Fleksibel arbeidskraft i en næringsklynge : en analyse over bruken av fleksibel arbeidskraft i plastbåtindustrien i Arendal- og Grimstadområdet

Hovedoppgave i Industriell økonomi og informasjonsledelse, Høgskolen i Agder, GrimstadBåtbygging har lange tradisjoner i Arendal- og Grimstadområdet. På begynnelsen av 1950 tallet ble kunnskaper om bruk av plastmateriale hentet fra USA. Denne kunnskapen ble videreutviklet og koblet sammen med den etablerte kompetansen om trebåtbygging og båtproduksjon i området. Det skjedde en kraftig vekst i båtbransjen ved Arendal- og Grimstadområde på 1960 tallet. Norge var Europas største netto-eksportør av lystbåter omkring 1970 og ledet langt på vei utviklingen i bransjen på denne tiden (Isaksen 1997). Agder regionen står i dag for ca 75 % av all lystbåt og livbåtsproduksjon i Norge, og mange av de største og mest kjente produsentene i landet befinner seg i dette området (Isaksen 1997). I dag kjennetegnes bransjen med produksjon av dyre båter med høy kvalitet i små og mellomstore bedrifter, basert på handverksferdigheter, kunnskap i produktutvikling og et lokalt underleverandørsystem. Norske bedrifter har et økende behov for raskt å kunne omstille seg i et stadig skiftende marked, noe som krever stor grad av fleksibilitet og innovasjonsevne. En måte å oppnå det på er gjennom å benytte atypisk arbeidskraft i større utstrekning. I den forbindelse har Arbeidslivslovutvalget foreslått å endre arbeidsmiljøloven § 58 A, slik at bedrifter kan få større adgang til å benytte midlertidige ansettelser. Båtbransjen i Arendal- og Grimstadområdet brukes som et eksempel, for å undersøke omfanget etc. av atypisk arbeid. Dette er interessant også fordi bransjen utgjør en regional klynge i området, og at klynger er lite studert i forhold til atypisk arbeid. I denne sammenheng er det ønskelig å analysere hvordan situasjonen for båtbransjen i Arendal- og Grimstadområdet er i dag

A Role for Glutamate Transporters in the Regulation of Insulin Secretion

In the brain, glutamate is an extracellular transmitter that mediates cell-to-cell communication. Prior to synaptic release it is pumped into vesicles by vesicular glutamate transporters (VGLUTs). To inactivate glutamate receptor responses after release, glutamate is taken up into glial cells or neurons by excitatory amino acid transporters (EAATs). In the pancreatic islets of Langerhans, glutamate is proposed to act as an intracellular messenger, regulating insulin secretion from beta-cells, but the mechanisms involved are unknown. By immunogold cytochemistry we show that insulin containing secretory granules express VGLUT3. Despite the fact that they have a VGLUT, the levels of glutamate in these granules are low, indicating the presence of a protein that can transport glutamate out of the granules. Surprisingly, in beta-cells the glutamate transporter EAAT2 is located, not in the plasma membrane as it is in brain cells, but exclusively in insulin-containing secretory granules, together with VGLUT3. In EAAT2 knock out mice, the content of glutamate in secretory granules is higher than in wild type mice. These data imply a glutamate cycle in which glutamate is carried into the granules by VGLUT3 and carried out by EAAT2. Perturbing this cycle by knocking down EAAT2 expression with a small interfering RNA, or by over-expressing EAAT2 or a VGLUT in insulin granules, significantly reduced the rate of granule exocytosis. Simulations of granule energetics suggest that VGLUT3 and EAAT2 may regulate the pH and membrane potential of the granules and thereby regulate insulin secretion. These data suggest that insulin secretion from beta-cells is modulated by the flux of glutamate through the secretory granules

Elever med schizofreni : pedagogers utfordringer i møte med elever med schizofreni og hvordan disse utfordringene kan håndteres.

