Prison inmates' susceptibility to false memory creation in the DRM paradigm

Abstract A growing amount of research has investigated false memory creation in various populations and in relation to a number of variables, such as personality traits and mental health variables. These studies have revealed inconsistent results, indicating that further research is needed. Apparently, no studies have to this date explored false memory creation in prison inmates. This is a rather distinct group considering the environment in which they live and their probably rather idiosyncratic histories. Gaining knowledge about this group’s memory performances would be both interesting and fruitful for theoretical and practical reasons. In the present study, false recognition of the critical lure in the DRM paradigm was examined among 24 inmates in a Norwegian prison and preventive institution. In addition, Beck Depression Inventory (BDI-II), Beck Anxiety Inventory (BAI), Dissociative Experiences Scale (DES), and the Creative Experiences Questionnaire (CEQ) were completed by the participants. The group of inmates was compared with 24 control participants with regards to false recognition and the self-report measures. Furthermore, the relationship between false memories of the critical lure and depression, anxiety, dissociation, and fantasy proneness were addressed. The results revealed that the control participants falsely recognized significantly more of the critical lures than the group of inmates. Moreover, the inmates scored significantly higher on depression, dissociation, and fantasy proneness compared to the control group. With regards to the relationship between false memories of the critical lure and the self-report measures, no significant correlations were found. The present findings are discussed in relation to previous studies addressing depression, anxiety, dissociation, and fantasy proneness in prison inmates. Furthermore, they are discussed in relation to previous studies investigating the relationship between false memory creation and these individual differences. Finally, implications for future research are discussed

Coherently combining antennas

An apparatus includes antenna elements configured to receive a signal including pseudo-random code, and electronics configured to use the pseudo-random code to determine time delays of signals incident upon the antenna elements and to compensate the signals to coherently combine the antenna elements

Lean on me: Innføring av Lean i helsesektoren

Organisasjonsoppskriften Lean, beskrevet som en overordnet ledelsesfilosofi, en prosess og en metode, har gjort sitt inntog i helsesektoren de siste 15 årene. Medisinsk klinikk ved Oslo Universitetssykehus (OUS) innførte Lean ved tre pilotposter i mars 2011, øvrige sengeposter skulle innføre Lean relativt raskt i etterkant. I september 2012 ble det utgitt en intern rapport fra staben ved Medisinsk klinikk hvor de foreløpige erfaringene med Lean ble beskrevet. På bakgrunn i rapporten skal denne studien undersøke hvorfor noen sengeposter hadde kommet lengere i Lean-arbeidet enn andre. Problemstillingen er som følger; ”Hvorfor har sengeposter som har arbeidet med Lean i samme tidsrom, i ulik grad innført Lean i sitt forbedringsarbeid, og hvilke effekter er oppnådd?” For å svare på problemstillingen benyttes kvalitativ metode og komparativ case - studie som forskningsdesign. Semistrukturert intervju er brukt som kvalitativ metode. Ved innføring av organisasjonsoppskrifter kan man forvente; Frikobling, tilkobling, frastøtning eller tilpasning (Røvik 1998). Disse kan tolkes gjennom ulike organisasjonsteoretiske briller for å forstå og beskrive den komplekse virkeligheten. Denne studien benytter derfor tre perspektiver; Myter, instrumentelt og kultur (Christensen 2009). Ut fra disse tre perspektivene beskrives forventninger til kategoriene; Ledelse, formell struktur og omgivelser, endring samt effekt og læring. Kategoriene inngår videre i empirien. Deretter drøftes forventningene til empiri og teori. De teoretiske perspektivene ble benyttet ut fra en utfyllingsstrategi (Roness 1997). Oppsummert viser funnene et svært mangfoldig bilde med hensyn til innføring og effektene av Lean ved Medisinsk klinikk. Funnene gir dermed ikke et entydig svar, men kan vise noen tendenser. To av åtte sengeposter arbeider med Lean. Effekter og resultater fra Lean tilkoblet styrende aktivitet synes å være få. Imidlertid er et stort fokus på forbedringsarbeid ved sengepostene den største effekten som ble funnet. Til tross for utstrakt tilpasning av Lean, indikerer dermed funnene at Lean har ført til et økt fokus på forbedringsarbeid.The organizational recipe Lean, described as a governing management philosophy, a process and a method, has made it’s entry into the health sector over the last 15 years. Medisinsk klinikk at Oslo University hospital introduced Lean at three pilot wards in March 2011, with the remaining wards to follow suit successively at a steady pace. An internal report was published by Medisinsk klinikk in September 2012, where the preliminary experiences with Lean were described. Based on this report, this study will examine why some bed wards had made further progress in implementing Lean than others. The issue is as follows: “Why did bed wards that worked with Lean in the same time period vary in their implementation of Lean, and what outcomes were achieved?” A qualitative method and a comparative case are used to address this issue. A semi structured interview, and study as research design - respectively. With the introduction of organizational standards one can expect; Unbundling, quick connection, repulsion or adaption (Røvik 1998). These can be interpreted through various organizational theoretical lenses which understand and describe the more complex reality. This study therefore uses three perspectives; Myths, instrumentality and culture (Christensen 2009). Based on these three perspectives the expectations for the categories are described; Management, formal structure and surroundings, change, effect and learning. The categories are included in the empirical. The empirical is sorted using the same structure. Thereafter the expectations for empiricism and theory are discussed. The applied theoretical perspectives originated from a strategy of a complementary strategy (Roness 1997). Summarized these results show a very diverse landscape in relation to the implementation and effects of Lean at Medisinsk klinikk. These findings does not give an unambiguous answer, but rather shows some tendencies. Two out of eight bed wards works with Lean. Effects and results from Lean connected with governing activities are few. However, the focus on improvement work at the bed wards is the biggest effect identified. Despite extensive adaption of Lean, the findings indicate an increased focus on improvement work.Master i styring og ledels

