Additional charges in bolts susceptible to fatigue T-profile connections

This paper discusses methods to determine additional loads bolts susceptible to fatigue-T connections. The reason for this exercise is the desire to increase the level of knowledge in this area. There is very little in literature and standards on this subject. The target of the study was to gain overview of existing formulas to calculate prying forces in T-connections subjected to dynamic loads. The results should be compared against analysis in Ansys Workbench. If possible, it would also be prepared separate formulas that would be verified against Ansys Workbench. It should also draw up a supervisor who showed step by step how an analysis of additional forces could be estimated in Ansys Workbench. It has been carried out literature studies of screw charts, calculations of prying forces and fatigue standards to get an overview of the effects that affected screw. To test out theories it have been set up models in Ansys. These have been tried up against theory of both prying forces and screw chart. The studies of the screw charts has led to two main theories. One calculating the compressed parts using pressure cone, Shigly [2] and the other uses a cylinder, Waløen [1]. It turns out that the theory that uses pressure cone coincides best with Ansys results. This is also much more complicated to use. Evidence indicates that Ansys analysis is very conservative, yet both methods fall conservatively into practice. Evidence indicates that, since the method of cylinder is mostly used in Norway. The studies of prying forces has headed to two equations which predict prying forces and the smallest flange thickness these formulas apply. The formulas are very similar in their structure, but one is more conservative than the other. It's just the most conservative formula that provides opportunities for fatigue analysis. These fatigue analysis is also little nuanced and provides only the result that says less than 20,000 cycles, between 20,000 and 500,000 and over 500,000 cycles, screw guide [3]. From these data, it constructed a fatigue curve to compare with Ansys analyzes. These comparisons do not coincide very well. More factors than prying forces play a role when we look at fatigue. By prying forces we also get a bending effect in the screw. This often generate bending stresses which give almost equally large changes inn stress range in many cases, as prying forces alone. Of fatigue standards it has been looked in to DNV-RP-C203 [6] and EN 1993-1-9 [5]. The literature does not say anything about witch fatigue curve that is suitable if you have prying forces. DNV-RP-C203; W2 and EN 1993-1-9; 40 is used in this report. These curves are also almost identical. The formulas for prying forces don’t say anything about stress range. It is actually stress range who is used in the fatigue standards. It's also bean created formulas to calculate the lifetime of bolts by susceptible to fatigue T-pieces based on the formulas that have been examined in the report. This formula publishes stress range, so it can be used with fatigue standards . The result of the comparison with Ansys, gives a curve on the conservative side. This formulas is very extensive and complicated, so it is relatively easy to get a calculation error along the way. Finally, it has bean produced a guide to determine stress range in Ansys. The model in this guide is design so all dimensions can be changed easily inside Ansys. This makes it possible to calculate models with other dimensions than the model initially.Denne oppgaven tar for seg metoder for å fastlegge tilleggsbelastninger i bolter i utmattingspåkjente T-stykkeforbindelser. Bakgrunnen for denne oppgaven er at det er ønskelig å øke kunnskapsnivået på dette området. Det står svært lite i lærebøker og standarder om dette temaet. Målsettingen med oppgaven var å få oversikt over eksisterende formelverk for å beregne hevarmsvirkninger i T-forbindelser utsatt for dynamisk belastning. Resultatene skulle sammenliknes mot analyser i Ansys Workbench. Om mulig skulle det også utarbeides et eget formelverk som skulle verifiseres mot Ansys Workbench. Det skulle også utarbeides en veileder som viste steg for steg hvordan en analyse av tilleggskrefter kan estimeres i Ansys Workbench. Det har blitt utført litteraturstudier av skruediagram, beregninger av hevarmskrefter og utmattings standarder for å få oversikt over hvilke effekter som påvirker skruen. For å teste ut teoriene har det vært satt opp modeller i Ansys. Disse har blitt prøvd opp imot teori både med hevarmseffekter og skruediagram. Studiene av skruediagrammer har ført til to hovedteorier. I beregning av de sammenklemte delene bruker den ene trykkonus, Shigly[2] og den andre bruker en sylinder, Waløen[1]. Det viser seg at teorien som bruker trykkonus sammenfaller best med Ansys resultatene. Denne er også en del mer komplisert å bruke. Mye tyder på at Ansys analysen er veldig konservativ, altså kan begge metodene falle konservativt ut i praksis. Mye tyder på dette, siden metoden med sylinder er mest brukt i Norge. Studiene av hevarmseffekter har ført til to formelverk som estimerer hevarmkrefter og den minste flenstykkelse disse formlene gjelder for. Formelverkene er veldig like i sin oppbygning, men det ene er mer konservativt en det andre. Det er bare det mest konservative formelverket som gir muligheter for utmattingsberegninger. Disse utmattingsberegningene er også lite nyanserte og gir bare resultatet som sier mindre enn 20 000 sykluser, mellom 20 000 og 500 000 og over 500 000 sykluser, skrueguiden[3]. Ut fra disse opplysningene er det konstruert en utmattingskurve for å kunne sammenligne med Ansys analyser. Disse sammenligningene sammenfaller ikke så godt. Flere faktorer en hevarmskreftene spiller inn når vi skal se på utmatting. Ved hevarmsvirkninger får vi også en bøyevirkning i skruen. Denne genererer ofte bøyespenninger som gir nærmest like stort utslag på spenningsvidden i mange tilfeller, som hevarmskraften alene. Av utmattingsstandarder har det blitt sett på DNV-RP-C203 [6] og NS-EN 1993-1-9 [5]. Litteraturen sier ikke hvilken utmattingskurve som egner seg når man har hevarmseffekter. DNV-RP-C203; W2 og NS-EN 1993-1-9; 40 blir brukt i denne rapporten. Disse kurvene er også nærmest identiske. Formlene for hevarmseffekter sier altså ikke noe om spenningsvidde. Det er nettopp spenningsvidden som benyttes i utmattingskurvene. Det er også laget et formelverk for å beregne levetiden i bolter ved utmattingspåkjente T-stykker som baserer seg på formelverkene som er gjennomgått i rapporten. Dette formelverket gir ut spenningsvidden, slik at den kan brukes sammen med utmattingsstandarden. Resultatet fra sammenligningen med Ansys, gir en kurve på konservativ side. Dette formelverket er veldig omfattende og komplisert, så det er forholdsvis lett å få en regnefeil underveis. Til slutt er det laget en veileder for å fastlegge spenningsvidden i Ansys. Modellen i denne veilederen er tegnet slik at alle mål kan endres enkelt inne i Ansys. Dette gir muligheter for å beregne modeller med andre mål, enn det modellen har i utgangspunktet.M-MP