TITTEL: ELEVER MED SCHIZOFRENI. Pedagogers utfordringer i møte med elever med schizofreni og hvordan disse utfordringene kan håndteres. AV: Kristin HAUGETO EKSAMEN: Hovedoppgave i pedagogikk. Profesjonsstudiet i pedagogisk-psykologisk rådgivning. Pedagogisk forskningsinstitutt. Universitetet i Oslo. SEMESTER: Våren 2006 STIKKORD: - Pedagogisk psykologi - Elever med schizofreni - Pedagogers utfordringer 1. TEMA OG PROBLEMSTILLING Tema for denne oppgaven er pedagogers utfordringer i møte med elever med schizofreni. Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som ofte fører til kronifisering. I pedagogisk litteratur og praksis er det en tendens til å utelukke denne elevgruppen. Jeg spør meg hvorfor dette gjøres? En vanlig oppfatning er antakelig at alvorlige psykiske lidelser er det yrkesgrupper som leger, psykiatere og psykologer som skal ta hånd om. Likevel ser jeg det som svært viktig at pedagoger har en viss kompetanse på hvordan lidelsene arter seg. Dette er fordi jeg mener pedagoger har en unik mulighet til å oppdage gryende psykoseutvikling, slik at behandling kan igangsettes på et tidlig tidspunkt. De siste tiårene har sengeposter på psykiatriske institusjoner blitt drastisk nedskåret. Man kan anta at dette til dels har å gjøre med økonomiske begrensinger, men også en idé om at pasienten skal bo hjemme under normale forhold med unntak av de mest kritiske perioder da innleggelse vil være nødvendig. Det vil derfor være av stor betydning at pedagoger har en forståelse av hva som er hensiktmessig tilrettelegging for elever med schizofreni, da de faktisk finnes i den norske skolen. Mine problemstillinger blir som følger: Hvilke utfordringer møter pedagoger hos elever med schizofreni? Hvordan kan disse utfordringene håndteres? 2. METODE: Jeg har valgt en teoretisk tilnærming til oppgaven som innebærer at jeg har studert allerede publiserte kilder. I denne sammenheng vil det være viktig med et kildekritisk perspektiv, både ytre og indre kildekritikk. Innenfor schizofreniforskningen finnes det store mengder litteratur, og det har vært utfordrende å velge ut relevant litteratur. Jeg har vektlagt å bruke primærlitteratur så mye det har latt seg gjøre. Dersom primærlitteratur har vært umulig å oppdrive, har jeg anvendt sekundærlitteratur. For meg har det vært sentralt at forskningsartiklene skal være av nyere dato og at pedagogisk-psykologiske teorier er av eldre dato, men kan karakteriseres som klassiske. En annen utfordring har vært å ”oversette” litteratur innenfor psykologisk område til et språk med en mer pedagogisk klang. 3. LITTERATUR: En stor del av litteraturen jeg har anvendt, er forskningsartikler funnet i tidsskrifter innenfor psykologi og psykiatri. Dette er tidsskrifter som blant annet American Journal of Psychiatry, Schizophrenia Bulletin, Schizophrenia Research, British Journal of Psychiatry, Psychiatric Bulletin og Tidsskrift for den norske lægeforening. Bakgrunnen for at jeg har vektlagt tidsskrifter i så stor grad, er at det er en tendens til at de fleste forskningsfunn først produseres i tidsskrift før de gjengis i bøker, om det i det hele tatt gjøres. Jeg har anvendt mye litteratur av Bjørn Rishovd Rund som er en av de mest fremragende norske forskerne på feltet. Han har redigert en bok som første gang ble utgitt i 2005 med tittelen ”Schizofreni” der flere ledende forskere har vært medforfattere. Innenfor det pedagogisk-psykologiske feltet har jeg først og fremst anvendt klassiske teoretikere som Bandura, Maslow og Atkinson. Jeg har brukt deres prinsipper i min drøftning om mestring og hvordan man kan tilrettelegge for mestring i skolen for elever med schizofreni. Jeg har en eklektisk teoritilnærming siden disse befinner seg innenfor ulike tradisjoner. Pedagogisk litteratur om schizofreni og tilrettelegging har jeg ikke funnet. Jeg har da vært nødt til å anvende pedagogisk-psykologisk litteratur som ikke er myntet spesielt på denne elevgruppen. 4. KONKLUSJONER: I denne oppgaven har jeg lagt psykoedukativ behandlingsmetode til grunn som en bakgrunnsforståelse. Psykoedukativ behandling vektlegger at pasienten og familien får undervisning om hvordan man kan forstå schizofreni og hvordan det kan oppleves. Økt kunnskap kan føre til at pasienten og familien bedre mestrer dagligdagse situasjoner og kan bli bedre rustet til å forutse tilbakefall. Lav grad av ”expressed emotions” er et kjernemoment i psykoedukativ behandling. Ved å legge denne behandlingsmetoden til grunn vektlegger jeg hvor viktig opplæring er for bedre forståelse av schizofreni. Jeg mener pedagoger også bør ha en slik opplæring for bedre å kunne møte utfordringene hos disse elevene. Jeg mener det finnes to hovedutfordringer pedagoger møter hos elever med schizofreni. Den første er å bidra til tidlig oppdagelse slik at behandling kan settes i gang så tidlig som mulig. Jeg mener at dette krever at pedagoger får en bredere kjennskap til tidlige symptomer ved schizofreni. Med større kunnskap er pedagoger bedre rustet til å ta symptomene på alvor og ikke tilskrive elevens underlige atferd til ungdomsopprør eller pubertetskrise. Det er også hensiktsmessig for pedagogen å kjenne til mulige årsaker til hvorfor noen utvikler schizofreni. Hvordan man kan møte håndtere denne utfordringen, er å si i fra. Foruten foreldrene, er skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste, BUP og/eller barnevernet er naturlige innstanser å melde fra om at man er bekymret. Den andre utfordringen er å tilrettelegge for mestring hos disse elevene, både i klasserommet og friminuttene. Elever med schizofreni viser kognitive svikt som påvirker læring og sosial fungering på flere måter. Først og fremst har de omfattende svikt i hukommelsen. Arbeidsminnet og korttidshukommelsen er områder som er mest affisert. Dette vil kunne begrense problemløsningsmuligheter, fordi eleven ikke makter å ha informasjon som kreves lenge nok i arbeidsminnet. Videre har mange av disse elevene store svikt i eksekutive funksjoner, som begrenser evnen til å for eksempel å planlegge, ha oversikt, gjennomføre og evaluere en arbeidsoppgave. Oppmerksomhet er ikke nedsatt i samme grad som hukommelse og eksekutive funksjoner, noe som skiller ungdom med schizofreni fra voksne. Elevens sosiale fungering vil også spille en viktig rolle for mestring og trivsel på skolen. Jeg har funnet at disse ungdommene har store mangler når det gjelder sosial persepsjon og ”theory of mind”. Kognitive svikt vil også få konsekvenser for sosial fungering. Dagens ungdomskultur stiller store krav til kognitive funksjoner gjennom mye verbal kommunikasjon og mindre lek og kommunikasjon via sms og chatting. Kognitiv svikt vil også kunne begrense et selvstendig levesett og problemløsning i dagliglivet. Jeg har sett at i følge Maslow (1970) har mennesket et iboende behov for mestring. Imidlertid sier Maslow, trer menneskets behov for mestring først fram i hans behovskategori nummer fire, kategorien om anerkjennelse og positiv selvoppfatning. Maslow sier at behov som fysiologiske behov, behov for trygghet og sosial tilknytning er mer elementære behov som noenlunde må tilfredsstilles før behovet om mestring melder seg. Det er derfor en interessant diskusjon om skolen i dag har glemt menneskets basale behov. Jeg mener at den generelle delen i læreplanen vektlegger elevens basale behov ved å formulere formål som at ”eleven skal ha en allsidig utvikling og kraft til å ta hånd om eget liv” (Læreplanverket 1996:50), men et annet spørsmål er om dette praktiseres i dagens skoler

