THE NORTHERN FRINGE OF THE SWIDERIAN TECHNOLOGICAL TRADITION: SALASPILS LAUKSKOLA REVISITED

The earliest settlement of Latvia occurred at the very end of the Late Glacial, after the retreat of the ice sheet. Important evidence of this earliest occupation is the well-known site Salaspils Laukskola. Previous research has focused on the typological aspects of this assemblage, and the use of lithic raw materials, suggesting an affiliation to the Swidry tradition. However, a wider technological perspective on this assemblage comprising a rich lithic inventory has recently proven fruitful. We present a detailed new technological analysis of the Laukskola assemblage, as well as five small lithic assemblages from Latvia based on a chaîne opératoire approach. While supporting the Swidry connection, this allows for a renewed discussion of the Final Palaeolithic settlement of Latvia, and its relationship with adjacent areas of northeast Europe.Key words: Final Palaeolithic, lithic technology, lithic raw material, chaîne opératoire, technological tradition, social network, mobility, eastern Baltic.DOI: http://dx.doi.org/10.15181/ab.v26i0.202

Steinalderen i Sørøst-Norge

The Stone Age in Southeastern Norway. The Academic Program for Stone Age Research at the Museum of Cultural History comprises a general overview of excavations, carried out between 2000–2017, of 430 sites, graves, depots, hunting pits and other sites, and presents a broad and updated report on the status of research relating to the Stone Age (c. 9500–1700 BC) in the region.Insufficient knowledge has been the impetus for identification of four main areas for concerted prospective effort:• Technology• Settlement and land use• Subsistence and economy• Rituals and their practiceAlso presented in this program for Stone Age research are concrete strategies and initiatives that will contribute to filling in these knowledge gaps, advancing the field, and laying foundations for further research.The Stone Age in Southeastern Norway has been written with researchers, managers of cultural heritage and students in mind, as well as all others interested in a deep dive into our earliest history. This book will be an important reference for planning and carrying out future Stone Age excavations under the museum’s aegis. It will also serve as a foundation for guidelines the museum provides regarding conservation of our oldest cultural heritage.; Steinalderen i Sørøst-Norge. Faglig program for steinalderundersøkelser ved Kulturhistorisk museum inneholder en helhetlig oversikt over utgravinger av 430 boplasser, begravelser, depoter, fangstanlegg m.m. fra år 2000 til 2017, og presenterer en bred og oppdatert redegjørelse for forskningsstatus knyttet til steinalderen (ca. 9500–1700 f.Kr.) i regionen.I presentasjonen av forskningsstatus synliggjøres ikke bare det vi vet per i dag, men også betydelige kunnskapshull. Den manglede kunnskapen har dannet utgangspunkt for formuleringen av fire framtidige satsingsområder:- Teknologi- Bosetning og landskapsbruk- Ressursgrunnlag og økonomi- Ritualer og ritualisert praksisI dette faglige programmet for steinalderundersøkelser presenteres konkrete forslag til strategier og tiltak som vil bidra til å tette disse kunnskapshullene, skape faglig utvikling og danne grunnlag for videre forskning.Steinalderen i Sørøst-Norge er skrevet for forskere, forvaltere, studenter og andre som vil gjøre dypdykk i vår eldste forhistorie. Boken vil være et viktig verktøy for planlegging og gjennomføring av kommende steinalderutgravninger ved Kulturhistorisk museum. Den vil også danne et grunnlag for de rådene museet gir i forbindelse med forvaltningen av våre eldste kulturminner

Prevalence, associated factors and outcomes of pressure injuries in adult intensive care unit patients: the DecubICUs study