Dansk grønlandslitteratur og jagten på det antropocæne

Danish Greenland-literature and the hunt for the anthropocene This article examines the role of climate change and the Anthropocene in contemporary Danish literature about Greenland. I argue that even though Danish literature in general has been very concerned with anthropogenic climate change in recent years, this is not the case for Danish literature specifically about Greenland. To illustrate this, I begin with a short literary overview, after which I focus on the novel Korsveje i Nord (2015) by Bjarne Ljungdahl. This book, I define as an example of cli-fi (“climate fiction” or “climate change fiction”) that does engage with Greenland, and I analyze its view on the Anthropocene. Following this main part of the article, I briefly discuss what potentials cli-fi’s such as Korsveje i Nord might hold in the discussion of anthropogenic climate change and the Anthropocene, and I turn my attention to literature about Greenland from outside Denmark

Anerkendte og godkendte trossamfund i Danmark

At den Danske Folkekirke besidder en juridisk særstatus i forhold til andre trossamfund i Danmark hersker der næppe nogen tvivl om – også selvom det med jævne mellemrum debatteres i offentligheden, hvorvidt kirken skal bevare denne status og ikke mindst de privilegier, denne status medfører. De fleste er ogsåbekendt med, at andre trossamfund kan søge om og opnå særlige juridiske og økonomiske privilegier. Hvad der skal til for at opnå disse, og hvad de er, hersker der imidlertid i udpræget grad misforståelser omkring. En udbredt forestilling er fx, at trossamfundene søger om godkendelse ’for pengenes skyld’, også selvom de færreste rent faktisk opnår nævneværdige økonomiske gevinster ved en sådan status. Der hersker også en generel forvirring omkring de grader af status, som trossamfund tidligere har og i dag kan tildeles. Senest bragte en sådan forvirring eller misforståelse yderlige brænde til bålet under Muhammedtegningskrisen, da en dansk-muslimsk delegation i december 2005 rejste til Mellemøsten for med fremtrædende muslimske lærde og ledere at diskutere Danmarks forhold til islam. Blandt argumenterne der blev præsenteret som bevis for de tilsyneladende vanskelige forhold, islam lever under i Danmark, blev det bl.a. fremhævet, at Islamisk Trossamfund ikke var anerkendt som trossamfund af den danske stat. Sandt nok. Hverken dette eller andre muslimske trossamfund bærer prædikatet anerkendt trossamfund i Danmark. Hvad der dog ikke blev nævnt var imidlertid, at den danske stat med indførelsen af ægteskabsloven i 1969 ophørte med at tildele ansøgende trossamfund status som anerkendte for herefter i stedet at tildele dem status som godkendte trossamfund. Godkendt som trossamfund er og var Islamisk Trossamfund i 2005 med samme rettigheder og privilegier som andre godkendte trossamfund i Danmark. Målet med denne artikel er at give et overblik over hvilke statusmuligheder religioner i Danmark kan opnå, hvilke kriterier der skal opfyldes for at opnå en sådan status, og hvilke rettigheder og privilegier disse giver

