially useful biomarkers of sepsis and other inflammatory conditions. Many cytokines can be released by leukocytes and platelets after sampling. The sampling and processing techniques are consequently critically important to measure the in vivo levels. We therefore examined the effects of four different anticoagulants, EDTA, citrate, lepirudin, heparin compared to serum, on the levels of 27 different cytokines. The effects of storage temperature, freezing and thawing on the plasma cytokines were examined. Cytokines were analysed using a multiplex immunoassay. The cytokine levels in serum were significantly higher compared with plasma, consistent with release of cytokines in vitro during coagulation. In general, the lowest values for all cytokines were found in EDTA samples, stored on crushed ice, centrifuged within 4 h and thereafter stored at −80 °C. MCP-1 and MIP-1β levels were highest in heparin plasma and storage of blood for up to 4 h at room temperature significantly increased the interleukin (IL)-2, IL-6, IL-8, IFN-γ and GM-CSF levels in EDTA plasma, indicating post-sampling release. In contrast, the IP-10 levels were unaffected by sample storage at both temperatures. Our results indicate that the cytokines were more stable in plasma than in whole blood after sampling. Thus, cytokines should be analysed in EDTA plasma samples stored on ice and centrifuged within 4 h. Based on these data, the reference ranges of 27 cytokines in EDTA plasma in 162 healthy human donors were calculated