Funder: European Society of Intensive Care Medicine; doi: http://dx.doi.org/10.13039/501100013347Funder: Flemish Society for Critical Care NursesAbstract: Purpose: Intensive care unit (ICU) patients are particularly susceptible to developing pressure injuries. Epidemiologic data is however unavailable. We aimed to provide an international picture of the extent of pressure injuries and factors associated with ICU-acquired pressure injuries in adult ICU patients. Methods: International 1-day point-prevalence study; follow-up for outcome assessment until hospital discharge (maximum 12 weeks). Factors associated with ICU-acquired pressure injury and hospital mortality were assessed by generalised linear mixed-effects regression analysis. Results: Data from 13,254 patients in 1117 ICUs (90 countries) revealed 6747 pressure injuries; 3997 (59.2%) were ICU-acquired. Overall prevalence was 26.6% (95% confidence interval [CI] 25.9–27.3). ICU-acquired prevalence was 16.2% (95% CI 15.6–16.8). Sacrum (37%) and heels (19.5%) were most affected. Factors independently associated with ICU-acquired pressure injuries were older age, male sex, being underweight, emergency surgery, higher Simplified Acute Physiology Score II, Braden score 3 days, comorbidities (chronic obstructive pulmonary disease, immunodeficiency), organ support (renal replacement, mechanical ventilation on ICU admission), and being in a low or lower-middle income-economy. Gradually increasing associations with mortality were identified for increasing severity of pressure injury: stage I (odds ratio [OR] 1.5; 95% CI 1.2–1.8), stage II (OR 1.6; 95% CI 1.4–1.9), and stage III or worse (OR 2.8; 95% CI 2.3–3.3). Conclusion: Pressure injuries are common in adult ICU patients. ICU-acquired pressure injuries are associated with mainly intrinsic factors and mortality. Optimal care standards, increased awareness, appropriate resource allocation, and further research into optimal prevention are pivotal to tackle this important patient safety threat

Correction to: Prevalence, associated factors and outcomes of pressure injuries in adult intensive care unit patients: the DecubICUs study

The original version of this article unfortunately contained a mistake

Prevalence, associated factors and outcomes of pressure injuries in adult intensive care unit patients: the DecubICUs study

Funder: European Society of Intensive Care Medicine; doi: http://dx.doi.org/10.13039/501100013347Funder: Flemish Society for Critical Care NursesAbstract: Purpose: Intensive care unit (ICU) patients are particularly susceptible to developing pressure injuries. Epidemiologic data is however unavailable. We aimed to provide an international picture of the extent of pressure injuries and factors associated with ICU-acquired pressure injuries in adult ICU patients. Methods: International 1-day point-prevalence study; follow-up for outcome assessment until hospital discharge (maximum 12 weeks). Factors associated with ICU-acquired pressure injury and hospital mortality were assessed by generalised linear mixed-effects regression analysis. Results: Data from 13,254 patients in 1117 ICUs (90 countries) revealed 6747 pressure injuries; 3997 (59.2%) were ICU-acquired. Overall prevalence was 26.6% (95% confidence interval [CI] 25.9–27.3). ICU-acquired prevalence was 16.2% (95% CI 15.6–16.8). Sacrum (37%) and heels (19.5%) were most affected. Factors independently associated with ICU-acquired pressure injuries were older age, male sex, being underweight, emergency surgery, higher Simplified Acute Physiology Score II, Braden score 3 days, comorbidities (chronic obstructive pulmonary disease, immunodeficiency), organ support (renal replacement, mechanical ventilation on ICU admission), and being in a low or lower-middle income-economy. Gradually increasing associations with mortality were identified for increasing severity of pressure injury: stage I (odds ratio [OR] 1.5; 95% CI 1.2–1.8), stage II (OR 1.6; 95% CI 1.4–1.9), and stage III or worse (OR 2.8; 95% CI 2.3–3.3). Conclusion: Pressure injuries are common in adult ICU patients. ICU-acquired pressure injuries are associated with mainly intrinsic factors and mortality. Optimal care standards, increased awareness, appropriate resource allocation, and further research into optimal prevention are pivotal to tackle this important patient safety threat

Animist Ontologies in the Third Millennium BCE? Hunter-Gatherer Persistency and Human-Animal Relations in Southern Norway: The Alveberget Case