Dansk grønlandslitteratur og jagten på det antropocæne

Danish Greenland-literature and the hunt for the anthropocene This article examines the role of climate change and the Anthropocene in contemporary Danish literature about Greenland. I argue that even though Danish literature in general has been very concerned with anthropogenic climate change in recent years, this is not the case for Danish literature specifically about Greenland. To illustrate this, I begin with a short literary overview, after which I focus on the novel Korsveje i Nord (2015) by Bjarne Ljungdahl. This book, I define as an example of cli-fi (“climate fiction” or “climate change fiction”) that does engage with Greenland, and I analyze its view on the Anthropocene. Following this main part of the article, I briefly discuss what potentials cli-fi’s such as Korsveje i Nord might hold in the discussion of anthropogenic climate change and the Anthropocene, and I turn my attention to literature about Greenland from outside Denmark

Four weeks of trauma-informed yoga intervention and autonomic tone in female veteran and non-veteran college students

Introduction: Female college students (veteran and non-veteran) are exposed to cumulative stressors and trauma that may lead to an imbalanced autonomic nervous system. Yoga has emerged as an efficacious intervention for psychological and physical trauma; however, the therapeutic dose of intervening yoga is unknown. Additionally, the frequency, duration, and type of yoga needed to achieve a therapeutic dose appear to be population specific when applied to trauma victims. The purpose of the study was to examine whether a short-term trauma-informed yoga intervention altered metrics of autonomic tone as assessed by heart rate variability (HRV) in female veteran and non-veteran college students. Methods: Nine female college students (age: 33 years ± 11, veteran, n = 4, non-veteran, n = 5) engaged in trauma-informed yoga once per week for one-hour over a four-week intervention. Repeated measures ANOVA were performed on the HRV variables lnRMSSD, lnHF, lnLF, and LF:HF. Results: Findings indicated no effect of the intervention on HRV as measured by lnRMSSD (p = .116), lnHF (p = .073), lnLF (p = .316), and LF:HF (p = .131). Further, no acute alterations in HRV were observed following a single session of trauma-informed yoga (p > .05). Conclusion: The findings of the study revealed no significant effect of trauma-informed yoga on HRV following a single session or after a four-week yoga intervention

"Æ e litt meir sånn som vil bevare det [dialekten] det e det æ har vekst opp med". En sosiolingvistikk studie av ungdommers holdning til dialekt

I dette mastergradsprosjektet har jeg undersøkt hvilke holdninger ungdom i Kvæfjord har til dialekt nå, og hvordan de ser for seg at dialekten vil være i fremtiden. Jeg har gjennom den metodiske analysen kommet frem til å se nærmere på tre kategorier; holdninger, identitet og fremtid. Datamaterialet er baser på totalt fire kvalitative intervju, to jenter og to gutter. Alle er i alderen 18-19 år. Overordnet viser funnene at ungdommene mener dialekten har en viktig verdi og de er opptatt av å holde på dialekten, men likevel er de også åpne for å kunne endre dialekten. En av informantene er bidialektal, men føler en tilknytting til den nordnorske dialekten. Gjennom studien presiserer ungdommene spesielt ett språktrekk som er viktig for tettstedet, palatalitet. Til tross for at noen av dem endrer på dialekten viser det seg at det går en grense for hvor mye de endrer på språktrekkene ettersom at de nå snakker «finere» og at andre snakker «bredt». Det kan se ut til at vekten ligger på de sosiale føringene ved valg av disse trekkene, denne variasjonen kan en forklare gjennom regionalisering foran standardisering. Dialekt ser ut til å ha en sterk posisjon og den nordnorske språkvariasjonen ser ut til å være autentisk, samtidig anses den sosiale variasjonen for å være viktige forklaringsfaktorer når informantene skal gjøre språkvalg i fremtiden

