Hvilke diskurser former fremtiden til dagens ettåringer

Jeg har valgt følgende problemstilling for min oppgave: Hvilke diskurser former fremtiden til dagens ettåringer? Hvordan blir innholdet i normalitetsdiskursen påvirket av rammeplanens forståelse av tilknytning og tidlig innsats? Overordnet tema for denne oppgaven er hvordan styringsdokumenters tolkning av tilknytning og tidlig innsats påvirker synet på normalitet i barnehagen. Med utgangspunkt i Faircloughs tredimensjonale modell (Fairclough, 2010) og tilknytningsteori (J. Bowlby, 2005) undersøker oppgaven dette gjennom en kritisk diskursanalyse av rammeplanen for barnehagen utgitt i 2006 og 2017(Kunnskapsdepartementet, 2006; Utdanningsdirektoratet, 2017b). Ved hjelp av analyse av tekst, diskursiv praksis og sosial praksis, setter oppgaven søkelys på hvordan utvalgte stortingsmeldinger, i samme periode tydeliggjør og endrer ordlyden i rammeplanen for barnehagen fra 2006 til 2017. Innføringen av «Programme for International Student Assessment» (PISA) under Stoltenbergs andre regjering var sammen med forskning i regi av Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) medvirkende årsaker til endringene. Analysen viser at dette er synlig gjennom regjeringens språkbruk i de utvalgte planene. Det språklige innholdet fikk en dreining bort fra omsorgstradisjonen mot læring for med det å fremme barnets mulighet til å bli en kompetent deltaker i samfunnet. Analysen viser videre at rammeplanens forståelse og fortolkning av hva som er barns beste, har utviklet seg mot en fortolkning av et normativt krav til barnehagebarnet der læring blir tolket i reduksjonistiske termer som språkopplæring og skoleforberedelse også for de minste barna. Analysen viser videre at de to utvalgte planenes innhold gradvis blir påvirket av et nyliberalistisk fremtidsrettet syn på barndommen. I styringsdokumentene begrunnes dette synet ofte i samfunnsøkonomi. Videre viser analysen at normalitetsbegrepet har fått et endret innhold som kan forståes som en motsetning til barnehagens tidligere sosialpedagogiske tradisjon. Dette påvirker hva tidlig innsats inneholder for de minste i barnehagen. Satt på spissen blir tilknytning en metode for å gjøre barnet klart til å lære. Normalitetsbegrepets innhold påvirker hvordan spesialpedagogen møter barn med «funksjonshemmende barrierer» (Befring & Tangen, 2012). Spesialpedagogens fokus har gjennom regjeringens diskursive arbeid blitt rettet mot barnets muligheter som en «fremtidig produktiv borger» (Franck, 2017, s. 157)

Kan taus kunnskap hos inspektører danne grunnlag for en risikomodell for skip?

Master's thesis in Risk management and societal safetySjøfartsdirektoratet har de senere år jobbet mye med utvikling av det risikobaserte tilsynet. Direktoratet har etablert metodikk for risikovurdering på overordnet nivå. Det mangler imidlertid en metode for konkret å ta stilling til risiko på et enkelt fartøy. Som en del av dette ser oppgaven nærmere på hvordan taus kunnskap hos direktoratets inspektører kan nyttes til å utvikle en modell for risikovurdering av skip. Datainnsamling gjøres ved hjelp av intervju av et utvalg inspektører. I tillegg gjennomføres en spørreundersøkelse blant inspektørene på bakgrunn av resultater fra intervjuene. I forkant av intervju og spørreundersøkelse er det gjort litteratursøk. Resultatene analyseres ved hjelp av teoretiske perspektiver knyttet til risikobegrepet og risikoforståelse i tillegg til teori om læring og taus kunnskap. I drøftingen diskuteres direktoratets tilnærming til risiko med hensyn til uanmeldt tilsyn. En konkluderer med at det primære hensyn med tilsyn er å sikre at ikke aktørene operer med uakseptabelt risikonivå. Videre vises det at under gjeldende regelverksregime på skip er det fra et tilsyns ståsted lite forskjell på tolerabel og akseptabel risiko. Det introduseres et nytt begrep, sikkerhetstilstand, som brukes for å uttrykke hvorvidt et fartøy opereres innenfor regelverkets krav. Dette gjøres primært fordi inspektørenes erfaringer er vanskelige å relatere til risiko direkte. Disse knytter seg i langt større grad til årsaksforklaringer rundt hvilke faktorer som tyder på at de kan forvente mange og alvorlige funn i et tilsyn. Bayesianske nettverk nyttes kvalitativt for å systematisere og synliggjøre funnene. Avslutningsvis drøftes relasjon mellom sikkerhetstilstand og risiko på skip. Relasjonen mellom disse synliggjøres i en modell. Det vises her til at en i videre arbeid må se til andre kilder for å få god informasjon om forhold som påvirker risiko utover sikkerhetstilstand. Til sist benyttes modellen i et praktisk eksempel som også ble prøvd under spørreundersøkelsen. Eksempelet synliggjør at modellen har kvalitativ nytteverdi. Videre vises det hvordan arbeidet kan videreføres for å etablere en kvantitativ modell

Testing of Eight Oil skimmers in Three High Viscosity Emulsions at The Norwegian Coastal Administration Test Facility in Horten 1

Abstract The results from performance testing of eight different oil skimmers in high viscosity water-in-oil emulsions in the test tank at the Norwegian Coastal Administration facility in Horten, Norway are presented. The eight skimmers were KLK 402, KLK 602, Foxtail 2-6, Uniskim Enviro Muliti 30, Foilex TDS 200, Desmi Terminator Beltskimmer, Lamor Minimax 40, and Frank Mohn HiWax 250. The skimmers were tested in three high viscosity water/oil emulsions made by mixing seawater into heavy bunker oil by circulation pumping. The w/o-emulsions were saturated with water and stable during the test period. The average viscosities were 23,000, 58,000 and 145,000 cP as measured with a shear rate of 10 sec -1 and temperature of 13 o C. All the tested skimmers were functioning satisfactory according to their design criteria, and with few exceptions functioned well in the high viscosity emulsions. The measured recovery rate of emulsion varied from 0-24 m 3 /hr. The total recovery rate, including free water varied from 0-37 m 3 /hr. The tests were performed with and without harbour chops and with two different water currents in the test tank. The water content, the density, temperature, and the rheology of the test emulsions were measured during each test

Thermalstabilization of chitinolytic enzymes of Pantoea dispersa

Original articles can be found at: http://www.sciencedirect.com/science/journal/1369703X Copyright Elsevier B.V. DOI : 10.1016/j.bej.2007.01.009Peer reviewe