Additional charges in bolts susceptible to fatigue T-profile connections

This paper discusses methods to determine additional loads bolts susceptible to fatigue-T connections. The reason for this exercise is the desire to increase the level of knowledge in this area. There is very little in literature and standards on this subject. The target of the study was to gain overview of existing formulas to calculate prying forces in T-connections subjected to dynamic loads. The results should be compared against analysis in Ansys Workbench. If possible, it would also be prepared separate formulas that would be verified against Ansys Workbench. It should also draw up a supervisor who showed step by step how an analysis of additional forces could be estimated in Ansys Workbench. It has been carried out literature studies of screw charts, calculations of prying forces and fatigue standards to get an overview of the effects that affected screw. To test out theories it have been set up models in Ansys. These have been tried up against theory of both prying forces and screw chart. The studies of the screw charts has led to two main theories. One calculating the compressed parts using pressure cone, Shigly [2] and the other uses a cylinder, Waløen [1]. It turns out that the theory that uses pressure cone coincides best with Ansys results. This is also much more complicated to use. Evidence indicates that Ansys analysis is very conservative, yet both methods fall conservatively into practice. Evidence indicates that, since the method of cylinder is mostly used in Norway. The studies of prying forces has headed to two equations which predict prying forces and the smallest flange thickness these formulas apply. The formulas are very similar in their structure, but one is more conservative than the other. It's just the most conservative formula that provides opportunities for fatigue analysis. These fatigue analysis is also little nuanced and provides only the result that says less than 20,000 cycles, between 20,000 and 500,000 and over 500,000 cycles, screw guide [3]. From these data, it constructed a fatigue curve to compare with Ansys analyzes. These comparisons do not coincide very well. More factors than prying forces play a role when we look at fatigue. By prying forces we also get a bending effect in the screw. This often generate bending stresses which give almost equally large changes inn stress range in many cases, as prying forces alone. Of fatigue standards it has been looked in to DNV-RP-C203 [6] and EN 1993-1-9 [5]. The literature does not say anything about witch fatigue curve that is suitable if you have prying forces. DNV-RP-C203; W2 and EN 1993-1-9; 40 is used in this report. These curves are also almost identical. The formulas for prying forces don’t say anything about stress range. It is actually stress range who is used in the fatigue standards. It's also bean created formulas to calculate the lifetime of bolts by susceptible to fatigue T-pieces based on the formulas that have been examined in the report. This formula publishes stress range, so it can be used with fatigue standards . The result of the comparison with Ansys, gives a curve on the conservative side. This formulas is very extensive and complicated, so it is relatively easy to get a calculation error along the way. Finally, it has bean produced a guide to determine stress range in Ansys. The model in this guide is design so all dimensions can be changed easily inside Ansys. This makes it possible to calculate models with other dimensions than the model initially.Denne