Ingen er funksjonshemmede, det er omgivelsene rundt som er det

Sammendrag I mastergradsoppgaven har jeg, ved hjelp av en digital spørreundersøkelse, undersøkt 208 respondenters holdninger til og bruk av ni ord som betegner psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser. Respondentene har oppgitt i hvilke sammenhenger de bruker de ulike ordene, samt karakterisert bokstavelig og overført bruk av ordene som enten nøytrale eller upassende/støtende. Resultatene fra spørreundersøkelsen har blitt sammenlignet med to ordbøkers definisjoner og bruksmarkeringer av de samme termene, Det Norske Akademis Ordbok (NAOB) og Bokmålsordboka (BOB). Ordene som har blitt presentert for respondentene har blitt delt inn i fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser, der man i førstnevnte finner ordene handikappet, kortvokst, funksjonshemmet og invalid, og i sistnevnte finner man ordene mongoloid, schizofren, bipolar, autist og retardert. Problemstillingen min er som følger: I hvilken grad er det samsvar mellom språkbrukeres holdninger til og bruk av potensielt sensitive termer innenfor fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse, og ordbøkers håndtering av disse termene? Forskningsspørsmålene som jeg svarer på i oppgaven er: I hvilke sammenhenger blir de aktuelle termene brukt? Hva slags holdninger har språkbrukerne til konkrete eksempler på bruk av termene? Er det noen forskjell på opplevd sensitivitet knyttet til grunnleggende og overførte betydninger? Hvilke definisjoner og bruksmarkeringer finner man oppført i BOB av ordene som undersøkes i oppgaven? Hvilke definisjoner og bruksmarkeringer finner man oppført i NAOB av ordene som undersøkes i oppgaven? Funnene fra spørreundersøkelsen viser blant annet at respondentene opplever visse ord som sensitive eller upassende, uavhengig av kontekst. Resultatene viser også stor forskjell på opplevelse av bokstavelig og overført bruk, spesielt i henhold til de psykiske diagnosene schizofreni, autisme og bipolar lidelse. Flere karakteriserer de psykiske diagnosene i overført bruk som upassende/støtende, enn den bokstavelige bruken. I henhold til ordbøkene er det i denne oppgaven funnet mest samsvar mellom undersøkelsens resultater og NAOB sine definisjoner og bruksmarkeringer. NAOB har satt opp langt flere betydninger av de ulike termene som undersøkes, enn det BOB har. Det er tydelig at ordbøkene gjør noe i arbeidet med potensielt sensitive ord, men i visse tilfeller gjør de ikke nok.Abstract In have in this masters degree researched 208 people’s associations of and usage of nine words which describes mental and psychical disabilities, with the help of a survey. In the survey the participants have answered questions about which settings they use these words. They have also given answers on how they’d characterize these words in a literal and in a figuratively matter, where they’d choose between two options: neutral or sensitive/improper. The results from the survey have been compared to two separate dictionary’s definitions and usage indications of the same words/terms, Det Norske Akademis Ordbok (NAOB) and Bokmålsordboka (BOB). The words that have been introduced to the participants in the survey was divided into physical and mental disabilities. Within psychical disabilities one will find the words handicapped, short-grown, function disability, invalid, and within mental disabilities one will find the words mongoloid, schizophrenia, bipolar disorder, autistic and retarded. The main question that I seek an answer to is the following: In which sense can one find consistency between language users associations and usage of potentially sensitive words within psychical and mental disabilities, and the dictionaries handling of the terms in question? The research questions that I answer in this assignment is: In which contexts are the actual terms used? What kind of attitudes does language users have towards concrete examples of the usage of the terms? Is there any difference between sensitivity in correlation to literal and figurative meanings? What kind of definitions and usage indications of the terms in question can one find in BOB? What kind of definitions and usage indications of the terms in question can one find in NAOB? The findings from the survey show that the participants experience certain words as sensitive, no matter what the circumstances are. The results also show a big difference in the experiences of the words used in a literal and figurative matter, especially with the mental disabilities schizophrenia, autistic and bipolar disorder. A big amount of the participants characterizes the mental disabilities as sensitive in a figuratively matter. In accordance with the dictionaries, there has been discovered most consistency between the survey’s participants and NAOB’s definitions and usage indications. NAOB has included far more meanings of the words that has been researched in this assignment than BOB has done. Clearly, the dictionaries are doing something in their work with potentially sensitive words, but not nearly enough.Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteraturNOLISP350MAHF-NORDMAHF-LÆN

ENQUETE: Hjem og hjemlængsel i dansk kristen tradition

ENQUETE: Erik Dybdal Møller: Hjem og hjemlængsel i dansk kristen traditio