Perspectives on the environmental implications of sustainable hydro-power: comparing countries, problems and approaches

Perspectives on the Environmental Implications of Sustainable Hydropower gathers scientific papers from three of the worlds most important hydropower producers to discuss aspects of sustainable hydropower and the means by which it can be studied and achieved. The papers examine the application and use of new technologies and protocols for studying hydropower, adaptive management and the implications and use of long-term data sets for minimizing hydropower impacts on fish populations. The papers include a cross section of biological and hydrological experts. The implicit among country comparisons highlight a number of common hydropower themes, particularly the need to expand from single species studies to include broader consideration of the ecosystem, the importance of maintaining habitat, trait and species diversity and the need for consistently collected long-term data sets. Hydropower Sustainability Long-term studies Brazil Canada NorwaypublishedVersio

Statistical and ecological challengesof monitoring parasitic salmon lice infestationsin wild salmonid fish stocks

-Ecological monitoring programmes should provide precise data to inform management, but the data quality is often limited by methodological challenges and the need for cost-effective sampling. Parasite infestations are particularly challenging to monitor due to complex interactions among hosts, parasites and the environment. In Norway, salmon lice infestations on wild salmonid fish have been monitored since 1992 to survey the potential transmission between farmed and wild salmonids. Here, we compared spatiotemporal variation in salmon lice levels with variations in local fjord conditions, including salinity, temperature and infestation pressure from salmon farms (measured as mean abundance of mature female lice × number of farmed fish). We tested 3 different measures of infestation with different statistical properties. Our results confirm that, even after correcting for temperature and salinity effects, in - festation pressure from salmon farms significantly increases the probability of lice infestation in wild salmonids. The probability of infestation increases with fish body length, salmon farm infestation pressure and tem perature, and decreases with increasing freshwater influence. Furthermore, we found a significant interaction between temperature and infestation pressure from salmon farms. When the infestation pressure from farms is low, temperature has a strong increasing effect on the probability of infestation, but as the infestation pressure from farms increases, temperature gradually becomes less important. The exact results vary somewhat depending on the measure of lice infestations used, but the same trend can be seen in all models. We discuss the statistical and biological complexities that make monitoring of salmon lice in wild populations challenging

Ecological commonalities among pelagic fishes: comparison of freshwater ciscoes and marine herring and sprat

Systematic comparisons of the ecology between functionally similar fish species from freshwater and marine aquatic systems are surprisingly rare. Here, we discuss commonalities and differences in evolutionary history, population genetics, reproduction and life history, ecological interactions, behavioural ecology and physiological ecology of temperate and Arctic freshwater coregonids (vendace and ciscoes, Coregonus spp.) and marine clupeids (herring, Clupea harengus, and sprat, Sprattus sprattus). We further elucidate potential effects of climate warming on these groups of fish based on the ecological features of coregonids and clupeids documented in the previous parts of the review. These freshwater and marine fishes share a surprisingly high number of similarities. Both groups are relatively short-lived, pelagic planktivorous fishes. The genetic differentiation of local populations is weak and seems to be in part correlated to an astonishing variability of spawning times. The discrete thermal window of each species influences habitat use, diel vertical migrations and supposedly also life history variations. Complex life cycles and preference for cool or cold water make all species vulnerable to the effects of global warming. It is suggested that future research on the functional interdependence between spawning time, life history characteristics, thermal windows and genetic differentiation may profit from a systematic comparison of the patterns found in either coregonids or clupeids

Konsekvenser av gruvevirksomhet i Engebøfjellet for laksefisk i Nausta, Grytelva og Stølselva. Temarapport i KU-program knyttet til planer om rutilutvinning ved Førdefjorden

