Rammefaktorenes påvirkning for gjennomføring av skolelunsj i norske skoler

Over the course of 1st to 10th grade, every school student will consume nearly 2,000 lunches, and how schools plan this meal can be of great importance to the students. This chapter addresses various factors related to planning and providing the daily lunch meal in Norwegian school with the research question: Which promotive and inhibitive framework factors influence the implementation of school lunch in Norwegian primary and lower secondary school? Physical factors such as kitchen equipment, kitchens and dining rooms are important for the success of food and meals in school, depending on the type of school meal provision plan. Resource factors, such as staffing, and organizational factors are also important, as well as pedagogical and student factors. This chapter discusses promotive and inhibitive framework factors for the implementation of school lunches at Norwegian primary and lower secondary schools, primarily via the national professional guidelines for food and meals in schools. Today’s practice is also reviewed, and knowledge gaps as well as opportunities for new thinking and practical examples from the Norwegian context are presented.publishedVersio

Lean-seafood intake increases urinary iodine concentrations and plasma selenium levels: a randomized controlled trial with crossover design

Iodine deficiency due to insufficient nutritional intake is a public health challenge in several European countries, including Norway. Lean-seafood has a high iodine and arsenic (As) content and is a good source of selenium (Se). Evidence of a direct effect of increased intake of lean-seafood on iodine status is limited. The main aims were to determine the iodine status at baseline and to investigate possible dietary effects on urinary iodine concentration (UIC) after intervention with lean-seafood versus non-seafood. Plasma Se, and plasma and urinary As concentrations were also measured.publishedVersio

The Challenge of Teaching Food and Health in the First Four Years of Primary School in Norway

publishedVersio

Tilfeldigheter styrer undervisningspraksis i mat og helse på 1.-4. trinn

Artikkelen kartlegger hvordan undervisning i skolefaget mat og helse blir gjennomført på 1.–4. trinn og belyser variasjoner og utfordringer i dagens undervisningspraksis. Datagrunnlaget består av 24 kvalitative intervjuer, 15 med mat- og helselærere og ni med skoleledere. Intervjuene ble gjennomført på 12 utvalgte praksisskoler fra alle landsdeler i Norge. Datagrunnlaget viser lærerne som underviser på 1. – 4. trinn sin kjennskap til kompetansemålene, grunnleggende ferdigheter og bruk av vurdering, samt tilgjengelighet og bruk av læremidler i faget mat og helse. Lærernes kjennskap til kompetansemålene i mat og helse etter 4. trinn varierte. Timetallet for undervisningen, elevenes kompetansenivå og det sosiale aspektet ved faget preget i hvilken grad vurdering ble anvendt som en del av undervisningen. De grunnleggende ferdighetene ser ut til å være en uutnyttet ressurs i mat- og helse undervisningen på 1.-4. trinn. Valg av læremidler i mat- og helseundervisningen på 1.–4. trinn var ofte tilfeldig. Siden lærebøker manglet, benyttet de fleste lærerne internett i søk etter oppskrifter. Noen lærere brukte læremidler beregnet for eldre elever, mens andre brukte hefter eller oppskrifter fra kommersielle utgivere eller fra andre fag

Kan kornkrisen redde flere brød?

Source at https://www.nettavisen.no/.Krig, nedbør og økte priser på olje, kunstgjødsel og papiremballasje fører til kornkrise som gjør at Ola og Kari Nordmann må betale mer for sitt daglige brød i tiden fremover

Ability of a lean-seafood diet to modulate lipid and glucose metabolism in healthy humans – a randomized controlled trial with a crossover design

