TITTEL: ELEVER MED SCHIZOFRENI.
Pedagogers utfordringer i møte med elever med schizofreni og hvordan disse utfordringene kan håndteres.
AV: Kristin HAUGETO
EKSAMEN: Hovedoppgave i pedagogikk. Profesjonsstudiet i pedagogisk-psykologisk rådgivning. Pedagogisk forskningsinstitutt.
Universitetet i Oslo.
SEMESTER: Våren 2006
STIKKORD: - Pedagogisk psykologi - Elever med schizofreni - Pedagogers utfordringer
1. TEMA OG PROBLEMSTILLING
Tema for denne oppgaven er pedagogers utfordringer i møte med elever med schizofreni. Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som ofte fører til kronifisering. I pedagogisk litteratur og praksis er det en tendens til å utelukke denne elevgruppen. Jeg spør meg hvorfor dette gjøres? En vanlig oppfatning er antakelig at alvorlige psykiske lidelser er det yrkesgrupper som leger, psykiatere og psykologer som skal ta hånd om. Likevel ser jeg det som svært viktig at pedagoger har en viss kompetanse på hvordan lidelsene arter seg. Dette er fordi jeg mener pedagoger har en unik mulighet til å oppdage gryende psykoseutvikling, slik at behandling kan igangsettes på et tidlig tidspunkt. De siste tiårene har sengeposter på psykiatriske institusjoner blitt drastisk nedskåret. Man kan anta at dette til dels har å gjøre med økonomiske begrensinger, men også en idé om at pasienten skal bo hjemme under normale forhold med unntak av de mest kritiske perioder da innleggelse vil være nødvendig. Det vil derfor være av stor betydning at pedagoger har en forståelse av hva som er hensiktmessig tilrettelegging for elever med schizofreni, da de faktisk finnes i den norske skolen. Mine problemstillinger blir som følger: Hvilke utfordringer møter pedagoger hos elever med schizofreni? Hvordan kan disse utfordringene håndteres?
2. METODE: Jeg har valgt en teoretisk tilnærming til oppgaven som innebærer at jeg har studert allerede publiserte kilder. I denne sammenheng vil det være viktig med et kildekritisk perspektiv, både ytre og indre kildekritikk. Innenfor
schizofreniforskningen finnes det store mengder litteratur, og det har vært utfordrende å velge ut relevant litteratur. Jeg har vektlagt å bruke primærlitteratur så mye det har latt seg gjøre. Dersom primærlitteratur har vært umulig å oppdrive, har jeg anvendt sekundærlitteratur. For meg har det vært sentralt at forskningsartiklene skal være av nyere dato og at pedagogisk-psykologiske teorier er av eldre dato, men kan karakteriseres som klassiske. En annen utfordring har vært å ”oversette” litteratur innenfor psykologisk område til et språk med en mer pedagogisk klang.
3. LITTERATUR: En stor del av litteraturen jeg har anvendt, er forskningsartikler funnet i tidsskrifter innenfor psykologi og psykiatri. Dette er tidsskrifter som blant annet American Journal of Psychiatry, Schizophrenia Bulletin, Schizophrenia Research, British Journal of Psychiatry, Psychiatric Bulletin og Tidsskrift for den norske lægeforening. Bakgrunnen for at jeg har vektlagt tidsskrifter i så stor grad, er at det er en tendens til at de fleste forskningsfunn først produseres i tidsskrift før de gjengis i bøker, om det i det hele tatt gjøres. Jeg har anvendt mye litteratur av Bjørn Rishovd Rund som er en av de mest fremragende norske forskerne på feltet. Han har redigert en bok som første gang ble utgitt i 2005 med tittelen ”Schizofreni” der flere ledende forskere har vært medforfattere. Innenfor det pedagogisk-psykologiske feltet har jeg først og fremst anvendt klassiske teoretikere som Bandura, Maslow og Atkinson. Jeg har brukt deres prinsipper i min drøftning om mestring og hvordan man kan tilrettelegge for mestring i skolen for elever med schizofreni. Jeg har en eklektisk teoritilnærming siden disse befinner seg innenfor ulike tradisjoner. Pedagogisk litteratur om schizofreni og tilrettelegging har jeg ikke funnet. Jeg har da vært nødt til å
anvende pedagogisk-psykologisk litteratur som ikke er myntet spesielt på denne elevgruppen.