Bremset, G., Helland, I.P. og Uglem, I. 2009. Konsekvenser av gruvevirksomhet i Engebøfjellet for laksefisk i Nausta, Grytelva og Stølselva. Temarapport i KU-program knyttet til planer om rutilutvinning ved Førdefjorden – NINA Rapport 416, 67 sider. Denne rapporten tar for seg mulige konsekvenser av rutilutvinning i Engebøfjellet (Førdefjorden) for elvelevende fisk. I perioden april-juni 2008 ble det derfor gjennomført undersøkelser av fiskesamfunn som tilhører vassdragene Nausta, Grytelva og Stølselva i Naustdal kommune. I Nausta ble utvandringen hos vill laksesmolt undersøkt gjennom telemetristudier med bruk av små akustiske sendere og automatiske lyttestasjoner fordelt på 14 steder i Nausta (tre stasjoner) og Førdefjorden (11 stasjoner). Av 79 merkete laksesmolt var det 38 som trolig vandret ut av vassdraget. Av disse var det åtte smolt som ble registrert i Ålasundet ved inngangen til prosjektområdet, mens det bare var fem smolt som ble registrert ved utgangen av prosjektområdet. Det var store individuelle forskjeller i utvandringstidspunkt og vandringshastighet, noe som samsvarer godt med tidligere vandringsstudier av laksesmolt. Det ble observert vandrende laksesmolt i prosjektområdet i mesteparten av perioden fra 12. mai til 4. juni. Stølselva og Grytelva er to små vassdrag som renner ut i Førdefjorden på henholdsvis vestsiden og østsiden av Engebøfjellet. Resultatet av fiskebiologiske undersøkelser i midten av juni 2008 tydet på at Stølselva ikke har noen bestand av sjøvandrende laksefisk, på grunn av et seks meter høyt vannfall nede ved sjøen, og at nedre deler av vassdraget har en spredt bestand med elvelevende aure samt forekomst av ål. I Grytelva ble det fanget vesentlig større mengder av både aure og ål. Ut fra de høye estimerte tetthetene av aure (100-160 individer per 100 m2), samt mangel på klare vandringshindre i nedre deler, er det sannsynligvis en stedegen bestand med sjøaure i Grytelva. I tillegg er det en elvelevende bestand av aure oppstrøms vandringshinder, samt en forholdsvis god bestand med ungfisk av ål. Ut fra at Nausta har status som nasjonalt laksevassdrag og deler av Førdefjorden har status som nasjonal laksefjord, har laksebestanden i Nausta en stor verdi i KU-sammenheng. Fiskesamfunnene i Stølselva og Grytelva vurderes å ha henholdsvis liten og middels KUverdi. Det er knyttet betydelig usikkerhet til hvordan sprengning kan påvirke utvandrende laksesmolt. Ut fra den foreliggende informasjon om påvirkningsfaktorer som sprengning, anleggsstøy, lys og støv, er det vurdert at den planlagte gruvedriften sannsynligvis vil ha følgende konsekvenser for de berørte fiskebestandene: TABELL Nøkkelord : Førdefjorden, Sogn og Fjordane, Nasjonal laksefjord, nasjonalt laksevassdrag, Nausta, Grytelva og Stølselva, laks, aure, ål, telemetri, akustiske merker, konsekvensutredning, gruvedrift, rutilutvinning, fjordvandrin

Hydropower impacts on reservoir fish populations are modified by environmental variation