Une lecture de "La légende de Saint Julien l'Hospitalier" de Gustave Flaubert

« La Légende de Saint Julien l Hospitalier » est un texte qui s est laissé influencée par de maintes traditions littéraires de notre ère culturelle. Le texte se greffe sur un réseau de mythes et d imaginaire d une vaste tradition européenne -de la Bible, de la mythologie grecque et du merveilleux chrétien jusqu à la romance gothique. Par la multitude de références à des mythes et à des légendes, et par ses imitations stylistiques, le texte porte donc les traces de différentes traditions, époques et temporalités. Au niveau du style, l auteur crée volontairement des anachronismes. Une combinaison inédite de tradition et d originalité est assurée par l appropriation ludique de la tradition. Je considère la vie du héros Julien comme une itinéraire tortueuse vers une quiétude. Je fais appel à la philosophie de Kierkegaard à propos des différents stades de l existence afin d illustrer le développement de Julien. À la fin, la personnalité de Julien gagne une consistance, et par l apothéose finale il devient un saint. J essaie de montrer comment tous les incidents de sa vie contribuent à ce but final, et comment la fin est préfigurée depuis le début. Je considère la finalité et comme un résultat d une main divine dirigeante, mais je montre également comment le texte insiste sur le choix individuel de Julien, un choix qu il doit faire dans une solitude totale. Le texte crée une ambiguïté en insistant sur la présence divine omnipotente, et, d un autre côté, sur le choix du héros, et sur sa conscience d une faute. La nouvelle et en scène le drame humaine, la situation existentielle de l homme. Toutefois l histoire de Julien est avant tout l histoire d un homme moderne. La solitude existentielle qu il vit est proche de celle qui caractérise l homme moderne dans les oeuvres d art de cette époque. En enracinant sa nouvelle dans des traditions qui constituent le fondement culturel de notre civilisation, Flaubert met le lecteur en contact avec ses racines. J essaie de montrer comment Flaubert crée un passage entre le présent et le passé à travers cette expérience moderne, vécue dans un temps et un espace légendaire