This article aims to contribute novel data and perspectives into the long-standing debate about economic strategies in the fourth and third millennium in South Norway, by introducing novel results from a Pitted Ware coastal site in Agder County, southern Norway. The analysis of artifactual and faunal assemblages as well as lipid analysis from ceramics indicate a varied subsistence economy with terrestrial hunting, gathering, and specialized marine fishing strategies, targeting Atlantic bluefin tuna and seals. These procurement strategies were maintained throughout the middle and into the late Neolithic period (c. 3300–2200 BCE). No unequivocal evidence of cultivation was documented before the early Bronze Age, around 1700 BCE. This article maintains that exploring and explaining long-time continuity, and the environmental, cultural, and social mechanisms, which underwrite enduring traditions, remains a pertinent issue in Neolithic archeology. To broaden our understanding of the causes underlying cultural persistence, we need to move beyond a view of foraging peoples as either ecologically adapted or as economically optimized and employ a perspective that acknowledges the fundamental importance of human–animal relations in prehistoric lives and worldviews. Drawing on insights from relational anthropology and multi-species archaeology, we maintain that an animist ontology endured among the Pitted Ware groups and endorsed the foraging persistency characterizing the third millennium in Southern Norway.publishedVersio

Varia 75 Steinalderregistrering. Metodologi og forskningshistorie i Norge 1900-2000 med en feltstudie fra Lista i Vest-Agder.

Denne boka er en bearbeiding av en magistergradsavhandling som ble avsluttet høsten 2001. Når jeg nå har gjennomgått temaet på nytt, står det klart for meg at det har skjedd en viss utvikling innenfor feltet steinalderregistrering i løpet av de siste 5-10 åra. Denne utviklingen har foregått på to områder. En viktig ting er at flere fylkeskommuner har innført rutinemessig dokumentasjon av negative prøvestikk i forbindelse med sine registreringer. Enkelte fylker har også utarbeidet egne dokumentasjonsmaler til hjelp for feltpersonalet. Dette gir et langt bedre grunnlag for vurdering av boplassenes kunnskaps- og bevaringsverdi enn tidligere. Praksisen er likevel i stor grad avhengig av kompetansen hos den enkelte fylkeskommunen, og de økonomiske rammene som avsettes til steinalderregistreringer varierer. En annen viktig utvikling er en gradvis endring av tenkinga omkring boplasslokalisering. Særlig registreringer i forbindelse med enkelte store arkeologiske prosjekter de seinere åra har gitt erfaringer når det gjelder muligheter for å finne steinalderboplasser i ulike landskapstyper. Registreringene og utgravningene i forbindelse med utbygging av Forsvarets anlegg på Rødsmoen, i Gråfjell og ved Rena elv i Åmot kommune, Hedmark, har vært viktige for å komme nærmere en forståelse av bruken og bosettinga av de store skogområdene i Hedmark (Boaz 1997, Risbøl 2005, Amundsen 2005). Både Svinesundprosjektet i Halden kommune, Østfold, og Møre og Romsdal fylkeskommune i forkant av Ormen Lange-prosjektet i Aukra kommune, har tatt i bruk nye metoder for registrering av boplasser. Møre og Romsdal fylkeskommune har blant annet utviklet nye teknikker for prøvestikking i dyp myr (Åstveit 2005). Svinesundprosjektet fokuserte på lokalisering av jordbruksboplasser i dyrka mark blant annet med utgangspunkt i løsfunn av neolittiske storredskaper (Glørstad 2004). Gjennom erfaringene herfra, og fra registreringer og utgravninger de seinere åra, utvikles stadig vårt syn på disse boplassenes beliggenhet, deres kunnskapspotensial og vår mulighet for å finne dem

Varia 75 Steinalderregistrering. Metodologi og forskningshistorie i Norge 1900-2000 med en feltstudie fra Lista i Vest-Agder.