Global transition towards renewable energy production has increased the demand for newand more flexible hydropower operations. Beforemanagement and stakeholders can make informed choices on potential mitigations, it is essential to understand how the hydropower reservoir ecosystems respond to water level regulation (WLR) impacts that are likely modified by the reservoirs' abiotic and biotic characteristics. Yet, most reservoir studies have been case-specific, which hampers large-scale planning, evaluation and mitigation actions across various reservoir ecosystems. Here, we investigated how the effect of the magnitude, frequency and duration of WLR on fish populations varies along environmental gradients.We used biomass, density, size, condition and maturation of brown trout (Salmo trutta L.) in Norwegian hydropower reservoirs as a measure of ecosystem response, and tested for interacting effects of WLR and lake morphometry, climatic conditions and fish community structure. Our results showed that environmental drivers modified the responses of brown trout populations to different WLR patterns. Specifically, brown trout biomass and density increased with WLR magnitude particularly in large and complex-shaped reservoirs, but the positive relationships were only evident in reservoirs with no other fish species. Moreover, increasing WLR frequency was associated with increased brown trout density but decreased condition of individuals within the populations. WLR duration had no significant impacts on brown trout, and the mean weight and maturation length of brown trout showed no significant response to any WLR metrics. Our study demonstrates that local environmental characteristics and the biotic community strongly modify the hydropower-induced WLR impacts on reservoir fishes and ecosystems, and that there are no onesize- fits-all solutions to mitigate environmental impacts. This knowledge is vital for sustainable planning,management and mitigation of hydropower operations that need to meet the increasing worldwide demand for both renewable energy and ecosystem services delivered by freshwaters. © 2017 Elsevier B.V. All rights reserved. Anthropogenic disturbance Hydroelectricity Lake ecosystem Population dynamics Renewable energy SalmonidacceptedVersio

Perspectives on the environmental implications of sustainable hydro-power: comparing countries, problems and approaches

Perspectives on the Environmental Implications of Sustainable Hydropower gathers scientific papers from three of the worlds most important hydropower producers to discuss aspects of sustainable hydropower and the means by which it can be studied and achieved. The papers examine the application and use of new technologies and protocols for studying hydropower, adaptive management and the implications and use of long-term data sets for minimizing hydropower impacts on fish populations. The papers include a cross section of biological and hydrological experts. The implicit among country comparisons highlight a number of common hydropower themes, particularly the need to expand from single species studies to include broader consideration of the ecosystem, the importance of maintaining habitat, trait and species diversity and the need for consistently collected long-term data sets. Hydropower Sustainability Long-term studies Brazil Canada Norwa

Standardiserte ørretfangster som hjelpemiddel for å vurdere økologiske effekter av vannstandsreguleringer

Helland, I.P., Ugedal, O., Finstad, A.G. & Sandlund, O.T. 2010. Standardiserte ørretfangster som hjelpemiddel for å vurdere økologiske effekter av vannstandsreguleringer i innsjøer– NINA Rapport 560. 23 s. Denne rapporten evaluerer hvorvidt standardiserte ørretfangster fra prøvefiske kan brukes som indikator på økologiske effekter av hydromorfologiske endringer i reguleringsmagasiner. Ved å sammenlikne ørretbestander i 365 innsjøer ønsket vi svar på om det er forskjeller i ørretbestanden mellom reguleringsmagasiner og uregulerte innsjøer. Videre ville vi undersøke om disse eventuelle forskjellene kan relateres til graden av vannstandsreguleringer. I forbindelse med implementering av EUs Vanndirektiv i Norge arbeides det med klassifisering av alle vann-forekomster i henhold til deres økologiske tilstand. Dersom det finnes en sammenheng mellom ørretbestandens tilstand og graden av vannstandsregulering ville dette kunne bidra til utformingen av enkle målbare parametre som forteller om den økologiske statusen i innsjøer som følge av hydromorfologiske endringer. De første analysene ga indikasjoner på at det var signi-fikant lavere biomasse i reguleringsmagasiner enn i uregulerte innsjøer, men for å kunne vurdere effekten av regulering er det nødvendig å kontrollere for andre biotiske og abiotiske faktorer som forventes å påvirke ørretbestandens størrelse. Derfor ble variabler som innsjøens areal og omkrets, tilstedeværelse av andre fiskearter, ørretutsettinger og klimatiske forhold (middeltemperatur juli og antall dager med snødekke) inkludert i analysene. Resultatene viser at verken ørretbiomasse, antall ørret fanget per innsats eller størrelse ved kjønnsmodning kan forklares ved hjelp av vannstandsregulering alene. Det som tilsynelatende så ut til å være en negativ effekt av regulering på bestandstørrelsen hos ørret, viste seg å be-stå av mer komplekse interaksjoner, der andre biotiske og abiotiske parametre har sterkere innvirkning på produksjonen av ørret i en innsjø. Særlig er det effekten av konkurranse fra and-re arter og innsjøens areal som best beskriver ørretbestandens størrelse. Ørretbiomassen er større i vann der ørret er eneste fiskeart. Videre er ørretbiomassen relativt sett mindre i store innsjøer enn i små. Det er også en viss effekt av klimatiske forhold. Sammenliknet med disse faktorene har regulering eller forskjellen på høyeste og laveste regulerte vannstand ingen betydelig effekt på ørretfangst per innsats. Rapporten foreslår variabler som bør inkluderes i fremtidige undersøkelser for å få bedre informasjon om tilstanden til ørretbestander, slik at effektene av regulering kan evalueres på en bedre måte. Norge, ørret, innsjøer, reguleringsmagasiner, klassifisering iht. Vannforvaltningsforskriften, hydromorfologiske forhold Norway, brown trout, lakes, hydropower reservoirs, classification, Water Framework Directive, hydro-morpholog