Background: A Westernised lifestyle, which involves a high-energy diet and reduced physical activity, is indisputably linked to the pandemics of obesity and type 2 diabetes. Prevention of cardiovascular disease and type 2 diabetes is a public health goal. Intake of fish has been associated with reduced risk of cardiovascular disease, but data from randomized controlled trials have been inconclusive. Lean fish contains relatively low amount of marine omega-3 fatty acids, and data from both animal and human studies indicate a beneficial effects on lipid metabolism, insulin sensitivity and glucose homeostasis. Studies investigating the potential protective effect of lean- seafood in healthy subjects are warranted. Aim: The overall aim of this thesis was to elucidate how lean-seafood can modulate fasting and postprandial metabolism of lipids and glucose in healthy humans. Subjects and Methods: Healthy Caucasian subjects were recruited from the great area of Bergen. The study included two 4-weeks experimental periods separated by a 5-weeks washout period in a crossover design. Prior to each experimental period, the subjects followed a diet in accordance with the Norwegian dietary recommendations for 3 weeks run-in periods. Half of the group (6 men and 8 women) was randomly assigned to begin with a lean-seafood diet and the other group (4 men and 9 women) to a nonseafood diet. The lean-seafood diet consisted of lunch- and dinner meals with cod, pollack, saithe and scallops and the nonseafood diet contained skinless chicken filet, lean beef, turkey, pork, egg, milk and milk products. The protein contribution from the experimental protein sources in both diets corresponded to 60 % of total protein intake, and the remaining dietary proteins came from vegetable and cereal sources. Results: Healthy subjects had after 4 weeks lean-seafood intervention, a highly significant reduction in fasting and postprandial circulating TAG concentrations, relative to the 4 weeks nonseafood intervention. There is evidence that raised circulating TAG levels are associated with increased coronary heart disease risk. The TAG/ HDL-cholesterol ratio was decreased during the lean-seafood intervention and increased during the nonseafood intervention. The intervention did not alter fasting and postprandial serum glucose or insulin concentration. However, lean-seafood intake reduced postprandial C-peptide and lactate concentrations. Lean-seafood intake improved mitochondrial oxidative capacity as indicated by human urinary metabolomics. All results are consistent, indicating an improved preservation of insulin-sensitivity after lean-seafood consumption. Conclusion: Based on our data lean-seafood regulates fasting and postprandial lipids and glucose metabolism differently in healthy subjects after four weeks. Lean- seafood modulate fasting and postprandial lipids, and postprandial glucose metabolism in healthy individuals in a manner that may have an effect on the long- term development of cardiovascular disease, insulin-resistance and type 2 diabetes. An increased intake of lean-seafood should be encouraged as a part of a healthy diet in the prevention of CVD and T2D, and therefore may have a part of combating the development of these health challenges

Matpakkelunsj, smørelunsj eller varmlunsj? Ungdomsskoleelevers erfaringer og oppfatninger av ulike skolemåltidsordninger