4. KONKLUSJONER: I denne oppgaven har jeg lagt psykoedukativ behandlingsmetode til grunn som en bakgrunnsforståelse. Psykoedukativ behandling vektlegger at pasienten og familien får undervisning om hvordan man kan forstå schizofreni og hvordan det kan oppleves. Økt kunnskap kan føre til at pasienten og familien bedre mestrer dagligdagse situasjoner og kan bli bedre rustet til å forutse tilbakefall. Lav grad av ”expressed emotions” er et kjernemoment i psykoedukativ behandling. Ved å legge denne behandlingsmetoden til grunn vektlegger jeg hvor viktig opplæring er for bedre forståelse av schizofreni. Jeg mener pedagoger også bør ha en slik opplæring for bedre å kunne møte utfordringene hos disse elevene. Jeg mener det finnes to hovedutfordringer pedagoger møter hos elever med schizofreni. Den første er å bidra til tidlig oppdagelse slik at behandling kan settes i gang så tidlig som mulig. Jeg mener at dette krever at pedagoger får en bredere kjennskap til tidlige symptomer ved schizofreni. Med større kunnskap er pedagoger bedre rustet til å ta symptomene på alvor og ikke tilskrive elevens underlige atferd til ungdomsopprør eller pubertetskrise. Det er også hensiktsmessig for pedagogen å kjenne til mulige årsaker til hvorfor noen utvikler schizofreni. Hvordan man kan møte håndtere denne utfordringen, er å si i fra. Foruten foreldrene, er skolehelsetjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste, BUP og/eller barnevernet er naturlige innstanser å melde fra om at man er bekymret. Den andre utfordringen er å tilrettelegge for mestring hos disse elevene, både i klasserommet og friminuttene. Elever med schizofreni viser kognitive svikt som påvirker læring og sosial fungering på flere måter. Først og fremst har de omfattende svikt i hukommelsen. Arbeidsminnet og korttidshukommelsen er områder som er mest affisert. Dette vil kunne begrense problemløsningsmuligheter, fordi eleven ikke makter å ha informasjon som kreves lenge nok i arbeidsminnet. Videre har mange av disse elevene store svikt i eksekutive funksjoner, som begrenser evnen til å for eksempel å planlegge, ha oversikt, gjennomføre og evaluere en arbeidsoppgave. Oppmerksomhet er ikke nedsatt i samme grad som hukommelse og eksekutive funksjoner, noe som skiller ungdom med schizofreni fra voksne. Elevens sosiale fungering vil også spille en viktig rolle for mestring og trivsel på skolen. Jeg har funnet at disse ungdommene har store mangler når det gjelder sosial persepsjon og ”theory of mind”. Kognitive svikt vil også få konsekvenser for sosial fungering. Dagens ungdomskultur stiller store krav til kognitive funksjoner gjennom mye verbal kommunikasjon og mindre lek og kommunikasjon via sms og chatting. Kognitiv svikt vil også kunne begrense et selvstendig levesett og problemløsning i dagliglivet. Jeg har sett at i følge Maslow (1970) har mennesket et iboende behov for mestring. Imidlertid sier Maslow, trer menneskets behov for mestring først fram i hans behovskategori nummer fire, kategorien om anerkjennelse og positiv selvoppfatning. Maslow sier at behov som fysiologiske behov, behov for trygghet og sosial tilknytning er mer elementære behov som noenlunde må tilfredsstilles før behovet om mestring melder seg. Det er derfor en interessant diskusjon om skolen i dag har glemt menneskets basale behov. Jeg mener at den generelle delen i læreplanen vektlegger elevens basale behov ved å formulere formål som at ”eleven skal ha en allsidig utvikling og kraft til å ta hånd om eget liv” (Læreplanverket 1996:50), men et annet spørsmål er om dette praktiseres i dagens skoler