Naturindeks for Norge – Metodikk for fastsettelse av skader på allopatriske aurebestander grunnet vassdragsregulering og introduksjon av fremmede fiskearter

Hesthagen, T., Helland, I.P., Sandlund, O.T. & Ugedal, O. 2012. Naturindeks for Norge – Metodikk for fastsettelse av skader på allopatriske aurebestander grunnet vassdragsregulering og introduksjon av fremmede fiskearter. - NINA Rapport 852. 27 s. I forbindelse med Naturindeks for Norge 2010 ble blant annet innsjølevende aure benyttet til å angi miljøtilstand i ferskvann. Aure er vår vanligste fiskeart, og den er også følsom for ulike ty-per miljøtrusler. Sur nedbør, vassdragsregulering, andre fysiske inngrep og etablering av fremmede fiskearter blir vurdert som de viktige trusselfaktorene for aure. Skadegraden i 2010 ble fastsatt på basis av intervjuundersøkelser; bestander som ble angitt som uendret (ingen skader) fikk verdien 1,0 (referanseverdi), mens skadde og tapte fiskebestander fikk henholds-vis 0,5 og 0. Aurebestandene i regulerte innsjøer ble gitt verdien 0,5 (skadet), uavhengig av reguleringshøyde. Effekten av introduksjon og etablering av fremmede fiskearter ble vurdert uavhengig av fiskeart og innsjøtype, og ble gitt en reduksjon på 35 % (basert på data relatert til ørekyte). I dette prosjektet foreslår vi en ny metode for å fastsette skader på allopatriske aurebestander (aure eneste art) relatert til (i) vassdragsregulering og andre fysiske inngrep og (ii) introduksjon og etablering av fremmede fiskearter. Den er basert på ekspertvurdering, men bygger på den kunnskap som er generert fra norske innsjøer. Graden av påvirkning på aurebestander blir delt inn i fem klasser, fra ingen/ubetydelig skadet, lite skadet, betydelig skadet, sterkt skadet og tapt bestand. Verdien for kartlagte aurebestander innen en bestemt geografisk region blir da gjennomsnittet av scoren for de enkelte bestandene. Den fem-delte klasseinndelingen er en parallell til prinsippene for vannforekomstenes økologiske tilstand i vannforskriften (EUs vann-direktiv), hvor økologisk tilstand blir angitt som Svært god, God, Moderat, Dårlig eller Svært dårlig. Ved en konsekvensvurdering av vassdragsreguleringer ved etableringen av magasiner, må man ta hensyn til at aurens gyte- og rekrutteringsområder i tilløpsbekker kan bli adskilt fra næ-ringsområdene i selve magasinet. Vi har derfor valgt å knytte definisjonen av skader relatert til vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep mot både (i) inngrep som forårsaker skader på rekrutteringen i bekk/elv og (ii) til inngrep som skader næringsområdenes muligheter for pro-duksjon av større fisk i selve innsjøen. Vi foreslår at skadene av vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep i elver og bekker blir vurdert ut fra størrelsen på rekrutteringsarealet som blir berørt av inngrepet. Det blir skilt mellom innsjøer med stort og lite rekrutteringspotensiale. Med hensyn til effekter av en viss reguleringshøyde i selve magasinet, vil den være større i innsjøer med slak strandsone enn i de med bratt strandsone. Vi foreslår derfor å bruke pro-sentvis arealreduksjon heller enn reguleringshøyde som måleenhet for påvirkning av en regu-lering. Det blir også foreslått en kombinert effekt av skader på rekrutteringen og næringsgrunn-laget. Med hensyn til effekter av introduksjon og etablering av fremmede eller nye fiskearter for en lokalitet, foreslår vi at dette blir gjort på en skjematisk måte. Følgende sju arter blir vurdert; ørekyte, mort/sørv, gjedde, abbor, røye og sik. Disse artene forekommer naturlig i større eller mindre grad i deler av landet, men har blitt spredt til nye lokaliteter ved menneskets hjelp. Ef-fekter blir differensiert på basis av innsjøtype ut fra overflateareal (fem grupper; 5000 ha) og middeldyp (tre grupper; 15 m), dvs. opp til 15 innsjøtyper. Spredning av ørekyte og gjedde blir vurdert som den alvorligste trusselen