Skolemåltid i Trøndelag er initiert og finansiert av Fylkesmannen i Trøndelag og omfatter åtte kommuner i fylket. Et overordnet mål for skolemåltidsprosjektet er å utvikle en modell for skolemåltider ved barne- og ungdomsskoler, og som kan anvendes ved alle skoler. Prosjektet kom i gang i 2018 og eies av Fylkesmannen i Trøndelag. Forskergruppa Mat og måltider i skole og barnehage ved Høgskulen på Vestlandet inngikk høsten 2019 avtale med fylkesmannen om å evaluere pilotprosjektet ved Verdalsøra ungdomsskole, den største av de skolene som var med. Det ble gjennomført en tverrsnittstudie der tre ulike skolemåltidsformer ble undersøkt: medbrakt matpakke, servert smørelunsj og servert varmmåltid, og det er brukt både kvantitative og kvalitative metoder i datainnsamlingsarbeidet. Ca. 80% av skolens 433 elever svarte på spørreskjemaene, og ca. 70 av skolens elever deltok i fokusgruppesamtaler. Datainnsamlinga ble foretatt i løpet av en skoleuke i februar 2020 av tre forskere og fire bachelorstudenter ved Høgskulen på Vestlandet. Resultatene viser at 77 % av elevene hadde med seg egen matpakke 3-5 dager per uke, mens 12 % sjelden eller aldri hadde med seg mat. Elevene så flere fordeler med at matpakkeordningen var rimelig, de kunne selv bestemme hva og hvor de ville spise, og de mente at maten hjemmefra var sunnere enn den skolen tilbød. Ulempen var at matpakkematen ofte var kjedelig. Smørelunsjen var godt likt, men aller mest benyttet blant 10. klassingene (70 %) og minst blant 8. klassingene (46 %). Elevene mente at det var flere fordeler med at skolen tilbød brød og pålegg: tidsbesparende, lettvint, fersk mat og mulighet til å forsyne seg flere ganger. Ulempene med smørelunsjen var først og fremst at det ble fullt og dannet seg køer når de skulle forsyne seg, og at hygienen var for dårlig. Varmlunsjen derimot var det større skepsis til. Mens 1/5 av de spurte sa at de spiste og likte maten som ble servert, svarte 56 % at de sjelden likte det som ble servert. Kritikken gikk på at det ble ensidig med så mange suppelunsjer, og at de mettet lite. Undersøkelsen viste videre at elevene handlet lite i kantina (mest pga. pris), men at de ønsket seg et større utvalg av sunne matvarer når de handlet. På spørsmålet om hvordan elevene ønsket seg skolemåltidet i framtiden, svarte flertallet at de ønsket at ordningen med smørelunsj skulle fortsette, men at de også kunne ha et par matpakkedager i uka. På spørsmålet om hva elevene anså som det viktigste med lunsjpausen, svarte mange at det var å være sosial og sitte sammen med venner. Å være en del av et vennefellesskap og dele bord var ikke forbeholdt de som hadde med seg mat eller spiste maten skolen bød fram, men omfattet også de som ikke spiste noe. Nesten alle elevene som deltok i fokusgruppene refererte til at de hadde en mer eller mindre fast gjeng som de satt sammen med, slik at de sjelden lurte på hvor de skulle gå i spisepausen. 1/3 av elevene satt ved lunsjbordene mer enn 20 min

Oppfatninger av natur i planverkene for kroppsøving og mat og helse i femårige grunnskolelærerutdanninger

Artikkelen tar utgangspunkt i at bærekraftig utvikling er vedtatt som tverrfaglig tema i norsk skole (grunnopplæringen) og i de femårige grunnskolelærer-utdanningene. Som lærerutdannere og skoleforskere tilknyttet forskergruppen Nature in Children’s Literature and Culture, ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), er vi opptatt av miljødebatten og oppfatninger av natur i planverkene for de femårige grunnskolelærerutdanningene i fagene kroppsøving og mat og helse. De nasjonale studieplanene for 2017–18 og emneplaner fra fem UH-institusjoner utgjør vårt empiriske materiale. Vi har identifisert ord og begrep om miljødebatten og natur med analyseverktøyet NVivo. Funnene viser at ordene klima, menneske, naturen, ressurs og ute er lite brukt i planene, men selve meningskonteksten ordene står i kan tolkes som en noe menneskesentrert måte å forstå naturen på, et antroposentrisk syn. Ordene bærekraft og friluftsliv forekommer flere ganger i planene og representerer både et antroposentrisk syn og en mer økosentrisk, helhetlig måte å tenke liv og omverden på. Vi diskuterer våre funn opp mot The Nature in Culture Matrix. Drøftingene konkluderer med at det er behov for forskning som også studerer ulike undervisningspraksiser og lærerutdanneres, praksislæreres og studenters egne erfaringer med utdanningene sett fra et miljøperspektiv. Vårt mål er at artikkelen kan bidra i en bevisstgjøring og refleksjon omkring hvordan man kan legge opp til mer økokritisk undervisning i fagene kroppsøving og mat og helse i norsk lærerutdanning.Nøkkelord: grunnskolelærerutdanninger, kroppsøving, mat og helse, natur, bærekraftig utvikling, miljødimensjonenConcepts of Nature in the Physical Education and Food and Health Curricula in the Five-year Teacher Education ProgrammesAbstractThis article takes as its starting point the decision that sustainable development is to be an interdisciplinary theme in Norwegian primary and secondary education and in the five-year teacher education programmes. As teacher educators and education researchers in the research group Nature in Children’s Literature and Culture, at the Western Norway University of Applied Sciences, we are concerned about the environment debate and how nature is perceived in the plans for teacher education in two subject areas: Physical Education, and Food and Health. Our empirical material consists of the national study plans for 2017–18 and the course plans from five tertiary institutions. We have identified words and phrases related to the environmental dimension and nature using the analytical tool NVivo. The findings show that the words climate, people, nature, resource and outdoors are seldom used in these plans. Moreover, the contexts in which these words are used can be interpreted as indicating a human-centred view of nature, an anthropocentric view. The words sustainable and outdoor recreation (friluftsliv) occur numerous times in the plans, and represent both an anthropocentric view of nature and an ecocentric perspective, a more holistic way of thinking of life and the environment. We discuss our findings in relation to the Nature in Culture Matrix. The discussion concludes that there is a need for more research focusing on various teaching practices and on the experiences of teacher trainers, practice teachers and students in these subject areas, viewed from an environmental perspective. The objective of the article is to contribute to awareness raising and encourage reflection regarding strategies for more ecocritical teaching in the subjects Physical Education and Food and Health in Norwegian teacher education.Keywords: teacher education, physical education, food and health, nature, sustainable development, environmen