oppgaven tar for seg metoder for å fastlegge tilleggsbelastninger i bolter i utmattingspåkjente T-stykkeforbindelser. Bakgrunnen for denne oppgaven er at det er ønskelig å øke kunnskapsnivået på dette området. Det står svært lite i lærebøker og standarder om dette temaet. Målsettingen med oppgaven var å få oversikt over eksisterende formelverk for å beregne hevarmsvirkninger i T-forbindelser utsatt for dynamisk belastning. Resultatene skulle sammenliknes mot analyser i Ansys Workbench. Om mulig skulle det også utarbeides et eget formelverk som skulle verifiseres mot Ansys Workbench. Det skulle også utarbeides en veileder som viste steg for steg hvordan en analyse av tilleggskrefter kan estimeres i Ansys Workbench. Det har blitt utført litteraturstudier av skruediagram, beregninger av hevarmskrefter og utmattings standarder for å få oversikt over hvilke effekter som påvirker skruen. For å teste ut teoriene har det vært satt opp modeller i Ansys. Disse har blitt prøvd opp imot teori både med hevarmseffekter og skruediagram. Studiene av skruediagrammer har ført til to hovedteorier. I beregning av de sammenklemte delene bruker den ene trykkonus, Shigly[2] og den andre bruker en sylinder, Waløen[1]. Det viser seg at teorien som bruker trykkonus sammenfaller best med Ansys resultatene. Denne er også en del mer komplisert å bruke. Mye tyder på at Ansys analysen er veldig konservativ, altså kan begge metodene falle konservativt ut i praksis. Mye tyder på dette, siden metoden med sylinder er mest brukt i Norge. Studiene av hevarmseffekter har ført til to formelverk som estimerer hevarmkrefter og den minste flenstykkelse disse formlene gjelder for. Formelverkene er veldig like i sin oppbygning, men det ene er mer konservativt en det andre. Det er bare det mest konservative formelverket som gir muligheter for utmattingsberegninger. Disse utmattingsberegningene er også lite nyanserte og gir bare resultatet som sier mindre enn 20 000 sykluser, mellom 20 000 og 500 000 og over 500 000 sykluser, skrueguiden[3]. Ut fra disse opplysningene er det konstruert en utmattingskurve for å kunne sammenligne med Ansys analyser. Disse sammenligningene sammenfaller ikke så godt. Flere faktorer en hevarmskreftene spiller inn når vi skal se på utmatting. Ved hevarmsvirkninger får vi også en bøyevirkning i skruen. Denne genererer ofte bøyespenninger som gir nærmest like stort utslag på spenningsvidden i mange tilfeller, som hevarmskraften alene. Av utmattingsstandarder har det blitt sett på DNV-RP-C203 [6] og NS-EN 1993-1-9 [5]. Litteraturen sier ikke hvilken utmattingskurve som egner seg når man har hevarmseffekter. DNV-RP-C203; W2 og NS-EN 1993-1-9; 40 blir brukt i denne rapporten. Disse kurvene er også nærmest identiske. Formlene for hevarmseffekter sier altså ikke noe om spenningsvidde. Det er nettopp spenningsvidden som benyttes i utmattingskurvene. Det er også laget et formelverk for å beregne levetiden i bolter ved utmattingspåkjente T-stykker som baserer seg på formelverkene som er gjennomgått i rapporten. Dette formelverket gir ut spenningsvidden, slik at den kan brukes sammen med utmattingsstandarden. Resultatet fra sammenligningen med Ansys, gir en kurve på konservativ side. Dette formelverket er veldig omfattende og komplisert, så det er forholdsvis lett å få en regnefeil underveis. Til slutt er det laget en veileder for å fastlegge spenningsvidden i Ansys. Modellen i denne veilederen er tegnet slik at alle mål kan endres enkelt inne i Ansys. Dette gir muligheter for å beregne modeller med andre mål, enn det modellen har i utgangspunktet.M-MP