mot allopatriske aurebestander. Dette gjelder spesielt aurebestander i mindre og grunne innsjøer, der store deler av innsjøarealet har habitatkvaliteter som er gunstige for øre-kyte og gjedde. Innførsel av gjedde i en innsjø med aure er ofte ensbetydende med ødelagte aurebestander.This report presents a new method for assessing the effect on allopatric brown trout (Salmo trutta) populations of the establishment of hydroelectric reservoirs and introductions of new fish species. In a previous study (Nature Index for Norway 2010), the status of brown trout was assessed by means of interviews, using three categories of current population status; (i), unaffected self-sustaining populations, (ii) populations which have recently experienced an apparent decline in abundance and (ii) populations which are virtually extinct. These three categories were given scores of 1.0, 0.5 and 0, respectively. All brown trout populations in hydroelectric reservoirs were considered to be damaged independent of water level fluctuation, and given a score of 0.5. The effects of introductions of new species of fish were considered to reduce the abundance of brown trout by 35 %, based on a previous study of the impact of European minnow (Phoxinus phoxinus). In the present project we used five categories of status corresponding to the Water Framework Directive (WFD); High (no or very small damage), Good (small damage), Moderate (considerably damaged), Bad (strongly damaged) and Poor (extinct or close to extinction), and they were given the scores 0.9, 0.7, 0.5, 0.3 and 0.1, respectively. A mean value for the damage score may be estimated for all brown trout populations within defined geographical areas such as county, watershed etc. The assessment was carried out by means of expert judgment, based on all available knowledge gained from Norwegian lakes. When considering the effects on brown trout when developing hydroelectric reservoirs and other physical encroachments, it should be noted that the species mainly spawn in inlet and outlet streams. This implies that the construction of a dam at the lake outlet, as well as the water level fluctuations in the reservoir, will cause a disconnection between (i) spawning sites and nursery areas for young fish in streams and (ii) feeding areas for adults in the reservoir. We suggest that the effects on brown trout populations in reservoirs is determined by taking damage in both habitats into consideration, i.e. in terms of the size of spawning/nursery area in streams that has been affected, and the fraction (%) of the littoral and productive zone that will be left dry due to the relevant water level drawdown. When considering the effects of introducing new fish species into lakes with brown trout, we group the lakes into to five size classes according to lake area (<10 ha, 10-50 ha, 50-500 ha, 500-5000 ha, and > 5000 ha), and three classes according to mean lake depth (< 3 m, 3-15 m and > 15 m). We determined the effects of seven species of fish: perch (Perca fluviatilis), pike (Esox lucius), European minnow (Phoxinus phoxinus), rudd (Scardinius erythrophthalmus), roach (Rutilus rutilus), Arctic charr (Salvelinus alpinus) and whitefish (Coregonus lavaretus). These species are all native to Norwegian lakes in parts of the country, but have to a varying extent been introduced by humans to new water bodies, among these also brown trout lakes. The impact of introduced European minnow and pike has caused the most serious effects on brown trout in Norwegian lakes, especially in small and shallow lakes. The distribution area of these two species has expanded considerably during recent decades, caused by human activity.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Naturindeks for Norge – Metodikk for fastsettelse av skader på allopatriske aurebestander grunnet vassdragsregulering og introduksjon av fremmede fiskearter