Oppfatninger av natur i planverkene for kroppsøving og mat og helse i femårige grunnskolelærerutdanninger

Artikkelen tar utgangspunkt i at bærekraftig utvikling er vedtatt som tverrfaglig tema i norsk skole (grunnopplæringen) og i de femårige grunnskolelærer-utdanningene. Som lærerutdannere og skoleforskere tilknyttet forskergruppen Nature in Children’s Literature and Culture, ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), er vi opptatt av miljødebatten og oppfatninger av natur i planverkene for de femårige grunnskolelærerutdanningene i fagene kroppsøving og mat og helse. De nasjonale studieplanene for 2017–18 og emneplaner fra fem UH-institusjoner utgjør vårt empiriske materiale. Vi har identifisert ord og begrep om miljødebatten og natur med analyseverktøyet NVivo. Funnene viser at ordene klima, menneske, naturen, ressurs og ute er lite brukt i planene, men selve meningskonteksten ordene står i kan tolkes som en noe menneskesentrert måte å forstå naturen på, et antroposentrisk syn. Ordene bærekraft og friluftsliv forekommer flere ganger i planene og representerer både et antroposentrisk syn og en mer økosentrisk, helhetlig måte å tenke liv og omverden på. Vi diskuterer våre funn opp mot The Nature in Culture Matrix. Drøftingene konkluderer med at det er behov for forskning som også studerer ulike undervisningspraksiser og lærerutdanneres, praksislæreres og studenters egne erfaringer med utdanningene sett fra et miljøperspektiv. Vårt mål er at artikkelen kan bidra i en bevisstgjøring og refleksjon omkring hvordan man kan legge opp til mer økokritisk undervisning i fagene kroppsøving og mat og helse i norsk lærerutdanning

Student’s retrospective views on their early childhood experiences with outdoor activities and stays, both in school and leisure - an anthropocentric rather than an ecocentric view of nature.

Artikkelen tematiserer hvilke natursyn fem lærerstudenter fremmer på bakgrunn av egne erfaringer med opphold i naturen i oppvekst og tidligere skolegang. Drøftelsen tar utgangspunkt i et gjennomført refleksjonsnotat i tilknytning til et forskningsseminar på masternivå i regi av en norsk høgskole. Funnene drøftes i lys av matrisen The Nature in Culture Matrix. Artikkelen formidler at studentene, i vår studie, har vokst opp med et natursyn som er antroposentrisk og feirende; menneskesentrert og det idylliske og vakre med natur dominerer.The article discusses which view of nature five students express, according to their stay in nature in early childhood, leisure time and schooling. The discussion is based on a survey conducted as a part of a master's degree at a Norwegian university college. The findings are discussed in light of the matrix The Nature in Culture Matrix, a coordinate system with the extremes anthropocentric, ecocentric, celebrating and problematic nature vision. The article also refers to René Descartes and Arne Næss, example of philosophers with an anthropocentric and ecosentric view of nature, respectively. An anthropocentric and celebrating natural vision seems to be a clear pattern among the students in our material, both in various outdoor activities in the adolescence and in their education at school