Denne boka er en bearbeiding av en magistergradsavhandling som ble avsluttet høsten 2001. Når jeg nå har gjennomgått temaet på nytt, står det klart for meg at det har skjedd en viss utvikling innenfor feltet steinalderregistrering i løpet av de siste 5-10 åra. Denne utviklingen har foregått på to områder. En viktig ting er at flere fylkeskommuner har innført rutinemessig dokumentasjon av negative prøvestikk i forbindelse med sine registreringer. Enkelte fylker har også utarbeidet egne dokumentasjonsmaler til hjelp for feltpersonalet. Dette gir et langt bedre grunnlag for vurdering av boplassenes kunnskaps- og bevaringsverdi enn tidligere. Praksisen er likevel i stor grad avhengig av kompetansen hos den enkelte fylkeskommunen, og de økonomiske rammene som avsettes til steinalderregistreringer varierer. En annen viktig utvikling er en gradvis endring av tenkinga omkring boplasslokalisering. Særlig registreringer i forbindelse med enkelte store arkeologiske prosjekter de seinere åra har gitt erfaringer når det gjelder muligheter for å finne steinalderboplasser i ulike landskapstyper. Registreringene og utgravningene i forbindelse med utbygging av Forsvarets anlegg på Rødsmoen, i Gråfjell og ved Rena elv i Åmot kommune, Hedmark, har vært viktige for å komme nærmere en forståelse av bruken og bosettinga av de store skogområdene i Hedmark (Boaz 1997, Risbøl 2005, Amundsen 2005). Både Svinesundprosjektet i Halden kommune, Østfold, og Møre og Romsdal fylkeskommune i forkant av Ormen Lange-prosjektet i Aukra kommune, har tatt i bruk nye metoder for registrering av boplasser. Møre og Romsdal fylkeskommune har blant annet utviklet nye teknikker for prøvestikking i dyp myr (Åstveit 2005). Svinesundprosjektet fokuserte på lokalisering av jordbruksboplasser i dyrka mark blant annet med utgangspunkt i løsfunn av neolittiske storredskaper (Glørstad 2004). Gjennom erfaringene herfra, og fra registreringer og utgravninger de seinere åra, utvikles stadig vårt syn på disse boplassenes beliggenhet, deres kunnskapspotensial og vår mulighet for å finne dem

Jernvinneanlegg. Løten allmenning, 273/220, Løten kommune, Hedmark.

I løpet av en dag gjennomførte representanter fra KHM og Hedmark fylkeskommune en sikringsundersøkelse av et jernutvinningsanlegg som var skadet i forbindelse med bygging av skianlegg. Det ble dokumenter to kullgroper og to slagghauger, samt en mindre haug/slaggansamling. Det ble ikke påvist noen ovn eller tuft. Hele området var tidligere skadet som følge av hogst/markberedning. Undersøkelsen omfattet en enkel dokumentasjon ved hjelp av prøvestikk med jordbor og spade, tegning, foto og innmåling med GPS. Et profil ble renset fram i kanten av en skadet slagghaug, og kullprøver ble tatt fra denne og fra en skadet kullgrop. Det er ikke utført radiologisk datering av prøvene. Anlegget representerer minst ett jernutvinningsanlegg fra yngre jernalder/middelalder

Tjæremiler, kullgroper, hulvei, fangstgrop for ulv. Strengelsrud,17/1 og 17/2, og Lier, 24/1, Kongsvinger kommune, Hedmark fylke.

I alt blei det demed undersøkt og dokumentert 8 kullgroper, 6 tjæremiler, en hulvei og en fangstgrop for ulv (ulvestue) innafor dette delprosjektet. Undersøkelsen har påvist en variert aktivitet i området gjennom hele middelalder, med en mulig kontinuitet opp på 16-1700-tallet. Aktivitetene i området har først og fremst vært knyttet til utnytting av skogen gjennom tjære-og kullbrenning. Det er ikke påvist noen bosetningsspor i området. Aktiviteten må trolig knyttes til nærliggende gårder. Følgende spesielt interessante resultater av undersøkelsen skal trekkes fram: Trekullbrenning i kullgroper ser først og fremst ut til å ha foregått i tidlig middelalder. Dette er noe tidligere enn tyngdepunktet for dateringene av kullgroper lenger nord i Glåmdalen/Østerdalen. Det er påvist stor variasjon i tjæremilenes oppbygning, og dateringene viser at tjærebrenning har pågått i flere faser gjennom middelalder og opp i nyere tid. Videre er både ulvestuas oppbygning og dens eldste datering til 1500-tall, samt gjenbruk i nyere tid spesielt interessant. Disse resultatene representerer til sammen ny og viktig kunnskap både om disse kulturmimetypene, og om aktiviteten i utmarka i denne delen av Kongsvingerområdet. Det er foretatt i alt f]orten C14-dateringer av prøver fra ni av kultuminnene, fordelt på seks tjæremiler, to kullgroper, og en fangstgrop for ulv (NTNU; DF3722). Prosjektleder: Inger Berg-Hansen