Hesthagen, T., Helland, I.P., Sandlund, O.T. & Ugedal, O. 2012. Naturindeks for Norge – Metodikk for fastsettelse av skader på allopatriske aurebestander grunnet vassdragsregulering og introduksjon av fremmede fiskearter. - NINA Rapport 852. 27 s. I forbindelse med Naturindeks for Norge 2010 ble blant annet innsjølevende aure benyttet til å angi miljøtilstand i ferskvann. Aure er vår vanligste fiskeart, og den er også følsom for ulike ty-per miljøtrusler. Sur nedbør, vassdragsregulering, andre fysiske inngrep og etablering av fremmede fiskearter blir vurdert som de viktige trusselfaktorene for aure. Skadegraden i 2010 ble fastsatt på basis av intervjuundersøkelser; bestander som ble angitt som uendret (ingen skader) fikk verdien 1,0 (referanseverdi), mens skadde og tapte fiskebestander fikk henholds-vis 0,5 og 0. Aurebestandene i regulerte innsjøer ble gitt verdien 0,5 (skadet), uavhengig av reguleringshøyde. Effekten av introduksjon og etablering av fremmede fiskearter ble vurdert uavhengig av fiskeart og innsjøtype, og ble gitt en reduksjon på 35 % (basert på data relatert til ørekyte). I dette prosjektet foreslår vi en ny metode for å fastsette skader på allopatriske aurebestander (aure eneste art) relatert til (i) vassdragsregulering og andre fysiske inngrep og (ii) introduksjon og etablering av fremmede fiskearter. Den er basert på ekspertvurdering, men bygger på den kunnskap som er generert fra norske innsjøer. Graden av påvirkning på aurebestander blir delt inn i fem klasser, fra ingen/ubetydelig skadet, lite skadet, betydelig skadet, sterkt skadet og tapt bestand. Verdien for kartlagte aurebestander innen en bestemt geografisk region blir da gjennomsnittet av scoren for de enkelte bestandene. Den fem-delte klasseinndelingen er en parallell til prinsippene for vannforekomstenes økologiske tilstand i vannforskriften (EUs vann-direktiv), hvor økologisk tilstand blir angitt som Svært god, God, Moderat, Dårlig eller Svært dårlig. Ved en konsekvensvurdering av vassdragsreguleringer ved etableringen av magasiner, må man ta hensyn til at aurens gyte- og rekrutteringsområder i tilløpsbekker kan bli adskilt fra næ-ringsområdene i selve magasinet. Vi har derfor valgt å knytte definisjonen av skader relatert til vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep mot både (i) inngrep som forårsaker skader på rekrutteringen i bekk/elv og (ii) til inngrep som skader næringsområdenes muligheter for pro-duksjon av større fisk i selve innsjøen. Vi foreslår at skadene av vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep i elver og bekker blir vurdert ut fra størrelsen på rekrutteringsarealet som blir berørt av inngrepet. Det blir skilt mellom innsjøer med stort og lite rekrutteringspotensiale. Med hensyn til effekter av en viss reguleringshøyde i selve magasinet, vil den være større i innsjøer med slak strandsone enn i de med bratt strandsone. Vi foreslår derfor å bruke pro-sentvis arealreduksjon heller enn reguleringshøyde som måleenhet for påvirkning av en regu-lering. Det blir også foreslått en kombinert effekt av skader på rekrutteringen og næringsgrunn-laget. Med hensyn til effekter av introduksjon og etablering av fremmede eller nye fiskearter for en lokalitet, foreslår vi at dette blir gjort på en skjematisk måte. Følgende sju arter blir vurdert; ørekyte, mort/sørv, gjedde, abbor, røye og sik. Disse artene forekommer naturlig i større eller mindre grad i deler av landet, men har blitt spredt til nye lokaliteter ved menneskets hjelp. Ef-fekter blir differensiert på basis av innsjøtype ut fra overflateareal (fem grupper; < 10 ha, 10-50 ha, 50-500 ha, 500-5000 ha og > 5000 ha) og middeldyp (tre grupper; < 3m, 3-15 m og > 15 m), dvs. opp til 15 innsjøtyper. Spredning av ørekyte og gjedde blir vurdert