The same (as what?)

Aquest article adopta un enfocament radicalment contextualista en relació amb la referència de descripcions definides que contenen l?expressió anglesa the same, tant sense complement com amb complement en forma de nucli nominal i/o de sintagma comparatiu del tipus as X. S?argumenta que les descripcions definides que contenen the same no fan referència a una entitat única, encara que el resultat de la prova de comprensió efectuada sembla donar suport a la idea que aquestes descripcions poden afavorir la interpretació que aquests sintagmes definits es refereixen directament a una entitat específica

Partikkelen liksom – et polysemt grammatikaliseringsprodukt?

Artikkelen vurderer en hypotese, framsatt av forfatteren selv, som går ut på at den grammatikaliseringsprosessen som preposisjonen liksom har blitt utsatt for, tok to forskjellige retninger, og at resultatet ble to varianter av en polysem ikke-sannhetsfunksjonell partikkel liksom i norsk talemål, enten en markering av omtrentlig samsvar mellom uttrykk og innhold eller en markering av at inn-holdet ikke aksepteres av produsenten av ytringen. Argumenter til støtte for en polysemianalyse viser seg å ikke være sterke nok til at en slik framstilling er å foretrekke framfor en analyse som forutsetter at all bruk av liksom er forenlig med ett eneste leksikalsk bruksvilkår. Den potensielle adversative tolkningen skyldes i sin helhet pragmatiske slutninger

Grammatikalisering av adverbet gjerne i ulike norske varieteter

En ytring av setningen Jeg kjøper gjerne Jarlsbergost kan beskrive hva den som sier dette, kan tenke seg å gjøre i en gitt situasjon, men en ytring av den samme setningen kan òg beskrive hva han eller hun pleier å gjøre. Denne tvetydigheten skyldes at gjerne er et polysemt ord. Det er grunn til å anta at vane- eller tendensbetydningen av gjerne skyldes en grammatikaliseringsprosess med utgangspunkt i preferansebetydningen. En som sier Eg har gjerna ikkje råd til det, bruker gjerne (eller gjedna/gjerna) på en måte som er unik i nordisk, og videre i germansk, sammenheng. Denne bruken er en konsekvens av at tendensmarkøren gjerne har vært utsatt for ytterligere grammatikalisering. Dette er en ikke-sannhetsfunksjonell bruk av gjerne som representerer et annet leksem enn de øvrige bruksmåtene

Vel i spørresetninger: en pragmatisk analyse

Vel som modalpartikkel forekommer ikke bare i utsagnssetninger, men også i ja/nei-spørsmål og i syntaktisk bundne halespørsmål (“tag questions”). Spørresetningspartikkelen vel har en semantikk som er vesensforskjellig fra semantikken til den liktlydende partikkelen inne i eller etter en utsagnssetning. I denne artikkelen får frie polære spørresetninger som modifiseres av vel, spesiell oppmerksomhet på grunn av den unike rollen de har i norsk talemål, og på grunn av de teoretiske konsekvensene av den pragmatiske analysen av vel som presenteres. Vel i en fri spørresetning leder adressatens oppmerksomhet i retning av en tanke som produsenten eksplisitt avviser som usann takket være semantikken til denne partikkelen. Det teoretiske rammeverket er relevansteori

Et relevansteoretisk blikk på likheter og forskjeller mellom partiklene "da" og "altså"

Partikkelen da har utviklet seg historisk fra det anaforiske pronomenet da, som uttrykker en betingelse, men partikkelen altså stammer ikke fra et uttrykk som stiller en betingelse. Bortsett fra et tilleggskrav som er knyttet til altså, postuleres den samme leksikalske betydningen for begge partikler, mens de systematiske pragmatiske forskjellene som observeres og gjennomgås, blir betraktet som utslag av språkbrukskonvensjoner som i stor grad skyldes ulikheter i partiklenes historiske opphav. En beskrivelse av hvordan ikke-sannhetsfunksjonelle partikler, i dette tilfellet da og altså, påvirker en adressats forståelse av hva som kommuniseres, vil ikke kunne gi et adekvat bilde av deres bidrag til ytringens innhold og relevans med mindre man ser dem i sammenheng med det som andre språklige virkemidler i ytringen bidrar med, i første rekke partiklenes syntaktiske plassering, setningstypen, setningens polaritet, og ikke minst den intonasjonsstrukturen som produsenten har lagt oppå den segmentale formen

On the Functional Independence of Explicatures and Implicatures

Robyn Carston has proposed that, within Relevance Theory the proposition expressed by an utterance U (its explicature) must play a communicative role that is independent of the role played by any implicature of U. Thus no implicature can entail the explicature of U, and whenever it looks as if that sort of situation obtains, the presumed implicature should be redefined as the explicature. This paper shows that the assumption that an explicature may not be entailed by an implicature cannot be maintained, but the fact that explicatures and implicatures are not always functionally independent of one another is argued not to be a problem for Relevance Theory

Grammatikalisering av adverbet "gjerne" i ulike norske varieteter

En ytring av setningen Jeg kjøper gjerne Jarlsbergostkan beskrive hva den som sierdette, kan tenke seg å gjøre i en gitt situasjon, men en ytring av den samme set-ningen kan òg beskrive hva han eller hun pleier å gjøre. Denne tvetydighetenskyldes at gjerneer et polysemt ord. Det er grunn til å anta at vane- eller tendens-betydningen av gjerne skyldes en grammatikaliseringsprosess med utgangspunkti preferansebetydningen. En som sier Eg har gjerna ikkje råd til det, bruker gjerne(eller gjedna/gjerna) på en måte som er unik i nordisk, og videre i germansk,sammenheng. Denne bruken er en konsekvens av at tendensmarkøren gjerneharvært utsatt for ytterligere grammatikalisering. Dette er en ikke-sannhetsfunk-sjonell bruk av gjernesom representerer et annet leksem enn de øvrige bruks-måtene

""Her om dagen"" - om her som modifiserende element ved tidsangivelse

Her er en pro-form som brukes ikke bare for å innlede stedsadverbialer som her i skyggen, men også tilsvarende tidsadverbialer som her på fredag. Denne artikkelen gjør rede for de innskrenkingene i det pragmatiske søket etter den rette referenten til tidsadverbialet som skyldes bruken av her når ordet modifiserer et beskrivende tidsadverbialt uttrykk. Det dreier seg alltid om det nærmeste tidsrommet før ytringsøyeblikket som er forenlig med semantikken i utfyllingen til her. I tillegg stiller her et annet krav, nemlig at adressaten ser for seg at den proposisjonen som ytringen uttrykker, representerer noe som inntreffer innenfor den perioden som resten av tidsadverbialet spesifiserer. Den leksikalske semantikken til den temporale markøren her er av det slaget som relevansteoretikere kaller “procedural meaning”, en instruks til adressaten om å gå fram på en bestemt måte i den pragmatiske delen av forståelsesprosessen, uten at det kodes noe begrep