Adeno-Associated Virus-Mediated Gene Transfer to Renal Tubule Cells via a Retrograde Ureteral Approach

www.karger.com/nne This is an Open Access article licensed under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 License (www.karger.com/OA-license), applicable to the online version of the article only. Distribution for non-commercial purposes only

Dwindling Democracy : A study of democratic backsliding in the European Union’s Eastern bloc

Proposed democratic backsliding in some Eastern members of the European Union, has recently been raised as a new challenge for the EU. Because of this, this thesis aims to shine light on the extent of democratic backsliding in the EU’s Eastern bloc and the factors that enable it. This is done through a two-step research design, consisting of a description of changes in Freedom House’s Freedom Rating, and a comparative case study testing the three main strands of potential explanations for backsliding. A key finding is that that five of 11 Eastern EU members have seen negative developments during the past 15 years. Backsliding has been substantial in Hungary and Latvia, moderate in Poland and Bulgaria, and mild Lithuania. Furthermore, it is found that mainstream parties’ commitment to democracy, as well as the extent to which Europe’s recent economic crisis hit national finances and ordinary citizens, appear to be factors enabling backsliding in the EU’s Eastern bloc.

Towards increased productivity and quality in software development using agile, lean and collaborative approaches

Dagens programvaruindustri står inför alltmer komplicerade utmaningar i en värld där programvara är nästan allstädes närvarande i våra dagliga liv. Konsumenten vill ha produkter som är pålitliga, innovativa och rika i funktionalitet, men samtidigt också förmånliga. Utmaningen för oss inom IT-industrin är att skapa mer komplexa, innovativa lösningar till en lägre kostnad. Detta är en av orsakerna till att processförbättring som forskningsområde inte har minskat i betydelse. IT-proffs ställer sig frågan: “Hur håller vi våra löften till våra kunder, samtidigt som vi minimerar vår risk och ökar vår kvalitet och produktivitet?” Inom processförbättringsområdet finns det olika tillvägagångssätt. Traditionella processförbättringsmetoder för programvara som CMMI och SPICE fokuserar på kvalitets- och riskaspekten hos förbättringsprocessen. Mer lättviktiga metoder som t.ex. lättrörliga metoder (agile methods) och Lean-metoder fokuserar på att hålla löften och förbättra produktiviteten genom att minimera slöseri inom utvecklingsprocessen. Forskningen som presenteras i denna avhandling utfördes med ett specifikt mål framför ögonen: att förbättra kostnadseffektiviteten i arbetsmetoderna utan att kompromissa med kvaliteten. Den utmaningen attackerades från tre olika vinklar. För det första förbättras arbetsmetoderna genom att man introducerar lättrörliga metoder. För det andra bibehålls kvaliteten genom att man använder mätmetoder på produktnivå. För det tredje förbättras kunskapsspridningen inom stora företag genom metoder som sätter samarbete i centrum. Rörelsen bakom lättrörliga arbetsmetoder växte fram under 90-talet som en reaktion på de orealistiska krav som den tidigare förhärskande vattenfallsmetoden ställde på IT-branschen. Programutveckling är en kreativ process och skiljer sig från annan industri i det att den största delen av det dagliga arbetet går ut på att skapa något nytt som inte har funnits tidigare. Varje programutvecklare måste vara expert på sitt område och använder en stor del av sin arbetsdag till att skapa lösningar på problem som hon aldrig tidigare har löst. Trots att detta har varit ett välkänt faktum redan i många decennier, styrs ändå många programvaruprojekt som om de vore produktionslinjer i fabriker. Ett av målen för rörelsen bakom lättrörliga metoder är att lyfta fram just denna diskrepans mellan programutvecklingens innersta natur och sättet på vilket programvaruprojekt styrs. Lättrörliga arbetsmetoder har visat sig fungera väl i de sammanhang de skapades för, dvs. små, samlokaliserade team som jobbar i nära samarbete med en engagerad kund. I andra sammanhang, och speciellt i stora, geografiskt utspridda företag, är det mera utmanande att införa lättrörliga metoder. Vi har nalkats utmaningen genom att införa lättrörliga metoder med hjälp av pilotprojekt. Detta har två klara fördelar. För det första kan man inkrementellt samla kunskap om metoderna och deras samverkan med sammanhanget i fråga. På så sätt kan man lättare utveckla och anpassa metoderna till de specifika krav som sammanhanget ställer. För det andra kan man lättare överbrygga motstånd mot förändring genom att introducera kulturella förändringar varsamt och genom att målgruppen får direkt förstahandskontakt med de nya metoderna. Relevanta mätmetoder för produkter kan hjälpa programvaruutvecklingsteam att förbättra sina arbetsmetoder. När det gäller team som jobbar med lättrörliga och Lean-metoder kan en bra uppsättning mätmetoder vara