som den alvorligste trusselen mot allopatriske aurebestander. Dette gjelder spesielt aurebestander i mindre og grunne innsjøer, der store deler av innsjøarealet har habitatkvaliteter som er gunstige for øre-kyte og gjedde. Innførsel av gjedde i en innsjø med aure er ofte ensbetydende med ødelagte aurebestander.This report presents a new method for assessing the effect on allopatric brown trout (Salmo trutta) populations of the establishment of hydroelectric reservoirs and introductions of new fish species. In a previous study (Nature Index for Norway 2010), the status of brown trout was assessed by means of interviews, using three categories of current population status; (i), unaffected self-sustaining populations, (ii) populations which have recently experienced an apparent decline in abundance and (ii) populations which are virtually extinct. These three categories were given scores of 1.0, 0.5 and 0, respectively. All brown trout populations in hydroelectric reservoirs were considered to be damaged independent of water level fluctuation, and given a score of 0.5. The effects of introductions of new species of fish were considered to reduce the abundance of brown trout by 35 %, based on a previous study of the impact of European minnow (Phoxinus phoxinus). In the present project we used five categories of status corresponding to the Water Framework Directive (WFD); High (no or very small damage), Good (small damage), Moderate (considerably damaged), Bad (strongly damaged) and Poor (extinct or close to extinction), and they were given the scores 0.9, 0.7, 0.5, 0.3 and 0.1, respectively. A mean value for the damage score may be estimated for all brown trout populations within defined geographical areas such as county, watershed etc. The assessment was carried out by means of expert judgment, based on all available knowledge gained from Norwegian lakes. When considering the effects on brown trout when developing hydroelectric reservoirs and other physical encroachments, it should be noted that the species mainly spawn in inlet and outlet streams. This implies that the construction of a dam at the lake outlet, as well as the water level fluctuations in the reservoir, will cause a disconnection between (i) spawning sites and nursery areas for young fish in streams and (ii) feeding areas for adults in the reservoir. We suggest that the effects on brown trout populations in reservoirs is determined by taking damage in both habitats into consideration, i.e. in terms of the size of spawning/nursery area in streams that has been affected, and the fraction (%) of the littoral and productive zone that will be left dry due to the relevant water level drawdown. When considering the effects of introducing new fish species into lakes with brown trout, we group the lakes into to five size classes according to lake area (<10 ha, 10-50 ha, 50-500 ha, 500-5000 ha, and > 5000 ha), and three classes according to mean lake depth (< 3 m, 3-15 m and > 15 m). We determined the effects of seven species of fish: perch (Perca fluviatilis), pike (Esox lucius), European minnow (Phoxinus phoxinus), rudd (Scardinius erythrophthalmus), roach (Rutilus rutilus), Arctic charr (Salvelinus alpinus) and whitefish (Coregonus lavaretus). These species are all native to Norwegian lakes in parts of the country, but have to a varying extent been introduced by humans to new water bodies, among these also brown trout lakes. The impact of introduced European minnow and pike has caused the most serious effects on brown trout in Norwegian lakes, especially in small and shallow lakes. The distribution area of these two species has expanded considerably during recent decades, caused by human activity.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse