Swiftmend: Data Synchronization in Open mHealth Applications with Restricted Connectivity

Open mHealth applications often include mobile devices and cloud services with replicated data between components. These replicas need periodical synchronization to remain consistent. However, there are no guarantee of connectivity to networks which do not bill users on the quantity of data usage. This thesis propose Swiftmend, a system with synchronization that minimize the quantity of I/O used on the network. Swiftmend includes two reconciliation algorithms; Rejuvenation and Regrowth. The latter utilizes the efficiency of the Merkle tree data structure to reduce the I/O. Merkle trees can sum up the consistency of replicas into compact fingerprints. While the first reconciliation algorithm, Rejuvenation simply inspects the entire replica to identify consistency. Regrowth is shown to produce less quantity of I/O than Rejuvenation when synchronizing replicas. This is due to the compact fingerprints

LIDAR-ASSISTED AUTO FOCUS TO ENABLE SNAPSHOTS OF CLOSE OBJECTS

Combining light detection and ranging (LIDAR) with the phase detection auto-focus (PDAF) capabilities of a sensor provides a robust emulation of a document camera on a collaboration endpoint device or system. LIDAR and PDAF can reliably indicate that an object is held close to the camera, PDAF can be used to focus and verify focus, and a snapshot image of the current scene can be sent over a presentation channel

Flerkulturell og tospråklig – problem eller ressurs? : om kunnskapspolitikkens tilnærming for språklig og kulturelt mangfold i skolen

Fokus og tema for denne masteroppgaven er rettet mot kunnskapspolitikkens tilnærming for språklig og kulturelt mangfold i skolen. Hensikten er å undersøke om det å være flerkulturell og tospråklig betraktes som et problem eller en ressurs i opplæringen av språklige minoriteter. Jeg har studert aktuelle kunnskapspolitiske styringsdokumenter, St. meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring (KD 2006) og St. meld. nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer (KD 2008), og undersøkt hvilken betydning minoritetselevenes språklige og kulturelle bakgrunn tillegges i kunnskapspolitikken. Jeg har lagt særlig vekt på språkopplæringen som gis til minoritetselever i norsk skole. Studien tar utgangspunkt i flerkulturell utdanningsteori, Charles Taylors anerkjennelsesteori og Pierre Bourdieus teori om skjult makt i utdanningssystemet, og det er disse teoriene som har vært mitt analyseverktøy. Datamaterialet fra de aktuelle stortingsmeldingene har blitt drøftet i lys av teoretiske perspektiver og begreper om læring av andrespråk, kapitalbegrepet og forholdet mellom identitet og anerkjennelse. Minoritetsspråklige elevers opplæringstilbud er preget av et sterkt norskspråklig fokus. Formålet er at elevene skal lære seg norsk så raskt som mulig slik at de kan gå over i den ordinære undervisningen. Opplæring i og på morsmålet gis kun til elever med begrensede norskspråklige ferdigheter. Mine resultater viser at det er den norske majoritetens språk og kultur som betraktes som kulturell kapital i skolen, og som elevene undervises på bakgrunn av. Med utgangspunkt i mine resultater vurderer jeg norsk kunnskapspolitikk for ikke å være godt nok tilrettelagt for å gi minoritetsspråklige elever en god språklig og faglig utvikling. Det kan blant annet komme av at morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring ikke vektlegges i opplæringen av denne elevgruppen. Det norskspråklige fokuset kan tyde på at minoritetsspråklige elevers språklige og kulturelle erfaringer og kunnskaper ikke betraktes som viktige i skolesammenheng. Det kan leses dit hen at minoritetsspråklige elever undervises og måles etter en norskspråklige og kulturell norm. En slik kunnskapspolitikk kan ha innvirkning på minoritetselevenes faglige mestring og identitetsdannelse.The focus and topic of this master thesis is aimed at the educational policies approach for linguistic and cultural diversity in schools. The purpose is to examine whether being multicultural and bilingual is regarded as a problem or a resource in the education of linguistic minorities. I have studied relevant educational parliamentary documents, St. meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring (KD 2006) and St. meld. nr. 23 (2007- 2008) Språk bygger broer (KD 2008), and examined the impact that language minority students’ linguistic and cultural background is given in the educational policies. I have placed particular emphasis on language training provided to minority pupils in Norwegian schools. The study is based on multicultural education theory, Charles Taylor’s recognition theory and Pierre Bourdieu’s theory of hidden power in the education system, and these theories have been my analysis tools. The data from the relevant parliamentary documents have been discussed in light of the above-mentioned theories and central notions on second language learning, Bourdieu’s conception of capital and the relationship between identity and recognition. Minority language students’ education is characterized by a strong Norwegian-language focus. The aim is that the pupils should learn Norwegian as quickly as possible, so that they can move over to the regular curriculum. Education in the pupils’ mother tongue is only given to students with limited Norwegian language skills. My results show that it is the Norwegian majority culture and language that is considered cultural capital in schools and which the students are taught on the basis of. On the basis of my results, I consider the Norwegian educational policies of not being well enough prepared to provide language minority students a solid linguistic and academic development. This may be partly because mother tongue education and bilingual vocational training is not emphasized in the education of this student group. The Norwegian-language focus may indicate that the minority language students’ linguistic and cultural experiences and knowledge are not considered important in the school context. This can be read to mean that the minority language students are taught and measured by a Norwegian linguistic and cultural norm. Such an educational policy might affect minority students academic mastering and identity formation.Master i flerkulturell og internasjonal utdannin

«Jeg blir så glad når du ser meg.»: en kvalitativ studie av hvilken påvirkning dyreassisterte intervensjoner kan ha for ungdom.

Mastergradsoppgave i psykososialt arbeid med barn og ungeHvordan oppleves det å være utenfor? Å ikke kunne håndtere egne følelseutbrudd, få nære venner eller mestre fagene på skolen? Hvordan kan tilstedeværelsen av et dyr påvirke skoledagen til ungdom som har det vanskelig? Dette er bakgrunnen for valg av tema i denne masteroppgaven. Det finnes mange eksempler på dyreassistere intervensjoner som er rettet mot barn og ungdom med autismefortyrrelser, AD/HD, innenfor leseprogrammer, i spesialpedagogiske tiltak eller ovenfor barn som har vært utsatt for mellommenneskelige traumer. I denne studien ønsker jeg å undersøke DAI ut ifra et deltakerperspektiv og finne ut hvordan elever med erfaring som deltakere i dyreassisterte intervensjoner opplever at tiltaket har påvirket deres skoledag. De siste årene har det kommet mye kunnskap knyttet til nevrovitenskap, stressforskning, utviklings- og tilknytningspsykologi. Kunnskap som er svært viktig for å forstå, ivareta og støtte barn og ungdoms utvikling. Jeg ønsker å se på ungdommers utfordringer og erfaringer ut i fra kunnskap som ligger til grunn for Bath’s modell om traumebevisst omsorg (Bath, 2015). Modellen hevder at barn trenger trygghet, gode relasjoner og hjelp til å regulere følelser, impulser og atferd. Hvordan opplever deltakere i DAI at samvær med dyr kan bidra positivt i deres grunnleggende, allmenne behov? Jeg har valgt å utvikle min studie i lys av denne kunnskapen samt teori og tidligere studier som omhandler dyreasisstert pedagogikk. Studier har vist at samvær med dyr kan gi bedre helse, lavere stressnivå, bidra til en opplevelse av trygghet, økt sosial interaksjon og økt produksjon av oxytocin. Problemstillingen i denne oppgaven er derfor: Hvordan opplever ungdom med erfaring som brukere av dyreassisterte intervensjoner i skolen, at tiltaket påvirket skoledagen deres? For finne svar har jeg benyttet kvalitativ metode der jeg ved hjelp av semi strukturert intervju har undersøkt hvordan sju ungdommer, som selv oppgir at de strever med sosialeemosjonelle vansker, reguleringsvansker, samt trivsel og læring, opplever å delta i dyreassisterte intervensjoner. Alle informantene har deltatt i dyreassisterte intervensjoner gjennom flere år på barne- og ungdomsskole, en til fire dager i uka, som et alternativ til ordinær undervisning. Ungdommenes eventuelle diagnoser, individuelle opplæringsplaner eller sakkyndige vurderinger er ikke kjent i denne studien. I undersøkelsen fant jeg at deltakere i dyreassisterte intervensjoner finner mye glede i, og nytte av, samvær med ulike dyr, men at læreren som tilbyr intervensjonen har en minst like viktig rolle. Informantene oppgav at deres deltakelse i dyreassistert intervensjon hadde bidratt til å utvikle deres evner til sosialt samspill, deres selvbilde og mestringstro i tillegg til økt faglig utvikling. Videre oppga informantene at samvær med dyra bidro til at de opplevde mindre angst og uro og at tiltaket hadde en positiv effekt på ungdommenes håndtering av vanskelige følelser. I kapittel fem drøftes mine funn opp mot sentrale elementer innen traumeteori og teori om dyreassisterte intervensjoner. Jeg har delt kapittelet inn i åtte deler der jeg drøfter funnene i tråd med innledende forskningsspørsmål. I første del diskuterer jeg betydningen av god relasjon til lærer og videre i del to hvordan dyret banet vei inn til en slik relasjon. De øvrige kapitlene i drøftingen omhandler betydningen av å speile emosjoner, betydningen av trygghet, relasjon og reguleringsstøtte, dyreassisterte intervensjoners effekt på informantene, den gode følelsen dyra gir knyttet opp mot biofili-hypotesen, og tilslutt hvordan DAI kan innvirke til faglig utvikling. Undersøkelsen er for liten til at det kan fastslås at dyreassisterte intervensjoner alene kan bidra til samme utvikling hos alle. Det er i undersøkelsen også avdekket mange andre faktorer som kan påvirke resultatet, blant annet læreres kompetanse, differensiert organisering og tilpasset opplæring. Resultatene i denne undersøkelsen sammenfaller likevel med andre studier om dyreassistert intervensjon for ungdom med ulike utfordringer. Min masteroppgave er et lite skritt i retning av å kunne tilby gode, alternative og tilpassede undervisningsforhold for elever som strever, og anerkjenne dyreassistere intervensjoner som et pedagogisk virkemiddel i skolen

"Hvis du har dysleksi, da må du lese, lese, lese, øve, øve..." (Gustav, 10 år) : en kvalitativ undersøkelse der barn forteller om sine opplevelser med dysleksi, lesing og skriving

Bakgrunn og formål: Å ha dysleksi innebærer å ha vansker med avkodingen og/eller rettskrivningen. I dagens samfunn stilles det høye krav til gode lese- og skriveferdigheter, og de fleste skolefagene bygger på lesing og skriving. Barn med dysleksi, kan dermed sies å ha et ”faglig handikap” i forhold til lese- og skriveaktiviteter. For å få en bedre forståelse for hvordan barna kan oppleve det å ha vansker, var det ønskelig å hente inn informasjon fra barna selv. Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan barn opplever å ha dysleksi. Problemstilling: ”Hvordan opplever barn å ha dysleksi?” Problemstillingen er operasjonalisert i fire forskningsspørsmål som lyder slik: •Hvordan opplever barn å få diagnosen dysleksi? •Hva slags opplevelser har barna i forhold til sine lese- og skrivevansker? •Anser barna lesing og skriving som viktige ferdigheter? •Hvilken betydning har dysleksidiagnosen for barnas arbeidsinnsats i forhold til lese- og skriveaktiviteter? Metode: Med utgangpunkt i prosjektets formål og problemstilling valgte jeg å benytte meg av det kvalitative halvstrukturerte intervjuet som metode. Jeg gjorde dette fordi det halvstrukturerte intervjuet ga meg muligheten til å hente inn informasjon om emner som var sentrale i forhold til problemstillingen, samt følge opp og utdype informantenes svar. Med bakgrunn i at jeg var opptatt av å finne ut noe om informantenes opplevelser, nærmet jeg meg prosjektets problemstilling på en fenomenologisk måte. Informantene bestod av fire barn med dysleksi, i alderen ti til tolv år. Intervjuene ble tatt opp på diktafon og transkribert like etter at opptakene ble gjort. Datamaterialet ble analysert manuelt. Dette gjorde jeg ved å printe ut transkripsjonene med store marger på høyre og venstre side, slik at jeg kunne kode og kategorisere direkte på utskriftene. Kodings- og kategoriseringsarbeidet hjalp meg til å trekke ut sentrale hovedkategorier og underkategorier. Forskningsspørsmålene var styrende i forhold til tolkningsarbeidet og presentasjonen av datamaterialet. Resultater: Denne undersøkelsen gir et innblikk i hvordan barn kan oppleve å ha dysleksi. Det kom frem at barna hadde ulike opplevelser knyttet til dysleksidiagnosen. Diagnosen har imidlertid bidratt til at barna fikk bedre tilrettelegging på skolen, og alle barna virket positive til dette. Dette kan tyde på at tilretteleggingen kan ha ført til mestingsopplevelser. Informantene gir uttrykk for at de er opptatt av å jobbe med skolearbeidet og å være flinke på skolen. De var også samstemte om at lesing og skriving er sentrale ferdigheter, og at det er viktig å være flink til å lese og skrive. Samlet sett er hovedinntrykket av denne undersøkelsen at alle barna syntes det var svært arbeidskrevende å ha dysleksi fordi de strevde med lesing og skriving, og at de ikke opplevde det som spesielt positivt å ha dysleksi i skolesammenheng

Sikkerhetspolitiske implikasjoner ved antioverflatebevæpning av norske P-8

Denne oppgaven handler om sikkerhetspolitiske implikasjoner ved antioverflatebevæpning av Norges nye maritime patruljefly P-8. Med bakgrunn i Norges skiftende sikkerhetspolitiske omgivelser, og at norske maritime patruljefly tradisjonelt har fokusert på oppdragene overvåking og antiubåtkrigføring, undersøker og besvarer denne studien hvorfor norske P-8 ikke skal ha en fullverdig antioverflatekapasitet, samt hva en slik kapasitet eventuelt ville betydd for Forsvarets kapasitet og norsk sikkerhetspolitikk. Oppgaven er induktiv og benytter kvalitativ metode, og gjennom intervjuer og dokumentundersøkelser besvares oppgavens to forskningsspørsmål. Oppgaven har en tredelt oppbygning, hvor det etter en innledende del, gis et teoretisk rammeverk som legges til grunn for oppgavens analyse og diskusjon. I den tredje delen analyseres og besvares oppgavens to forskningsspørsmål hver for seg. Gjennom en analyse av historiske, ressursavhengige og sikkerhetspolitiske faktorer, finner oppgaven at det er en historisk trend at norske MPA ikke utrustes med antioverflatevåpen, og at dette har vært forbundet med et ønske om sikkerhetspolitisk lavspenning i forholdet til Russland. Et ressurskrevende oppdrag som en fullverdig antioverflatekapasitet innebærer, vil være krevende for det lille norske P-8-miljøet, men det var først og fremst et politisk ønske om raskt å fornye og videreføre den allerede eksisterende antiubåt- og overvåkningskapasiteten, som var utslagsgivende for at norske P-8 innledningsvis ikke skal bestykkes med antioverflatevåpen. Analysen av oppgavens andre forskningsspørsmål viser at en antioverflatebevæpning av norske P-8 er militært ønskelig, og vil kunne gi større fleksibilitet i oppdragsløsning og ressursfordeling. Samtidig vil en slik kapasitet kunne gi økt sikkerhetspolitisk evne til avskrekking ved straff. Det er dog en viss risiko for at dette kan føre til utilsiktet eskalering og uønskede russiske motreaksjoner. En eventuell implementering av en fullverdig antioverflatekapasitet på norske P-8, avhenger derfor av grundige sikkerhetspolitiske vurderinger omkring våpnenes beskaffenhet og hvordan disse brukes

Neisseria meningitidis accumulate in large organs during meningococcal sepsis

BackgroundNeisseria meningitidis (Nm) is the cause of epidemic meningitis and fulminant meningococcal septicemia. The clinical presentations and outcome of meningococcal septic shock is closely related to the circulating levels of lipopolysaccharides (LPS) and of Neisseria meningitidis DNA (Nm DNA). We have previously explored the distribution of Nm DNA in tissues from large organs of patients dying of meningococcal septic shock and in a porcine meningococcal septic shock model.Objective1) To explore the feasibility of measuring LPS levels in tissues from the large organs in patients with meningococcal septic shock and in a porcine meningococcal septic shock model. 2) To evaluate the extent of contamination of non-specific LPS during the preparation of tissue samples.Patients and methodsPlasma, serum, and fresh frozen (FF) tissue samples from the large organs of three patients with lethal meningococcal septic shock and two patients with lethal pneumococcal disease. Samples from a porcine meningococcal septic shock model were included. Frozen tissue samples were thawed, homogenized, and prepared for quantification of LPS by Pyrochrome® Limulus Amoebocyte Lysate (LAL) assay.ResultsN. meningitidis DNA and LPS was detected in FF tissue samples from large organs in all patients with meningococcal septic shock. The lungs are the organs with the highest LPS and Nm DNA concentration followed by the heart in two of the three meningococcal shock patients. Nm DNA was not detected in any plasma or tissue sample from patients with lethal pneumococcal infection. LPS was detected at a low level in all FF tissues from the two patients with lethal pneumococcal disease. The experimental porcine meningococcal septic shock model indicates that also in porcinis the highest LPS and Nm DNA concentration are detected in lungs tissue samples. The quantification analysis showed that the highest concentration of both Nm DNA and LPS are in the organs and not in the circulation of patients with lethal meningococcal septic shock. This was also shown in the experimental porcine meningococcal septic shock model.ConclusionOur results suggest that LPS can be quantified in mammalian tissues by using the LAL assay

Pain assessment in children undergoing venipuncture: the Wong–Baker faces scale versus skin conductance fluctuations

The aim of this study was to evaluate the efficacy of the subjective Wong–Baker faces pain rating scale (WBFS) and of the objective skin conductance fluctuation (SCF) test in assessing pain in children undergoing venipuncture. One-hundred and fifty children (aged 5–16 years) entered the study. All underwent venipuncture at the antecubital fossa to collect blood specimens for routine testing in the same environmental conditions. After venipuncture, the children indicated their pain intensity using the WBFS, whereas the number of SCFs was recorded before, during and after venipuncture. So, pain level was measured in each child with WBFS and SCF. We found that the level of WBFS-assessed pain was lower in all children, particularly those above 8 years of age, than SCF-assessed pain (p < 0.0001). Moreover, the number of SCFs was significantly higher during venipuncture than before or after venipuncture (p < 0.0001). At multivariate regression analysis, age and previous experience of venipuncture influenced the WBFS (β = −1.81, p < 0.001, and β = −0.86, p < 0.001, respectively) but not SCFs. In conclusion, although both procedures can be useful for research and clinical practice, our findings show that WBFS was affected by age and previous venipuncture, whereas SCF produced uniform data. If verified in other studies, our results should be taken into account when using these tools to evaluate pain in children

Combined inhibition of C5 and CD14 efficiently attenuated the inflammatory response in a porcine model of meningococcal sepsis

publishedVersio

Towards a Physiology-Based Measure of Pain: Patterns of Human Brain Activity Distinguish Painful from Non-Painful Thermal Stimulation

Pain often exists in the absence of observable injury; therefore, the gold standard for pain assessment has long been self-report. Because the inability to verbally communicate can prevent effective pain management, research efforts have focused on the development of a tool that accurately assesses pain without depending on self-report. Those previous efforts have not proven successful at substituting self-report with a clinically valid, physiology-based measure of pain. Recent neuroimaging data suggest that functional magnetic resonance imaging (fMRI) and support vector machine (SVM) learning can be jointly used to accurately assess cognitive states. Therefore, we hypothesized that an SVM trained on fMRI data can assess pain in the absence of self-report. In fMRI experiments, 24 individuals were presented painful and nonpainful thermal stimuli. Using eight individuals, we trained a linear SVM to distinguish these stimuli using whole-brain patterns of activity. We assessed the performance of this trained SVM model by testing it on 16 individuals whose data were not used for training. The whole-brain SVM was 81% accurate at distinguishing painful from non-painful stimuli (p<0.0000001). Using distance from the SVM hyperplane as a confidence measure, accuracy was further increased to 84%, albeit at the expense of excluding 15% of the stimuli that were the most difficult to classify. Overall performance of the SVM was primarily affected by activity in pain-processing regions of the brain including the primary somatosensory cortex, secondary somatosensory cortex, insular cortex, primary motor cortex, and cingulate cortex. Region of interest (ROI) analyses revealed that whole-brain patterns of activity led to more accurate classification than localized activity from individual brain regions. Our findings demonstrate that fMRI with SVM learning can assess pain without requiring any communication from the person being tested. We outline tasks that should be completed to advance this approach toward use in clinical settings