avgörande för beslutsfattandet när man prioriterar listan över uppgifter som ska göras. Vårt fokus har legat på att stöda lättrörliga och Lean-team med interna produktmätmetoder för beslutsstöd gällande så kallad omfaktorering, dvs. kontinuerlig kvalitetsförbättring av programmets kod och design. Det kan vara svårt att ta ett beslut att omfaktorera, speciellt för lättrörliga och Lean-team, eftersom de förväntas kunna rättfärdiga sina prioriteter i termer av affärsvärde. Vi föreslår ett sätt att mäta designkvaliteten hos system som har utvecklats med hjälp av det så kallade modelldrivna paradigmet. Vi konstruerar även ett sätt att integrera denna mätmetod i lättrörliga och Lean-arbetsmetoder. En viktig del av alla processförbättringsinitiativ är att sprida kunskap om den nya programvaruprocessen. Detta gäller oavsett hurdan process man försöker introducera – vare sig processen är plandriven eller lättrörlig. Vi föreslår att metoder som baserar sig på samarbete när processen skapas och vidareutvecklas är ett bra sätt att stöda kunskapsspridning på. Vi ger en översikt över författarverktyg för processer på marknaden med det förslaget i åtanke.The challenges of the software industry get more complex as software permeates more and more of our daily lives. The consumer wants products that are reliable, rich in functionality, innovative but at the same time inexpensive. The industry faces the challenge of creating more complex, innovative solutions to a lesser cost. For this reason, process improvement is as relevant as ever in the software industry. The question asked by software professionals is: “How do we keep our promises, while minimising our risk, increase our quality and productivity?” Traditional software process improvement (SPI) approaches such as CMMI and SPICE focus on the quality and risk aspect of the improvement process, while more light-weight methods such as agile and lean focus on keeping promises and increasing productivity by reducing waste. The research presented in this dissertation was performed with that specific goal in mind: improving cost efficiency in the way of working while at the same time not compromising quality. This challenge was attacked from three different angles: the deployment of agile methods for improving the ways of working; the usage of product metrics for quality improvement; and the collaboration on process knowledge for dissemination within a large company. Agile methods evolved during the nineties as a reaction against the unrealistic expectations placed on software development teams by the then prevailing waterfall method for software project management. Software development is a creative process. It differs from other industries in the fact that the main investment in a software development project is in creating something for the first time. Each developer has to be an expert in her own field and spends large portions of her day creating new solutions and solving problems that she has not solved before. Despite the fact that this has been well known for decades, software development projects are still often run as if they were manufacturing lines. One purpose of the agile movement was to make visible this discrepancy between the nature of software development and the practice of how software projects are run. Agile methods have been proven to work well in the context for which they were designed: small, collocated teams working towards a committed customer. In other contexts, and specifically in large, geographically distributed settings, the adoption of agile methods is more challenging. Our approach to this challenge has been to use piloting as a deployment method. This has the two-fold benefit of incrementally building knowledge about the methods and their interaction with the context in question while at the same time helping to overcome resistance to change by gently introducing the cultural changes through first-hand experience. Relevant product metrics can help any software development team improve their way of working. In the case of lean and agile teams, a good set of metrics can be crucial in making the right decisions when prioritising the work items in the backlog. Our focus has been on providing lean and agile teams with internal product metrics for decision support on refactoring. A decision to refactor may be difficult to make, especially for a lean or agile team, that is expected to justify their priorities in terms of business value. In our work, we propose a way of measuring design quality for systems developed using the model-driven paradigm. We also construct a method for incorporating the metrics in the lean and agile way of working. Software process dissemination is an important part of any software process improvement initiative, regardless of whether the target process is plandriven or agile. We propose that collaboration on process authoring is a good way to support dissemination and we have surveyed the process authoring tools on the market with this aspect in mind

Vem blir artist? : En studie av hur svenska skivbolag väljer ut blivande artister inom populärmusikgenren

Abstract Elin Heidenberg: Vem blir artist? En studie av hur svenska skivbolag väljer ut blivande artister inom populärmusikgenren. - Uppsala: Musikvetenskao 2000. 60 p. Uppsatsens syfte är att studera skivbolagens artisturvalsprocess inom populärmusikgenren, att undersöka vilka kriterier/faktorer som påverkar deras val, vilka av dessa som är av störst betydelse samt om urvalsprocessen skiljer sig mellan skivbolag av olika storlek. Uppsatsen bygger främst på intervjuer med fyra A&R-anställda på fyra olika skivbolag. Branschlitteratur och tidningsartiklar med liknande intervjuer, samt artiklar ur tidskrifter har använts för att undersöka vilka faktorer som påverkar skivbolagens val. Problemet har lösts m h a den komparativa metoden. Undersökningen visar först och främst att den A&R-anställde har störst betydelse i urvalsprocessen. För skivbolaget är vissa personliga egenskaper hos den blivande artisten av större betydelse. Viktigast är att han/hon har god förmåga att sälja sig själv, god förmåga att kommunicera (via sin musik och med skivbolaget). Artisten ska ha ett stort självförtroende, en egen vision för sin musik och sin artistkarriär. Dessa faktorers betydelse är inte direkt bundna till skivbolagets storlek. En bra poplåt ska helst uppfylla följande kriterier: refrängen ska vara lätt att minnas, låten ska vara förutsägbar, men ska även innehålla en musikalisk störning som gör lyssnaren uppmärksam. Vidare ska en poplåt vara anpassad för radio. Nämnda kriterier är ibland viktigare på ett stort skivbolag. På ett litet oberoende skivbolag kan faktorer som att låten ska tillföra lyssnaren något anses viktigare än att den ska anpassas till kommersiella populärmusikaliska mallar. Språkets betydelse varierar beroende på om musiken ska exporteras eller ej. Stora skivbolag uppfattas oftare än små som kommersiellt inriktade, dvs. de tar större hänsyn till vad som är gångbart på dagens musikmarknad. Därför kan musikalisk kvalitet oftare få stå tillbaka för musikens kommersiella värde på ett stort skivbolag än på ett litet

Personer med schizofreni och deras upplevelser av återhämtning : En strukturerad litteraturöversikt

2024-01-10</p